XXX-

Herregud for en pompøs holdning. Sånn går nu dagan i det «høye» nord!

Fra artikkelen til Aarre - Konklusjonen;"Tilsynsmyndigheitene meiner at det er uforsvarleg å ikkje stille psykiatriske diagnosar etter ICD-10. Samstundes viser forskinga at diagnostikken er ugyldig". Det er basert på forskning. Det finnes mange eksempler på diagnoser som senere er kjent ugyldig. Som feks hysteria

Selvsagt. Takk for innspill. Hvis denne bobilen kjøpes av firmaet, vil da også lån til bilen kunne trekkes fra på skatten? Hvis den benyttes som kontor, kan også dette trekkes fra på noe vis?

180.000.- er estimert utleie for hele året ( tanken var at dette i sum ville bli ca. 180.000). Utleie på 15.000.- for en uke er ikke uvanlig. Jeg datt litt av når det gjelder privatfordel. Kan si noe om hva det innebærer? Kan du også si noe om denne ekstraregningen på 30.000.- i skatt og trygdeavgift ? Forstod ikke den.

En kamerat av meg ønsker å kjøpe seg en bobil han vil bruke i egen næringsvirksomhet. Næringsvirksomheten er slik at han må dra rundt i landet til ulike kunder der han trenger oppholdsplass (overnatting og kontorplass) over flere netter om gangen. Han regner med at det vil kunne bli rundt 8000 km til 12000 km per år. I tillegg vil han leie ut bobilen for å få inn for ekstrainntekter når han selv ikke bruker bobilen. Jeg fant denne uttalelsen fra skatteetaten, men er usikker på om jeg forstår den slik den skal forstås. Kunne noen hjelpe med dette? https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/bfu/skattemessige-sporsmal-i-tilknytning-til-bruk-av-bobil-campingbil-i-naringsvirksomhet-skatteloven--6-12-jf.--5-13/ Konklusjon Ves skattyters bruk av campingbil i næringen vil bilen anses som driftsmiddel i næringen hvis yrkeskjøringen utgjør minst 6000 km per år, sett hen til forholdene over en 3-års periode. Fradrag for kostnad ved bilhold, inkludert eventuelle leasingutgifter, reduseres med det beløp som faller på bruk av bilen som privatbil, jf. § 6-12 og § 5-13. Ved utleie av campingbilen anses bilen ikke stillet til hans disposisjon og fordelsbeskatningen av skattyter reduseres, jf. FSFIN § 5-13-8, og leieinntekten beskattes som næringsinntekt. Slik jeg forstår uttalelsen, vil bruken av bobilen være fradragsberettiget så lenge den anses å være brukt i næringsvirksomhet. Han får ikke fradrag for bruk av bobilen til private formål. Jeg forstår saken dithen at utleie av bobilen som ekstrainntekt vil også kunne være fradragsberettiget. Hvordan blir da regnestykket? La oss si at X kjøper en ny bobil til en verdi av 700.000.- Han kjører 8000 km per år i næringsvirksomhet. Han overnatter i bilen 150 dager i året der han ellers måtte ha brukt hotell. Han leier ut bobilen i 3 måneder per år og har en inntjening på utleie på brutto 180.000.-. Han har verkstedsutgifter per år på 20.000.-. Bilen er forsikret som næringsobjekt der forsikring koster 15000.- per år. Mine spørsmål: 1. Vil kjøp av bobilen være fradragsberettiget? 2. Vil bruk av bobilen i næringsvirksomhet være fradragsberettiget? 3. Vil utleie av bobilen som ekstrainntekt være fradragsberettiget? 4. Hvor mye vil X kunne tjene inn på kjøp av bobil i næringsvirksomhet - Er dette en god ide?

Vil slutten på oljealderen innebære slutten på overbyråkratiseringen?

Jeg har selv arbeidet 10 år i offentlig sektor og har sett så mye inkompetanse at det er utenfor min forstand. Offentlig sektor er fullstappet med inkompetente idioter. Slikt byråkrati koster penger og noen skal betale for dette idiotiet. Du kan feks ta et lite eksempel: Hvis du i Norge har et byggetiltak, er du pålagt å bestille situasjonskart via profesjonelle produsenter. Disse produsentene får igjen produktene sine fra kommunen. Forbrukeren må bestille kartet fra den profesjonelle produsenten. Slike kart koster gjerne 3500.- ink mva. Denne tjenesten sysselsetter mennesker i kommunen som må lage kartene og det fører til økt inntjening i kommunekassen fordi kommunen tjener penger på dette. Hele denne latterlige tjenesten kunne vært fjernet ettersom det ville vært mulig å lage en nasjonal kartportal hvor vanlige mennesker og profesjonelle helt kostnadsfritt kunne hentet ut de samme kartene langt mer effektivt. Dette er bare ett eksempel på idiotisk offentlig pengebruk. Selvsagt kunne dette med den største grad av enkelthet vært redusert i betydelig grad. Når så ikke skjer, er det relatert til i første rekke sosialistisk sløseripolitikk.

MVA er jo en måte for staten å skattlegge varer og tjenester. Satsen har ikke vært konstant, men ble øket til 25% i 2005. Konsekvensen for vanlige folk er jo at varer og tjenester blir dyrere, mens det for staten blir mer penger i kassen. Jeg synes satsen er for høy fordi det fører til at mange tjenester helt enkelt blir for kostnadskrevende for mennesker og at det fører til større utfordringer knyttet til å drive næringsvirksomhet. Dette fører feks til svenskehandel og til tap av potensielle arbeidsplasser. Satsen burde ikke vært høyere enn 15 %. Pengene staten får inn går i stor grad til å finansiere offentlig sektor hvor det sitter inkompetente mennesker med alt for høy definisjonsmakt. Offentlig pengebruk, OECD | Staten eser ut: Norge topper internasjonal kåring (nettavisen.no)

Offentlig pengebruk, OECD | Staten eser ut: Norge topper internasjonal kåring (nettavisen.no)

Politikk. Historikk. Vilje. Mitt spørsmål forblir ubesvart.

Hvorfor er MVA 25 % og kunne den vært 20 %?

Denne kommentaren vitner om en uvitenhet av en annen verden. Hvordan kan du uttale deg så bombastisk på grunnlag av svært begrenset informasjon? Hvilken kompetanse har du? Hvilken erfaring har du? Hva er det som gjør at du fremmer den påstanden? La oss komme til kjernen av ditt idioti og begrunn ditt standpunkt her og nå.

Det har du helt rett i. Jeg ble overrasket over hvor mange bibliotek som ikke har Lovdata-PRO.

PRO versjonen koster allikevel penger og penger kommer som kjent ikke flygende på et fat. Det gjør ei heller advokater som kan koste 4000’ i timen. Hva gjør man da? Ellers er jeg helt enig i at det ikke er klokt å være selsvprosederende, men noen ganger har man ikke valg.

Jeg har snakket med flere bibliotek hvor den faktisk ikke er tilgjengelig.

Jeg ser ditt poeng og takk for innspill. Daglig ledere har ulike oppgaver avhengig av hvilken type bedrift de leder. I enkelte bedrifter kan en daglig leder ha et omfattende faglig ansvar med høy krav til kompetanse. I slike bedrifter stiller jeg meg undrende til at styret skal kunne gå inn i avgjørelser knyttet til faglige disposisjoner foretatt av daglig leder og der dette er gitt av arbeidsavtale. Feks hvis en daglig leder finner at en ansatt ikke er faglig kvalifisert. Selvsagt er det nyanser her, men daglig leder har et spesifikt ansvarsområde og jeg mener styret bør ha en viss respekt for dette.

I Norge er det et demokratisk problem at vanlige mennesker ikke har tilgang til lovdata-PRO. Årsaken er at dette svekker vanlige menneskers rett til å forsvare seg selv som selvprosederende. Jeg har heller ikke tilgang til Lovdata-PRO. Derfor er dette vanskelig for meg. Jeg kan kun vise til samtaler med advokater og jurister vedrørende dette temaet. Jeg kan dog som eksempel nevne kort at aksjeloven § 5-15 angir at daglig leder skal ha rett til å delta på generalforsamling og har også rett til å komme med protokolltilførsel. I et tilfelle hvor daglig leder utestenges fra et slikt møte eller det ikke avholdes i samsvar med aksjelovens regler, vil det utfra min forståelse eksistere en situasjon hvor styrets instruks ved en slik generalforsamling der daglig leders rettigheter etter aksjeloven ikke er ivaretatt på et riktig vis. Således har jeg vanskelig for å se at en slik instruks vil ha den rettslige gyldighet den er betinget av jf. Aksjeloven § 5-15.

Angrep og motangrep er endel av en juridisk diskurs. Krikkert er en utmerket mann som jeg setter stor pris på. Han kommer med kjempemange fine tilbakemeldinger og jeg lytter til hans innspill selv om jeg ikke er enig. Om det man ikke kan tale, bør man tie. - Velg hva du selv mener er rett. Saken er i ferd med å løses da det kan bevises at styreleder og styremedlemmer har løyet om vesentlige punkter.

Uten å foregi å gi et utdypende svar, kan jeg si at du griper an problemstillingen i et alt for unyansert perspektiv parallellt med at du igjen er for bombastisk. Det finnes eksempler fra rettspraksis hvor krysningspunktet mellom styret/ styreleder og daglig leder har blitt berørt og der avgjørelser har gått klart i favør av en daglig leder som har erfart at styret og styreleder har gått langt utover sin instruksjonsmyndighet. I slike saker står arbeidsavtalen sentralt. Jeg nevner dette ikke fordi jeg tror jeg forvalter en absolutt sannhet, men fordi det viser at en slik sak kan dreie om noe langt mer enn at en daglig leder føler seg «forsmådd».

En kompis som heter Arne fikk avskjed fra en bedrift hvor han var ansatt. Avskjeden var ikke saklig begrunnet. Arne har et lite AS hvor han har fakturert noen få kunder og arbeider kanskje 15 %. Arne vil søke NAV om dagpenger og har forstått saken dithen at han kan miste retten til dagpenger hvis han ikke opplyser at han jobber.Etter hva Arne har forstått kan han arbeide inntil 50% uten å miste retten til dagpenger. Arnes situasjon er spesiell siden han ble syk i 3 mnd pga av at han var overarbeidet og arbeidsgiver bestred sykemeldingen hans. Han fikk derfor Inge støtte fra NAV og er nå fattig. Arne spør seg selv hva han skal gjøre nå? Han har meldt seg som arbeidssøker. Bør Arne oppgi til NAV at han har et lite AS ved siden av eller bør han vente med dette til han er «innafor» systemet? Arne er redd for at han ikke skal motta noe dagpenger eller bare lite dagpenger. Hvordan bør Arne gå frem ovenfor NAV slik at han sitter igjen med mest mulig dagpenger og samtidig kan jobbe litt i eget AS?