Simon Aldra

Vi tar det siste først.
 
Utgangspunktet er at filming og fotografering på offentlig sted ikke er regulert, og altså er lovlig. Dette gjelder uavhengig av hva du filmer. Publisering av bilder og video der folk kan gjenkjennes er det andre regler for (som du finner i åndsverkloven §45c), men siden du ikke spør om det lar vi det ligge.
 
Når det er sagt er det ikke noe krav om fotografering konkret skal være forbudt i lov for at det kan være straffbart å filme. Om du f.eks. dytter kameraet ditt under skjørtet til en kvinne er ikke det lovlig, selv om det i utgangspunktet er lovlig å filme.
 
Men hovedregelen er altså at man har lov til å filme, også folk som ikke har gitt samtykke, også om folk ber deg slutte å filme.
 
Så kommer vi til politiet. DU gir lite informasjon, og derfor er det vanskelig å gi et godt svar.
 
I utgangspunktet skal ikke politiet gripe inn mot lovlig aktivitet. Og generelt sett vil jeg si at svare på spørsmålet ditt er nei, det har de generelt sett ikke.
 
Men jeg må ta et forbehold. Politiloven §7:
 
Politiet kan gripe inn 1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser 2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet 3 for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert. (Siterer relevant del)   Her kan punkt 1 være relevant. Dersom filmingen forstyrrer offentlig ro og orden, eller man kan frykte at den vil det, vil politiet kunne pålegge at noen ikke skal filme.   Så. Generelt sett nei, det kan de ikke. Om omstendighetene er rette, jo, da kan de.

Jeg mener TS skal ta dette som en lærepenge for at han ikke skal drikke seg så fordømt full når han er på byen.
 
Du blir utsatt for noe verbalt, konfronterer dem, og blir slått. Vi får utga fra at du ikke slår selv, og i alle fall ikke slo først. Deretter forlater du utestedet.
(Noen kontakter politiet, og politiet ønsker å snakke med deg) Politiet tar tak i deg, målet deres er å ha kontroll på deg, uavhengig av om det krever å stå ved siden av deg, holde deg i ermet, sette på deg håndjern frivillig eller tvinge dem på ved å legge deg i bakken. Du er så full at du ikke oppfatter at det er politiet el.l. Du gjør motstand og er vanskelig, og resultatet er at politiet må bruke pepperspray for å få kontroll på deg. Ser du det samme som meg? Hadde du vært mer edru hadde du nikket vennlig til betjenten, forklart hva som hadde skjedd og anmeldt bråkmakerne som slo deg. Fordi du var full endte du opp i håndjern på bakken med pepperspray i ansiktet og senere på glattcelle. Siden du slo deg vrang blir jeg heller ikke overrasket om du blir anmeldt for å forsøke å hindre en tjenestehandling (strl §326). Beruselsen er ikke straffefritak siden den er selvpåført, og du vil bli bedømt som edru i den sammenhengen.
 
Lærdommen er altså: Drikk mindre på byen.
 
MEN
 
Det betyr ikke at det er greit at man lar noen med store smerter etter bruk av pepperspray være på en celle uten muligheter for å skylle øynene. Peppersprayen er ikke en straff, den er et verktøy.

Jeg kondolerer ditt tap.
 
Svaret er i korte trekk at dette ikke er lovregulert. Når det kommer til fotografering på offentlig sted (som avbilder elementer du lovlig kan se fra dette offentlige stedet) er selve fotograferingen alltid lovlig i Norge.
 
Det som reguleres er dog publisering, og her er Åndsverksloven §45c relevant:
 
§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når
a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

Dette vernet er likevel bare relevant i de tilfeller der man kan identifisere den som er avbildet. Generelt sett vil identifisering kreve at den avbildede er gjenkjennbar, og dette kan også inkludere en avbildning som ikke viser ansiktet, men det vil være unntaksvis.
 
Dette er generelt sett lite relevant for en trafikkulykke.
 
Dette er primært fordi ingen norsk nettavis vil publisere en avbildning av et dødt menneske som stammer fra Norge, eller som viser en nordmann. Dette er en generell regel, og den har vært brutt i noen tilfeller, men den beskriver stort sett et korrekt bilde.
 
Når man som nettjournalist skal publisere bilder fra en ulykke er det et par generelle regler som "alle" norske nettaviser følger:
Motorvognens kjennemerker (nummerskilt) skal være sladdet. Klare kjennetegn som firmanavn o.l. bør sladdes dersom de er egnet til å identifisere motorvognen Personer som avbildes bør om annet ikke er avtalt få sine ansikter sladdet, dette gjelder ikke representater for politi, brannvesen og ambulansetjenesten o.l. På generelt grunnlag er hovedregelen at man gjør det man kan for å unngå at noen kan identifiseres, og med det ende opp som "uthengt". Dersom vi snakker om en ulykke med alvorlige personskader, eller dødsfall, så vil bruken av bilde kreve svært mye fintfølelse.
De fleste aviser vil være forsiktige med bilder av selve bilen. Dette er blant annet fordi bilen i seg selv kan skape usikkerhet for pårørende som vet at far/mor/datter/sønn/bror/søster er ute å kjører på den aktuelle veien og dessuten kjører en rød Opel. Nettaviser vil ikke publisere dødsfall før dette er bekreftet av politiets operasjonssentral eller politiets innsatsleder på stedet. Dette er en generell regel som normalt ikke avvikes fra, jeg kjenner ikke til noen tilfeller der denne regelen brytes. Man kan velge å vise hensyn, og unngå å publisere kjønn, hjemsted og alder før pårørende er informert om dødsfallet. Ved bruk av bilder kan det ofte være bedre å bevege seg lenger unna, eller å fokusere på noe som ikke kan identifisere sjåføren. Å dekke en dødsulykke eller ulykke med alvorlig personskade er aldri morsomt, men det er en del av jobben. Det må gjøres med respekt, og fintfølelse. Jeg forstår godt at det oppleves traumatisk for pårørende, men det er også en del av pressens oppgave å dekke dødsulykker.
 
Vær Varsom-plakaten har flere punkter som er relevante for ditt spørsmål. Jeg kunne henvist til dem, men følte jeg heller skulle gi en litt mer grundig gjennomgang.