Vox_populi

Jeg tror det er et ganglag en ser hos eldre folk som er dårlige til beins: rykkete, som om de drar eller haker seg framover ved hjelp av et redskap med en hake i enden (f. eks. et langskafta grev). For hvert steg må haka finne nytt feste, derav det rykkete ganglaget.

"Jeg vil gjerne vinne" betyr at jeg har lyst til å vinne. Men kommer det til å skje? Tja, si det? Det har jeg ikke sagt noe om. "Vil"  har her rent modal betydning (uttrykker ønske, vilje).
"Det vil regne i morgen" er en spådom. Jeg mer eller mindre garanterer at så vil skje. Om jeg er bonde eller turist og håper på det ene eller det andre, er helt uvisst.
I mange andre tilfeller er ikke tolkninga av "vil" så klar: den uttrykker en kombinasjon. En ønsket framtid altså, men "prosentdelen" til hver av de to komponentene, må en gjette seg til ut fra sammenhengen. "Neste år vil jeg på bluesfestivalen" og "Neste år vil jeg fylle 30" er begge spådommer, men mens den første legger vekt på at dette er noe jeg ønsker meg, uttrykker den andre at dette er noe som skjer nesten av seg selv.
Bruken av "skal" er helt analog, men bibetydningen her er at noen (kanskje en selv) har bestemt hvordan det skal være. "I sommer skal vi på hytta" (har kona bestemt).
 
"Kommer til å" signaliserer ikke i og for seg at spådommen er så sikker, men den inneholder ingen bibetydninger utenom selve prognosen. 
 
Dette er selvfølgelig en uhyre forenklet framstilling. I Norsk referansegrammatikk står det side opp og side ned om dette.

Dette er vanskelig. I nynorsk er det greit, der er det samsvarsbøying av adjektiv som står predikativt:  dei er opptekne eller dei er opptatte. I bokmål er det vakling.
Per Egil Hegge skriver:
Her støter vi på et av de virkelig store problemene i norsk. Når et partisipp (opptatt) står som predikatsord, skal det samsvarsbøyes noen ganger, noen ganger ikke. Hovedregelen er at det skal bøyes hvis det står som adjektiv. Men det er ikke alltid så lett å avgjøre det. Ryggmargs- og magefølelsen - mer poetisk kalt språkfølelsen - vil nok fortelle de fleste riksmåls- og bokmålsbrukere at det må hete "vi er like opptatt som alle andre" osv.   Tillegg: Men det kan ikke hete annet enn at alle våre operatører er travle, for det er et ekte adjektiv, ikke et verb i partisippform som brukes som adjektiv.

Jeg tror du er litt på villspor. Sammenlign med ordet "kvinnebedårer": det ordet betyr det som det betyr. Om dette oppfattes som positivt eller negativt, kan være så forskjellig, alt etter som en ser det.
Få ord har egentlig innebygd positivt eller negativt begrepsinnhold med mindre de inneholder et ledd som selv er det, som for eksempel "samejævel".

Det  er IKKE riktig, skarre-r oppstår overalt. Den er nemlig lettere å uttale enn rulle-r. Men hører ikke skarre-r til dialekten, vil de fleste etterhvert lære seg korrekt r. Men ikke alle – i rulle-r-områder vil du finne enkeltpersoner som uten spesiell grunn skarrer, og det er da en talefeil som ikke er blitt rettet. 
I skarre-r-områder vil du derimot ikke finne tilfeldige personer med rulle-r, og det er fordi skarre-r er enklest å lære og i tillegg rett, så hvorfor streve med å bytte? 
Av samme grunn (lettvinthet) er det at skarre-r de siste 200 år har bredt seg mer og mer i Norge, fra Sunnmøre til Holt i Aust-Agder dominerer den nå nesten fullstendig blant de yngre. Men Østlandet ser ut til å være nokså resistent mot skarre-r; etter professor Arne Torps teori er det fordi skarre -r og retroflekser går dårlig ihop.

Slik du  beskriver din situasjon, vil jeg si at reiseforsikring er bortkasta penger. Hva er det egentlig som kan skje som blir økonomisk katastrofe for deg? I praksis ingen ting. Utenlandsreiser, det er noe annet – spesielt om du blir sjuk, men du er ikke utenlands.
Vær forresten klar over at reiseforsikringer er av ulike slag. Noen billige som gjerne følger med kort o.l. dekker ikke dagsreiser. Les det med lita skrift, ellers er det fort å bli lurt.
Men om mulig bør du "egenforsikre" – mye billigere i lengda. 

Du kan kjøpe så mye i Spania som du gidder, og på taxfreen i tillegg, men du kan bare lovlig ta inn kvota uansett. (Kvota kan du altså kjøpe hvor du vil). Det er også mulig å fortolle, men det er normalt ikke noe billigere enn å kjøpe det på Polet. Oftest er taxfreen billigere en spanske butikker, men det kan variere. Vareutvalget er også ulikt.
Det er forbudt å importere sterkere alkohol enn 60%, men det er jo ikke sikkert du blir tatt, da. Jeg hadde ikke gjort det, for å ha så sterk sprit er det ikke særlig poeng i.

Sjølvsagt kan du det. Du får berre litt ekstra oppvarming av kjøkenet.

Mange trur, av ein eller annan grunn, at ved å skryte av noko blir det ein skryter av betre. Jfr. foreldre som skryter av borna sine uopphørleg - utan grunn.
Fru Brundtland hadde nok eit håp om at nordmennene, og då spesielt norsk næringsliv, etter litt ros som ved trolldom skulle lyfte seg sjølve i håret og bli betre. 

Skifteattest, du kjenner vel det ordet?

Arvingene bestemmer. Det er jo deres penger nå. 
Når alt er over, sendes et "regnskap" med utgifter og utbetalinger spesifisert til alle arvingene. Slik gjorde jeg det i hvert fall.

Nei, en lege plikter å yte øyeblikkelig hjelp, men vaksine er ikke det. Har de ikke kapasitet i Seljord, må du bruke fastlegen på hjemstedet. Eller du kan prøve i ei av nabobygdene; så vidt jeg vet har de bedre tid. Kviteseid?

Det finst noko slikt som ni samiske språk i Noreg, Sverige, Finnland og Russland. I Noreg kan me rekne tre: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Som regel kan dei forstå nabospråka, men f.eks. nord- og sørsamisk her i landet er ikkje innbyrdes forståelege (Det kan kanskje samanliknast med med norsk og tysk - mange ord liknar litt, men...). Dei fleste samiske språka er bitte små og på grensa til å døy ut. Unntaket er nordsamisk (Finnmark), med skuleopplæring, aviser, tv- og radiosendingar. I dei andre landa på Nordkalotten er samane bitte små minoritetar; Noreg er det klart største samelandet og er førande når det gjeld å støtte samisk språk og kultur. Men samstundes fører dette til at lokaldialektane meir forsvinn, altså ei sentralisering.

Nja, egentleg er det ikkje vanskeleg å finne ledige kanalar dei fleste stader. Ei masse småsendarar blei lagt ned ved overgang til digital, for bare å ta det. Men å få Televerket (eller kva dei kallar seg nå) til å innrømme det, er håplaust. Sovjet-ånda rår der framleis. Piratsendingar er STRENGT forbodi. (Det må også nemnast at det er ikkje enkelt å unngå å forstyrre tv og andre samband).

Står det 10-18 i a1, kan du bruke
=VERDI(HØYRE(A1;2))-VERDI(VENSTRE(A1;2))