Cascada81

I en periode, ja, særlig nå, men tror de kan komme til å slite over tid. Spørsmål/svar betinger jo også noe om hvorvidt Israel får kjøpe våpen av andre.

Hvis man ikke bryr seg om lovgivning, er man ute og kjører. Det er selvsagt innafor i mange tilfeller å ha meninger om noe burde ha vært lovlig eller ikke, men når noe faktisk er ulovlig, er det en no-go når noen spør om det er greit eller ikke. Man kan mene at seksuell lavalder bør senkes til 15 år, men det er ikke lovlig eller greit for noen som er betydelig eldre (rettspraksis avgrenses typisk på ca to års forskjell) å vise seksuell interesse for noen under seksuell lavalder bare fordi mener noe, og det er ikke greit å gi tommel opp hvis andre spør om det er greit. Om interessen er gjensidig eller ikke, er nyanser av i hvilken grad noe er ulovlig, og følgelig også ugreit. Nå tror ikke jeg at foreleseren typisk risikerer fengsel så lenge begge er voksne og det er gjensidig, men det er uansett ikke kompatibelt med å drive med undervisning hvis man ikke greier å avvise studenter som prøver seg. Det er ugreit både på grunn av asymmetri i maktforholdet og fordi det trolig bryter med lover/forskrifter og trolig også reglement på den enkelte undervisningsinstitusjon, men også fordi det indirekte kan ramme andre studenter ved forskjellsbehandling ved vurderingssituasjoner. Det at noen ikke havner i fengsel for noe, betyr ikke nødvendigvis at det er greit. Det kan fortsatt være etisk problematisk. Kjøreskolelærere kan vel drive opplæring på noen man er i nær relasjon med, eller? Det er jo uansett eksterne sensorer, både for teoriprøven, men også for oppkjøringen.

Det er da flere områder i samfunnet det er alt fra upassende til ulovlig å gi uttrykk for seksuell interesse overfor konkrete andre. Trenger vel ikke lage en liste her? Å flagge seksuell interesse for en som kan miste jobben ved gjengjeldelse, er jo bare dårlig gjort, selv om det er den andres ansvar å avvise tilnærmingen for å unngå konsekvenser.

Det skulle være omtrent risikofritt, i hvert fall juridisk/økonomisk for trådstarter å prøve seg så lenge det ikke "vipper over", for eksempel i trakassering. Foreleseren risikerer jobben hvis denne gir etter i stedet for å avvise fremstøtet. Et framstøt kan imidlertid ha sosiale følger, og trådstarter risikerer at andre tar over undervisningen underveis i studiet. Jeg kjenner til ett tilfelle hvor en foreleser ble sammen med en av studentene. Jeg har ikke selv studert ved det aktuelle universitetet, men tilfellet er relativt godt kjent i de aktuelle akademiske kretser. Jeg skal ikke henge ham ut her, men og denne jobber fortsatt ved samme universitet. Jeg kjenner ikke alle detaljene, og det kan være at de ventet til studenten hadde fullført studiet/enheten før de formaliserte forholdet. Foreleseren bør selvsagt si nei, og vil få alt ansvar og all skyld hvis, eller skal jeg si når, affæren blir kjent for andre. En affære mellom en student og en foreleser påvirker også alt fra universitetets omdømme til andre studenters rett til rettferdig vurdering og behandling av universitets ansatte, så er ikke en privatsak mellom to voksne.

For arbeidsplasser med variable arbeidstider som for eksempel dagligvarebutikker kan være, skal vakter være satt minst to uker i forveien for å sikre forutsigbarhet for arbeidstakerne. Er du satt opp på en vakt/innenfor et klokkeslett, har du krav på lønn for denne perioden, og denne kan ikke arbeidsgiver ensidig endre på mindre enn to ukers varsel. Og ja, du skal ha kontrakt for faste timer. Hvis du har jobbet en tid på 40 % og ikke er i et vikariat for en annen ansatt, er det ingen grunn til at ikke du skal ha kontrakt på 40 %. Selv om du ikke skulle ha kontrakt, kan du etter en tid kreve vilkår som om du er fast ansatt. (https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/arbeidsplan-vaktliste-skift-og-turnus/ for mer om kontrakt og vaktlister). Arbeidsgivere som ikke umiddelbart ordner kontrakt, opererer uryddig. Er arbeidsgiver slurvete, må du hele tiden passe på at du får det du har avtalt/krav på, og enda verre hvis det er bevisst fra arbeidsgiver, da du kan ende opp med å bli utnyttet.

Jeg har ikke noe prinsipielt mot sammenslåing av skoler, men man må ikke ha minst sju lærere for å drifte en barneskole. Det er fortsatt noe som heter fådelt skole, og det er i bruk på mindre skoler rundt om, også kommunale. Nå er den store debatten rundt nedlegginger av videregående skoler, og da får fylket regningen for økt bruk av skoleskyss, men også innsparingen. I ditt eksempel, med den nedlagte barneskolen og elever på skoleskyss, er det fylket som får regningen med skoleskyss, mens kommunen typisk sparer penger på sammenslåing av skoler. Det mener jeg er problematisk. Som privatpersoner får man også i noen tilfeller økte utgifter fordi stat eller kommune skal spare. Et eksempel er hvis man legger flytter passtjenesten til en nabokommune. Skal et barn ha pass, og begge foreldrene skal være med, snakker man fort om et par dagsverk med arbeid som forsvinner. Foresatte må typisk ta det ut i form av ferie eller permisjon uten lønn, kanskje for en hel dag, og har i tillegg utgifter for å komme seg begge veier. Samfunnet taper også produksjon og mulig også skatteinntekter fra disse. Da kan man spørre seg hvor gevinsten er. Man sparer på "riktig" budsjett, men ender opp med at alle samlet sett taper. Nå er det satt inn "passbusser" mange steder, så vet ikke hvor gyldig eksempelet er, men er helt sikkert ikke en unicorn i byråkratiet.

Det ligger vel da nærmere opp mot underslag enn tyveri, men er jo uansett ikke lovlig.

Jeg tror du undervurderer hvor vanskelig det faktisk er. Når politiet går over et åsted med lykt og lupe, og det minste materiale eller et utilsiktet fingeravtrykk, i alle fall i drapssaker, stort sett leder til oppklaring. En mobil man har glemt å skru av, en sensor eller GPS man ikke vet om i leiebilen, et elektronisk spor man ikke visste fantes, det ulovlig oppsatte webkameraet til naboen, et øyenvitne som ikke skulle ha vært der, et dashbordkamera på en møtende bil, noen som tilfeldigvis har overhørt planleggingen, et bud som skulle levere en pakke, en dørselger som ser noe, en makker som ikke greier holde tett... listen over ting som kan gå galt, er uendelig. Saken kan også bli oppklart i framtiden med metoder vi ikke kjenner i dag. Oppklaringen på drap i Norge ligger ikke veldig langt unna hundre prosent, selv om det kan nevnes at det også inkluderer de som selv melder seg eller blir tatt der og da. Hadde man gått ut med fullt trykk i media og i etterforskningen, kan det være at man har fått et annet resultat. Hadde man imidlertid ikke lykkes, ville også dette utvilsomt ha blitt kritisert i ettertid, kanskje enda mer, da man potensielt kunne ha skremt kidnappere til å gjøre kort prosess med henne i en situasjon hvor de ellers ikke ville gjort det.

Tom Hagen er velstående, men milliarden eller så som han er god for, står ikke på en bankkonto. Det er heller ikke slik at han ikke har brukt penger, da han bladde opp for at politiet skulle følge kryptosporet. Det er ikke sikkert at det ville vært gunstig med privatetterforskere som trår i politiets arbeid så lenge politiet har drevet egen etterforskning. Han slipper i hvert fall kritikk for ikke å ha samarbeidet, og det virker mer fornuftig å eventuelt leie privatetterforsker nå. Hvis Hagen selv er overbevist om at ektefellen er død, er det jo også et spørsmål om hvor mye penger man skal bruke, all den tid det ikke bringer ektefellen tilbake, selv om sikkert også han gjerne ønsker å vite hva som har skjedd og hvor hun eventuelt er. Tom Hagen er også skattebetaler, og det er rimelig, både for hans og hans savnede ektefelles del at samfunnet tar kostnaden for å følge alle spor så langt det går.

Det er sammensatt, men for Oslos del hjelper det jo ikke akkurat at det fra politisk hold bestemmes hvor store boligene skal være. Det er idealistisk å ønske en bestemt sammensetning av innbyggere i konkrete bydeler, men det løser ikke et praktisk problem med rot i virkeligheten, at mange av de som ønsker å bo sentralt i Oslo er enslige og at de ikke har råd til en fire-roms.

Banken trenger ikke gamble for å tjene penger, det vil si, gamblingen de gjør, er hvorvidt de får tilbake pengene de betaler ut. Banken låner eksempelvis selv penger til fastrente gjennom produkter de tilbyr, for eksempel innskudd som låser innskudd i en periode mot et fastsatt rentenivå.

Har man høyere utdanning, bør man styre langt unna forbund som ligger under LO. LO er mer opptatt av likelønn og å løfte de som tjener minst, noe som sikkert er en bra og nobel sak, men det kolliderer med interessene for alle med høyere utdanning. Man tar ikke flere år med universitetsutdanning for å tjene like mye eller rett over noen som "kun" har fagbrev, og definitivt ikke noen som bare er plukket inn fra gaten. Nå er det ikke helt likt heller, men når man ser på forskjellene mellom noen med og uten høyere utdanning, og hvor LO vil hen, er det ikke alltid lett å regne hjem gevinsten med høyere utdanning.

Har du avtale om fem ukers ferie da? Lovens minstekrav er 25 virkedager, altså fire uker og én dag hvis man ikke jobber helg. Man har også krav på mindre feriepenger hvis man ikke har en arbeidsavtale som tilsier fem ukers ferie.

Jeg synes det er et dårlig råd. Det kan oppfattes som illojalt overfor arbeidsgiver, og det kommer sjelden noe godt ut av det. Man eskalerer en situasjon på feil måte, og selv om ting ordner seg på kort sikt, vil bråkmakerstempelet alltid følge den ansatte. Og ja, arbeidsgiver finner stort sett ut hvem som tipser pressen. Den ryddige måten å gjøre det på, er i første omgang å snakke med arbeidsgiver, noe som trådstarter også har gjort. Pragmatisk kan man forsøke å få ut feriepenger på forhånd i neste omgang ved å være tidlig ute med å etterspørre disse, og hvis det ikke fører fram, gjøre arbeidsgiver oppmerksom på at det er lovstridig å holde tilbake feriepenger, og at man synes det er uryddig at de ikke har rutiner for utbetaling av feriepenger. Arbeidsgivere, i hvert fall seriøse, liker ikke å bli oppfattet som uryddige eller som lovbrytere. En arbeidsgiver med så mange avdelinger bør se seg tjent med å havne i kategorien for seriøse arbeidsgivere. Det gjøres sikkert ikke helt likt overalt, med det som er vanlig, i hvert fall i bedrifter med fellesferie og fast månedslønn, er at en av lønningene, typisk for juni eller juli, erstattes av feriepenger tilsvarende dager med lønnstrekk, og at resten av feriepengene utbetales/trekk for resterende feriedager gjøres måneden etter. På den måten får man aldri utbetalt mindre enn man får til vanlig, og lønningene uten skattetrekk har noe større beløp utbetalt. Hvis man har behov for feriepenger før fellesferien, gjøres det egen avtale med lønn. Hvis man da tar ut siste ferieuka i september, får man verken trekk eller feriepenger, siden disse er ordnet.

Penger som er lovet = monopolpenger Er helt greit å holde tilbake hvis man ikke har gode prosjekter å bruke pengene på, er jo ikke noe poeng i å lage budkrig på artillerigranater hvis alt uansett skal til Ukraina. Det sagt, penger som er lovet, er ikke det samme som at pengene er gitt eller brukt. Selvfølgelig skal Ukraina en gang bygges opp, men en ting om gangen. I første omgang må man sikre at det faktisk er et Ukraina å bygge opp. Det er ikke sikkert at det er donasjoner de trenger når den tid kommer, men heller investeringer og frihandelsavtaler.