kag

Det kan du får lov til å argumentere for. Hvis det ikke er tilfelle må det bety at partiet enten lovet mer enn de pleier, eller at de også tidligere har gått på tvers av egne uttalte standpunkter i praktisk politikk.

 

For at det første skal være sant må SV enten ikke ha tradisjon for å slå på stortrommen i (eller utenfor) valgkamper, og komme med utsagn og "løfter" de aldri ville kunne gjennomføre i posisjon, og da må denne valgkampen ha vært et unntak. Altså at utsagnene i valgkampen lovet mer enn vanlig er for SV.

 

Så var denne valgkampen spesiell, eller er SV et trofast overbudsparti? Er de det siste kan man ikke klandre dem for å løpe fra overbudene i posisjon. (Men da burde man kanskje ikke stemme på dem.) Men det må fortsatt være legitimt å stille dem til ansvar for løftene.

 

Så er spørsmålet: Hva var det i SVs valgflesk som ikke var i overenstemmelse med partiets grunnholdning og tidligere utsagn, og deres stemmegivning i Stortinget i tilsvarende saker? Hvis valgkamputsagnene derimot var i overenstemmelse med partiets program, landsmøtevedtak og stortingsuttalelser, faller argumentet om at velgerne la valgflesket til grunn. Da stemte de i tro på partiets standpunkter, og annen grunn er det ikke til å stemme på et parti, med mindre man stemmer taktisk.

 

Man kan selvsagt argumentere med at alle partier lover mer i valgkamper enn ellers, og at man derfor må kunne forvente at SV gjør det samme. Men så langt jeg kan se var SVs utspill i valgkampen i tråd med deres program gjennom mange år.

 

Og i så fall må de - for at velgerne skulle ha grunn til å ikke stole på valgløftene - ha gått fra sine valgløfter tidligere. Siden de ikke har sittet i posisjon må det bety at de har stemt mot egne programerklæringer i Stortinget, eller at partiledelsen har overprøvet landsmøtet. (Det siste har faktisk skjedd i år, men det skjedde i valgkampen og teller derfor ikke som et eksempel på tradisjon siden argumentet er at valgflesket bryter med tradisjonen.)

 

Gi gjerne eksempler på at SV i Stortinget tidligere har stemt mot sin grunnholdning og uttalte "løfter" med den hensikt å oppnå et flertallsavgjørelse gjennom kompromiss.

 

Det er rett og slett et spørsmål om partiet har gjort noe for å gi velgerne grunn til å tro at valgløftene i år representerte noe særskilt i form av overbud, og at det derfor ikke var grunn til å stole på dem. Jeg hevder tvert imot at valgløftene var konsistente med partiets program, aktive politikk og dermed deres tradisjon...

 

At man må kompromisse i posisjon er jeg vel inneforstått med, at SV gjør det når de endelig kommer i posisjon synes jeg faktisk er prisverdig. Men spørsmålet er om SV har tradisjon for dette, eller om de som stemte SV hadde grunn til å tro at partiet vil stå kompromissløst på sitt program og sine løfter. Jeg går utfra at lakmustesten blir når vi ikke får full barnehagedekning om et par år og Halvorsen må bestemme om hun skal gå av eller ikke...

 

Geir

5291939[/snapback]

Geir, hvis en følger et parti over tid vil en kunne gjøre seg kjent med partiets handlingsmåter, vaner og uvaner, innstillinger og holdninger; dets natur om du vil. Det er dette en velger skal legge til grunn foran et valg; sin videre kjennskap til partiet utover tabloidnyhetene i og utenom valgår. Det finnes ingen partier som farer kun med valgflesk, og det blir derfor nytteløst å jamre seg over løftebrudd.

Det er ens egen feil hvis det eneste en la til grunn for å orientere seg var valgflesket, ja.

5291049[/snapback]

Men jeg gjentar meg selv: Hva hvis valgflesket er konsistent med partiets tradisjon?

5291095[/snapback]

Da hadde det vært vanskeligere. Men det er ikke tilfellet.

De som klager over løftebrudd røper bare hvor elendig de orienterte seg før valget.

5289932[/snapback]

Mener du det? Har velgerne seg selv å takke for at SV ikke holder sine løfter?

5290162[/snapback]

Det er ens egen feil hvis det eneste en la til grunn for å orientere seg var valgflesket, ja.

Løftebrudd kommer med hver en regjering. Poenget folkens, er den retningen landet drives. Løftebrudd er valgfleskbrudd. Bevisste velgere baserer ikke seg på valgflesk, men retningen et partis tradisjon tilsier.

5289157[/snapback]

Men hvis et parti - som SV - aldri har sittet i posisjon før, og "tradisjonen" i deres tilfelle er faktisk nokså identisk med valgflesket , hva skal den bevisste velger da gjøre? Si at nei, nå skal de i regjering, så nå kan vi for første gang ikke tro på deres utsagn...

5289236[/snapback]

Trenger ikke å ha vært i regjering for å ha en tradisjon å vise til. Følger man et parti over lengre tid - ikke bare mens det er valgår - vil en meget vel kunne orientere seg om hvordan partiet vil handle når det kommer til makten.

De som klager over løftebrudd røper bare hvor elendig de orienterte seg før valget.

Løftebrudd kommer med hver en regjering. Poenget folkens, er den retningen landet drives. Løftebrudd er valgfleskbrudd. Bevisste velgere baserer ikke seg på valgflesk, men retningen et partis tradisjon tilsier.

Det var på tide at sladden ble fjernet. Voksne mennesker tåler å se pornografiske skildringer. Ikke bare det, pornofilmer og pornoblader er ideelle for å piffe opp sexlivet i lag med partner.

Fryder meg nesten over at sladden forsvinner også, pga Ottars innvendinger. Ifølge en representant fra Ottar, som var i RedaksjonEN forrige uke, så er visst porno kvinnefornedrende. Vil det si at jeg fornedrer min kjære hver gang vi leker sengeleken? Eller er det bare på film det er fornedrende? Er det ikke mannsfornedrende også, i tilfellet? Gudene vet at det er mange kvinner som ser porno også, selv om det fremdeles er flest menn som gjør det.

Hvilken type er du? en som er for eller i mot?

Si gjerne din mening om EU OGSÅ

5132890[/snapback]

Jeg har laget to tråder om saken allerede.

Norsk politikk er small talk og Myk makt, hard makt og EUs imperativ

Ignorance (eksempel; ett hakk opp)

Hva tenker dere om at Kina, et land som står bak menneskerettighetsforbrytelser som dette får arrangere Ol i 2008, et arrangement som er selve symbolet på fred?

Regime og regime, du. Personlig ville jeg trådd litt lettere med ordene her, men ok. Med tanke på Kinas utvikling den siste tiden, har jeg ingen betenkeligheter med deres OL-arrangement. Var faktisk ikke klart over at de skulle arrangere OL, før du nevnte det.

Mener Stoltenberg at jeg skal stemme imot min egen overbevisning fordi sosialistene muligens har et klarere regjeringsalternativ? Hvor er logikken?

Muligens et klarere regjeringsalternativ?

... uansett ...

Jeg tror Jens Stoltenberg, som alle andre politikere, vil at du skal stemme på det partiet som passer best for deg. Jens og de andre vil selvfølgelig reklamere og proklamere over en lav sko i favør sin politikk. Men både Jens og de andre vil at du skal stemme på det partiet som passer best for deg.

Mannen er for meg en utspekulert og kynisk person og en av de mest urederlige som er å finne. Jeg har null tillit til den mannen og hans nærmeste støttespillere.

For meg høres denne beskrivelsen ut som Erna Solberg. Rett ned til siste bokstav.

Trådstarter kan kanskje si noe om hvor han vil med denne tråden, før den begynner å sprike i alle retninger.

 

Geir

Jeg tenkte at siden stortingsvalget har brakt fokuset så til de grader på norsk politikk, så kunne være nyttig med en tråd som satte fokuset på norsk politikk i enn større sammenheng. Spørsmål som stilles her er: Hvor mye må Norge innrette seg etter EU? Tror vi at vi som leverandørnasjon (fordi det er det vi er: råvareleverandør) kan få EU til å knele, eller sette noen særegne premisser ovenfor EU?

Let's roll!

Ja, men litt OT; markedsliberalisme umuliggjør solidaritet?

Markedsliberalisme umuliggjør ikke solidaritet. Men regionalfondene (som er solidariteten her) umuliggjør markedsliberalismen.

Beklager min uvitenhet ang. EU, men at de jobber for "felles skatter, avgifter og rettigheter" for arbeidstakerne; vil det si at de kjemper mot toppskatter, eiendomsskatter, boligskatter, formueskatter o.l.?

Oi, beklager. Det burde vært et komma der. "EU arbeider med å skape et marked med felles levestandarder, sosiale ordninger, skatter, avgifter, og rettigheter for arbeidstakerene."

edit; altså, nasjonene imellom.

Jeg sier at ved å fremholde EUs arbeid, får ikke markedsliberalismen plass.

Bare for å få skrive litt proaktivt her, før noen rekker å pisse ut av seg at EU er markedsliberalistisk. EU arbeider, noe det alltid har gjort, med å skape et marked med felles levestandarder, sosiale ordninger, skatter, avgifter og rettigheter for arbeidstakerne. Regionalfondene til EU er solidaritet i praksis, og et bevis på at EU ikke er markedsliberalistisk!

Tror du vi kommer til å kunne utrette vidundere, eller si noe som helst som har noen innvirkning i EU?

Ja. Både Sverige og Finland har gjort det ekstremt godt. Det vil Norge også.

Ved å komme oss ut av EØS, og heller justere fedrelandets politikk så vi ikke blir utkonkurrert, tror jeg det vil gå oss meget bedre. Samtidig, vil vår politikk bestemme over vårt eget land, og den vil ikke være fullt så mye smalltalk-preget, siden vi slipper unna en del EU-direktiver.

Kremt. Selv ikke Nei til EU folka kommer med slike resonnement. I beste fall tenker folka i Nei til EU at WTO-reglene skal fungere som et sikkerhetsnett som i all hovedsak skal sikre Norge samme markedsadgang til EU-markedet som i dag. Er vi ikke fornøyd, kan den utfylles med handels- og samarbeidsavtaler. Problemet er bare det at da vil Norge stå tilbake med samme utfordring som Sveits har være plaget av. De har bare mestret å få i land syv (7) avtaler siden 1994!

I en verden som i økende fart går mot sterke regioner, vil det bety vesentlig tap av innflytelse å stille seg utenfor. WTO-regelverket er ikke tilstrekkelig for å beskytte norske interesser. Ved medlemskap i WTO er vi riktignok beskyttet av det regelverket som utvikles. Dessuten har WTO en tvistemekanisme som er svært strengt bindende. Men i WTO er det bare stater som kan reise tviste saker mot stater. EØS-regelverket, derimot, beskytter også norske borgere og bedrifter. I henhold til EØS-avtalen har enhver norsk domstol plikt til å dømme saker som dreier som om EØS-reglene er fulgt eller ikke. EØS-reglene er like mye norsk lov som enhver annen norsk lov. EØS-avtalen gir utenlandske borgere rettigheter i norge, og norske borgere har rettigheter i de andre EØS-landene.

Norske borgere må ha krav på de samme juridiske rettigheter som andre borgere i europa. Det kan vi bare oppnå gjennom å godta de felles lovene. Problemet for oss er at vi ikke har innflytelse over disse lovene. Det kan verken løses gjennom WTO, eller sveitsernes fremgangsmåte, noe de har begynt å forstå.

Flere og flere beslutninger som får direkte virkning i Norge, blir tatt i Brussel uten norsk deltagelse. Med ti nye medlemsland vil også EFTA-pilaren i EØS-samarbeidet bli langt svakere, og hele EØS-systemet kan komme til å bryte sammen. Vi vil miste utenrikspolitisk innflytelse ettersom EU blir en sterkere aktør i internasjonal politikk.

Norske folkevalgte blir i mindre og mindre stand til å utrette noe. Selvsagt har norske folkevalgte innflytelse over om hvorvidt Ringeriksbanen skal bli bygd eller ikke, eller om de skal gjøre sitt beste for å få et nytt sykehus i akkurat sin eller din hjemkommune, og de er med på å skrive ut skatter og vedta statsbudsjetter. Men nasjonens rammebetingelser og de fleste lover som bestemmer hovedretningen på samfunnsutviklingen, vedtas utenfor landets grenser. Nærmere sagt i EU og WTO. Videre har EU stor innflytelse i WTO, og det skal være unødvendig å påpeke at der sitter det ingen norske politikere. Norske folkevalgte sitter ikke rundt det bordet der viktige avgjørelser blir tatt, og har derfor vanskelig med å innfri mange av velgernes forventninger.

Ett eksempel på vår avmakt er at regjeringen har fått store problemer med sin Kyoto-politikk siden den ikke er tilstrekkelig samkjørt med EUs. Trolig blir regjeringen nødt til å justere sitt forslag, som ble vedtatt for at norsk industri ikke skal bli utkonkurrert. Dette tydeliggjør at det ikke er mulig å kjøre en egen nasjonal politikk på dette området, vi må ha en koordinert politikk opp i mot EU.

Norsk politikk er small talk.

På samme måte reagerte jeg når jeg så Unge Høyre sin video.

Mye av forklaringen på begge deler finner du i at journalister stort sett er røde. 70% stemmer SV/AP, etter hva jeg forstår. 0% stemmer FrP.

 

Av ren nysgjerrighet. Hvor har du dette fra?

http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/05/08/368278.html

Jøss. Har Høyre glemt å stelle (bestikke) journalistene?

Dette får vel veie opp for Stein Erik Hagen, det da.

Mye av forklaringen på begge deler finner du i at journalister stort sett er røde. 70% stemmer SV/AP, etter hva jeg forstår. 0% stemmer FrP.

Av ren nysgjerrighet. Hvor har du dette fra?

NÅ har jeg aldri vært spesielt opptatt av å sette folk i bås, men etter å ha fort lest igjennom dette så mener jeg det er bare tull. Noe stemmer kanskje, men like mye har jeg inntrykk av at er helt feil. Det samme ser jeg når jeg sammenligner det med meg selv.

 

En annen ting er at lista motsier seg selv flere ganger. Den groveste selvmotsigelsen er kanskje denne:

Psykisk styrke

 

Adferd til venstre; Personen til venstre bruker en del krefter på å unngå nederlag, kritikk, irettesettelser osv. Personlig kritikk går inn på han rent følelsesmessig, og fører til at han lett mister motet. ....

.

... i saker eller situasjoner der han er usikker, kanskje?

.

Oppbakking

 

Adferd til venstre; Personen til venstre er temmelig upåvirket av hva andre synes og mener om han selv og det han gjør. ...

 

... i saker eller situasjoner der han er sikker, kanskje?

 

Så det å kunne plassere noen i bås på bakgrunn av dette, det tror jeg er omtrent som astrologi... man legger merke til det som passer, og fordi noe passer så tror man på det.

Det tenkes vel at trenden er større enn hos motparten.

Det en er nødt til å merke seg når det kommer til psykologi, er at feltet ikke kan levere noen absolutte sannheter. Hvis man tenker seg "temmelig upåvirket av hva andre synes om han selv eller det han gjør" i alle situasjoner, kommer man galt ut. Psykologi kan så å si bare levere snitt, generaliseringer, stereotyper, tendenser og trender når det snakkes om grupper av mennesker. Ser man nærmere på enkeltindivider bedrer dette seg straks, men også enkeltindivider forandrer seg, skifter mening og reagere forskjellig fra situasjon til situasjon.

Her er forresten et par punkter fra meg:

Personer til venstre ...

... ønsker oftere å sette andre mennesker i båser, og søker å få bekreftet at båsen er den korrekte

... er mindre kritisk til det han leser og aksepterer ukritisk det meste som bekrefter det bildet av verden han allerede har

Personen JBlack.

... hopper lett i forsvar.

Dette er en godbit for oss som er dypt interessert i psykologi. Kom over dette på DC for litt over ett år tilbake. Hva synes dere? Listen tar for seg typiske høyre-, venstremennesker og hvordan de skiller seg fra hverandre. Det stemmer ganske godt, fordi det hender seg rimelig ofte at en ikke trenger å være spesielt lenge rundt en ny person før en kan anslå med temmelig sikkerhet hvilken side personen tilhører. Merke det selv mange ganger, at jeg finner meg selv i å kunne forutsi hvilken side folk er på etter bare noen minutter etter første møte.

Her er listen.

System fleksibilitet

Adferd til venstre; En person som ligger til venstre, har det best når han arbeider med oppgaver som løses på basis av en del regler, rammer og retningslinjer. Personen vil gjerne planlegge løsningsprosessen på forhånd i en konkret form. Personen er metodisk – arbeider best med en ting om gangen – liker ikke rot og ikke planlagte hendelser som påvirker oppgaveløsningen.

Adferd til høyre; Personen til høyre føler seg mest vel når han arbeider med oppgaver som løses på basis av meget vide rammer. Vedkommende føler ikke behov for å planlegge aktivitetene på forhånd. Orden og systematikk hemmer hans initiativ og kreativitet, og dermed får han ikke mulighet for å gjøre den han helst ønsker.

Detaljorientering

Adferd til venstre; Personen til venstre kan leve med at han mangler kunnskap om alle detaljene. Oppgavene angripes fra et overordnet, generelt synspunkt. Han ønsker at andre tar seg av detaljer og rutinepregede oppgaver. Han har heller ikke den store tålmodigheten når det kommer til gjentagelser og rutiner. Han vil ha avvekslende oppgaver.

Adferd til høyre; Personen til høyre føler det er viktig at han har fått med alle detaljene når han løser oppgavene og vil gjerne kontrollere alle enkelthetene. Han er villig til å arbeide med mer rutinepregede saker. Han liker seg ikke når bemerkninger om hans arbeid fremkommer.

Abstrakt tenkning

Adferd til venstre; Personen til venstre har en konkret fremgangsmåte i forhold til oppgavene han skal løse. Han arbeider best når han kan konkretisere elementene i fysiske størrelser. Abstrakte, teoretiske eller tenkte problemstillinger er ikke noe som opptar han. Ofte betrakter han dette som tidsspill.

Adferd til høyre; Personer til høyre til som regel ta utgangspunkt i abstrakte ideer, teorier eller modeller. Ofte oppfatter han seg selv som kreativ og synes sel at han er flink til å bringe nye perspektiver inn i diskusjonen. Han stiller ofte spørsmål til etablerte regler og systemer.

Risikovillighet

Adferd til venstre; Personen til venstre er sikkerhetsorientert og ønsker å vente med beslutningen til grunnlaget er nøye kalkulert og konsekvensene gjennomtenkt. Han er ikke den som tar raske beslutninger basert på følelser. Han er omhyggelig og forsøker som regel å gardere seg. Dersom det er tid ønsker han å sove på saken.

Adferd til høyre; Personen til høyre liker å ta raske beslutninger i løpet av prosessen, etter hvert som problemene oppstår. Han søker spenning, er villig til å løpe en viss risiko og er rask til å danne seg oppfatninger. Han har ikke lyst til – og føler heller ikke behov – å regne ut og sjekke av. Intuisjonen, følelsen av å gjøre det riktige er ofte nok for han.

Innflytelse

Adferd til venstre; Personen til venstre er ikke så opptatt av innflytelse, makt og posisjon. Han kan nok delta i beslutningsprosesser, men det er ikke den type prosesser han orienterer seg mot. Han kan nok ha sine meninger og ideer, men tenderer til å holde dem for seg selv inntil han blir oppfordrer til å komme på banen. Han liker ikke å gi andre ordre, men selv adlyder han gjerne ordrer fra andre. Han streber ikke etter en formell lederstilling med innflytelse og makt.

Adferd til høyre; Personen til høyre til kjempe for å få sine ideer akseptert og gjennomført. Han har ingen problemer med å gi andre ordre. Han ønsker også en ledende posisjon både formelt og uformelt. Han blander seg gjerne inn i beslutningsprosesser hvor han har en ide om hva som skal eller bør gjøres. Han kan gjerne diskutere med andre, men det skal gode og vektige argumenter til før han skifter mening.

Selvtillit

Adferd til venstre; Personen til venstre er noe beskjeden. I situasjoner som han kjenner har han en grunnleggende og god selvtillit. I mer ukjente situasjoner, med ukjente mennesker, er han forsiktig i troen på egne evner. Han er ikke så rask til å kaste seg ut i nye, ukjente og uprøvde situasjoner. Da stiller han mange spørsmål og vil bruke god tid på vurderingen av hvorvidt det er riktig å ta utfordringen eller ikke.

Adferd til høyre; Personen til høyre har godt selvtillit, også i ukjente situasjoner. Det skal mye til før han gir opp eller blir påvirket av negativ kritikk eller tilbakeslag. Han har sterk tro på seg selv, sin egen verdi og sine egne kunnskaper. Når utfordringen kommer, tar han en rask beslutning og kaster seg ut i det med det samme, uten betenkeligheter. Han er overbevist om at han klarer oppgaven – uansett utfordringens størrelse.

Frihetstrang

Adferd til venstre; Personen til venstre har lett for å innordne seg og har ikke noe i mot at andre blander seg inn i arbeidsoppgavene, selv om det skjer uten at han har bedt om det. Frihet og uavhengighet betyr ikke så mye for han. Han aksepterer å motta ordrer ovenfra. Han vil sjelden oppleves som en steil eller sta person.

Adferd til høyre; Personen til høyre har innbygget en sterk trang til å være fri og uavhengig. Han ønsker å gjøre tingene slik det best passer for han. Han har ikke så lett for å akseptere andres ordrer og slett ikke hvis disse ordrene går på tvers av hans egne ideer. Han kan også være relativt sta. Selvstendighetstrangen behøver ikke å ha sammenheng med trang til å oppnå innflytelse. Her dreier det seg utelukkende om å kunne bestemme over deg selv – være fri og uavhengig i forhold til andre.

Psykisk styrke

Adferd til venstre; Personen til venstre bruker en del krefter på å unngå nederlag, kritikk, irettesettelser osv. Personlig kritikk går inn på han rent følelsesmessig, og fører til at han lett mister motet. Han tar kritikken meget tungt. Dette bremser han opp og setter ned hans handlekraft i en periode. Det fører også ofte til at han bevisst unngår mennesker og situasjoner hvor han antar at han kan bli utsatt for ydmykelse eller nederlag.

Adferd til høyre; Personen til høyre har lett for å reise seg etter nederlag. Han tåler ydmykelser, kritikk og mer personlige fornærmelser uten å bli deprimert eller å gå i stå. Han mener motgang skal overvinnes og bruker dette som direkte igangsettelse for sin handling. Han svarer på kritikk og bli ikke lett stresset. Han tar nederlag og kritikk som en utfordring – en anledning til å komme tilbake.

Fysisk energi

Adferd til venstre; Personen til venstre bruker sin fysiske energi på samme måte som maratonløperen. Han ønsker å arbeide i ro og mak, uten de store temposkiftene. Etter hvert løp lader han opp. Han trives ikke så godt med mange baller i luften samtidig, men liker å holde seg til løsningen av en oppgave om gangen.

Adferd til høyre; Personen til høyre liker tempo, han liker å være i aktivitet hele tiden. Alt han foretar seg skal skje i høyt tempo. Han har vanskelig for å vente på at ting skal skje og sjonglerer derfor med flere baller i luften samtidig. Bruker sin energi mer som sprintløperen, 400 meter hekkeløperen. Små, hurtige instanser – en kort pause – og så i gang igjen. Han krever temposkifte og avveksling. Det er stort sett likegyldig om han befinner seg i en jobbsituasjon eller i en mer privat fritidssituasjon.

Oppbakking

Adferd til venstre; Personen til venstre er temmelig upåvirket av hva andre synes og mener om han selv og det han gjør. Er han overbevist om det han gjør er riktig setter han gjerne i gang ting uavhengig av hva andre mener.

Adferd til høyre; Personen til høyre liker ikke å stå alene. Han liker seg best når han vet at det han gjør er akseptert av verdsatt av andre. Denne holdningen vil prege måten han løser oppgaver på og føre til at han ikke setter i gang med oppgaver før han har sikret seg andres støtte og oppbakking. Ros og anerkjennelse er en alminnelig aksept av personen og hans adferd er motiverende for han.

Innlevelsesevne

Adferd til venstre; Personen til venstre tenker ikke så mye over hvorfor andre mennesker tenker, og handler som de gjør. Personen er ikke spesielt oppmerksom på andres adferd eller avvik fra deres vanlige adferd. Han mener dette får være deres egen sak. Han legger ikke særlig vekt på å forutse andres reaksjoner.

Adferd til høyre; Personen til høyre føler det betyr mye for han å være sammen med andre mennesker. Han har lett for å få kontakt med andre mennesker. Han liker ikke å være alene alt for lang tid om gangen. Han liker best å løse oppgaver sammen med andre, fordi han da kan drøfte oppgaven og snakke om alt mulig ellers. Samværet med andre mennesker behøver ikke være formålsbestemt.

Selvbeherskelse

Adferd til venstre; Personen til venstre legger vekt på å beherske seg. Han er flink til å bevare roen under press. Han forholder seg rolige i de fleste situasjoner, selv om han blir presset, kritisert eller motsagt av andre. Dette betyr ikke at han ikke kan bli sint eller føle seg irritert. Det betyr bare at han ikke lar sine følelser løpe fra seg.

Adferd til høyre; Personen til høyre er impulsiv og hisser seg lett opp, dersom han blir kritisert eller på annen måte føler seg tråkket på tærne. Han har det man kan kalle for kort lunte og viser umiddelbart sine følelser – sin tilfredshet eller utilfredshet. Han tenner raskt, men kommer for det meste raskt ned på jorden igjen.

Konkurranse

Adferd til venstre; Personen til venstre mener at konkurranse i forhold til andre kan hemme samarbeid og bli årsak til unødvendige konflikter. Vedkommende ser ikke noe attraktivt i å vøre blant de beste, fordi det å bli best ofte skjer på ulike vilkår. Han streber ikke etter å gjøre ting bedre og tar det ikke så tungt om han vinner eller taper.

Adferd til høyre; Personen til høyre har et høyt prestasjonsbehov og vil alltid bestrebe seg på å yte sitt beste, selv uten påtrykk. Både i forhold til tidligere prestasjoner og i forhold til resultater som andre oppnår, er konkurranse med seg selv et godt motivasjonsmiddel. Han kan ikke fordra å tape – i hvert fall dersom det er en aldri så liten vinnersjanse.

Her likte jeg egentlig SP sine videoer best. Toeren deres klarte faktisk å motivere meg en liten stund før de bommet med redigeringen (ble for ensformig i lengden) og dårlig skuespill. Hadde Haga og de to andre klart å holde en alvorlig maske (eventuelt en whatever-I-don't-care-maske), hadde det sett mye bedre ut.

AP sin var morsom. SV sin var så som så. Høyre og Unge Høyre prøvde for hardt.

edit: skrivefeil

Jeg har ennå til gode å møte en ungdom som går med f.eks morgenutgaven av aftenposten.

Da jeg gikk på ungdomskolen (94 til 97) var det mange som gikk med avisene om morgenen. Meg inklusivt. Mange delte også avisrute slik at de bare gikk annenhver natt, eller én til to netter i uken. Men dette er ikke noe å anbefale synes jeg. For det er som du sier, skoledagen etterpå blir så godt som bortkastet. Barn og unge bør konsentrere seg om skolearbeidet. Tid for arbeid vil de har mer enn nok av senere.

Hvorfor skal da arbeidsmiljøloven komme og nekte dem det?

Fordi fjerner man denne lovgivningen kan arbeidsgiver sette premissene slik han selv ønsker. Hele grunnen til at arbeidsmiljøloven kom i det hele tatt, var fordi det var så mange arbeidsgivere som kjørte et ukompromissløst, lite uhumant løp som skadet arbeidsstaben.

Enige og tro til Dovre faller!