fokkeslasken

Kvinnen trenger ikke senke kravene. Derimot trenger enkelte å godta at menn også har krav. Som da for eksempel en vektgrense. Derimot om de krever em mann på minst 185 må de nesten senke kravene dersom de ikke finner nok av dem. Altså, de må ikke, men da har de lite å klage over dersom de får for få napp. Og jeg protesterer når overvekt behandles som noe utelukkende sykelig man ikke har kontroll over. Som med din lesing så står det på viljen. I mange tilfeller med vektproblemer står det også på kunnskapen om det, og da har man jo to problemer som er lite tiltalende. Du kunne bytte klær akkurat som de fleste kan velge å spise mindre. Det var en mistanke jeg hadde at du var ganske så ung, for det mangler tydeligvis noe bredde i erfaringen.

At folk kan huske en liste med fakta har aldri imponert meg. Gratulerer du kan pugge. Det føles litt som å skulle imponere noen med at man har hukommelse og at man kan lese. Selv har jeg spurt om de vil være med på veggklatring. Da får man se om det er noe tak i dem.

Jeg gjetter man får samme resultat ved å ta bilde av en pengebunke.

Helt klart. Men man blir dessverre vant til det etterhvert at folk som aldri omgås folk med leseproblemer tror det ikke eksisterer. Noe som jo typisk gjelder folk som har høyere utdannelse og alle i omgangskretsen har det og ens kunnskap om de av lavere kaster begrenser seg til at de pleier å si "hva skjer'a". Vi ser det jo ganske greit i tråden her i løpet av de siste sidene.

Da kan man jo spørre seg om det er fordi menn får mer tyn enn kvinner og dermed sitter med en større del negative følelser rundt det.

Klart det, men er det like uglesett når kvinner gjør det som når menn gjør det? Det er jo ikke slik at menn ikke har standarder, men de får tyn når de fremmer dem. Trror du ikke på det kan du jo prøve å nekte en kvinne basert på vekta hennes. Når du har fått noen blåveiser fra dét kan du forsøke å fremme deg som en kort mann på en datingside. Det er vel ingen som sier menn ikke har krav. Derimot blir det vanskelig når en blir møtt med motbør fordi man har krav, og de med mest motbør vil vel da ha mest problemer med det, eller hva?

Aner ikke hva du forsøker fremme her. Ja, det finnes overvektige som ikke vil være slik. Det finnes også overvektige som ikke bryr seg i det hele tatt, og det finnes - tro det eller ei - overvektige som vil være slik. Og nei, det er ikke nærmest status for noen å være kunnskapsløse. Derimot er det typisk en mestringsmekanisme for å vise at man fortsatt er brukbar til noe, og akkurat som med mobbing (uten sammenligning forøvrig) tyr da enkelte til å snakke ned andre for å opphøye seg selv. Da må det nødvendigvis gå ut over de mer beleste. På samme måte er det også mistenkt at ADHD for mange kan være (eller inneholder) en mestringsmekanisme tillært i tidlige formative år som er tilnærmet umulig å avlære senere. Som da kan gjøre det uhyre vanskelig å gjøre noen av de tingene hvor du mener det bare står på viljen. Alle kan jo bare lese en bok, ikke sant? Javel. Da kan alle spise riktig også. Aner ikke hva du sikter til. Det finnes kliniske grunner både for leseproblemer og vektproblemer. Jeg trodde det var på det rene da du selv har nevnt diagnoser for begge.

Her er jeg helt enig. Forskjellen er at jeg mener dette også om overvekt. Men ikke du tydeligvis. For da ble det visst plutselig snakk om spiseforstyrrelser og det ene med det andre. Men lesing, nei da er det viljen det står på. Det er slik for begge. Begge kan komme av kliniske grunner og begge kan komme av (mangel av) vilje. Det jeg hang meg opp i var hvor kategorisk du beskyttet overvekt - som jo nettopp er grunnen til at vi ser overvekt glorifisert i kulturen fordi tenk på de stakkarene som må leve med å spise femti donøtter om dagen og fortsatt ha krefter til å møte samfunnets ondskap hver dag. Nei vett'u hva...

Ja jeg har skjønt at det er inntrykket ditt. Det er altså ikke mitt inntrykk og jeg skjønner ikke hvorfor det er inntrykket ditt. Derav min kommentar. Det er også der man vil finne potensielle partnere som er villige til å inngå partnerskap på annen basis enn hvor flink man er til å ta bilde av seg selv. I mange tilfeller vil det være en økonomisk vinning for den andre partens familie også, da ved månedtlig vedlikehold. Finnes det i det hele tatt slike over 50 eller 40? Og da vil jeg gå langt i å si at de søker en slik ordning fordi de ikke klarer få en partnerordning på den vanlige måten. Det er ikke slik at med den ordningen florerer det av samaldrede akkurat. Det ligger nok mye land mellom "tilfeldig" og "førsteprioritet". Jeg begynner å mistenke at den eneste verdien du ser er alderen. Jeg sier altså ikke at alder er irrelevant eller tilfeldig, men jeg sier at det er andre ting som gjør at de har endt opp der dersom vi snakker om de som drar til utlandet for å gjøre de typer av partnerskap.

Så da du mener det er vanlig at: "Og hvor ofte har du ikke hørt menn snakke om at dama ikke er like trang lenger etter en fødsel? Eller har fått hengepupper og strekkmerker?" ...så er dette du har å komme med. Etter en kommentar hvor du mener det er vanlig ("hvor ofte har du ikke hørt...") med klager om hvordan kvinner eldes og utvikles etter fødsel. Men for å ta det du heller svarte så er det jo på det rene at man får mye dritt dersom man poster kroppsbilder av seg selv på nettet og at prepubertale idioter har lite å bruke kveldene sine på. Så mye mer enn det er det vel ikke å lære av nettopp dét eksempelet.

Okej. Skal man se slik på det kan man jo likegjerne klage på at man aktivt søker seg til det samme aldersskiktet som at man søker til et annet. Begge vil kunne være aktive handlinger, og det virker som du bare har et problem med det dersom noen søker utenfor hva du vil anse som akseptabelt. Aktivt kan det være uansett men bare den ene er visst feil. Fra en annen vinkel kan man jo også si at man typisk søker seg mot folk man har noe til felles med. En person som i all hovedsak har vært singel mesteparten av livet og er kommet godt opp i åra vil fortsatt ha erfaringsmessig mer til felles med andre i samme situasjon, og der vil spennet kunne være ganske langt nedover samt de fleste i samme alder ofte har barn og/eller barnebarn som betyr at de er på et helt annet sted i livet. Endel yngre vil nok sågar øke sjansene for at man finner noen i tilsvarende livsfase. En sammenligning kan kanskje være folk i midtlivskrise. De tenderer mot å ville gjennopplive sin ungdom med festing og skjødesløs adferd og sjekking og slikt. Slik må de gjøre sammen med andre som også gjør dette. Da det vil være vanskelig å finne slike samaldrede finner du typisk disse på barer hvor klientellet er mye yngre. Det er ikke fordi de plutselig har fått en greie med at folk skal være så mye yngre, men der finner de folk som driver med det de vil drive med.

Barn i voksenkropper.

I gamle dager var overvekt et unntak. Slik er det ikke lengre. Fjerner du det som element også i dag vil de som står igjen veies på andre kriteria. Sant. Menn tenner på pupper og lår, men de som gifter seg med pupper og lår er dømt til å mislykkes. ...for deg. Gratulerer. Men alle er altså ikke som deg. Jeg kan også lese bøker, og jeg leser i gjennomsnitt en bok i uka (min siste lese-streak var på 192 uker). Men likevel har jeg en sønn som sliter med det og jeg ser problemene han har og også hvorfor. Det er ren idioti å si at det bare er å ville det for alle. Forøvrig litt artig at du sier det kan være en spiseforstyrrelse for fedme mens en som ikke leser gjør det bare på viljen. For det finnes jo ingen diagnose som gjør slikt vanskelig...

Jo, jeg hører du sier det. Men jeg hører bare at du sier det. Hvor sies dette? Hvem sier det? At du bare repeterer at det sies hjelper lite.

Nå er vel grunnene gitt her at man ikke finner noen. Ikke at de ikke finner noen unge nok.

Eller, de få eldre menn som finner seg en yngre partner gjør det fordi de møtte noen de kommer godt overens med og vil være sammen med så mye de kan. Akkurat slik som er normalen for alle. Det er jo også en mulighet. EDIT: Det var vel Lisa Ekdahl (om jeg husker riktig) fra Sverige som fant seg en mann som var endel eldre enn henne. I en intervju på radioen ble hun spurt om dette med at hun liker eldre menn - hvorpå hun korrigerte intervjueren at "Jeg liker ikke eldre menn. Jeg liker en eldre mann."

Dette har jeg aldri hørt. Fra folk som ikke har dame selv og/eller er så unge at de ikke har erfaring med damer som har gått fra å ikke ha barn til å ha barn mens de var sammen, joda, men ikke fra de som faktisk har vært med på reisen og derfor vet hva de snakker om. For min del så er det fordi jeg aldri hører dette fra menn. Jeg har hørt det fra undom og andre erfaringsløse unge, typisk de i tidlig 20-åra som ikke enda har blitt voksne, men aldri fra menn. Selv setter jeg hvertfall ikke standarden etter folk som enda ikke har vokst seg til i verken hodet eller kroppen.

For, 1) da blir de hengt opp på torget etter testiklene, og 2) menn bryr seg rett og slett ikke så fryktelig mye om det.

Sports Illustrated hadde en swimsuit utgave med overvektige damer. Finn gjerne tilsvarende hylning av forfall for menn. Det sier vel egentlig nok om dobbeltstandarden. Helt uenig. For mange kan det å lese en bok for å ta til seg ekstra (for dem ofte unødvendig) kunnskap være vanskeligere enn å klatre Mount Everest. At det skal være så fryktelig mye vanskeligere å ikke ta to porsjoner under middagen finner jeg ikke helt sannsynlig. For det er alt som kreves for å ikke bli veldig overvektig. Ikke trening. Ikke dietter. Bare ha et minimum av kontroll når noen dingler en smultring foran nesa di. Mulig vi vanker i forskjellige kretser, men dette har jeg aldri i hele mitt liv hørt at en mann krever. Jeg har hørt kvinner klage på det, men aldri menn. På samme måte har jeg aldri hørt en mann kreve at kvinner sminker seg. Tvert imot har jeg derimot hørt at de helst ser at det skulle vært mye mindre av det.

Det er vel ikke kjernen i hva man klager på heller. Det nok mange føler på er at en overvektig mann har forfalt mens en overvektig kvinne er flott og modig. Så det er ikke det at menn ikke kan ha standarder, men man skal passe seg litt for hvilke man har, og man skal passe seg for hvilke man sier høyt, og definitivt hvilke man sier til kvinner. Kvinner virker ikke til å ha noen slike grenser. Kanskje med unntak av penisstørrelse som gjerne ikke sies så menn hører det, og dermed figurerer det ikke på datingsider som noen selvfølge heller.

Ja, ikke sant? Men uttrykket fat-shaming kommer frem veldig fort uansett intensjon. Du kan jo prøve å klage på at du har for lite plass på flyet fordi den ved siden av deg flyter over på din side. Du må gjerne prøve å ikke kalle det fat-shaming da, men jeg tror nok du vil tape den kampen. Og da ikke fordi du faktisk shamer noen, men slik er det nå engang blitt i dag. Alt man subjektivt ikke liker (og ingen liker å bli kalt overvektig) behandles som en en ondsinnet intensjon.

Eller så er det en subjektiv størrelse hvor de som tar seg nær av det kaller det shaming og dermed ser man slike forskjeller. Sett på det generelle kulturelle landskapet io dag virker det til å være mye mer sannsynlig. Jeg legger da ikke skjul på at jeg har preferanser heller så jeg ser ikke hva det at jeg lister dem opp skulle endre.

Uttrykket "fat-shaming" finnes. "Height-shaming" derimot er litt sjeldnere. Det er fordi det ene anses som negativt mens det andre er sosialt akseptert.

Her er en grunn for kvinner til ikke å gi opp bare fordi det går litt galt i begynnelsen. Med tiden kommer erfaring. Inneholder også en god forklaring på dette bad boy greiene.

Det jeg kanskje lurer litt på her er hvorfor du betalte noe til henne. Da har du vel strengt tatt sagt deg villig til at hun skal ha hovedansvaret. En merkelig ting å gjøre dersom du vil ha så mye tid som mulig med barnet. Husk at du betaler ikke til henne fordi hun er moren. Den andre foreldren betaler til den som har hovedansvaret, og da proporsjonalt med avviket i tid man har med barnet. Ved 50/50 er det intet behov for betalinger utover hva dere som foreldre blir enige om. Slik som for eksempel at dere kan bli enige om at en av dere står for innkjøp av klær så det ikke blir dobbelt opp eller mangel grunnet misforståelser. Da kan den ene betale den andre litt for det.