fokkeslasken

Klart det går. Du vil bare ikke for det er mer komfortabelt at all skyld ligger hos noen andre og det fratar jo deg en hel masse ansvar. Det viser du jo selv med dette svaret alene. Igjen er det bare mannens feil for fordi mannen gjør slik kan ikke du gjøre sånn. Ren ansvarsfraskrivelse. Intet annet. Har det noen gang slått deg at andre, sågar de fleste, får dette til og ikke du? Det betyr at det ikke er menn på generell basis. Kanskje lete etter grunnen hadde vært en befrielse for deg i livet fremover. Og jeg mener det som et råd. Jeg forstår at du har piggene ute om temaet nå, men la det synke inn litt at dette ikke skjer med folk flest som da betyr at det er mulig i aller høyeste grad. Jeg kan fortelle at jeg har brukt mye tid på å lære dette bort til mine barn som begge har blitt mobbet på skolen. Som de fleste mobbeoffer ville de ikke gjøre noe med det selv, så det var opp til lærere og foreldre, og kun dét. For dem begge sluttet det først når de valgte å gjøre noe med det selv. Noe de klarte da de sluttet å se på seg selv som et offer helt uten påvirkningskraft og totalt i vold av alt og alle rundt dem til enhver tid. Det er noe med holdningene, slik også du utviser her at alt er alle andre og hva kan vel du gjøre når verden er så slem. Og dette glanspapiret de pakker det inn i - burde du ikke da snart begynne å bli mistenksom til ting som er pakket inn i glanspapir i stedet for å bli mistenksom til alt som serveres deg..? Eller ser du ikke glanspapiret? Det er faktisk ikke veldig vanskelig hvis man bare avprogrammerer seg selv med refleksen til å syntes glanspapir er så fint. Klarer du den siste øvelsen vil disse mennene som gjør slikt fremstå som ganske usmakelige for deg. Vips, du er rustet til å ta bedre valg. Likevel klarer folk det i hopetall. Det er rart med det.

Ah, jeg skjønner. Men sannheten her er vel ikke at alle menn er slik da sannheten nok er at alle menn du har forsøkt er slik. Og fra det lille du sier så virker du til å være en som ikke enda har lært at det finnes playere på markedet og disse er usedvanlig gode på å si de rette tingene. En måte å se disse på er at dersom de allerede på første date klarer å si ting som passer godt i alt du selv mener og føler at du trenger (merk "du" og ikke "dere som par"), da burde varselslampene lyse så kraftig at du trenger solbriller. Noe jeg tviler på at de noen gang har gjort for deg. Problemet du omtaler der virker til å være et typisk problem hvor man ikke ser hvordan man selv kan forbedre egen situasjon da første ryggmargsrefleks alltid er å finne hva annet som kan ødelegge for en selv. Mannen var slem, mannen har all skyld. Ja, da har mannen all skyld i at han var slem, men du valgte ham. Kanskje velge noe annet neste gang da. Og om du da fortsetter å velge samme type mann vil resultatet bli det samme gang på gang. Men du er fortsatt ung, og det du kaller livserfaring kaller jeg innkjøringsproblematikk. Kunsten er å lære noe for seg selv i stedet for å skylde alt på alle andre hele tiden. Klart man kan skylde på en raner som tar pengene dine, men om du gikk med dem synlig midt på natten i en øde bakgate så kan man vel si at neste gang gjør du det ikke på den måten da du selv åpenbart gjorde noe dumt i forkant av ranet. Slik fungerer det også når man velger partner. Man må bare komme til den åpenbaringen at man kan gjøre mye med en situasjon selv der andre er "de slemme".

Ja, jeg har aldri skjønt hvordan de i praksis ser for seg den inklusiviteten de liker å snakke om.

Det man vel ofte ser er at i forhold med fysisk vold er det oftere enn man liker å tro at begge slår hverandre og ikke bare mannen som slår kvinnen. Poeng for å bruke ordet "hesje". Jeg har gjort mye av det selv og har ikke hørt det brukt på mange år. Fikk en uventet nostalgitripp der Jerg skal ikke dykke dypt ned i den materien i denne tråden men vil definitivt si meg enig med deg her.

Jeg skjønner at du fokuserer veldig på dette med utroskap, og det kommer sikkert fra erfaring slik det pleier å gjøre. Utover det kan jeg jo bare spekulere i hvorfor du er så sikker på at det gjelder alle menn. Til resten av det du sier så vil jeg legge til at da jeg og min kone fikk våre to barn var jeg (mannen) mest hjemme med barna etter fødsel, jeg tok alt husarbeid og matlaging i perioden hvor en eller begge av oss var hjemme - også i den tiden hun var hjemme alene med barna, og jammenmeg fikk jeg kjeft for å ikke gjøre nok likevel. Etter det fikk jeg kjeft fordi hun gikk opp i vekt. Det er ikke en overført betydning bak det en gang. Hun ga meg skylda for at vekten hennes økte. Senere har hun også gitt meg skylda for at hun har barn, av alle ting. I ettertid har jeg skjønt at det kom fra at hun forventet noe helt annet enn det som egentlig skjedde, så hun ble sikker på at det var noe fælt hun ikke visste om. Så kan man jo spørre seg hvor alt dette kom fra. Muligens usikkerhet, eller kanskje dårlige erfaringer. Høyst trolig begge. Vanskelig å si. Det jeg derimot kan garantere er at denne oppførselen er ene og alene det som gjorde at vi ikke bor sammen lengre. Fra det hinter jeg til en selvoppfyllende profeti når man helt fra begynnelsen har bestemt seg for at mannen er en drittsekk slik også du har gjort. For det som da vil skje er at du vil behandle mannen som om han allerede har gjort det gale du forventer at han kommer til å gjøre, og det går bare så lenge før han da enten gjør det eller går fra deg eller mer sannsynlig begge. Og da fikk du det jo slik du var redd for, men da med mye mer skyld i det selv enn du liker å tro. Altså en selvoppfyllende profeti.

Hvis du er så sikker på at alle menn er drittsekker så er det jo lite man kan gjøre med det utover å ønske deg lykke til og håpe at du møter noen som kan hjelpe deg med denne misoppfattelsen om at menn er utro fordi menn er utro.

Hva har utroskap med om du får hjelp til hus og oppdragelse å gjøre..? Ah. Så du kjenner klokka tikke men du benekter den. Eller sagt med andre ord, du ønsker barn men vil ikke.

Helt klart. Når det ikke er noen utvei er det jo perfekt grobunn for en ond sirkel. Forskjellen her er vel at jeg ikke like ensidig legger det på mannen å gjøre livet jævig for partneren. Kvinner er ikke noe bedre der, og mannen er like fordømt fanget i et slikt ekteskap. For tross alt, om vi ser bakover i tid så var det i all hovedsak enten enighet mellom partene om å gifte seg eller så var det arrangert for begge. Og dersom de ikke kan gå fra hverandre er de jo begge fanget av dette. Jeg syntes det er stygt å legge alt på mannen, for kvinner er ikke noe bedre. Tenk på det - vi har sågar et uttrykk for menn som gir opp å hevde seg og bare gjør som kona sier. Disse er så vanlige at de har et eget navn. Det burde være til ettertanke på den stereotypiske balansen i ekteskap.

Hvis de ikke har en familie når det er for sent å få barn så er det av ren biologisk nødvendighet at slik vil det være resten av livet. Hvis de sent i livet begynner å høre på den biologiske klokka uten å kunne gjøre noe med det så vil det manifestere seg i ensomhet. Eller et savn, om du vil. Nei, det er nok ikke snakk om noen fjerdedel. Det fordrer at de fire gruppene du avgrenser det til er like store. Det er det vel ingen indikasjon på noe sted. Ei heller at det nødvendigvis er fire grupper. Hva med en femte gruppe hvor barnløse 50+ kvinner som skulle ønske de hadde barn, bare for å ta noe jeg kom på i farta.

Ok... Mulig vi snakker forbi hverandre. Jeg snakker jo selvfølgelig ikke om at de som vil være enslige blir ensomme uten barn eller familie. Din påstand var at de aller fleste kvinner ikke ønsker barn. Så da snakker jeg om de aller fleste kvinner og jeg tror du tar beint ut feil i den påstanden. Du har nok rett jo yngre kvinner vi snakker om, men problemet for oss alle er at vi blir eldre, og mange kvinner innser etterhvert at de lever på lånt tid og ved en viss alder begynner de å innse at de, selv om de fortsatt er relativt unge (under 50), har meget kort tid igjen før de ikke kan ombestemme seg med tanke på barn. Tross alt, biologien bryr seg filla om løgnene kvinner får servert i dagens samfunn.

Og dette vet du uten å engang ha møtt denne mannen..? Det lukter selvoppfyllende profeti i lange baner her. La oss for all del ikke håpe du får en sønn når du har et slikt syn på menn.

Jeg er helt enig med deg, men det forhindrer jo ikke den biologiske klokka fra å kjøre på med alarmer som kan gjøre tilværelsen vanskelig. Et problem som kun unntaksvis ikke skjer med kvinner. Og da sett sammen med at det statistisk sett finnes like mange enslige kvinner som menn, og menns antall ansees som høyt - vel...

30-40 er ikke gammel. Mange blir foreldre som 40-åringer. Fikk min siste som 38-åring selv. Prøv 50+ når reising og "utsvevende" liv begynner å bli mer slitsomt enn gøy. Da blir fort leiligheten veldig tom og telefonen veldig stille.

For flere. Ikke for de fleste. Folk som er ufrivillig enslige tviler jeg sterkt på at nødvendigvis er frivillig barnløse.

Ja, men det blir vanskelig å få barn da, noe som ikke er et biologisk problem for menn. man skal ikke helt glemme at den biologiske klokka tikker kraftigere for kvinner, noe de i dag gjerne føler på når det er blitt for sent. At man kan finne seg en livspartner i den alderen er jo mulig, men har man vært singel helt til da (eller vært inn og ut av forhold helt til sine 50+) så sitter det nok langt inne å klare å gjennomføre det. Man har vært singel så lenge for en grunn tross alt. Satt mange i et vanskelig forhold? Det er jo det viktige spørsmålet her, for når det snakkes om så omtales det ofte som at det at man "satt fast" var det vanskelige. Ikke hvordan forholdet i seg selv var. Tross alt, folk flest er ålreite folk som ikke banker opp eller plager sin familie, og mye itover det kan man vel kalle komfort. Mye kan nok jobbes med om man virkelig vil, men i dag kommer man gjerne ikke dit fordi man gir opp da det er mye lettere. Jeg tviler på at et gjør en så mye lykkeligere. Dette er et godt poeng. Tross alt er vi så frie i dag at vi kan i praksis gjøre hva vi vil. Om vi vil ha det slik så kan vi det. Om vi vil ha flere koner elle rmenn så kan man i praksis det også. Men det "rare" er at nær på ingen velger disse alternative livsstilene. De velger alle sammen det tradisjonele, og om det ikke går så forsøker man noe alene. Ikke engang flytte sammen med en venn virker til å være et alternativ av en eller annen grunn. Der ligger sikkert endel problemer for folk da de ikke vil ha det tradisjonelle men de vil heller ikke ha noe annet. Da venter vel fint lite mer enn ulykke og ensomhet i fremtiden. Men, sånn går det når man vil ha alt graits og null egenansvar.

Der finner du nok at du har store deler av transaktivistene mot deg. Det er ikke uten grunn at man forsøker viske ut grensene for biologisk kjønn. Det er nettopp for da "forsvinner" slike argumenter. Kvinner kan også ha penis, ikke sant? Så hva er så galt med at de går i kvinnegarderoben? Helt kjemisk fritt for omtanke for de andre som er der.

Var det et svar på mitt spørsmål om hvordan man får barn alene? I så fall var svaret på linje med å svare på hvordan man kan få seg en Lamborghini - jo det er bare å gå og kjøpe en. Eller hvordan få mye penger - bare skaff deg jobb som Adm. Dir. Osv...

Angående det tradisjonelle så er nok dette ikke så rigid som man liker å tro i dag. Kvinner sto nok for valget oftere enn vi liker å tro. Hva med det nå heller lite brukte hvor kvinnen "mister" lommetørklet sitt foran mannen..? Andre varianter av lignende var i bruk også. At menn bare skulle buse frem til alle som var og så var det opp til kvinnen og velge blandt disse er nok ikke så riktig som man liker å tro i dag. Om noe så er det nok mer slik i dag enn det har vært tidligere vil jeg tro.

Dette er nettopp problemet folk oppdager. Alle bortsett fra einstøingene som du nevner oppdager dette, og da er det for sent. Og i enda større grad for kvinner som er biologisk bundet ved alder til reproduksjonsevne.

Det kan du jo si, men det jeg sier er altså at det er nok ikke bare menn som sliter med situasjonen. Kvinner blir også ensomme, og det er tvilsomt at det er i noen mindre grad enn menn. Derimot tror jeg nok oppfattelsen av at menn blir ensomme mens kvinner blir enslige er rett og slett fordi vi aldri får høre fra de kvinner i overgangsalderen som aldri kom forbi det at de ville være enslige og så plutselig sitter de midt i ensomheten av ren biologisk nødvendighet. Tenkt litt over det - vi får alltid høre fra de som fortsatt har en mulighet til å skaffe seg egne barn. Det er langt mellom 50+ -damer som sier de trives alene. Og hvordan får man barn alene? Sist jeg sjekket var dette en oppgave for to, og så vanlig er det ikke blitt med adopsjon og av de igjen er nok de færreste til enslige mødre begrunnet i at de ikke vil ha en mann.

Mnja... Hvis bunnresultatet er at man kan bli dømt for å bruke feil ord så vil jeg vel ikke si det er storm i et vannglass. Snarere ville det vært et overtramp uten sidestykke i den vestlige verden. Med det sagt så er jo spørsmålet om det i praksis er slik eller ikke ... noe det jo er verdt å merke seg at folk har blitt anmeldt for slikt i Norge, så helt ufundert er vel ikke bekymringene. Og der vil man vel finne de fleste bekymringene for slike endringer i språket, altså at det blir påbudt i en eller annen form. At JP overdrev får du jo mene hva du vil om, men folk har blitt anmeldt for nettopp det han snakket om i Norge så det å si at det er ufunderte bekymringer eller storm i vannglass begynner vel da å bli vanskelig. Selv syntes jeg det er skremmende at man kan anmeldes for å ha sagt feil tittel om noen. Du må selvfølgelig få syntes det er greit om du vil. Tildels enig i dette da han har en tendens til å prate om ting godt utenfor eget felt.

Vil du ikke engang fortelle meg hvilken rettighet du mener de har fått som de ikke hadde før? Påpeke at det nå er ulovlig å diskriminere mot noen er kun en forandring dersom det var lov før, tross alt. Så - var det lov før? Får jeg i samme slengen nevne at jeg ikke har argumentert for verken det ene eller det andre her selv om du virker til å tro det. Det eneste jeg har gjort er å spørre deg om hva du mener med det du har sagt. At du skygger unna og irriterer deg over selv dét er mildest talt merkelig.

Dette går matematisk ikke opp. Vi er omtrent halvt om halvt av menn og kvinner, og dersom kvinner får såkalt høyere standard for en partner som resulterer i mange enslige menn så finnes dertil like mange enslige kvinner. Så kan man jo diskutere om det resulterer i mer lykkelige forhold eller om det kanskje polariserer forholdene mer ved at de færre forholdene er bedre mens de andre er mer ulykkelige i sin ensomhet. Jeg sier det heller slike jeg, at menn burde gifte seg med menn så kan kvinner dele på alle "toppmennene". Derfra kan de bo sammen på separate soverom, betale skatt og holde husholdning som et par som jo gir mer økonomisk frihet, og uten "kjærestekomponenten" står de fritt til å finne seg et ligg når det måtte passe samtidig som de kan holde ensomheten på avstand da de har voksent selskap de trives i hjemme.

Så nå sier du at nå er det plutselig blitt forbudt å diskriminere mot transkjønnede? Selv om det i "evigheter" har vært forbudt å diskriminere basert på legning..? Så jeg spør hva nytt dette tilfører. Det er altså ikke ment som et flåsete spørsmål, men for at det du peker på skal ha noen effekt så simpelthen må det ha vært tilfellet at det var lov før, og jeg er nok ikke så sikker på det som deg. Og du uthevet "protected classes". Hva innebærer det å være en beskyttet klasse? Innebærer det at man har de samme rettigheter som alle andre? Har man flere? Alt sammen helt umulig å finne ut av uten å spørre deg for du vil jo ikke si hvor du tok dette fra. Etterhvert begynner man jo å lure på hvor motviljen kommer fra. Så kan man jo toppe det av med at du mener JP overdriver eller noe sånt, uten å engang addressere det at du virker til å mene at det er lovlig å benytte feil pronomen. Men hvem vet hva du mener. Har du for eksempel hørt at det kan klassifisere under hatkriminalitet å gjentatt benytte feil pronomen dersom man blir bedt om å bruke et annet? For hva skjer om man kan kalle noe hatkriminalitet? Jo, man kan slå folk i hodet med loven for det som blir gjort, og hvis det som blir gjort er å bruke feil pronomen, da kan man ta folk med loven for å snakke feil. Vips - påbudt språkbruk med trussel om straff fra staten. Klart det er noe å diskutere så lenge du har påstander du ikke forklarer, men du må jo ikke. Det er et fritt land. Joda, det ser jo veldig offisielt ut, men jeg finner det altså ikke så dette kan likegjerne være noe en skrivebordskriger har sydd sammen uten gyldighet. Sikkert ikke, men hvem vet. Derfor spurte jeg hvor sitatet kom fra, men du ville visst ikke fortelle det. Men, igjen, det er et fritt land.

Det eneste jeg har gjort er å be deg om noe mer enn bare påstander. Beklager om du finner det ufint. Vel, for å kunne holde fokus på kjernen må du først komme med hva kjernen er og ikke bare si at den finnes og at den er slik du påstår. Som jo er det eneste jeg har gjort så langt. Jeg ser ikke hva dette endrer. 1. Har det vært lov å diskriminere mot dem før dette? Tvilsomt. 2. Samme her. Hva for forskjell gjør dette? Er du under noe inntrykk av at noe av dette var lov før lovendringen? Så da er jo spørsmålet hva som er nytt i dette, og det er jo der JP henger seg opp i det. Vi kan jo begynne med at du forteller meg hva som er nytt for så langt er det lite annet i det du poster enn at man har gjort det klarere i lovens bokstav uten å tilføre noe. Muligens du også vet hvorfor JP henger seg opp i dette? Du vet sikkert noe ikke jeg vet om det så øs av din kunnskap til plebeierene. Så hvilke rettigheter mener du dette ga dem som de ikke hadde før? Og hvis du lurer på hvorfor jeg henger meg opp i dette med rettigheter så er det fordi jeg har sett det så mange ganger, altså påstander om at de må få like rettigheter, men ingen kan vise til hvilke rettigheter de ikke hadde som vi andre har. Da klinger det jo litt hult, og kanskje den påståtte undertrykkingen ikke er så systemisk som det påstås. EDIT: Hvor er sitatet fra? Jeg finner det ikke noe sted.