Cascada81

Han brukes jevnlig i media som referanse til gode spareråd, som i VG og på debatten på Nrk (https://www.vg.no/dinepenger/i/2Be5xr/gjerrigknarken-rune-sa-opp-jobben-og-ble-supersparer). Om det er han eller media som ikke opptrer etisk forsvarlig kan sikkert diskuteres, men sammensausingen er egnet til å mislede forbrukere.

Trist at gjerrigknarken på Gjerrigknark.com gir dårlige råd mot ekstra annonsekroner. For dette får han kaktus fra meg, og hvis det finnes en hykle-pris, er gjerrigknarken velkommen til å motta denne. På https://gjerrigknark.com/Sparetips/Penger-laan-og-kredittkort/Kredittkort-som-fremdeles-gir-fordeler-i-2025 listes det opp kredittkort, som vanskelig kan tolkes annet en en anbefaling som erstatning for Ikano, Shell Mastercard og 365 ("Bruker du fremdeles disse kortene anbefaler jeg å bytte. I denne saken finner du en oversikt over de gjenværende kredittkortene som fremdeles gir deg fordeler"). To av de fire forslagene får fra meg et ubetinget nei, et et betinget nei og et får tommel opp. Selv sverger jeg til generalistkortene, hvor man selv velger hvor og hva man skal handle, og får rabatter ut fra det. To av kortene søker direkte å styre og øke forbruket, noe som bør være et stort, rødt flagg for alle som ønsker å spare penger ved bruk av kredittkort. Bruker man kredittkortet til å øke forbruket eller handle på steder som man ellers ikke ville handlet, er det kardinalfeil ved bruk av kredittkort, de største nest etter å bruke kredittkort for å handle ting man ikke har råd til og å bruke kredittkort uten å betale regningene til forfall. To av kortene gjerrigknarken anbefaler, TF Bank og re:member black, gjør akkurat disse tingene. Man skal ha helt spesielle forbruksvaner for at disse kortene skal være å foretrekke. Sas Eurobonuskortet er et betinget nei. Med mindre man flyr mye med Sas og/eller flyselskapene de samarbeider med, er dette bortkastet. Det som gjør det enda vanskeligere å regne hjem, er at det faktisk koster penger å eie kortet. Reiser man med fly to-tre-fire ganger i året, lønner det seg heller å se på hvor man får billigste billetter. Det eneste kortet som er tommel opp fra min side her, er Norwegian-kortet. Det er gratis i bruk, man kan ta ut kontanter i utlandet uten gebyrer, og har mulighet for cashback i tillegg til rabatter for fly. Det er ikke alltid det mest lønnsomme kortet å bruke, men for de aller fleste er dette et kort som er greit å ha. Jeg har ikke noe til overs for Strawberry-programmet, emn det fortjener en egen post. Kan nevne noen av kortene han burde ha anbefalt: Hvorfor ikke Morrow Banks kort er her, er for meg et stort mysterium. Kanskje de ikke gir gode nok betingelser for annonseklikk for Gjerrigknark.com?? Jeg nekter å tro at Gjerrigknark.com ikke har såpass oversikt over kredittkort-Norge at det skulle være en mulighet for at de ikke kjenner til Morrow Banks kredittkort. Morrow bank er suverent på nettkjøp, hvor man får to prosent, og er nok markedets beste på "diverse"-kjøp. Skal man ha bare ett kredittkort, er dette trolig kortet man bør ha. Ankepunkt er at det er grenser for hvor mye bonus man oppnår, men det er derfor man maser fordelen her og bruker et kredittkort nummer to og tre. Gir selv Morrow Banks kredittkort prioritet på all netthandel, og bruker vekselvis dette og Norwegians kort for "diverse"-handel for å makse fordelene, noe jeg også antar gir best uttelling ved kombinasjon av kortene. For drivstoff seiler DNBs Mastercard opp som en kandidat han burde ha hatt med. Dette burde han ha hatt med, og har, etter hva jeg kan se, beste betingelser for handle på bensinstasjoner uten at man binder seg opp til en enkelt stasjon, med tre prosent cashback. Om han hadde benyttet et kort spesifikt for en enkelt stasjon i stedet for DNBs Mastercard, hadde det i det minste vært forståelig. Foretrukket kort for dagligvarer: Her har ikke jeg noe blankoråd. Morrow gir en prosent uansett dagligvarer, og butikkenes fordelsprogrammer kan med fordel brukes, men bør ikke styre hva eller hvor man handler. Siden mat er noe man uansett trenger, og tilbud ofte er subsidierte fra kjedene, er det lettere å forsvare tilbudsshopping fra markedsføring for matvarer enn andre typer produkter. Mener det er kritikkverdig når Gjerrigknarken bruker posisjonen til å mislede forbrukere med hva som ville ha vært gode erstatninger for kredittkort med utgående fordeler.

Støtter denne. Bill Gates støttet Harris i valget, og har uttalt seg kritisk til Trumps kutt i bistand, er viktig og riktig å backe kritiske stemmer til Trump og maga. Tesla burde være mulig å legge i grus. Selskapet er kraftig overpriset med store forventninger om vekst, og problemene kommer på løpende bånd toppet av tap av markedsandeler. Toll på Tesla-produkter og byråkratiske hinder for produktutvikling i Europa er målrettet så det holder.

På tide å kalle USAs ambassadør inn på teppet og spørre om det er noe de står inne for. Husker noe om Biden, som kalte Kinas president for diktator. Det ble det bråk av...

Det er gode poeng, men at Frankrike og Storbritannia har egne kjernefysiske våpen hjelper ikke nødvendigvis andre land i Europa hvis ikke Frankrike og Storbritannia er villige til å bruke disse. De vet at gjengjeldelsesangrep vil komme, og det er forståelig hvis ikke de vil ofre egne storbyer for å forsvare for eksempel et av landene i Baltikum. Trusselen om gjengjeldelse må være absolutt for å virke som ønsket.

Europa kan komme til å ha behov for en egen "føderal" hær. Mulig summene er noe oppblåste, men tror ikke de er helt av veien heller. Europa trenger egne hangarskip, egen ubåtflåte, tusenvis av kjernefysiske våpen med leveringssystemer, trolig tusenvis av moderne jagerfly og et uttall egne bakke-til-luftsystemer for å kunne matche de største truslene vi står overfor. Romprogram bør innebære en europeisk variant av GPS-systemet og annen infrastruktur USA kan komme til å stenge i en konflikt/utpressingssituasjon. Prislapp: ukjent. Er helt enig i poenget med problemer med samkjøringen, og det trenges en spisset struktur med større fullmakter til gjennomføringen.

Hvis målet er å sette opp et forslag som ender krigen, er det noe de får til, men utfallet er ikke akseptabelt. Ukraina er avhengig av støtte, og få de tilstrekkelig støtte fra Europa, kan krigen fortsette, men med uklart utfall. Bortfaller støtten fra både USA og Europa, er krigen tapt for Ukrainas del, og både landomåder og verdier gå tapt, trolig for overskuelig framtid. Jeg står fortsatt for at Europa må stille Trump til veggs. Hvis USA ikke ønsker å være allierte, er det jo et valg de har rett til å ta, men da bortfaller mange av fordelene med det. Har i en tidligere post lagt fram hva som da bør skje, men kort sagt bør Europa da tilpasse seg den nye virkeligheten, og det raskest mulig. EU, gjerne i samarbeid med Canada og EØS, trenger ikke 700 milliarder Euro, men 3-4000 milliarder Euro på kort sikt: 1000 milliarder til Eu-hær med alle våpengrener, 1000 milliarder til videre støtte i Ukraina og Moldova, og 1-2000 milliarder til utvikling av eget romprogram, eget program for satelittnavigering (egen "gps"), samt eget program for utvikling av AI. På sikt bør Europa også utvikle og produsere mikroprosessorer til eget bruk, noe som kommer til å koste ytterligere milliarder.

Å gå inn i Ukraina må følges opp med lovnader fra Frankrike og Storbritannia om gjengjeldelse ved russisk bruk av kjernefysiske våpen. Jeg tror også Russland er på hælene, men det vil ikke komme uten kostnader for land som i dag ikke er involvert i krigen. Uansett om man går får involvering i krigen, eller noe som er litt mer politisk tålelig som forsterket støtte til Ukraina, kan begge deler sette USA på sidelinjen: Hvis ikke USA har midler til å tvinge på Ukraina en fredsavtale, har de ikke like mye forhandlingsmakt på egne vegne. Trump virker mest opptatt av å dele Ukraina med Russland: Europa skal bygge opp Ukraina, mens USA skal hente ut ressurser derfra, som avbetaling for "lån" servert som støttepakker/gaver.

USA er ikke lenger en pålitelig alliert man vet hvor man har. Europa er tilbake til situasjonen før andre verdenskrig, hvor USA egentlig ønsker en Amerika-først-ideologi og har liten interesse av konflikter på europeisk side av Atlanterhavet. Europa, og da først og fremst USAs europeiske allierte, må stille ham til veggs om Nato-forpliktelsene, og hvis svaret ikke er hva man ønsker ha planen klar for hva som skjer videre. USA er på mange måter en av halvpartene i Nato, og også garantisten som besitter det aller meste av Natos kjernefysiske kapasitet. Hvis USA ikke utvetydig står ved sin forpliktelse, og heller ikke umiddelbart stopper opp med trusler om anneksjon av sine alliertes landområder, er Nato allerede dødt. Det er dette europeiske allierte må få et umiddelbart og utvetydig svar på. Fog of war er til for ens fiender, ikke allierte. Allierte skal aldri måtte gjette eller være i tvil om hvor USA (og hvem som helst andre allierte) står når det kommer til innfrielsen av sine forpliktelser. Man kan selvsagt si det samme om Ungarn og Tyrkia, men USAs delvis selvpåtatte rolle som garantist gjør at det er prekært med et utvetydig svar på hvor de står. Slik det er nå, er selv Kina sikkerhetspolitisk mer forutsigbart enn USA fra et europeisk ståsted, en ganske absurd situasjon. Fravær av en klar videre forpliktelse bør sette i gang en rekke prosesser: - Europeiske land må i små blokker eller alene sikre sin kapasitet med kjernefysiske våpen. Samlet kapasitet må være avskrekkende, det vil si i samme størrelsesorden som USA og Russland besitter. Det Frankrike og Storbritannia besitter, er for få enheter og for lite spredt. "Atomparaplyen" er viktig for å begrense spredning av kjernefysiske våpen over mange land, men uten utvetydige forpliktelser er den verdiløs. - Hvis USA ikke trekker seg eller kan bli kastet ut av Nato, trengs det en ny blokk, eksempelvis nåværende europeiske Natoland og Canada. USAs tilgang til baser i Europa opphører - Nato har ingen interesser i Kina, Taiwan eller Øst-Asia for øvrig, og USA står alene om en krig i Øst-Asia - Videre trusler mot europeiske land og interesser må besvarer proporsjonalt, og om så ha kjernefysiskevåpen utplassert i Canada og på Grønland for å avskrekke mot invasjon/annektering - Våpenproduksjon og import skjer utelukkende gjennom allierte - Eksport av strategiske råvarer til USA fases ut - Oppbyggingen av et føderalt forsvar, hvor alle forsvarsgrener er inkludert. Oppbygging av kapasitet for oversjøiske operasjoner. - Europa må sikre Ukraina bistand så lenge det trengs og den kapasitet de trenger. Moldova må få bistand til å bygge kapasitet som skal til for å kaste ut russiske styrker hvis de selv ønsker. USA kan selvsagt utvetydig bekrefte sine forpliktelser overfor Nato, men alt annet må sette i gang reaksjoner. Jo raskere man innser realitetene i Europa, jo bedre utfall oppnår man.

Danske Anders Puck Nielsen kommenterer Trumps plan for fred i Ukraina. Det er interessant å merke seg at han mener Trump har tre konkrete misoppfatninger om Ukraina/Russland, og at han mener at Ukraina ikke trenger å gå med på en fredsavtale utelukkende etter press fra USA. Han mener Ukraina er i ferd med å bygge seg opp en selvstendig produksjon av en stor del av den militære kapasiteten de trenger, og også at Russland er dårligere stilt enn Trump antar. Han gir også et kraftig sidespark til Europa, som ikke har en plan eller et mål for støtten til Ukraina. Man kan sikkert argumentere for at målet er å gjøre Ukraina i stand til å vinne krigen, men det er ikke engang klart definert hva som ligger i dette. Nielsen mener at Ukraina ikke kommer til å kollapse uten amerikansk støtte, i hvert fall ikke umiddelbart. Det er også grunn til å tro at en økning i støtten fra Europa kan tette igjen gapet som oppstår hvis den amerikanske støtten opphører, så lenge de europeiske støttespillerne får handle våpen i USA til formålet.

Jeg tolker det dithen at hun ikke jobber, så må jo være legitimt å spørre om nødvendigheten av å bo i sentrum av Bodø. Et enda mer presserende spørsmål blir jo hvilke insentiver hun har for å forsøke seg i arbeidslivet, når hun nesten uansett hvilken jobb hun tar, kommer til å gå ned i lønn. Er jo dypt urettferdig for alle som jobber og betaler skatt, og som sitter igjen med mindre enn henne. Hvilke insentiver har hun for å se på mulighetene for å bo rimeligere? Hvorfor skal hun spare når Nav kommer og plukker opp regningene etter henne. Det framgår jo egentlig ikke av artikkelen hvorfor hun skal ha bil. Hun bor jo i Bodø sentrum, og selv om det ikke er Oslo-standard på kollektivtrafikken, kommer man seg rundt også der. Det må jo også være steder å kutte. Hun kjøper telefoner til barna på avbetaling, noe som virker helt blåst når hun lever på sosialen. Er det ikke noe som barnebidrag delvis kunne dekket? Det virker jo som at hun trenger verge til å ta hånd om økonomien, samt et kurs i å si: Nei, det har vi ikke råd til.

Det var ikke mange her som ville svare på spørsmålet ditt, så gjør et forsøk her. Det siste først: Det er greit å bli provosert, og det er en del av prisen man betaler for eksempelvis ytringsfriheten, som også er en rett til å komme med ytringer som er provoserende. Så til hovedspørsmålet i tråden: Du betaler heller ikke så mye skatt som du tror. Kun en tredel av skatteinngangen i Norge er fra personskatt, og tar vi med merverdiavgift og særavgifter kommer vi opp i drøyt halvparten. Skattepengene er heller ikke dine. Du er pålagt å betale skatt, det samme er jeg og alle andre som har inntekter av et visst nivå. Idet pengene er betalt til Skatteetaten, er det ikke lenger dine penger, og du har praktisk talt ingen innflytelse på hvordan de blir brukt. Noen av pengene blir brukt til støtte til Språkrådet, noe til Forsvaret, noe til polititjenester, også polititjenestene som kan komme til å straffeforfølge deg og meg og alle andre dersom de mistenker lovbrudd, herunder unndragelse av skatt. Politikerne kan øremerke, men mye havner i ulike budsjettposter, og selv politikerne har ikke da lenger detaljstyring med hva de brukes til, ut over at det er satt av midler i et budsjett. Noe av skatteinngangen kommer deg til gode, men ytelsene, med unntak av enkelte trygdeytelser, har jo ingen direkte kobling til i hvilken grad du har bidratt med skatteinngang. Med andre ord, det er ikke dine penger som går til etterforskning av spesifikke saker, og det er ingen direkte kobling mellom at du betaler skatt og at politiet etterforsker en konkret sak. Politiets vurdering er helt uavhengig av om du bor i Norge og betaler skatt, som du uansett er pålagt å gjøre så lenge du har inntekt her, og om du skulle latt være å betale skatt fordi du levde et annet liv i et annet land.

Politiet kan inndra førerkortet (eg. retten til å bruke spesifisert kjøretøy) i inntil tre uker med mindre den som får kjøreretten inndratt samtykker til beslag. Nekter man, må politiet innen tre uker ha rettens godkjennelse for å opprettholde inndragelse av førerkortet. Retten kan frata en straffedømt person førerretten dersom bil/kjøring har vært en del av den kriminelle handlingen ved alvorlige forbrytelser, blant disse voldslovbrudd (det må være en klar sammenheng), men det er det retten som tar stilling til. Det er ikke alltid at retten er enige med politiet for hva som er god grunn for inndraging/opprettholdelse av inndraging av kjørerett, og retten har dømt til fordel av rusmisbrukere så lenge det ikke kan vises til at en person faktisk har vært ruspåvirket under kjøring.

Selvberging i det 21. århundre er en tåpelig og utdatert idé, og slik de driver med i Nord-Korea. Matsikkerhet er ikke en dårlig idé. Vi begynner ikke å dyrke bananer her for å være sikret en steady supply bananer i tilfelle krise. Banankommentaren er ikke flåsete ment, men forsterker argumentet under med alternative kilder til mat i Norge. Norge har allerede verdens beste matsikkerhet utenom landbruket, mye på grunn av oppdrettsnæringen, fangst av villfisk og gjennom forvaltning av vilt og andre ressurser. Det er jo produkter vi har naturgitte forutsetninger å høste i og utenfor Norge. Det er jo heller ikke slik at alt norsk landbruk forsvinner om man gradvis utfaser toll på landbruksprodukter, kun de forretningsmessige områdene som er minst lønnsomme (eller mest ulønnsomme, om du ønsker). Subsidier bør også i større grad gå til omstilling og over tid reduseres, ideelt sett fases ut. Vi har ikke subsidier av sjømatsektoren, men i noen tilfeller støtteordninger i form av lån og kvoter for de som ønsker å etablere seg. Noe av landbruket i Norge er sunne bedrifter, men er mange som driver hobbybruk på statens regning. En av de beste måtene å sikre norsk matsikkerhet på, er gjennom samarbeid, for vårt tilfelle gjerne gjennom EU. Da kan vi produsere de produkter som er lønnsomme i Norge, for eksempel fortsette å utvide sjømatsektoren og de delene av landbruket som over tid kan stå på egne ben.

Ja, det er ikke disse som hykler, men er skremmende stor oppslutning om norsk landbrukspolitikk, helt til man står i kassa på Rema...