"Skuffen" er en fin måte å se tankene objektivt på, og behandle de deretter. Av erfaring med utbrenthet, vil kanskje metoden med å skrive de ned også være virkningsfullt. Former kan være dagbok, eller bare på et papir og deretter brenne, eller kaste de, putte de i konvolutter, dvs. "legge tankene på hylla". Det vil på en måte distansere tankene, og over tid vil (kanskje) denne metoden kunne bidra til at de blir mindre aktive.
Ut i fra det du beskriver, kan det virke som uansett hva du gjør, får tankene oppmerksomhet i så stor grad at de styrer deg til utmattelse, og forhåpentligvis ikke til utbrenthet. I første omgang ville jeg prøvd å trene opp fokuset, i form av mindfulness eller annen oppmerksomhets trening slik at tankene over tid vil være til stede i nåtid, og ikke alle andre plasser. Det krever dedikasjon og trening, men etter hvert vil tankene være til stede i en hver opplevelse, og ikke være en byrde som til stadighet inntar oppmerksomheten din, og deretter "drøvtygges", altså grubles på.