Espen Hugaas Andersen

Oppskytningen gikk bra! Man kan kanskje si på tide, men bedre sent enn aldri.

Enig i at det er en merkelig trussel. Antar det handler om å forsøke skremme folk i vesten som kanskje bare leser overskrifter. Få de til å føle at det går mot krig med Russland. Alle forventer jo at Russland kommer til å gjøre sitt ytterste for å ødelegge Ukrainske F-16. Og noe suksess vil de ganske sikkert ha. Om det er så ved å treffe oppstillingsplasser med Iskander og Kinzhal eller om det er å skyte de ned ved fronten med Strela-2. Men Ukraina vil nok motta nærmere 100 stk F-16, med forhåpentligvis flere levert over tid, så noe tap vil de fint kunne håndtere.

Jeg tenker vel jeg ville forsatt i jobben, og samtidig tatt en relevant bachelor-grad eller noe. Det høres ut som du har tid til å studere samtidig som du jobber.

Her er beskrivelsen fra SpaceX: Og tidsplanen for flygningen: HR/MIN/SEC EVENT 00:00:02 Liftoff 00:01:02 Max Q (moment of peak mechanical stress on the rocket) 00:02:41 Super Heavy MECO (most engines cut off) 00:02:45 Hot-staging (Starship Raptor ignition and stage separation) 00:02:49 Super Heavy boostback burn startup 00:03:52 Super Heavy boostback burn shutdown 00:03:54 Hot-stage jettison 00:06:39 Super Heavy is transonic 00:06:43 Super Heavy landing burn startup 00:07:04 Super Heavy landing burn shutdown 00:08:23 Starship engine cutoff 00:47:25 Starship entry 01:03:11 Starship is transonic 01:04:01 Starship is subsonic 01:05:38 Landing flip 01:05:43 Landing burn 01:05:48 An exciting landing! En ny ting er at denne flygningen vil forsøke å gjennomføre en landingsmanøver på Starship. Det var ikke en en del av planen for forrige flygning. Dette kan tyde på at SpaceX mener sjansene for å overleve å entre atmosfæren er betydelig høyere, så det blir spennende å se hvor langt de kommer.

Det ser ut som det blir Starship oppskytning på torsdag, 6. juni. https://www.spacex.com/launches/mission/?missionId=starship-flight-4 Flere youtube-kanaler har gjort klar video-streamene.

Hvis tallene stemmer så er det altså 595 dager fra 13. oktober 2023. Altså da går de tomme ca juni 2025. Jeg regnet over tallene, og om tallene stemmer så er det 220 dager gjenstående fra 13. oktober 2023. Altså da skulle de være tomme *nå*.

Tapene av materiell har vært større enn de klarer fylle på med siden dag en, hvis man vurderer materiellet opp mot kvalitet. Det som har gradvis endret seg over tid er at kvaliteten har blitt lavere og lavere. I de siste månedene har vi sett storming av Ukrainske stillinger med lastebiler, golfbiler og motorsykler, og det er nok noe Russland kan fint mate på med for all overskuelig fremtid. Men det er ikke en strategi som er forenelig med å ta vare på soldatene. Hvis dette fortsetter vil bare grafene med tap av soldater og materiell stige høyere og høyere, og jeg aner ikke helt hvor det vil stoppe.

Dette virker mest som ansvarsfraskrivelse fra Tsjekkias side. Mitt inntrykk er at de har til en viss grad blitt lurt i forhold til pris og tilgjengelighet på ammunisjon. Først skulle det være nok penger til 1 million granater og levering med en gang, og så med en gang pengene var lovet så var det plutselig ikke så enkelt allikevel. Det bør ikke være noen tvil for landene som donerer penger om hvor mange granater som vil kjøpes inn for pengene og når de kan leveres. Det er da naturlig at Tsjekkia forhandler frem faste avtaler og så får pengene.

Det spiller ingen rolle om det er en ny kapasitet. Det handler om at noen vestlige land har pålagt Ukraina å kun bruke vestlige våpen som de har levert innenfor Ukrainas grenser. Stort sett ingenting som har blitt levert hittil er egentlig nye kapasiteter, Ukraina hadde MLRS og ballistiske raketter som Tochka-U, de hadde stridsvogner og kampvogner og luftvern og klaseammunisjon og alt mulig annet.

Det er jo relevant for M109. Det er viktig for Ukraina å ha klarsignal til å beskyte Russiske styrker og artilleri på Russisk side av grensen, i stedet for å vente til de krysser grensen.

Det er ikke påstått at det skulle være et "double tap", selv om det "ikke utelukkes". Det er påstått at det skal ha vært gjennomført to angrep i samme område. Det første angrepet var trolig mot et luftforsvarssystem. Kanskje bommet Ukraina første gang, valgte å angripe andre mål i området, eller kanskje forsøkte Russland å organisere en evakuering av restene av systemet ved å stille det opp i en kolonne. Et angrep ville være helt legitimt i disse eksemplene.

Når du sier det så visste jeg jo dette. https://sscspace.com/giant-balloon-launches-from-esrange/

Ja. Og utifra mengden kan man se det er M39 Block I med 165 km rekkevidde.

Forskjellen på taktiske og strategiske atomvåpen går mer på bruksområde enn yield. Taktiske atomvåpen er ment for bruk i strid mot fientlige styrker. Strategiske er ment for bruk mot infrastruktur, byer, fabrikker, osv.

Så lenge de reduserer størrelsen på sine havområder så er det jo greit. Men jeg mistenker at det ikke er planen... Her er det viktig at disse landene og NATO setter en klar grense. Dette er en ganske åpenbar test av NATOs vilje.

Har mer tro på en defekt glidebombe. Det ville ikke være første bombe Russland slapp på Belgorod. Jeg syns ikke det ser ut som en gasseksplosjon.

Det må egentlig være den samme banen, hvis man skal få noe tid til å fastslå hvor kilden er. En satellitt i en høyere bane vil bare se korte blaff med effekt fra en gitt terminal på bakken, når den innimellom sveiper over den delen av himmelen der satellitten er. Og i og med at en satellitt ikke kan holde seg stabilt over Ukraina må det også klaffe med at satellitten er i riktig posisjon. (Geostasjonær bane vil ikke fungere ettersom basestasjonene spesifikt unngår å sende mot geostasjonære satellitter. Et krav fra FCC.) Om man bare detekterer f.eks et 500 ms blaff per uke, så er det ikke i nærheten av nok data til å gjøre noe nyttig. Jeg tenker det kunne være plausibelt med en konstellasjon på noen tusen satellitter.

Denne satellitten må også være i samme bane som en Starlink satellitt, slik at bakkestasjonen faktisk sender signaler i retning av mottakerantennen. Denne satellitten finnes ikke.

Ja, det er nok mulig. Men det krever et visst kompetansenivå. (Edit: Mulig dopplershift ville avsløre at terminalen er i bevegelse. Usikker på om Starlink ville se det.) For øvrig har jeg tenkt litt på hvordan jeg ville gjort trianguleringen, og det er ikke en triviell oppgave, men heller ikke umulig. Jeg tenker SpaceX kunne f.eks dedikert en satellitt til denne oppgaven i de sekundene den passerer over en terminal man ønsker fastslå posisjonen på, be terminalen kommunisere med denne satellitten, og så benytte den fulle antenneytelsen til å sveipe over cellen man vet terminalen befinner seg i. Da vil man se hvor signalet er sterkest og dermed kunne fastslå posisjonen innenfor et ganske avgrenset område. Kanskje bare noen meters avvik. Ulempen er at det er ikke noe man kan gjøre for alle terminaler hele tiden, og det krever noe satellitt-kapasitet og SW.

Det er nok i hovedsak veldig vanskelig å spore Starlink. Det er teoretisk mulig for SpaceX å triangulere posisjonene til terminalene, men det er fordi terminalene bestråler satellittene. Om man ikke kan benytte satellittkonstellasjonen må man forsøke triagulere posisjonen utifra de lave nivåene med uønsket støy som genereres av terminalen. Det er ikke umulig, men det er ikke lett. Det vil være ønskelig å være veldig nært terminalen, og benytte store antenner.

Det går nok an å forfalse posisjonen med noen hundre meter. Forfalsker man posisjonen til en annen celle vil terminalen ganske sikkert lete etter satellittene på feil sted, og aldri få dekning. Men noen hundre meter er nok vanskelig å oppdage.

I første omgang er det enklere å fastslå posisjonen enn med triangulering. Alle Starlink terminalene er utstyrt med GPS mottaker og sender ganske nøyaktig posisjon tilbake til SpaceX. Men om man benytter en Starlink teminal med deaktivert GPS eller i et område med tung GPS jamming vil det fortsatt være mulig å få kontakt. Da er man over på metoder for triangulering for å fastslå posisjon.

Man kunne lage et rekylfritt maskingevær spesifikt for droner. F.eks en minatyrisert Rheimetall RMK 30.

Nei, ikke i det hele tatt. Spesielt Kherson er bare å glemme. De vil aldri klare å krysse elven. Kharkiv er en veldig stor by, og for den overskuelige fremtid vil Russland vil ikke ha nok artilleri til å jevne den med jorden, slik som Bakhmut og Avdiivka.

Det er ingen grunn på papiret til at GLSDB ikke skulle fungere minst like bra som GMLRS. Begge bruker GPS og INS. Avfyringsplattformen må ha GPS dekning for å gi god nøyaktighet, og deretter skal treghetsnavigasjonen fungere fint om GPS dekningen skulle falle bort. Om GPS dekningen faller bort under flukt vil så klart nøyaktigheten påvirkes, men dette vil egentlig bare påvirke effektiv rekkevidde. Om man skulle bruke GMLRS og GLSDB på 60 km hold skulle man forvente noenlunde tilsvarende nøyaktighet. Og selv om man skulle bomme med noen titalls meter på 150 km rekkevidde så er det jo bedre enn å ikke ha skutt noe ammunisjon i det hele tatt. Noe treffer man. Om det er tilfelle at GLSDB har fungert utilfredsstillende, ville jeg forvente at det er mulig å utbedre svakhetene på en relativt kort tidshorisont. Det kan være at det er noen designfeil på elektronikken som må lukes ut, eller at de trenger annet håndteringsutstyr, eller en rekke andre ting. (En mulighet er f.eks at GLSDB er dårlig på å vurdere godheten av GPS data, og at russerne har klart å lure de med falske GPS data. Da ville en SW-oppdatering kunne være nok til å få GLSDB til å være mer skeptisk til GPS og i stedet benytte INS til større grad.)