limitator_X

 

 

Jeg ser både pen ut og har en familie med masse penger. Deprimert så lenge jeg kan huske.. så nei, det er ingen garanti for at du slipper.

Hva har gjort deg deprimert? (hvis du vil dele)

 

 

Det er flere faktorer som spiller inn og det er meget personlig så jeg ønsker ikke å dele det her, men det å være pen kan være ganske ødeleggende når man hele tiden må vurdere om guttene som prater med deg faktisk liker deg for den du er eller bare fordi du er ei pen jente de vil ligge med. Har hatt lyst til å kutte opp fjeset mitt bare for å gjøre meg mindre attraktiv når jeg har vært skikkelig nede.

 

Skjønner den, kanskje på tide med litt pause fra forhold, kanskje være singel en stund?

Jeg mener singel som å ikke la deg bli frista av noen gutter i det hele, altså være for deg selv.

Jeg må si at jeg stooortrives singel, jeg har kanskje ikke det beste utseendet, men det er ganske bra for tiden (da jeg trener og spiser ganske bra). Og jeg blir hitta på hvis jeg går ut, men har takket nei til de siste da jeg trenger tid for meg selv. Orker ikke noe forhold (eller sex de gangene jeg var ute) før jeg er klar og finner ei jente jeg kan stole på og ikke minst trives med.

Når det kommer til ligg osv, så er jeg ikke en player type, klarer meg fint uten one night stand,, Har jo hatt noen av de, men da regnet jeg heller ikke med mer:P Jeg er også redd for sykdommer (og unge) og er veldig streng:P

Ta deg en pause, bruk litt mer tid på å finne en dude neste gang, og bli bedre kjent med ham, kanskje prøve en med litt mindre utseende, men med mer hode:P xP Og ikke gi ham noe sex før du er sikker på at du kan stole på ham;) ^^

............Eller vær singel og elsk deg selv x)

Jeg ser både pen ut og har en familie med masse penger. Deprimert så lenge jeg kan huske.. så nei, det er ingen garanti for at du slipper.

Det skulle man ikke ha trodd:( Jeg har faktisk en venn med rik familie og han "hadde" utseende, men han har fått psykiske lidelser som har gjort han deprimert og feit...

Han har utviklet (kanskje i oppveksten) psykiske lidelser og plager vet jeg, og jeg tror depresjonen (det meste av den) stammer fra et forhold som ble avbrutt.

Hva har gjort deg deprimert? (hvis du vil dele)

 

Syns det er helt latterlig å tenke på hvor mye enklere livet hadde vært om jeg var pen, i motsetning til stygg.

 

Anonymous poster hash: 8b2b6...034

 

Er nok mange som tenker den tanken ja, til og med de som er pene fra før, men som har et dårlig selvbilde. Og hva er egentlig definisjonen på pen...?

Jeg vil tro livet er enklere for mange av de som har medfødt utseende og gjerne foreldre med mye penger..

Men husk at hvis du ikke liker deg selv, så er det ikke sikkert at andre synes det:) Og hvis det er fedme som plager deg, eller andre ting som kan endres på, så kan du faktisk gjøre noe med det.

Joa, har veldig lyst til det og trenger det skikkelig, men har ikke mulighet før til påske. Vil gjerne reise vekk den uka, men klarer ikke ombestemme meg, siden det da blir en alenetur og begynner å bli ganske dyrt. Men er ikke en person som klarer helt å gi slett F. Starter litt men så begynner jeg å bry meg og tenke igjen..

Bare reis alene og bestem deg for det, ta med penger osv Men ikke bli for full og waste alt:P Kos deg, slapp av, ta på sangen dont worry, be happy Prøv å finne kildene til rotet i livet, det tar jo tid og krever en del jobb, men litt og litt fikser du det;) Med mindre du er den som bare har mye uflaks:S

Og musikk er viktig, det gjør noe med en ^^

Offtopic:

Tusen takk kjære Livet, som om motbakken disse dager ikke var bratt nok fra før, har du nå gjort den enda brattere og jeg er temmelig lei og sliten av det. Vet ikke hvor lenge jeg vil klare å holde ut. Er så lei av å ha dårlig timing og ta feil beslutninger hele tiden. Når skal du gi meg en strak vei eller litt nedoverbakke for en gangskyld?

Nå vet ikke jeg hvordan motbakken din er eller hva den gjelder, men hvis det er mulig gi litt F i livet og se om du kan finne noen løsninger, starte på nytt eller bare leve livet en liten stund (ta deg en pause).

 

Hei!

 

Jeg er redd for å dele litt sensitiv informasjon, og derfor ønsker jeg å poste som anonym.

 

La meg først fortelle litt om meg selv.

Jeg er en mann i 20-årene, og har alltid hatt et fantastisk liv. Jeg er utrolig glad i mine foreldre, og det har jeg alltid vært. De har aldri gjort meg noe vondt, har alltid støttet meg, og er utrolig greie generelt. De kan være litt strenge innimellom, men det er jo slik foreldre skal være.

Jeg elsket livet. Selv på den mørkeste vinteren våknet jeg med et smil om munnen, og gledet meg til dagen som kom i vente.

 

Mye har skjedd de siste årene. Jeg ønsker å begynne fra ungdomsskolen, selv om det ikke er særlig mye å fortelle. Vi var en vennegjeng på fire personer. Vi gikk sammen på barneskolen. Jeg har aldri blitt mobbet i mitt liv, men jeg følte meg aldri helt "velkommen" på ungdomsskolen. Jeg skulket aldri en eneste dag, men var ofte syk. På slutten av ungdomsskolen døde min bestefar. Jeg vekte rundt 60kg. De to årene etter min bestefar døde, gikk jeg opp 40kg. Jeg vet ikke om det har noe sammenheng, men jeg begynner å tro det. Jeg veier nå 115kg, for de som lurte.

 

Videregående ble mye bedre. På ungdomsskolen var jeg i en klasse med 30 elever. På videregående var vi rundt 15. Det ble mer "intimt", og det var lettere å være sammen med folk. Jeg har alltid vært av den stille typen. Jeg snakker ikke hvis det ikke er nødvendig. Jeg har aldri vært sjenert, bare veldig introvert.

 

Jeg hadde tre fantastiske år på videregående. Jeg fikk mange gode venner. Har absolutt ingen kontakt med dem nå lengre. Har ikke tatt bryet med å kontakte dem. Året etter det tredje året på videregående, bestemte jeg meg for å ta ett år på folkehøyskole. Jeg ble ikke innkalt til militæret (ikke hadde jeg lyst heller), og tenkte at det kanskje kunne være smart å gå på folkehøyskole; for å lære å bli mer selvstendig.

 

Året på folkehøyskolen har vært det beste året i mitt liv. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg gikk der. Vi var maks 90-100 personer på skolen, og jeg ble godt kjent med alle. Jeg ble ikke mer ekstrovert av den grunn. Jeg likte å være sosial, og var med på alle elevkvelder og fester, selv om jeg krevde litt ekstra tid på rommet mitt etterpå. Selv om jeg kjente de fleste, var det fortsatt noen få jeg ble ekstra godt kjent med. Det var noen jeg kunne dele hemmeligheter med, og de kunne fortelle deres hemmeligheter til meg.

 

Jeg husker ikke når det var, men det må ha vært en gang på nyåret. Vi satt i klasserommet og jobbet, da rektor kom inn for å ha et par ord med meg. Bestemor var død. Mine foreldre kom senere på dagen og hentet meg. Det eneste jeg hadde lyst til var å snakke med noen. Bare noen. Jeg nevnte det aldri. Verken for lærere (selv om de hadde fått hørt det fra rektor), eller andre medelever.

 

Plutselig var skoleåret over. Vi tok alle farvel med hverandre. Jeg har ikke tatt kontakt med noen fra skolen etter at jeg sluttet.

 

Ettersom dette nok er mitt siste skole-sommerferie (Skal ut i arbeidslivet.), så bestemte jeg meg for å ikke tenke på jobbsøking fra juni til august. Vi er nå i februar, og jeg har enda ikke jobb. Sitter her for meg selv. Jeg kan telle mine venner på én hand. Eller, det er ikke så mye å telle egentlig. Jeg har ingen som jeg vil påstå er mine "venner" lengre. Jeg har fortsatt bittelitt kontakt med dem jeg gikk sammen med på barne- og ungdomsskolen. Vi er ute på kino en gang i blant, og med en gang i blant mener jeg i gjennomsnitt hver 3-5 måned. De tre holder fortsatt sammen, besøker hverandre og har det gøy. Jeg sitter her for meg selv. De har jo selvfølgelig prøvd å få meg med på ting, men svaret blir ofte nei.

 

Det er altså min feil. Jeg liker å være for meg selv. Jeg har alltid likt å være for meg selv.

Selv om jeg liker å være for meg selv, har det blitt ekstremt mye av det i det siste. Familien jobber, mens jeg sitter hjemme foran datamaskinen. I begynnelsen var det ganske kult. Jeg kunne gjøre det jeg ville uten noe forstyrrelse. De første månedene etter sommerferien våknet jeg klokken 9 på morgenen. Jeg ville ikke sløse bort dagen.

Etterhvert begynte jeg å stå opp kl 10, såå begynte jeg å våkne kl 10, men lå i senga til 11 for å lese siste nytt. I det siste har jeg våknet rundt 11.

 

Det har blitt kjedeligere og kjedeligere. Min eneste underholdning er TV, PC, og samtaler med meg selv. Selv om jeg liker å lese, så har jeg ikke åpnet åpnet en eneste bok (bortsett fra når jeg ligger i senga).

 

Jeg har ikke gått ut av huset alene en eneste gang siden august. Jeg blir med mine foreldre når de skal ut å handle, og hvis jeg skal på butikken har ofte broder'n lyst å være med. Men jeg har ikke gått en eneste tur siden august. Ikke engang bort til nærmeste butikk som ligger rundt en kilometer unna.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg prøver og prøver, men jeg kommer meg bare ikke ut. I januar fikk jeg endelig lappen. Jeg elsker natur, så målet var å kjøre langt bort til skog og fjell for å gå tur. Jeg har ikke tatt en eneste kjøretur enda. Jeg fikk lappen fordi jeg klarer å kjøre, men det er akkurat som om underbevisstheten sier til meg at jeg ikke klarer det. Jeg stoler ikke på meg selv. Jeg har ikke troa på meg selv. Den eneste gangen jeg har kjørt alene, var fordi min far trengte skyss.

 

Jeg er fortvilt. Jeg skjønner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg våkner 11, sitter og ser tv frem til 12-13, og så er det data fra 13 til 3 på natta. Jeg kommer meg ikke ut, uansett hva jeg prøver. Det er ingenting som motiverer meg lengre. Jeg har vært på flerfoldige jobbintervjuer (som vil si 4 så langt), men har enda ikke fått meg jobb. Jeg har prøvd å starte egne prosjekter. Nettsider, skrive ting og tang, lage spill, ett eller annet, bare for å gjøre noe. Jeg har startet på alt det nevnte, men har aldri giddet å fullføre noe av det.

Jeg har et mål. Jeg skal fortsette på skole, men starter ikke der før i 2016.

 

Uansett. Jeg er en blid og glad person, men i det siste har livet vært veldig kjipt. Jeg tror ikke jeg er deprimert. Jeg har i alle fall har aldri vært inne på selvmordstanker, og selvmord er noe jeg aldri kommer til å prøve meg på, uansett for kjipt livet måtte være. Men jeg kan nevne at jeg har tenkt et par ganger på døden generelt, i det siste. Føler også at jeg hører på mye mer melankolsk musikk enn det jeg gjorde tidligere.

 

Jeg har prøvd å få skrevet denne posten i flere uker nå. Jeg har rett og slett ikke hatt selvdisiplin nok, eller styrke nok til å skrive. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Du kan vell si at dette er et rop om hjelp. Jeg har prøvd å lese tekster om hvordan du kan motivere deg selv, men ingenting har funket så langt.

 

Jeg beklager hvis posten ble litt lang og rotete mot slutten. Jeg ser at det begynner å bli sent, selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å være i sengs før 4 eller 5. Det er tross alt helg. Hvis jeg kommer på noe mer av betydning, så skal jeg selvfølgelig skrive det her.

 

Vær så snill. Hjelp meg.

 

 

Anonymous poster hash: aa103...7a8

Hvorfor har du ikke tatt deg bryet med å ta kontakt med hverken de du gikk på videregående med eller de du gikk på folkehøyskole med? Det sier seg selv at du blir ensom hvis du ikke gjør noe som helst for å holde kontakten med de du en gang regnet for dine venner.

Aldri for seint!

 

Det er sant som du sier, det er aldri for sent! Og vær gjerne litt mer åpen og ærlig med de om hvorfor du liker deg litt alene for det meste av tiden, hva kan gå galt om du sier det:P?

Dette er litt offtopic, men skal det virkelig være nødvendig å ha kontakt hele tiden med vennene sine for å "opprettholde" vennskapet? Mine beste venner og meg selv er veldig forskjellige med tanke på sosialt liv, jeg er mer introvert mens de er mer omvendt. Noen ganger kan det gå fra 4-9mnd uten at vi møtes sosialt, men vi er alltid like gode venner når en av oss først tar kontakt og vil finne på noe

Hvis jeg var den anonyme i samtalen over, som er introvert, så ville jeg funnet meg noen introvert venner i nøden Da kan man begge holde kontakten over nettet med spill og forum, eller med skype osv:P Men hvis du virkelig finner noen skikkelige venner, så bør de godta deg for den du er! Samme om du liker deg hjemme alene eller om du er ute hele tiden.

Voldsoffererstatningsordningen støtter også mèn og oppreisning for ikke-økonomisk skade, men det forutsetter jo at det er voldsepisoden som er årsaken til øresusen.

Apropo årsak, det er jo det legene sier er vanskelig å si, eller bekrefte. Så selv om slagene kanskje var årsaken, så har jeg ingen beviser.

Takker for svar, herr brun sitt inlegg var mest informativt, men ståle sin link virket også lovende, det eneste er at jeg ikke kan dokumentere noen kostnader hvis jeg skal søke erstatningskrav... Altså, kronisk øresus har ikke kostet meg penger, men det koster meg livskvalitet...

Så burde jeg bare gå å anmelde, eller snakke med de på lensmannskontoret?

Tenkte gjerne å ta turen nedom der idag, å høre med de.

Til info, så har jeg også vært utsatt for høy musikk, boring på jobb uten hørselvern og pistolskudd uten god nok hørselvern, dermed (hvis det blir rettsak), så kan de spørre meg om disse tinga, og da taper jeg jo lett...

MEN, jeg la aldri merke til noe øresus før ETTER han slo meg.. så... :S

Iflølge legen, så var dette et veldig vanskelig emne å finne utav, spesielt hvordan jeg har fått det.. ørene mine og hørselen min var jo veldig bra..

Får se om jeg bare spør politiet hva de mener osv..

Bare som et lite tips og info til de som har problemer her, er dere fysisk i form? Da mener jeg ikke mye aktive, men nok? For det har så mye å si... det er bedre enn så mange medisiner og det er helt sykt hvor bra man kan bli og føle seg hvis man trener litt og spiser sunt (husk definisjonene av "sunt"), kunnskap er også nøkkelen til et bedre liv, med andre ord les og bruk tid på det.

Ville bare nevne det, og jeg vet det er hardt! Det er ikke lett, selv er jeg langt fra mål enda:P

Jeg slet før med overvekt, lite og dårlig søvn, kanskje søvnapne, dårlig selvtillit og angst.. Idag er alle de vekke... pga endret livsstil (mer akitivitet og sunnere mat - lavkarbo), men til info kuttet jeg også ut røyk og alc en del.. sitter kun igjen med øresus nå, noe jeg må leve med pga mine dumme festøyeblkikk og dumme ting som er gjort uten å tenke

For at jeg skal klare å takle øresusen, må jeg være enda sunnere og trene mer, noe jeg ikke er alt for glad i:P Men etter alt som har blitt bedre i de siste 2-3år, så stopper jeg ikke nå! Håper dette kan hjelpe, og ikke kom å si at dere er aktive nok Vi snakker ofte mer om hva vi skal gjøre uten å gjøre det^^

EDIT; En ting til, livet er søren ikke rettferdig! Men det går ann å prøve å ha det godt, å vertfall nyte livet litt før man tar "ferie". Good luck to all

 

Det er helt fjernt at de har lov til å stoppe noen på generelt grunnlag.

 

 

Gi meg en god grunn ? Enhver lovlydig borger har da ingenting imot en rutinesjekk ? Det er deres kontroller som huker ut folk uten førerkort, eller de som kjører i beruset tilstand, som setter deg, dine barn og din familie i fare.

 

Makan til smakløs kommentar.

 

Jeg er enig, de burde kunne ta rutinesjekker, men det finnes noen idioti politifolk der ute som jeg blir fristet å vise fing til...

Jeg ble stoppet en random kveld i sentrum (storby), og jeg viste dem førerkort, nylig eu godkjent bil, men det fant det rart at jeg hadde gjemt vekk vognkortet, så jeg måtte jo åpne bagasjerommet.... Men det var jo politiet selv som sa i avisen at man bør gjemme vognkortet for å unngå id tyveri av person info og i tillegg gjøre det vanskeligere for evt. tyver,.. så jeg fortelte dem dette, at jeg gjemte det pga det jeg leste, men de begynte å spør om jeg hadde tatt stoff... og så lurte de på hvor jeg jobbet osv, de ville nesten ha hele livshistorien min... jeg ble jo irritert der jeg stod å frøs så jeg løy dem rett i trynet om at jeg jobbet i oljen og tjente fett:P noe jeg ikke gjør. (men tjener godt fordet). Det som irriterte meg var at de holdt meg igjen og dømte meg pga noe som kan være normalt i disse tider, altså å gjemme bort viktig informasjon om bil og eier,, og så spør de meg om jeg tar stoff!? ut i fra venner så sier de at jeg har et, hva skal man si, annerledes utrykk i ansiktet mitt og røde øyner når jeg er trøtt, noe jeg var, men uansett.. ja og de syns også det såg dumt ut av jeg hadde vinduene nede (jeg luftet bilen etter noen hadde røykt i den), derfor stoppet det me, og fordi jeg var mistenksom pga jeg tok en u sving i en rundkjøring (altså kjørte hele runden for å snu), noe som er veldig lovlig.. men dette kan jo være noen få enkelt tilfeller da, men etter flere rare hendelser med politiet i mine år, der jeg ikke har gjort noe, så har jeg valgt å ikke repsektere dem lenger, ikke like godt som jeg gjorde før vertfall.

Hei folkens!

2-3 år tilbake fikk en kompis av meg i seg alt for mye alcohol og evt. rus (så han aldri ta noe rus, men man vet aldri), og dermed fant han ut at det må jo være morsomt å slå begge henda mot ørene mine,...... boom der fikk jeg jo hull på trommehinna + tullete hørsel.

Da det skjedde den gang, lot jeg ørene min heale seg selv, og jeg anmeldte han aldri, han unskyldte seg og sa han skulle betale hvis det trengtes i den tiden.

Nå, 2015, sliter jeg med øresus! Og han har havnet tilbake i ruslivet sitt (han var eller prøvte å holde seg rusfri den perioden han slo meg).

Var innom ØNH spes. og han sa dette må du leve med... og snakte om at jeg kan anmelde slike saker da jeg nevnte det, men han sa også at ørene mine såg veldig bra ut + jeg hørte ganske godt (jeg er 25år).

Uansett, jeg har øresus, og skal leve med dette konstant.. Det har endret livet mitt, og jeg må bruke mye energi på dette unødvendig, og det har allerede ødelagt livskvaliteten min, og jeg ønsker noen skal svi for dette, da jeg alltid var glad og forsiktig med ørene mine!

Så, jeg ønsker jo gjerne å anmelde han og se hva som skjer, MEN:

- Hvis jeg anmelder han, og saken blir henlagt eller at jeg ikke vinner rettsak, må jeg betale noe?

- Jeg har ingen flere beviser enn muntlig... (tok ikke vare på meldingene eller talene vi hadde), men det ble utvekslet sms, noe som kanskje enda er lagret? :S

Hva tenker dere? Er dette for lenge siden og for usikkert, eller er det verdt det?

Kan jeg tape noen store summer her om jeg ikke kommer videre?

Jeg er så glad nå!! Fått pusset opp badet, installert dusj filter og skaffet den beste shampoen og balsamen ever! Føler meg så super dusjet og klar for helg! (har eksem, så det var deilig med dusj filter)

Ellers går sparepengen oppover, og mye opp tilogmed, etter jeg stumpet røyken og kuttet ut fest hver helg har penge fosset inn på sparekonto! Har til og med økt boliglånet! :D

Selv om mye drit har skjedd i det siste, som at bror min har fått diabetes 1, og jeg har kronisk øresus, så har jeg samtidlig startet å trene og spise sunt og holdt på med dette noen mnd, føler at jeg klarer og mestrer det meste nå! Dont worry, be happy er det en sang som sier!

Så i kveld (siden det er helg og jeg skal ikke gjøre en drit!) så kjøpte jeg 2stk mørke øl (100kr :S) og skal kose meg med de mens jeg lager litt elektronisk musikk;) Hører litt på musikk nå og nyter den mørke ølen;) Savner nesten litt røyk når jeg drikker denne, men jeg har elektrisk i nøden.

Cheers! Ha en fin helg alle! http://youtu.be/dRpFF5Dm-k0?t=14m35s

Ble kjempefint

Takker;)

Da var jeg ferdig!! Gulv (fliser og fuger) og vegger er renset og vasket, alt sopp er vekke!

Kastet alt det gamle og satte opp nytt, alt det nye kjøpte jeg fra megaflis (kabinett, vask m/benk og batteri, og høyskap - tot: 8,000kr). Fikk hjelp til montering av far min, ellers gjorde jeg det meste selv;)

Fikk også store problemer med megaflis da den første dusjløsningen hadde skader og flere feil, det var nesten "umulig" å få tak i noe nytt av de innen 1 uke, og jeg kunne ikke få pengene igjen eller bytte med noe annet... Så jeg var uten dusj i 1-2 uker pga megaflis... Etter mye krangling og kjefting på sjefen deres, fikk jeg tilbud om enten å selge det selv via finn (etter jeg skulle få ny dør) eller å kjøpe noe annet av de og levere inn den gamle skadde (og da ville jeg få litt prisavslag)... DET VAR INGEN MULIGHET Å FÅ PENGENE TILBAKE FRA DE PÅ DUSJHJØRNET!!! Så jeg valgte løsning nr2, altså leverte jeg inn det skadde gamle og få prisavslag på et nytt kabinett... Men aldri skal jeg handle på megaflis igjen... Dårlig service på sitt værste og vanskelig å montere kabinettet (tullete løsninger).. Trodde ikke at så dårlig service skulle være mulig, og de bablet hele tiden om at de ikke kunne ta inn det gamle og gi ut et nytt pga de måtte ha reklamasjon fra sin leverandør, noe de ikke kunne få HVIS jeg hadde åpnet pakken, og jeg måtte jo åpne pakken for å finne den jævla skaden og feilen:P De sa at sånn er det i den bransjen, bla bla bla.. selv jobber jeg i elektro bransjen og vi leverer service på alt som er feil og retter det opp med nye produkter på dagen! Så fikser vi reklamasjon med leverandøren etterpå...

Men til bildene:

EDIT; Se heller her: http://imgur.com/a/g6t7S#0 (komplett før/etter)

FØR: http://imgur.com/a/rcNde#0

ETTER: http://imgur.com/a/Xetkd#0 (badet er ikke vasket)

Det tok meg totalt ca 3 dager med demontering, hive søppel, hente/kjøpe nytt og montere det. Har også fulgt nøye med på vannkoblingene (ikke at det er så vanskelig, men man bør følge litt med om det er tett osv) og det har holdt fint tett.

Legg igjen noen kommentarer hvis dere lurer på noe eller har noe å komme med. Ellers ha en fin lørdag!

 

Herregud, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre... Verken med meg selv eller livet mitt. Skulle begynt 3. semester siv.ing. på mandag, men jeg har ikke klart å dra meg på skolen noen av dagene denne uken. Har vært så langt nede og ikke orket å stå opp av senga før langt på kveld.. Det er ikke første gangen jeg har hatt det sånn. Men nå MÅ jeg skjerpe meg. Jeg MÅ på skolen i morgen. Derfor har jeg vært oppe i hele natt, og har ikke tenkt til å legge meg før i kveld, for å klare å få en ok døgnrytme. Har vært nedstemt nå etter juleferien, men nå i morges har det gått helt til nye høyder. Jeg føler at jeg mister kontrollen over meg selv, at livet mitt går til helvete. Jeg har aldri hatt det sånn her før, føler at alt er kaos inni meg, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har til og med begynt å grine, og det gjør jeg så og si aldri. Har så vondt inni meg, og aner ikke hva jeg skal gjøre for at det skal gå bort. Er redd for at jeg skal få et "psykisk anfall" eller noe... Og jeg har ingen å snakke med. Bor i et kollektiv så jeg må prøve å late som ingenting når jeg møter de jeg bor med. De vet ingenting om at jeg sliter. Men det kommer til å bli jævlig vanskelig i dag, føler meg som et vrak.. Har lyst til å skrike, grine, slå i veggen, hoppe ut av verandaeen... (nei jeg har ikke selvmordstanker, så langt har det ikke gått, men jeg føler at jeg går ut av mitt "gode" skinn her....) Beklager at jeg skriver så rotete nå, pleier ikke å gjøre det, men jeg må bare få ut ting her. Jeg føler at jeg klikker helt her, og på verst tenkelige tidspunkt for jeg føler at hvis jeg ikke kommer meg på skolen i morgen har jeg ødelagt hele framtiden min. Og ingen vet at jeg sliter. Ikke tror jeg at noen hadde brydd seg noe særlig heller. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, hvorfor jeg skriver her, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror jeg trenger hjelp, ingen kan vel hjelpe meg når jeg skriver anonymt på et forum, men jeg må bare få det ut. Jeg er så redd, for jeg har aldri hatt det sånn før.. Jeg er redd for at jeg får et skikkelig psykisk sammenbrudd. Tenk om jeg ødelegger livet mitt nå...

 

Anonymous poster hash: d1579...9b6

 

Bekymring og stress/press fører ofte til ødeleggelse, noen takler det, noen ikke. Håper du finner veien ut og videre, dette må mange erfare og finne ut av, inkl. meg selv Klarte meg etterhvert. Bare ta kontakt pm om du ønsker mer info eller anonym hjelp.

TS. Hvis det er en benkebereder, som fyller et 60 cm brett underskap, er den trolig på 120 L. Det er det som er vanlig, i mindre nyere leiligheter. Vil ikke betrakte det som en "hurtig" bereder, alla de små på 20 - 30 liter. Her er en type, fra en produsent. http://www.bad.no/produkter/varmtvannsbereder/bereder-benk/oso/oso-bereder-rb-120-2-kw-benk/

 

Selv om beredere er isolert (utenpå "tanken"), kommer det en del varme igjennom. Og i et skap blir det litt varmt. Men, berederene er konstruert og godkjent for dette. Så, det er helt vanlig. Er du urolig, kontakt heller produsenten.

Den du linket til her er AKKURAT den jeg har ;D hehe, 120 liter da;)

Hurtigberedere under kjøkkenbenken er digg.

Husker jeg la opp strøm til en 5 liters 3KW tank under en kjøkkenbenk.

Fra strømmen blei satt på til vannet var så varmt at termostaten i tanken la ut tok det 7 minutter.

Du har i hvertfall til en hver tid vantvann i kjøkkenet.

Jeg har nok mer enn 5 liter;) Ville mer sagt ca 30liter eller noe, går vertfall 4-6 bøtter med vann oppi den. Den er like stor som en oppvansmaskin, eller tar ca like mye plass under kjøkkenbenken (står ikke noe annnet der enn berederen).

Basert på egen erfaring:

 

En vanlig bereder bør holde 15-20 år eller mer. Det er sjelden de lekker, det er som regel termostat eller elementet som ryker. På en gammel bereder (over 10 år) ville jeg byttet hele berederen dersom elementet røk.

 

Ikke noe vedlikehold av selve berederen, men kan være greit å se over rør, koblinger og ventiler innimellom. Kjenn også på stikkontakten, dersom den blir varm kan det være greit å få en elektriker til å legge opp fast installasjon (uten stikkontakt). Når berederen er ny, kan det være lurt å tappe ut noen liter fra overtrykksventilen av og til, da det vil samle seg litt rusk/skitt i bunnen av berederen. Etter noen måneder er dette ikke lenger nødvendig.

 

Pose? Dette er bare isolasjonen, som er laget slik for at det skal bli lettere å legge rør og ledninger rundt den, enn dersom isolasjonen var som på en vanlig bereder med metall utenpå isolasjonen. Om man må demontere kjøkkenbenken eller ikke for å bytte bereder kommer an på hvordan kjøkkenet ser ut, og hvor tanken er installlert.

Hva mener du med at stikkontakten blir varm? Tenker du dårlig kontakt eller bare at det er varmt der inne liksom?

Jeg er selv fagutdannet elektriker, og varme skal de jo tåle..

Eneste jeg kan tenke meg er evt for mye varme som utvikles under skapet og at stikken blir for varm, men skulle tro de tålte det.. Selv om den blir varm, så blir det ikke dårlig kontakt eller noe form for endring i kvaliteten på kobling eller at kobberen utvider seg,.. det skal jo en del til.

Oppdatering:

- Oppussing er i gang, men satt det på pause nå til over nyttår

- Jeg renset med en jif skurekrem, virket ikke så mye.. Men klor tok det meste! Brukte en slik hard liten vaskekost jeg kjøpte på rema1000. Fikk vekk det meste, MEN skal ta å bytte ut hele gamle dusjen uansett, fikser det selv i lag med far min, tar da å vasker vekk resten av soppen som er festet til det gamle kabinettet.. Mangler bare å handle inn alt det nye først Og det skjer etter nyttår eller fredag som kommer:

- Vasket jo med klor og varmt vann, men leste litt om det med varmt vann og klor, tror det er best med kaldt eller lunket vann neste gang, slik at man ikke lager så mye damp fra kloren som man kan puste inn Man lærer hver dag.

Ellers ha et godt nyttår folkens!!

EDIT; Skal legge ut bilder før / etter, fant ut jeg skulle pusse opp mer enn bare dusjen:P Gjør alt selv ilag med snekker far;)

Basert på egen erfaring:

 

En vanlig bereder bør holde 15-20 år eller mer. Det er sjelden de lekker, det er som regel termostat eller elementet som ryker. På en gammel bereder (over 10 år) ville jeg byttet hele berederen dersom elementet røk.

 

Ikke noe vedlikehold av selve berederen, men kan være greit å se over rør, koblinger og ventiler innimellom. Kjenn også på stikkontakten, dersom den blir varm kan det være greit å få en elektriker til å legge opp fast installasjon (uten stikkontakt). Når berederen er ny, kan det være lurt å tappe ut noen liter fra overtrykksventilen av og til, da det vil samle seg litt rusk/skitt i bunnen av berederen. Etter noen måneder er dette ikke lenger nødvendig.

 

Pose? Dette er bare isolasjonen, som er laget slik for at det skal bli lettere å legge rør og ledninger rundt den, enn dersom isolasjonen var som på en vanlig bereder med metall utenpå isolasjonen. Om man må demontere kjøkkenbenken eller ikke for å bytte bereder kommer an på hvordan kjøkkenet ser ut, og hvor tanken er installlert.

Takker for deling av info og erfaring.

Jeg har en leilighet i blokk, bor i øverste etg. (3etg)

Under kjøkkenbenken har jeg en 12år gammel hurtigbereder (leiligheten ble bygget i 2002, tror berederen stammer fra den tid), som funker fett og det er tørt og fint der den står (sist jeg sjekket), eneste er at det er litt varmere inni det skapet der den står enn ellers i skapene.

Jeg har 3 spørsmål ang. berederen (som er av type hurtigbereder med en slags pose som er fylt opp inni skapet, tror posen kan tømmes for å få den ut):

1- Hvor lenge pleier de å holde slike hurtigberedere? 20-25år ??

2- Trengs det noe vedlikehold på den? Jeg sjekket inni skapet der den står og temperaturen er fin, og det er tørt og fint. Alt fungerer fint, har aldri klart å tømme den for varmtvann.. Jeg har heller aldri gjort noe vedlikehold på den de 4 årene jeg har bodd her.

3- Den har en slags oppfylt pose ser det ut som, er dette for å kunne ta den ut og evt bytte den med en ny? Slik at man skal slippe å demontere kjøkkenbenk?

Takker på forhånd for svar.

Hvis dere ønsker bilde er det bare å si ifra!

Lag deg en plan på hvordan du var og hva som var kjekt, og start med planen nå:

- Først start med å få viljestyrke til å orke ting - som feks kunnskap og trening (dette er alfaomega for å klare alt annet)

- Deretter, eller først, sett grenser og drit i folk og ting som ikke gjør deg bra, drit i alt det og bare tenk at du skal bli ny og komme deg videre

- Sett deg mål, noter disse, finn kunnskap og utfør

- Start med hobbyer som feks kjøpe kamera og starte med å lage album og store arkiv med masse minner som du kan se tilbake på, det finnes så mye kjekke hobbyer, men man trenger kreativitet. Du kan også starte et prosjekt med å sortere all musikk og finne de igjen, lage arkiver på det osv..

- Du må finne en grunn til å gjøre alt, og den grunnen kan like godt bli en ny ting, et nytt liv, ei ny jente, eller en ny hobby. Vertfall viktig å være deg selv, virker som du ikke er deg selv med andre personer...

Håper det hjelper:)

Du må jo ikke bytte fuger hvis du setter inn kabinett i stedet

eg vil jo ikke at soppen skal utvikle seg da:P men gjerne det holder med en god vask/rens

Det er ikke noe skjæring og borring med et dusjkabinett. Det er et frittstående "hus" som fører en løs slange ned i det vanlige dusj-sluket.

Du tenker at jeg selv kan kjøpe og montere det, og så kan rørlegger ta seg av resten som oppkobling til vannforsyning + evt bytte fuger? ^^

Da er det enten å kun bruke batteri, eller trafo og batteri, men du må da påse at trafo gir korrekt spenning.