Cascada81

Det er generelt vanskelig å fengsle personer under 18 år (aka "barn"). Er forøvrig helt enig med trådstarter: Når det er snakk om alvorlige forbrytelser, gjør man disse en bjørnetjeneste ved ikke å reagere sporenstreks. Man kunne nøyd seg med å la mindreårige slippe noen av de langvarige konsekvensene for å bli tatt for småting, men alle i tenårene, ferdigutviklet frontallapp eller ikke, vet jo at det ikke er innafor å banke eller rane tilfeldige andre, eller det som verre er.

SpaceX er vel ikke børsnotert? Man kan selvsagt dumpe aksjene da også, men er ikke en børsverdi som sådan som påvirkes av det.

Hvis Putin oppfatter det som Vestens holdninger, kan du være sikker på at han utnytter det til det fulle: Det blir jo ikke atomkrig, fordi alle andre innrømmelser fra Vestens side er noe de foretrekker framfor atomkrig. Skal de baltiske landene ha full effekt a en atomparaply, bør de selv kunne avgjøre om kjernefysiske våpen blir brukt. Det er ved reell trussel om gjengjeldelse atomvåpen ikke blir brukt.

2. Du taper ikke noe på å flytte kontoen over til Nordnet, men det er en viktig ting å være obs på: Under flytteprosessen kan du ikke kjøpe/selge noe på aksjesparekonten som flyttes (så ja, du kan tape på de låste investeringene, men ikke flyttingen i seg selv). Flytteprosessen kan ta flere uker, i noen tilfeller måneder, og det er ofte somling fra banken man forlater som er årsaken. Jeg har hørt om tilfeller på opp mot seks måneder, men flyttetid på rundt en måned er nok langt vanligere. Har du volatile investeringer eller står i fare for å ha behov for uttak underveis, er det viktig å sikre seg på forhånd, for eksempel selge deg ned hvis det er posisjoner man ikke vet om man helt sikkert vil sitte i de neste par månedene. Du kan også overføre penger til Nordnet hvis du har rom for skattefritt uttak, eventuelt overføre det skattefri uttaket til en sparekonto til flyttingen er gjennomført. Da disponerer du i det minste disse pengene mens flyttingen pågår. Du gjør selvsagt ikke uttak av ASKen du forlater ut over det du kan gjøre skattefritt. 1. Det må du finne ut selv, er ikke noe fasit her. Hvis du tenker at det er greit å beholde investeringene du har på første ASK-en er det jo greit å bare la den stå. Du kan flytte/merge den med ASK'en i Nordnet senere om du ønsker.

Hvis poenget er at Ukraina har blitt utsatt for et svik, først og fremst fra Russland, men også dersom støtte uteblir fra USA, så støttes denne. USA er part i Budapest-memorandumet, og har følgelig et ansvar for å støtte Ukraina så lenge uavhengigheten står på spill. Premisset, at krigen ville vært unngått dersom Ukraina fortsatt hadde hatt atomvåpen, er i beste fall uklart. Hvis premisset stemmer, trenger ikke Europa å bekymre seg så lenge Frankrike og Storbritannia garanterer for at angrep vil bli besvart med kjernefysisk gjengjeldelse. Det man frykter er jo vel så mye en krig mot Russland med konvensjonelle våpen. Å si at det ikke ville ha blitt krig i det hele tatt, er under like uklare forutsetninger som å påstå at det er bra at Ukraina har gitt bort atomvåpnene, for ellers ville det ha vært atomkrig.

Jeg bryr meg ikke så mye om hoppsporten, men mener det er flaut for idrettsnasjonen Norge at vi igjen blir tatt for fusk. Olympiatoppen og særforbundene har sikret seg det som ligner et markedsmonopol med begrunnelse i nasjonale interesser for idrettsutvikling (i motsetning til den enkelte utøverens interesser). Er det slik de forvalter det??

Jeg lurte på det samme. Det er ikke trekkprosenten som endrer seg, fordi man forventer høyere inntekstgrunnlag for skatt? Jeg har aldri hørt om egen skattesats for trygdede, men er mye jeg ikke vet om verken trygd eller skatt.

Du får rabatter på Vinmonopolet hvis du bruker Morrow Banks kredittkort!

Hele premisset med tråden er at man kan bruke kredittkort for å oppnå rabatter og andre fordeler. Hvis man ikke har god økonomistyring, bør man ikke eie kredittkort i det hele tatt. Har man god økonomistyring, kan man oppnå fordeler ved å bruke kredittkort framfor debetkort for betaling, og man bør absolutt bruke kredittkort alle steder hvor man kan oppnå fordeler. Hvis jeg handler varer på Rema 1000 for 100 kr og betaler med debetkort, oppnår jeg i beste fall 0 kr i rabatter. Hvis banken har gebyrer for transaksjoner, er gevinsten ved å bruke debetkort negativ. Hvis jeg handler varer på Rema 1000 for 100 kr og betaler med Morrow Bank sitt kort, og jeg ikke har makset cashback-fordelen med kortet, vil jeg få cashback for 1 kr for transaksjonen. Hvis man IKKE har god økonomistyring, ender man opp med å måtte betale renter for beløpet man har handlet for, kanskje også uten å ha oppnår fordelen. Konklusjonen er at det lønner seg å bruke kredittkort på Rema 1000 med cashback, sammenlignet med å bruke debetkort, med forutsettingen at man har god økonomistyring. Ingen trolling, ren logikk!

Man kan jo også bruke de overskytende pengene til ekstraordinære avdrag. Da reduserer man gjelden, og opprettholder man størrelsen på avdragene, reduseres også tiden for avdrag.

Spørsmålet er jo heller hvorfor produktet ikke er listet til 986 kroner i nettbutikken.

Sånn, der har jeg limt inn hele innlegget. Jeg ser ikke hvilket poeng som forsvant. Det er jo ingen grunn til å bruke debetkort hvis du har god økonomisk styring. Du får jo en prosent hvis du bruker Morrow-kortet, og 0,5 prosent med Norwegian-kortet med cashback aktivert. Disse er gratis å eie og gratis å bruke så lenge man betaler til forfall. Poenget er, bruker man debit-kort på Rema, får man null i cashback. Bruker man Morrow-kortet, får man 1 prosent, opp til grensene i Morrows cahback-program.

Det er jo ingen grunn til å bruke debetkort hvis du har god økonomisk styring. Du får jo en prosent hvis du bruker Morrow-kortet, og 0,5 prosent med Norwegian-kortet med cashback aktivert. Disse er gratis å eie og gratis å bruke så lenge man betaler til forfall.

Trump trenger ikke å trekke USA ut av NATO, det holder å si at USA ikke vil stille opp for NATO-medlemmer som blir angrepet, slik han langt på vei har antydet. USAs rolle i NATO mister effekten hvis det ikke foreligger en klar oppfatning hos en aggressor om at USA kommer til å gripe inn hvis aggresjon rammer et NATO-land.

Er det snakk om å øke belåningen, eller bare ikke betale annet enn renter en periode? Det er mye uavklart akkurat nå, også om man ønsker å investere globalt. Selv har jeg ikke solgt meg ned i aksjemarkedet og setter inn litt månedlig i globale fond samt reinvesterer utbytte, men prioriterer ellers nedbetaling av lån, samt bygger opp ekstra buffer som kontantinnskudd framfor ytterligere økt eksponering mot aksjemarkedet. Det er ikke et investeringsråd, og statistisk sett skal det lønne seg å ha pengene i for eksempel globalt indeksfond framfor betale ned lån. En mellomting er jo å redusere avdragene og spare noe i aksjer/fond for resten. Er du usikker og ønsker handlingsrom, er rentekostnaden liten hvis man setter sparing inn på høyrentekonto hos en av kredittbankene (renter ca fem prosent noen steder) i stede for å betale ned på lånet.

Det er flere youtube-kanaler som melder at Tyrkia vurderer tropper I Ukraina. Er dette bare pro-ukrainsk propaganda, eller er det noe i det? Tyrkia og kurdisk AP har kommet til en slags enighet, så virker å være en utvikling der. I en verden med et USA som ikke er til å stole på, kan det være at Europa i større grad må akseptere interesseallianser med land med manglende demokratiske tradisjoner. Tyrkia og Erdogan virker å lande på rett side av historien, og har bidratt aktivt for at Ukraina skal lykkes. Frankrike, Canada og Finland viser vei. Polen har nådd fem prosent. Det mangler koordinasjon, men er flere lyspunkter der.

Norge trenger å øke kapasiteten. På kort sikt gir donasjoner til Ukraina mye samme nytten som oppbygging av eget forsvar, all den tid det er usannsynlig at Russland foretar seg mye annet så lenge de sitter fast i Ukraina, så på lengre sikt kan økt kapasitet brukes til egne lagre.

Støtter prinsippet med å frede oljefondet, men når alt man har er i fare som nå, gir det ingen mening å sitte og knipe på en av verdens største pengesekker. Om oljefondet er på 17000 eller 20000 kommer vi ikke til å merke noe i det daglige, og bistand til Ukraina er ikke inflasjonsdrivende i Norge ut over det Norge eventuelt kjøper av seg selv for å gi bort. Konkret forslag er å selge alt av amerikanske rentepapirer, samt selge seg ut av Tesla. Det vil midlertidig lage noe uro i det amerikanske rentemarkedet, samt gi en ekstra dytt i ryggen til Musk på veien mot den store margin call. Gevinsten til Norge, kanskje at man beholder freden i Europa enda en generasjon, og vi ville fått en venn for livet i Ukraina. Norge kunne også gitt USA konkurranse om ressursutvinning, noe som også ville gagnet Ukraina på sikt. At Norge nesten alene kan stille USA på sidelinjen politisk er en unik mulighet, og kan åpne nye dører og skape nytt håp og nye allierte.

Og hvem skal bestemme kriteriene? Det er jo heller ikke slik at et lands politikk står fast over tid, det har vi jo flere eksempler på.

Det kommer jo helt an på hvor du bor, er jo mange som tilbyr internett og TV-pakker. Er ikke ekspert på TV-pakker, men Riks-TV er jo blant de som har TV2 i pakken.

Jeg vet om i minst ett land i Nato med nærhet til Russland og med betydelige områder med lav befolkningstetthet. Er enig i at en våpenhvile uten plan er en dårlig idé. Transnistria bør ryddes for russere, jo før, jo heller. Det kan godt være at Ukraina selv ville hatt interesse av å gjort jobben, da det ville gitt en symbolsk seier og en mindre front å bekymre seg for, men også Moldova selv ville vært tjent med å kaste ut russerne en gang for alle. Transnistria kan i praksis bli et hinder for Moldova for å kunne slutte seg til Nato eller EU om de ønsker. Jeg har hørt en antall på inntil 10 000 russere utplassert der, men vet jo ikke sikkert. De er i praksis "innestengt" hvis man stenger luftrommet over det vestlige Ukraina. Trip-wire med europeiske soldater er vel noe av det som er diskutert i møtene de siste dagene.

Mantraet etter europeisk møtevirksomhet er brobygging med USA. Det er så håpløst som man kan få det, fordi kun hardt mot hardt fungerer mot Trump. "Forsøk på brobygging" er bare en annen måte å si at man godtar Trumps spilleregler og at man fortsatt ikke er klare for de harde realiteter. Europa har også gode kort: Et fravær av amerikanske garantier gir behov for kjernefysisk opprustning i Europa, og langt flere land kan komme til å skaffe seg atomvåpen, som igjen øker risiko for bruk. USA har baser i Europa som gir dem unik tilgang. USA mottar også etterretning fra Europa.

Det høres ut som god, gammeldags planøkonomi. Hvis man utvider virksomheten til våpenfabrikken i Kongsberg, skal disse produsere ostehøvler og kaffetraktere hvis etterspørselen etter bakke-til-luft-missiler avtar? Det vi burde lære av situasjonen nå, er at det er behov både for lager og produksjonskapasitet. Har man anlegg for å produsere, kan man ofte øke produksjonen eksempelvis ved å øke antall skift, eller man kan til en viss grad spisse produksjonen mot det som etterspørres. Hvis prislappen for å utvikle et jagerfly er 600 milliarder, er det noe Norge glatt kunne ha kostet på seg, men vi har neppe kompetansen og kompleksiteten i produksjonskapasiteten til å gjøre det. På den annen side må man se på hva som etterspørres. Er det noe vi kan lære av krigen i Ukraina når det kommer til moderne krigføring, er at droner, men også moderne varianter av konvensjonelle våpensystemer, har stor betydning.

Jeg håper jeg forsto deg riktig. Strategisk tvetydighet er for fienden, ikke for allierte. I tilfellet Europa vs USA vs Russland, kan en tvetydighet hvorvidt USA faktisk kommer Europa til unnsetning ved russisk aggresjon, oppfattes som svakhet eller splittelse, og en liten feilbedømming fra russisk side kan da trigge en konflikt. Det var jo langt på vei det som skjedde i Ukraina (nå hadde ikke Europa eller Nato noen forpliktelse til å støtte Ukraina): Russland oppfattet Ukraina som svakt og alene, og beslutningen om å angripe Ukraina må ses i lys av det.

Jeg er litt uenig med deg. I motsetning til for eksempel språkfagene og praktisk-estetiske fag bygger vurdering innen matematikkfaget i større grad på skjematisk vurdering av konkret kunnskap. Hvis norsklæreren er pirkete og ikke liker måten en besvarelse er bygget opp på eller valg av sjanger, kan dennes subjektive vurdering ødelegge for en 6'er. Har man alt eller nesten alt riktig, og har vist på en ryddig og god måte hvordan man har kommet fram til løsningen, skal det veldig mye til for at matematikklærerens subjektive oppfatning av besvarelsen skal påvirke karakterene, ikke minst kunne trekke ned en karakter. En annen sak er hva som skal til for å få en 6'er i matematikk. Det er ikke sikkert at det holder med å følge opp kun det som serveres i timene. Er enig med tips om Youtube, er mye bra spesielt som omhandler kalkulus-matte. Ellers får man sjekke læreplan i faget og jobbe ekstra utenom for å sikre seg at man forstår alle emnene som dekkes av læreplanen.