Cascada81

Du kan da ikke sammenligne økte levekostnader på minimumsbudsjett direkte med lønn. Hvis man ønsker å sammenligne median lønn, må man se på kjøpekraften man har med median lønn, for eksempel i 2019 og 2023.

Lektor med 10 års erfaring har tarifflønn på 673 000. (https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/tariffavtaler/ks/lonnstabell-ks/) Er riktignok innen KS, men er like fullt snakk om arbeidstakere med studielån etter fem år på universitet.

Sabotasje fra fremmed stat er ikke helt usannsynlig. Det vil være en legitim strategi, dog ikke tillitsskapende, å dysse ned sabotasjeaksjoner. Rasjonalet bak er at det er mindre attraktivt å utføre en sabotasjeaksjon mot infrastruktur i Norge hvis det ikke skaper frykt/ gir noen form for cred til de som måtte stå bak. Sabotasjeaksjoner har også kostnader, og er ikke uten risiko for både oppdagelse og konsekvenser, så fjerner man noe av gevinsten/ formålet bak sabotasjeaksjonen, kan fremmed finne det lite hensiktsmessig i framtiden.

Norges største industrieventyr er eller har vært statlige selskaper. Norge kommer aldri til å få selskaper som Microsoft eller Apple, rett og slett fordi det mangler for mange forutsetninger. Et viktig kriterium er tilgang til risikokapital. Hvorfor skal folk flest risikere penger i et AS hvis de kan få tilnærmet risikofri avkastning ved å pusse opp eller kjøpe seg opp i bolighierarkiet? Eierne, typer som Bill Gates for Microsoft og Jeff Bezos for Amazon ville vært tvunget til å skalere ned kraftig eller ta med seg bedriften og flytte utenlands. Amazon trengte forresten flere tiår på å gå i pluss. Så lenge verdien på børs var der, ville en Bezos i Norge blitt skattet i hjel lenge før Amazon har blitt til det det er i dag. Og vi har ikke begynt å snakke om hvorfor utlendinger skulle investere i Norge. Viktigste kriterium for investorer er vanligvis avkastning på investert kapital. I dag tjener trolig staten Norge mer på nordmenn som investerer i Amazon enn det USA gjør. Tilsvarende tjener trolig staten Norge mer på amerikanere som investerer i Equinor enn det USA gjør, alt på grunn av måten skattesystemene er rigget. Det høres ut som at individer er objekter. Noen som er vokst opp i Norge, er ikke samtykkekompetent på de aller fleste områder før de er 15, 16 eller 18 år. Det er heller ikke noen som spør dem om de ønsker utdanning og helsetjenester i bytte mot blodskatt hele sitt voksne liv. Og hvorfor skal de med suksess fortsette å betale for de som ikke har suksess? Det er jo ikke slik at rike folk slipper å betale uføretrygden til de som av ulike grunner ikke har gitt "avkastning" på investeringen. Det ville vært like idiotisk som å innføre en flat skatt på en million per innbygger, og klage på at de som ikke klarer å betale skatten, jobber for lite, og for å følge argumentasjonen over om innbyggerne som investeringsobjekter, heller ikke klarer å gi forventet avkastning på den utdanningen og de helsetjenestene som er påkostet dem i oppveksten. Alle ansatte får sin del av verdiskapningen. Den kalles lønn, og det som er fantastisk, er at de får denne enten bedriften faktisk greier å produsere noe eller ikke. Også kommunalt og statlige ansatte får en slik andel av verdiskapningen de gjør, fordi tjenesteproduksjon av høy kvalitet er faktisk i høyeste grad verdiskapning. Mange bedrifter har i tillegg bonuser og aksjeprogrammer for å tiltrekke seg den beste arbeidskraften, og også for å øke lojaliteten til disse. Det er selskaper som inviterer ansatte som mediere, eksempelvis de som er partnere i advokat- og konsulentbransjen. Disse betaler en inngangspris, men blir også hengt ut for gode inntekter når driften har gått bra og de kan hente ut både lønn og gevinst for investeringen, som de også stort sett betaler en heftig skatt på. For alle som jobber i offentlig listede selskaper, som Equinor, Telenor, DNB, og noen hundre andre selskaper, kan de bruke av lønnen og kjøpe aksjer. De har muligheten til å investere i selskapene de jobber i. Bonusprogram hvor ansatte får aksjer er jo bare en alternativ måte å dele ut høyere lønn. Noen forsalg til hvordan man kan minske ulikheter og samtidig oppfordre til investeringer: Man må gå kritisk til verks og kutte unødvendig offentlig forbruk. Det er helt sikkert 100-200 milliarder som kan kuttes over natten ut at folk flest merker det, type støtte til demokratiske prosesser i Sør-Sudan, direktestøtte til Uzbekistan og penger til halvkorrupe regimer for å ikke kutte ned egen skog. Det er sikkert også noe som kan kuttes i innenlands byråkrati. Det vil sannsynligvis også minske presset på kronen. Man kan bruke noe/mye av de sparte pengene til å kutte formueskatt og lage et stort bunnfradrag. Er bunnfradraget 400-600 000, vil mange som er på uføretrygd og andre ytelser, blir skattefri og få økt kjøpekraft. Det bør gjøres mer skattenøytralt om man leier som om man eier. I dag diskrimineres leietakere, fordi de ikke får rentefordelen boligeiere med lån har, de får ikke del i verdiøkning for boligen, og de må indirekte dekke skattekostnader utleier pådrar seg. Vanlige folk bør oppfordres til å investere mer i aksjer og annen verdiskapning som gagner samfunnet. For 25-ish år siden hadde man AMS, hvor alle kunne spare et visst beløp skattefritt i fond som opererte under konkrete kriterier. Det burde gis skattefridel for sparing i ASK-kontoer. Dette får staten igjen for på sikt, når gevinst tas ut. Det kan godt være at en del av lønnen bør utbetales som en andel av bedriften, men er en slippery-slope, og inviterer til kreative bedriftsstrukturer og skaper ulikheter for hvorvidt man jobber i privat eller offentlig sektor. Uansett tiltak, noen kommer til å ha dårligere råd enn andre. Noen klarer ikke å ha penger på konto fram til neste lønnsutbetaling, og makter ikke justere personlig forbruk etter realiteter. Slike kan ikke hjelpes uten at det går på bekostning av personlig frihet.

Er påfallende at ikke samferdselsministeren er på banen (unnskyld ordspillet), eller er det media som ikke har gitt ham plass? Måtte google hvem det var, en Nygård jeg ikke kan si at jeg har bitt meg særlig merke i. Jeg kjenner ikke "befolkningspyramiden" særlig godt for Bane Nor, men hører jo stadig om alle direktørene innen norsk jernbane. Kanskje det trenges en bedre ledelse, og at noe man kan slanke organisasjonen i forbindelse med en evaluering? Kan jo bli ansvarspulverisering med så mange kokker. Samferdselsministeren bør komme seg fra juleferie snarest, ellers bør han ryke først. Eller kanskje han er togfast? edit: Ser nå han er nevnt i kommentaren på VG, så er nok kommet på jobb. VG krever at forklaringen kommer ut i offentligheten. (https://www.vg.no/nyheter/i/W0ePdL/togstans-nei-dette-er-ikke-greit)

Togene må i så fall gå med sterkt redusert hastighet. Signalfeil er ikke bare for å hindre møteulykker, men også for å ikke treffe objekter i banen eller kjøre på en jernbane som ellers ikke er i orden. Når togene går i hastigheter på rundt 200 km/t er de avhengige av at noen overvåker banen foran toget.

Hitler/Nazistene fikk da drept mange uten at det var tilknyttet etnisitet, psykiatriske tilfeller som ikke tilførte samfunnet netto økonomisk gevinst, for eksempel. Å drepe syke personer fordi det er samfunnsøkonomisk, er så og si innenfor kjernevirksomheten til nazismen før og under andre verdenskrig. Jeg er ikke mot dødsstraff per se for de mest grusomme forbrytelsene, men mener det ikke er akseptabelt av hensyn til risiko for justismord, inkludert risikoen for at noen som er utilregnelig blir dømt som tilregnelige. Kristiansen fra Baneheia har begått overgrep, så helt uskyldig er han ikke, men tror de fleste i dag mener det er bra man ikke fikk ham henrettet. Det ironiske er at i en verden med dødsstraff og strafferabatter kunne Andersen ha spart sitt eget liv ved å opptre akkurat som han gjorde ved å peke på Kristiansen.

Jeg mente stativ for selvbetjent pakkeutlevering. Kan helt sikkert også fungere for brevpost. Hvis noen har mye post, bør de ha postboks, men ser ikke hva det har for hvermansen som ikke har mye post.

Norge nord for Fauske er avhengige av fly i mangel på alternativer, men er helt enig i Kina-dritt som fraktes med fly.

Er du full? Leser daglig om sløsing, sånn som denne: https://www.nrk.no/urix/noreg-har-gitt-milliardar-til-demokratibygging-_-men-ogsa-arets-val-vart-avlyst-1.17171334 . Vi trenger mindre overføringer til landbruk og grønne månelandinger, og mer til helse og utdanning, gjerne øremerket slik at ikke kommunene kan sløse de bort på konsulenter og kulturhus.

Det er jo ingen som tvinger deg til å kjøre dieselbil. Kjøper du ny el-bil, er en ganske heftig andel av denne subsidiert av staten. Diesel og rødvin er kjepphester som ofte brukes, men ingen av disse er spesielt dyre i dag, og det er heller ikke spesielt mye dyrere for drivstoff i Norge sammenlignet med våre naboland. Det er ting som er problematiske med dagens skatte- og avgiftssystem, ikke minst hvordan pengene blir brukt. Diesel er ikke en av disse.

Det argumentet kan da brukes om så mangt. Skulle man avstå fra å straffe ranere fordi streng straff skulle kunne få dem til å drepe alle gisler/øyenvitner? Seksualforbrytere vet også vel så godt at når et barn (eller annet menneske) forsvinner i Norge, settes himmel og jord i bevegelse for å oppklare saken, og at nesten alle drap oppklares. Trådstarter er inne på noe. De samme forbryterne har skremmende ofte familie og venner og lever normale liv. Noe greier til og med å karre seg inn i jobber og verv som krever vandel, slik at de kan fortsette der de slapp/ble tatt tidligere. At noen inkluderer overgripere og tar de inn i varmen, er for meg uforståelig og naivt. Det vi alle kan gjøre, er å distansere oss fra dem, og da mener jeg hele veien ned til vennelisten på facebook og ringelisten for loddsalg, og si høyt og tydelig fra om hvorfor man distanserer seg hvis noen spør (de spør ikke flere ganger).

Hvem er det du tenker på som er dømt til 21 års fengsel for 77 drap? Jeg vet bare om en som sitter inne for en slik forbrytelse, men han kommer neppe til å se dagslys igjen. Til trådstarter: Nei, vi "straffer" ikke drittsekker nok, verken samfunnet eller hver enkel av oss. Flere burde innse at de mest giftige blant oss ikke vil forandre seg, og er tjent med å kaste dem i "fryseboksen" / få dem ut av sine liv. Det er lettere sagt enn gjort, og savner man en slik person i ettertid, er det et savn etter hvordan man ønsker at de skal være, og man må huske på hvorfor man tok det vanskelige valget.

Da må jo formålet være å investere pengene, fordi man får jo som kjent ikke renter på penger som står i ASK.

Det du egentlig burde spørre deg om, er hvordan dere ble partnere i utgangspunktet. Å se bra ut og å være hyggelig og grei er vel og bra, og det er ikke noe feil med å være mindre kognitivt begavet eller ha overfladiske interesser, da det like fullt er en del av personligheten til den aktuelle personen. Man trenger ikke ha utelukkende felles interesser med en partner, og i mange tilfeller kan man finne noe felles å bygge på selv om man er ulike på mange områder. Det du egentlig ønsker, er å forandre partneren din, slik at hun blir slik du ønsker. Det er ikke lett, og det er bare å se hvor hardt det kan være å endre ting som former deg som person, men det går an for konkrete ting, særlig hvis det er noe som partneren din selv ser at hun kan være tjent med å endre på. Det du ikke lett kan endre, er personligheten til vedkommende. Hvis hun er interessert i reality og ikke interessert i akademiske emner eller politikk, er ikke det noe som realistisk sett endres hos voksne mennesker, i hvert fall ikke i et uoverskuelig tidsspenn. Det er lettere å jobbe med deg selv, og lære deg å godta hennes gode sider, enn å skulle forandre henne.

Tviler på argumentasjonen fører fram. Det du burde sjekke, er når første prikk (av de åtte) inntrådte. Siste prikkbelastning skjer først når siste forseelse er rettskraftig, det vil si at ved å forsinke prosessen ved ikke å vedta kan komme til at idømt prikkbelastning ikke kommer tidsnok til at førerretten kan inndras, da prikkene må være innenfor et tidsspenn på tre år.

Lærerne, i det minste det store flertallet av dem, er ikke ferdige på jobb til lunsj, de må bare ta igjen forberedelser og etterarbeid på et annet tidspunkt. Mener det er kritikkverdig av skolen å arrangere julelunsj for alle ansatte uten at det legges opp til at alle kan delta, og nei, ordningen skolen har kommet opp mer, er ikke holdbar. "Opplæringsloven § 4-5 fastslår at kommunen skal ha et tilbud om SFO til barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Opplæringsloven kapittel 12 om elevenes skolemiljø gjelder også for SFO. Det er ikke krav om pedagogisk personale i SFO, men det er krav om politiattest for den som tilsettes. "- regjeringen.no Hadde de hatt vikarer de ellers bruker til undervisning eller annet elevrettet arbeid, kunne de satt inn disse på SFO for å frikjøpe ansatte derfra. Alternativt kunne de ha kjørt rullerende bemanning, slik at alle kunne komme innom og være en tid sammen på juleavslutningen, hatt separate avslutninger for lærere og SFO-personell (SFO er ikke skole!), eller lagt arrangementet til et tidspunkt utenom kontortid.

Er helt for nedlegging av postkasse. Problemet med henting gjelder relativt få personer: Selv bygder/små tettsteder med bare noen hundre innbyggere har i dag en eller annen form for automatisert pakkeutlevering. Legg til et par stativer, så har man også for brevpost. Tør påstå man skal bo bra langt unna absolutt alt for at ikke posten skal se seg tjent med et stativ for selvbetjent henting av brevpost. Postkasse er faktisk en ulempe for de som ikke har behov for det. Et konkret eksempel er hvis man sjelden får post, og som en følge av det, sjelden sjekker postkassen. Får man en faktura i postkassen, kan man risikere både purring og inkasso, og det er ikke engang sikkert at kravet er legitimt, men passivitet gjør at man risikerer å måtte bla opp. Har selv blitt innkalt til politiavhør via brevpost, hvor jeg har måtte ringt og beklaget fordi jeg ikke hadde sett innkallingen før etter tidspunkt for avhør. Man kan argumentere for at man har plikt til å sjekke postkassen jevnlig, og at det ikke er så mye jobb. Jeg velger å snu det på hode: Dagens ordning pålegger i praksis en stor del av befolkningen å gå og sjekke en postkasse som som regel er tom, fordi passivitet kan få konsekvenser. Det er helt klart rimelig å legge kostnader for frakt til døren til de som har behov for det, framfor å påtvinge en tjeneste til alle som ikke har behov for den.

Vet ikke om det er mulig som ENK å komme utenom skatt på realisering. En annen grunn kan være så enkelt som gevinstsikring/skille økonomien i daytrader-virksomheten fra privatøkonomi, eller at man rett og slett trenger pengene.

Det går selvfølgelig raskere å spare opp 400 000 enn 600 000, men det gjelder jo for alle. En bieffekt av at egenkapitalkravet senkes, er at det trolig vil presse boligprisene opp i områder som allerede er presset. "Alle" får redusert krav til egenkapital, og for boliger som er innenfor rekkevidden for førstegangskjøpere, er det lett å tenke seg at det går inn i budrunden. Det blir jo ikke flere boliger av at enda flere har råd til å by på de billigste boligene. Det kan selvfølgelig påvirke utbyggere eller initiere bytte til dyrere bolig for enkelte, men flaskehalsen er andre steder enn folk som ønsker seg egen bolig.

Morrow Bank har en prosent cashback opp til 2000 pr år på "alt". Jeg kan ikke se at de har ekstra kort ut fra nettsiden, men er ikke noen automatikk i at studenter ikke får kredittkort. De har digitale betalingsløsninger (apple pay mm), så går kanskje an å bruke det i stedet for et kort nummer to? Det er også to prosent cashback på nettkjøp, og fire prosent på komplett.no.

Koblingen mellom felleskostnader ut fra andel og dugnad med tilbakebetaling vil ved full refusjon bety ulik avlønning for de som gjennomfører dugnad, eventuelt en implisitt forståelse av at de med større leiligheter skal stå for en større andel av en dugnad, hvordan man nå enn skal måle det.

Enig med deg. Alt blir jo med forbehold, da man ikke kjenner alle detaljer, men i dette tilfellet, hvis hun er samtykkekompetent, hun er fullt ut kjent med påståtte handlinger, sier det foreligger gjensidig samtykke og det ikke er noe som tilsier utilbørlig press fra partner for å lyve eller avstå fra å anmelde, er det lite som faktisk tyder på voldtekt. Hadde jeg blitt ilagt besøksforbud mot en venn eller en kjæreste mot begges vilje eller vice versa, ville jeg ha sett på det som utidig innblanding i private forhold. Det er sikkert nok av andre ting å sikte ham for, så blindsporalarmen har gått.

Det er ingen som hindrer noen i å besøke venner, men skal man kjøre på andres/offentlige veier, må det nødvendigvis være noen som betaler for dette. Er ikke uenig i at hovedregelen her må være at det bør gå på skatteseddelen, da veier også er grunnleggende infrastruktur. Mener jo egentlig at vi allerede betaler mer enn nok for dette, men er jo alle andre slags prosjekter som også skal finansieres over skatteseddelen. Det er jo langt færre som faktisk bruker operahuset i Oslo, men det er jo, merkelig nok, mye mindre debatt rundt finansiering av tjenester her enn for veier, som alle tross alt enten direkte eller indirekte er avhengige av.

Det er egentlig det samme som å si at bompenger bør ligge på skatteseddelen. Jeg er ikke noen stor tilhenger av bompenger, og det virker som at grunnen til at man skal ha bompenger, er vilkårlig. De årsakene jeg liker minst er skatteinngang/fiskale årsaker samt som "miljøavgift", årsaker midt på treet er knyttet til henholdsvis direkte finansiering av en veistrekning og insentiv for å flytte persontrafikk over på kollektivtransport, årsaker som er mer forståelig er at vei er en mangelvare. Bompenger er også en lite effektiv måte å kreve inn penger på, noe alle som tjener penger på bompengemølla er et bevis på. I en ideell verden burde både strøm og mat være gratis etter behov, men siden det ville medført sløsing i større eller mindre grad, går jo ikke det. Plass og veitilgang til de største byene kan ses på en ressurs med begrensninger, og bompenger kan være med på å regulere denne. Ulempen er at det ikke nødvendigvis er de med mest penger som har mest bruk for veien: En aleneforelder med flere barn som skal i barnehagen og kronglete vei til sin lavtlønnsjobb kan ha størst bruk for veien og samtidig være verst stilt økonomisk, mens matpakkekjøreren som også er bankdirektør og som fint kunne klart seg med buss eller T-bane kan betale seg ut uansett, men denne problematikken er også gjeldende for eksempelvis strøm i et prispresset marked, hvor noen kan ha varmekabler i innkjørselen mens andre ikke har mer enn 15 grader i leiligheten. Bompengeinnkreving i pressede områder bør uavkortet gå til utbygging av veier for å redusere behovet for bompenger i framtiden. Miljøargumenter gjelder ikke. Hvis det skulle være gjeldene, måtte elbiler slippe. Det var selvsagt beleilig å la el-bilpionerer slippe så lenge det nesten ikke var el-biler på veien, men nå ser man jo at det egentlig ikke var miljø har vært en årsak til bompenger. Bompenger utenfor steder med press på veinettet er jeg imot, fordi det gir ikke mening for maksimal utnyttelse av infrastrukturen som er bygget. Det har de også skjønt i Sverige. Det er jo litt mer enn et hår i suppa når en øy får veiforbindelse og må betale i dyre dommer for å kjøre over en nesten tom bro. På samme måte som at man kan være opptatt av like konkurranseforhold på begge sider av bommen, kan det samme sies for de som måtte bo på en øy kontra fastlandet.