fokkeslasken

Hannkjønn produserer de små kjønnsceller og hunnkjønn produserer de store kjønnsceller. Hva gjør de andre kjønnene?

Og sluttet fordi...

Hvilken rettighet ligger bak endring av juridisk kjønn?

Ja det kan du si. Det er ikke lett å sette ord på noe som ikke henger sammen for det blir feil uansett hvordan man snur og vender på det. Det eneste som ikke virker til å være et akseptert virkemiddel er å lære seg å leve som den personen man er. ...av en eller annen grunn jeg absolutt ikke forstår i det hele tatt. Hvis de trives med det så for all del - stå på. Bare jeg får lov til å syntes det ikke ser bra ut så kan de se ut som akkurat hva de vil for min del. Sant. Og folk som vil ta kosmetisk kirurgi er jo ikke fornøyd med seg selv, så... I vesten har vi vel lang historikk med at "folkepolitiet" (som for eksempel "klespolitiet") passer på hvordan vi ser ut og hva vi gjør og at alt passer etter forventningene. Sett over ett så er det vel ikke noe mer enn folks måte å kalle seg selv mer normale og "riktige" ved å peke på at andre er mer "feil" enn dem selv. Dette er ikke noe jeg tror vil endre seg nevneverdig på lenge enda, om noen gang i det hele tatt. Sett rent sosialt er det jo menneskets innebygde automatikk av å gruppere "dem" og "oss", som jo har gjort oss så flinke til å overleve som art ved at vi kan kanalisere våre ressurser der det hjelper vår egen umiddelbare omkrets. En virkelighet mange forsøker viske ut ved å portrettere den i forskjellige sjatteringer av "ond" eller "slem".

Det er ingen tvil om at youtube og tiktok "selger" kjønnsbytte som en lettvint løsning dersom man ikke er komfortabel med seg selv. Og da havner man ned i et kaninhull av idioter og aktivister som tror at man alltid er perfekt slik man er og at dersom det skurrer noe sted er det alle andre som må ta ansvar for det. Selv legger jeg store deler av skylden for dette på enkelte linjer på universitetet som i all oppriktighet selger idéen om at virkeligheten kan endres dersom man bare vil. Linjer som fostrer en ikke ubetydelig del lærere også. Problemet med dette er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake og da bry seg lite om hva den enkelte syntes om det. De to tingene som "alle" i denne situasjonen virker til å være overbevist om er at 1) livet skal være rettferdig og 2) man er perfekt som man er. To ting som er en garanti for å hate livet for livet er ikke rettferdig og alle har ting de kan forbedre. Personlig tror jeg man kan spore de fleste av disse tingene tilbake til disse to "aksiomene". Tror man at livet er rettferdig og så skjer urett, da er det på grunn av at noen gjør noe galt mot deg. En tilsiktet handling som går imot slik verden egentlig skal være. En like god grunn som noen annen for å innføre lover om hva man skal få lov til å si til hverandre, ikke sant? Lover mot urett er jo bare at det gode. Og er man allerede perfekt men likevel misfornøyd, da kommer den kognitive dissonnansen hvor den eneste løsningen er at personen er perfekt men de tingene man ikke har kontroll på er feil. Kroppen. Folk hadde kommet bedre ut av det om de kunne innse at verden er urettferdig (det realitetsorienterer forventningene) og de selv har ting de kan forbedre med seg selv (ikke alle andre er drittsekker om noe er mot forventningene/ønskene). Og da altså med sin person. Ikke kroppen. Det hele blir en slags pervers versjon av "Hvorfor spiser de ikke kake".

Ja, det kan jeg prinsippielt være enig i. Altså at man "overprøver den frie vilje" som du skriver, hvertfall til man er sikker på at noe ikke gjøres i affekt eller på feil begrunnelse som kan rettes opp eller slikt. Dette er jeg helt enig i. Der jeg stritter litt imot er når denne hjelpen kommer etter årevis med kondisjonering av barn samt misinformasjon til de som vokser til. Jeg har selv snakket med de som er fast bestemt på å begynne på hormonterapi men som ikke visste at det var en prosess som tar mange år. De mangler altså selv den mest grunnleggende informasjonen de behøver. Da spørsmålsstiller jeg også avgjørelsen de har tatt om sitt kjønn, for det er en avgjørelse de har tatt alle disse man ser i de gruppene som har eksplodert i omfang. Som en lege sa til meg en gang at man ser de faktiske tilfellene manifesterer forskjellen veldig tidlig i livet, og de som finner det ut senere er sjeldent faktiske tilfeller men heller fanget av omgivelser og lette forklaringer på vanskelige spørsmål. Men hva vet vel leger, ikke sant? Skal man gå etter disse diskusjonene så må man jo velge de som gir pro-aktivist svarene for å kunne regnes som kvalifiserte nok.

De fleste av oss vil vel si at det er det riktige å gjøre i den situasjonen, selv om på den annen side finnes det aktiv dødshjelp hvor man heller figurativt hjelper til med å dytte dem utfor kanten. Begge deler kan argumenteres for og imot, og de argumentene er vel langt på vei grunnen til at man ikke blir enige om hva man skal gjøre i denne saken heller selv når det gjelder voksne myndige personer. Selv mener jeg at voksne står fritt til å gjøre som de vil selv om jeg mener man skal utforske enhver mulighet for at det kan være et dårlig valg som de selv ville valgt bort om de så andre muligheter som reélle. Det gjelder både personen på kanten av taket og den på operasjonsbordet og den i dødshjelpklinikken i Sveits. Personlig tror jeg de fleste misoppfattelser er mulige å avlære, men vi er alle forskjellige og andre legger mer vekt på å aldri ha tatt feil enn å faktisk komme til en god konklusjon og da kan den ultimate irreversible løsningen virke forlokkende om det så er en klinikk i Sveits eller et operasjonsbord for å kappe av kroppsdeler. For mange dreier det seg nok om sunk-cost fallacy også. Et godt eksempel er forfatteren av boka Self-made man som i ren kortversjon gikk på en overdose feminisme og tok livet av seg da hun fant ut at hun hadde tatt feil. En drøy reaksjon vil nok de fleste si, men man skal huske at for den som opplever det kan det være uutholdelig.

Jeg ser ikke sammenhengen mellom det du svarte på og det du svarte. Kan du forklare?

Dette er faktuelt feil. Blir barn forvirret til å tro noe som ikke stemmer er det fra barnas omgangskrets, og da ofte ikke at de blir fortalt noe de "bare" tror på men at de omgir seg med noe som siger inn og så drar de egne konklusjoner fra det. Igjen, dette er hvor påstander om grooming kommer fra - som ville vært riktig dersom det de omgir seg med er plassert der i den hensikt at de skal komme til en bestemt konklusjon "på egenhånd". Om det ikke er med den hensikt kan det fortsatt gi samme resultat men da bare ikke med hensikt og det er dermed ikke grooming i ordets rette forstand. Nei, langt ifra. Hvordan man eksponeres for ting er jeg derimot mer skeptisk til. Akkurat som jeg aldri har vurdert religion som noe jeg må holde unna barna mine sånn i tilfelle de blir religiøse. De har religiøse familiemedlemmer og lærer om det på skolen og utsettes for det i media og over alt. Det har jeg ingen problem med. Derimot om noen begynner preken på skolen og blander dette inn i deres hverdag som noe faktuelt og nødvendig, da kommer vi til å ha et problem. Og der har vi problemet jeg har med transaktivister som forsøker få lover mot at folk kan blir fornærmet og som forventer at de skal kunne snakke med små barn om seksualitet og seksuell identitet og fortelle dem i ingen uklare termer at det normale er å føle seg ukomfortabel i kroppen sin. Jeg ser lite forskjell på den type eksponering og religiøs forkynnelse. Det er intet annet enn en metode for å få folk til å bli enige med en, og da begynner man med barn selvfølgelig. Til denne gruppen forsøker du nå å gi evnen til å få folk som ikke anser seg som trans til å tvile på om de er trans eller ikke? Ok... Riktig. Så når de ikke føler seg slik deres autoritetsperson sier det er normalt å føle seg, da tror de det er noe galt med dem. Det har jeg aldri hørt. Jeg har derimot hørt "de" påstå at man kan få barn til å tvile og da i så stor grad at de går til det skrittet å gjøre permanente forandringer på kroppen. Men at de faktisk gjør dem trans med eksponering har jeg aldri hørt noen mene. Det er tross alt forskjell på tro og viten. Jeg regner med at det finnes folk som Alex Jones som tror at seksuell legning er noe man kan lære bort, men om du/dere må helt ned i søla i "Alex Jones"-land for å finne disse argumentene så burde det være noe å reflektere over at dere må finne unntak for å ha en sak. Det som slo meg når jeg leste dette er at du skrev det i en flåsete tone tilsynelatende helt fri for tanken om at denne prosessen er mye lettere å gjennomføre dersom man snakker for saken og ikke mot den. Så utover at jeg mener dette skjer fra "din" side av saken så er vi ellers langt på vei enige i dette. Fremprovosert hypokondri hos barn er noe jeg ikke betviler i denne saken i det hele tatt. Det er vel strengt tatt du som har tatt til ordet for at det ikke er mulig. ...frem til nå da, da det passet saken din. Jeg prøver å forstå hvorfor du skrev dette på den måten for det er vanskelig å se hvor du åpner for at det finnes noe annet enn reélle tilfeller. Jeg håper du er klar over at når "motstandere" snakker om at noe tar feil om seg selv så snakker man om de som tar feil om seg selv og ikke alle trans. Og de som tar feil kunne vært den opplevelsen foruten. Men først må man komme over den kneika hvor man innser at det faktisk finnes folk som tar feil, og det er stor sannsynlighet for at det er fremprovosert rett og slett fordi det helt tydelig ikke kommer fra dem selv. For da hadde de jo ikke tatt feil, ikke sant? Greit... Jeg sliter med å se hva som er så vanskelig med den, men ok. La meg forklare det med corona da. La oss si vår krangel var om corona og du kommer med en undersøkelse for å understøtte din mening. Så leser jeg den og ser at de selv presiserer at da de sjekket for coronasymptomer sjekket de ikke om de var grunnet corona eller influensa. Noe de selv skrev rett ut i forklaringen om datasettet. Følgelig er sjansen stor for at det resultate de (du) tar til inntekt for corona nok også inneholder en stor porsjon influensatilfeller. Samme kritikken her med trans og autisme. Og tar vi et representativt utvalg av befolkningen og ser på andelen trans og andelen autister så begynner det å tegne seg et bilde av at en meget stor andel av studiesubjektene kan ha vært autister av en eller annen art og ikke trans. Derav kritikken. Så kan man jo slenge på toppen av dette hvor lette barn er å få til å tro noe, og noen år i deres ensifrede alder med konstant verifisering (husk at de spurte foreldrene gjennom spørreskjemaer så alle foreldre i benektelse eller i tro om autisme var utelukket) av at de er skrudd sammen feil kan vel få selv det mest garvede autistiske barnet til å begynne å tvile også. Derav sekundærkritikk om hvordan undersøkelsen ble ført også. Som jeg jo har gjort, men da klagde du på deres eventuelle kvalifikasjoner da de ga et annet svar enn det du forventet. Så da ligger vel egentlig ballen hos deg til å vise at det du påstår er faktuelt. Det har jeg da aldri skrevet. Er det virkelig hvor vi er nå? Bare finne på påstander man kan slå ned? Deriomot har jeg skrevet at det tilbudet du sier finnes ikke finnes. Ikke at, dersom det finnes, så hjelper det ikke. En ganske annen påstand.

Slik som de som gjorde undersøkelsen om barn som visste at det var slik så de passet på å spesifikt nevne at de overså det? De visste tydeligvis at det var en faktor. Lite hjelp i det når man benytter sin kunnskap til å aktivt overse noe. Hadde dine meningsmotstandere gjort noe lignende hadde "dere" gått helt bananas. Igjen hopper du over hele poenget om "hvorfor" og går rett på hva som skjer etterpå. Siden du ikke tror man kan plante tvil i barn så skjønner jeg at det kan virke som en rar ting. Hvor kom det fra? Jeg har da aldri sagt at leger gjør en dårlig(ere) jobb. Hvem er det egentlig du argumenterer mot? Klart. Det er ikke min frykt, men du virker til å tro dette uansett hva jeg sier om saken. Men igjen, muligens supplerer du mine skriverier med noe du hart lest et annet sted. Nå har du sagt dette flere ganger og ikke noe sted har du vist til at dette er tilfellet. Din påstand alene gjør ikke at de får psykologhjelp. Jeg kan helt klart se hvordan noen ikke kan se at det kan være på noen annet måte, og da spesielt dersom man sliter med å forholde seg til at det finnes en tid før man anså seg selv som trans. Da forsvinner tross alt hele prosessen frem til selvoppdagelsen og verden er mye enklere å forholde seg til. Men for all del - vis meg der det står at de får psykologhjelpen de behøver uten å stupe ned i en brønn av semantikk for å snevre inn gruppene til det ikke er noe igjen av dem. Du kan jo begynne med de 35% i 2010 fra din egen undersøkelse som du virker til å ta denne psykologpåstanden fra. En ting om gangen. La oss begynne med å peke på denne psykologhjelpen du sier de får. La oss hvertfall finne den først før vi begynner å evaluere den. Jeg beklager om jeg har skrevet noe som har fått deg til å tro jeg betviler kvaliteten på tilbudet transpersoner får. Jeg aner ikke hvor det kommer fra, men jeg ser jo at du helt tydelig tror det er hva jeg sier noe om. Det er det altså ikke. Helt ærlig sagt så aner jeg ikke hvor jeg mistet deg hen i dette så det er litt vanskelig å rette opp da. Jeg får begrense det til å si at jeg ikke tror tilbudet er dårlig eller dårligere på noen måte i det hele tatt. Når jeg for eksempel peker på de 35% i 2010 opp fra 10% i 1980 så er ikke det grunnet kvaliteten på tilbudet de møter. Det er det eneste jeg kan tenke meg kan være grunnen til at du snakker om dette i det hele tatt, men ... hvem vet. Det jeg snakker om absolutt hele tiden her er at autoritetspersoner kan få barn til å tvile/tro - det er et faktum at dette er mulig med barn - og at det er en så markant oppgang i saken som ikke viser seg å være trans betyr at de er der for en annen grunn enn trans. Enten er det en annen grunn eller så er tilbudet blitt dårligere som da avviser reélle tilfeller, så la oss som et minimum være enige om at de er der for en annen grunn. Min påstand er da at mange av disse er der fordi de kan ha fått en tvil om egen identitet fremprovosert. Og det jeg da prøver å få deg til å innse er at "alle" disse tilfellene kunne vært unngått om vi bare kunne identifisere grunnene til at de er der så vi kan gjøre noe med det før det går så langt at de får en ubegrunnet tvil de må slite med i årevis gjennom sine formative år. Det å vifte det vekk med å si at det fungerer så godt nå at disse tilfellene ikke går videre til varige forandringer er så skjødesløst og stygt at jeg sliter litt med å finne ordene for å uttrykke hvor ille jeg syntes det er uten å bruke ladede uttrykk som kan virke unødvendige selv til anonyme på internet. Men dette er veldig vanskelig når det legges frem som at det er en god ting at vi har så mange flere tilfeller - da helt upåvirket av hva det betyr for de som må leve igjennom mange unødvendig vanskelige år i en viktig oppvekstperiode av livet. Jammen... Det vil skje etterpå. Når man allerede er i et stadium av usikkerhet og jeg spør hvorfor de er det, så er ikke svaret at de får god hjelp med usikkerheten av helsepersonnel. Det er som å svare på hvorfor noen brakk benet med at de får så god hjelp fra legen med å gipse. Det er de som ikke klarer se dette enkle tidforløpet jeg mistenker enten har en agenda eller så store skylapper at de ikke ser nesa si engang.

Det kan du vel si med tanke på lovforslaget, men i praksis handler trans alltid om barn. Det er bare to måter trans ikke kan handle om barn: 1) Folk blir trans i voksen alder, noe selv de mest ihuga aktivister ikke engang påstår, og 2) vi overser trans barn totalt frem til de blir voksne og først da bryr vi oss. Alt annet fordrer at vi snakker om barn som sliter med kjønnsidentitet. Noe som virker foruroligende fjernt for de fleste som vil ha et ord med i laget.

Voksne gjør det. Barn skal slippe.

Mnja... Som nevnt i et innlegg over her så er jo samfunnet lagt opp i stor grad til førstehåndssortering bygget på kjønn. Så når man kan hoppe frem og tilbake så er det vel ikke så fryktelig vanskelig å se at det kan bli problemer i kjølvannet av det om man ikke også endrer mange andre ting i samfunnet samtidig (eller helst først). Hvorfor dette er vanskelig å se er hva jeg ikke skjønner.

Jo, men fordi det finnes gærninger kan man ikke kalle alle som er motstandere for gærninger. Det er bare brønnpissing og ødelegger hele diskusjonen og øker motstanden fordi de som kan ha noe å si ikke får si det uten å bli sammenlignet med gærninger de ikke har noe til felles med i det hele tatt. Det eneste jeg sier er at det å være først til å skrike ut om hat er ikke en god ting. La folk få lufte sine tanker uten at de også må forklare - hver eneste gang - hvorfor det de sier ikke betyr at de er tullinger, gærninger eller hatske på noen som helst måte.

Da vil jeg anbefale å ikke dra frem hat i debatten før du mener det har skjedd der. Når du gjør dette leser folk det som at du nettopp har lest noe du oppfatter som hatefullt.

En merkelig formulering. Har du inntrykk av at noen mener det er noe annet som skjer enn at de forteller det selv? Jeg begynner å mistenke at du ikke har noe som helst begrep om hvordan man kan få barn til å tro noe. Ta som et eksempel Gud. Dersom foreldrene aldri forteller barnet at Gud eksisterer men likevel ber til Gud hver kveld - hva er sjansen for at barnet til slutt tror på Gud? Ganske stor vil jeg si. Helt uten å gjøre påstanden om Guds eksistens en eneste gang. Det er bare å skape et miljø hvor Gud er et naturlig og mer eller mindre sentralt emne. Du vet, litt slik endel lærere vil gjøre dersom de ofte konfronterer barna med barnets seksualitet, identitet eller avarter av dette. Og barn vil forsøke forklare alt om seg selv i lys av hva de oppfatter som å være normalt. Bare se på dem - det er en grunn til at absolutt alle medlemmer i alle venneflokker ser nær på identiske ut. Så om de jevnlig blir fortalt at det er normalt at selvet er løsrevet fra kroppen vil etterhvert "alt" om selvet forsøkes forklares i lys av denne normaliteten. For her er hva barn internt tilnærmet gjør. De spør seg selv (uten å bruke ordene selvsagt) "Hvorfor sier han/hun/de dette til meg? Det må ha noe med meg å gjøre." Og jo større del det opptar av deres meget lille verden, jo mer krefter vil de legge i å tilpasse seg til det normale. Men, klart, barn har alt ferdig sortert fra begynnelsen av og dersom de sier noe kommer det kun fra dem selv. Spesielt om det omhandler kroppen og sinnet... Dette er forøvrig grunnen til hyppige påstander om grooming, om det ikke var selvsagt. Ja det er jo åpenbart, men det er bare resultatet og sier ikke noe om hvorfor. Du kan på samme måte si at dersom du har hodepine må du ta medisin, men det kan vel være verdt å se på hvorfor man har hodepine også vel? Og hvis det er en eksplosiv økning har man jo vanligvis lyst til å finne ut hva det er som foregår. Kanskje det er mye man kan gjøre før man begynner på hodepinemedisin så man aldri ender opp med hodepinen til å begynne med. Kanskje noen i ren velvilje fremprovoserer et mindre eksisterende underliggende stress til fullskala migrene? Man må vel være transaktivist for å kunne si at slikt er helt umulig. Så hvorfor ender de opp med denne konklusjonen om feil kropp av en eller annen variant? Det er sikkert flere som mistrives med kroppen sin i dag enn det var før grunnet overeksponering for SoMe, men sett under ett er konklusjonen de kommer til uansett radikalt endret. Spørsmålet er hvorfor, for sjansen er stor for at det er noe vi kan gjøre med det før det går så langt at de tror de er skrudd sammen feil. Dessverre er dette noe som er sosialt forbudt å mene fordi det å ha et stort antall problemer virker til å fungere som synonym med at samfunnet er bedre - slik du selv sier også, forøvrig. Det er bare synligheten, må vite. For vi gjør jo ingenting feil slik at problemer fremprovoseres. Du kan gjenta det så mange ganger du vil, men det figurerer ikke mer i undersøkelsene for det. Det er rene spekulasjoner. Likevel er det interessant at du fortsetter å legge det frem som fakta. For dersom man ikke er kapabel til å gjøre feil er dette det eneste svaret som står igjen, ikke sant? EDIT; Merk at jeg ikke sier at det ikke er slik. Jeg bare sier at det er ingenting som sier at det er slik heller. Man burde vel ikke lukke den døra før man vet.

Men poenget er at man skulle aldri fått dem til å innrømme skyld fra begynnelsen av. Hva er det som har fått dem til å innrømme skyld for noe de ikke har gjort? Horfor sa de det? Hvor kom idéen fra? Dette virker foruroligende uinteressant for transaktivistene. Alt du skilter med frem til nå er hva som skjer fra det øyeblikket de påstår noe. Som om en slik eksplosjon av nye tilfeller med dertil eksplosjon av "falske" tilfeller ikke kan komme fra noe som kan gjøres noe med. Derav analogien til et perfekt rettssystem, fordi all fokus legges på at behandlingen av dem skal være riktig når fokus (også) burde vært på å sørge for at de aldri hadde behøvd å vise seg i rettssalen i det hele tatt. Klart man kan sykeliggjøre alle og så friskmelde dem etterpå, men det hadde vært mye bedre om vi fant ut hvorfor det plutselig har blitt så mange sykmeldte som aldri skulle ha hatt det bryderiet i livet sitt til å begynne med. Hvis man gjennom barneskolen regelmessig blir konfrontert med at man kanskje er skrudd sammen på feil måte så er vel ikke det så rart. EDIT: En sammenligning der kan være at jeg bryr meg ingenting om hvilken religion lærerene til mine barn følger eller er medlem av. Helt uinteressant. Derimot om de begynner å preke dette der barna egentlig skal lære matte, fysikk og samfunnsfag, først da har vi et problem. På samme måte, hvis lærere gjør et poeng ut av at barn skal måtte ta stilling til sin legning, seksualitet, kjønn eller annet relatert til dette, da har de trådd langt over streken for sitt mandat og burde få en advarsel med oppsigelse ved neste foreteelse rett og slett fordi de ikke gjør jobben sin. Dette er dessverre i dag ikke regnet som noe galt. Tvert imot ser aktivistene på slikt som opplysning til barn og som oppbygning av toleranse for andre mennesker.

Og hvis du leser alt i stedet for kun det du kan overdrive så står det videre: "Men [i rettsvesenet] forstår vi at å utsette folk som aldri skulle vært der for det er en dårlig ting. Ikke så med trans. Der virker det til å være om å gjøre å dra med seg så mange som mulig (...)" Jeg kan godt forklare om det var uklart. Nei, det står ikke i tallene i det hele tatt.

Som et tillegg til det over vil jeg si at dette er nettopp hva jeg har problemer med når det kommer til transaktivisme (*). Det å mene at barn utsettes for ting de ikke har forutsetninger for å ta stilling til møtes med beskyldinger om propaganda og fobier. Det er bare å bla igjennom trådene så ser man slikt på hver eneste side gjentatte ganger. Det er omtrent på linje med å ikke kunne syntes Israel tar i for hardt mot Gaza uten å bli kalt jødehater. Det er fint lite annet enn dårlig skjult ad hominem så man slipper ta stilling til problemet. Og man hører det jo fra andre aktører også, da ofte de med mer konfronterende ordvalg som Walsh og en haug andre. Da kommer det gjerne ut som varianter av beskyldninger om grooming. Så kan man jo diskutere om grooming er det riktige uttrykket (**), men som en begynnelse kan man hvertfall peke på at grooming eksisterer og at det fungerer. I seg selv betyr det at barn kan overtales til ting de ikke normalt ville gjort eller engang tenkt på. Altså, det er realistisk sett mulig. Og da si, slik det har blitt gjort hvertfall her, at det ikke er mulig å få barn til å gjøre eller mene noe de ikke normalt ville gjort er jo rent vås. Og har man bygget ens holdninger på at barn ikke kan overtales når det er et vedtatt og opplest faktum, da burde man kanskje revurdere ens meningsfundament. Og der kommer aktivismen inn, for aktivister revurderer ikke sitt meningsfundament. De har bestemt seg. De kjenner Sannheten (med stor 'S'). All uenighet er kun at andre ikke vet det de vet. Uenighet er ignoranse hos motparten. Alltid. I det store og det hele er det vel "bare" en religion uten gudeskikkelse. Og nesten utelukkende ender det opp med at aktivister "bestemmer" at motsvar kommer fra samme grumsete vann som all annen intoleranse mot forskjellige grupper. For hva annet kan det vel være? De kjenner jo Sannheten og Sannheten sier at det de gjør og står for er feilfritt, så da gjenstår bare at all feil ligger hos de uenige, og det eneste de kan være uenige i er irrasjonelt fordi det rasjonelle betyr enighet. Vips - en fobi er skapt og all fremgang er stoppet. Samma det bare Sannheten består, tydeligvis. (*) Merk at transaktivisme ikke er det samme som transpersoner selv om det er fristende for enkelte å ta den mentale snarveien. (**) Da i all hovedsak fordi grooming er en tilsiktet handling med en ønsket mål, noe som nok ikke er tilfelle for brorparten av de som leder barn inn på en vei av tvil om seg selv. Resultatet er det samme, men om det kan karakteriseres som grooming for alle stemmer nok ikke. De fleste er nok velmendende i sine handlinger.

Godt gjort av deg å vite dette når undersøkelsene om det ikke er ferdigstilt engang. Mon tro om det er mer du bastant påpeker som fakta som stiller i samme klasse. Og hadde vi kjørt alle gjennom minimum én rettssak hver så hadde vi fått perfekt sortering på kriminelle dersom rettssystemet var perfekt. Men der forstår vi at å utsette folk som aldri skulle vært der for det er en dårlig ting. Ikke så med trans. Der virker det til å være om å gjøre å dra med seg så mange som mulig for er de ikke trans blir de jo silt ut, ikke sant? Samma det hva det har for implikasjoner at barneskolebarn som ikke har manifestert seksualitet enda må forholde seg til kroppen og sinnets kjønn fordi autoritetspersoner drar de med seg på slike samtaler. Ingen bryr seg for det retter seg jo etterhvert, ikke sant?

Klart det finnes tegn. Det sto jo i din egen undersøkelse at 35% av de som går til klinikken i 2010 viser seg å ikke være trans, mot 10% i 1980. Det er et tegn. Ikke et bevis, men et tegn. Et hint, om du vil. Og så lenge du ikke også kan fremvise at 1/4 av alle som besøkte en lege for dette i 1980 ble feilbehandlet så står dette tegnet meget sterkt. Jeg kan ikke huske å ha sett noen tall på at anger har gått ned med 25%. Så uansett hvordan du snur og vender på dette så betyr dette at det er noe i dine egne tall som mangler. Det er jo hva jeg har påpekt i lang tid om det du bruker som beviser, og er nettopp grunnen til at jeg sier du tar tallene til inntekt for noe de ikke egentlig sier. Helt enig. Jeg har vært enig med deg i dette hele tiden. At du føler du må skrive dette får meg til å tro at du kanskje har hatt fargede briller på da du leste svarene du har fått. Ikke meninger jeg har eller har hatt, så dette er enten en stråmann eller en gedigen misforståelse. Det var vel i går jeg eksplisitt skrev at ikke heller jeg har talt for at slikt press eksisterer. At du skriver dette nå er litt forvirrende da det fremstår som du tror det er noe jeg mener. Det er tilstanden du diskuterer. Problemet er at en slik tilstand er først et offentlig faktum etter at man har sendt 35% av dem hjem igjen. Og når man snakker om barn, som man tross alt gjør i begynnerfasen av dette, så er ikke den dagen de blir sendt hjem igjen deres første dag. De har da hatt masse problemer på skolen, hjemme, med venner og annen familie - gjerne i mange år - før de blir plassert i en gruppe undersøkelsene ikke vil ha noe med å gjøre. Dette er en tid de har hatt behov for annen hjelp enn hint om at de kanskje er skrudd sammen feil, og å ikke gi dem den hjelpen de behøver grenser til barnemishandling. Det jeg da sier er at det er noe som skjer et eller annet sted som skaper denne økningen av misoppfatning om selvet. Derfor snakker jeg ofte om lærer og autoritetspersoner, for slikt kommer fra dem. Ingen andre. I all hovedsak skjer det nok ikke med vilje men heller via noe velment - som jo ikke gjør det noe bedre, men man får jo mer motstand når man påpeker det da. Så der du snakker om "CIS til ikke-binær til trans" er jeg derimot bekymret for de forvirrede unge som ledes inn på denne stien som dine egne tall viser at er feil for dem med en oppgang fra 10% til 35% fra 1980 til 2010. Noe som altså ikke omtales i noen av de papirene du skilter med men som du tar det til inntekt for likevel, og da ved å si at disse ikke eksisterer. Det endrer jo ikke det faktum at de spurte om noe annet enn hva du tar tallene til inntekt for. Undersøkelsen, etter eget sigende, undersøkte vanskeligheter transpersoner opplever. Det er en helt annen sak og krever helt andre karakteristika på gruppen de omtaler. Noe de jo ikke legger skjul på heller. Bunnlinjen av det blir at de inkluderer også de som er trans - og regner seg selv som trans - i de tallene om detransede grunnet ytre press. At det også er inkludert de som ikke er trans endrer jo ikke det. Påpeke det slik du gjør er jo bare halve historien. "Sannsynligvis"..? Nei, det har jeg jo hvert klar på så mange ganger at jeg ikke heller mener så når du likevel fortsetter å skrive det slik så må man jo begynne å lure på motivasjonen din. https://www.theguardian.com/society/2022/nov/24/an-explosion-what-is-behind-the-rise-in-girls-questioning-their-gender-identity Det er ikke som om det er en hemmelighet akkurat at det er en uforklart eksplosjon i et sårbart segment. Og med disse kommer en enorm økning (fra din egen undersøkelse sågar) i barn som tar feil. Altså ikke bare en forbedring i rutiner som ville vist seg ved store feilbehandlingstall og/eller angerstall tidligere (som ikke finnes i den omfang). Så da den nødvendige tidligere feilbehandlingen ikke eksisterer i nødvendig størrelsesorden så må økningen ligge et annet sted enn i bedre diagnostisering. Kun når du tar et resultat til inntekt for det nevnte hullet. Da eksempelvis når du sier at den barneundersøkelsen viser at ingen barn angrer. Noe den jo ikke sier da de som er i de overfornevnte 35% i all hovedsak ikke fikk lov til å være med. Så det jeg klager på med det er ikke at det sorte hullet er negativt men at du sier det ikke eksisterer - uansett om det er positivt eller negativt. Se det. Vi er enige om noe. Ting blir mye enklere når man begrenser en undersøkelse til den gruppen den søker å forklare. Nuvel. I all hovedsak har jeg sagt at undersøkelsene ikke stadfester at de ikke eksisterer slik du påstår. Så du har tatt disse undersøkelsenes fravær av gruppen(e) til å si at de ikke eksisterer. En logisk snarvei som ikke stemmer.

Og for barn som er i faresonen sier jeg at du ikke har vist tall på dette. Ingen innvending på det fra meg. Det var vel ikke det det sto: "Respondents were asked whether they had ever “de-transitioned,” which was defined as having “gone back to living as [their] sex assigned at birth, at least for a while.”" (s.111) Det står ganske klart ikke noe om hva de regner seg som. Man kan ikke regne seg som noe offentlig noe mer enn man kan velge hva man skal tro på. Man kan ikke velge å tro på julenissen, for eksempel. Man tror eller man tror ikke, men man kan offentlig si både det ene eller det andre uavhengig av hva man egentlig tror. Må du krangle på semantikk har du ingen sak. Vel, om du ikke prøver å si at hele den 300+ sider undersøkelsen omhandlet kun semantiske temaer, altså hvordan vi presenterer oss/dem/saken, i stedet for hvordan det egentlig er. Men det ville jo ugyldiggjøre hele undersøkelsen så jeg tviler på at det er det du sier. Ja, de forklarte hva de mente. Du sa noe annet ved å semantisk klemme inn det norske uttrykket "regne seg som", som ikke figurerte i undersøkelsen i det hele tatt verken oversatt, kontekstuelt eller implisert. Ei heller var det dette undersøkelsen forsøkte addressere, som den innledningsvis var ganske klar på. Når du samler sammen alle som har en eller annen gang i livet, selv for en kort stund, sluttet å uttrykke at de er trans uansett grunn så er det vel ikke så rart at ytterst få av disse er reélle detrans. Det gir jo statistisk mening. Tross alt vil brorparten av de som besvarer være trans. Ikke detranset for noen som helst grunn, men de facto trans både etter egen mening og sågar etter offentlig uttrykk. Det ville vært mer oppsiktsvekkende om mange av de sa de ikke egentlig var trans. Så, matematisk villedende, for å si det forsiktig. Men det var det med å ta tall for rammene av hva datasettet definerer da. Ikke aktivistenes sterkeste side. Og det ville jo vært rart om de ikke tok med alle som er trans også når de forsøker finne ut hva som er vanskelig med å leve som trans så jeg beskylder dem ikke for å lure noen her. Bruken av disse tallene etterpå slik som i denne tråden, derimot... Hva jeg tror? Du så kanskje ikke at jeg kommer med to forslag på hva teksten kan bety, som for de fleste andre indikerer tvil og usikkerhet. Husk det neste gang du beskylder folk for å male fanden på veggen. Kanskje jobbe med din egen tolkning av og til også. Mindre grunn til bekymring? Jeg skulle gjerne sett deg matematisk forsvare det siden du bygger det på tallene 10% og 35%, men vi vet vel begge hvordan det vil gå. Andelen er altså mindre. Antallet er skyhøyt og mangedoblet, og brorparten av økningen ligger i jenter på inngangen til puberteten. Problemet er altså ikke at for mange får medisiner. Problemet er at for mange, alt for mange, blir ledet inn på denne veien de aldri skulle vært på til å begynne med. Det er hva tallene sier. Det sier ikke at det er tryggere og bedre. De sier at alt for mange urettmessig penses inn dit og får alle sine formative barneår ødelagt. Ja, man kan få de ødelagt uten medisiner. Klart nok, men du brukte altså tidligere denne for å fortelle at de fleste som begynte på medisiner ikke angrer. Det var hva jeg hang meg opp i. Din bruk. Ikke undersøkelsen i seg selv (igjen). At undersøkelsen gjør sine ting og sier det den sier, det er jo helt greit. men det har vi vært igjennom før. Ok. Også irrelevant. Mnei... At det har gått fra 10% til 35% sier mer enn nok helt uten min hjelp. Riktignok leste du det som at ting blir bedre av en eller annen merkelig grunn, men det får da være så. At mengden folk som aldri skulle hatt disse problemene skyter i været ser ikke ut til å gjøre nevneverdig inntrykk på deg. Kjefter du på meg for ikke å benytte antitrans misinformasjon..? Ja du kommer med fakta, men du tilskriver det ting faktaene ikke nødvendigvis sier.

Til å begynne med, dine egne undersøkelser. Noe dine egne undersøkelser ikke sier noe om. Da må det først være vilje til å avdekke det. For eksempel kan de undersøkelsene som tar for seg de i faresonen utvide datafeltet til å ta med de som er i faresonen i stedet for å definere dem ut av undersøkelsen. Din undersøkelse om barn gjorde dette ganske eksplisitt, samt din undersøkelse om anger etter påbegynt medisinering inneholdt ikke tall for de som avbrøt medisineringen. Kun anger etter operasjon. Så får du lese det som at tallene ikke eksisterer og så får jeg lese det som at de ikke er undersøkt - uvisst av vilken grunn. En ting er hvertfall sikkert, de har dataene men skrev dem ikke. Mon tro hvorfor. ...eller, det kan jo stå bak betalingsmuren de hadde selvfølgelig selv om jeg tviler da du helt sikkert hadde servert det om de eksisterte. Det er da ikke snakk om å tvinge barn. Man kan få barn til å tro hva som helst. Det har ikke med tvang å gjøre. Det har å gjøre med å overbevise dem om noe som ikke er tilfellet. Det er sågar så lett med barn at det skjer helt typisk uten at man engang prøver. Såpass lett er det at barn ikke får lov til å ta ansvar for eget liv før de blir 18 fordi det er så lett å lede dem ut på glattisen. Det er ikke som om det er noe hemmelighet akkurat. Ah. En artikkel som referer den undersøkelsen du selv brukte som sa noe annet enn det du påsto. Der deres definisjon av "detrans" var de som ikke egentlig detranset men sluttet å leve som trans selv for en kort stund. Samt en referanse til anger etter operasjon. Og en referanse til din undersøkelse fra Nederland som ikke hadde tall for avbrutt hormonbehandling eller avbrudd før medisinering. Jeg kan forstå at disse tallene jeg etterspør kan virke uviktige, men det er de jeg etterspør som ville sagt noe om hvordan folk, da typisk barn, får muligheten til å finne ut av disse tingene selv - og da før noen begynner å fortelle dem alternativer de ikke er kapable til å ta stilling til. At du og andre med deg ikke finner det rart at disse tallene ikke eksisterer i denne myriaden av undersøkelser syntes jeg er mildest talt merkelig. ...vel, utover den undersøkelsen du hadde som viste at barn alltid har full kontroll på dette selv om de som gjorde undersøkelsen ikke engang spurte barna eller tok hensyn til andre medisinske faktorer. EDIT: Din artikkel linket over sier "1.9 percent of adolescents who started puberty suppressants did not go on to pursue hormone therapy". I undersøkelsen de referer til, den samme som du brukte fra Nederland, står det da "The percentage of people who started HT within 5 years after the 1st visit decreased over time, with almost 90% in 1980 to 65% in 2010." Det betyr vel at i 2010 var tallet 35% (opp fra 10% i 1980) og ikke 1,9%, gjør det ikke? Oppklar gjerne, for dette er så ulikt at det er vanskelig å helt se hvor tallet kommer fra. Riktignok nevner artikkelen pubertetsblokkere mens undersøkelsen går rett på hormonterapi. Det kan jo være at undersøkelsen skriver hormonterapi (HT) når den mener pubertetsblokker, og i såfall betyr det at i 2010 avbrøt 35% av barna før de begynte på blokkerene. Vanskelig å si fra bare dette, men hvis de prosentene egentlig er de som avbryter før de begynner på pubertetsblokkere så er oppgangen fra 10% til 35% meget bekymringsfull, og hinter til at mange flere enn det burde vært ledes til å tro at de kan være trans enn det burde vært. Følgespørsmålet til dette blir jo om hvor mange som ikke avbryter men som burde avbrutt, samt hvorfor kommer denne oppgangen av barn som tar feil.

Beklager, men jeg husker ikke. Det var en liten stund siden.