Espen Hugaas Andersen

Det ville være ganske smart å angripe disse depotene. Mye av ammunisjonen er nok ikke tiltenkt Ukraina-krigen. Utifra posisjonen på Toropets kan man anta en god del av ammunisjonen var øremerket en eventuell krig med de baltiske landene/NATO. Men å fjerne denne ammunisjonen tømmer lagrene til Russland, og det kan være at ammunisjon tiltenkt Ukraina-krigen må omfordeles til beredskapslagre i stedet.

Det er svært vanskelig å "gjemme" utsyret. Det er snakk om tusenvis av tonn med ammunisjon. Det er rett og slett for mye utstyr til at de har noe annet praktisk sted å plassere det. Det vil fort bli slik at man følger med på satellitter hvor utstyret flyttes og så kan man angripe der i stedet. Jeg tenker den største risikoen for Ukraine er at Russland kan gå gjennom varelistene til alle bunkersene, og fordele innholdet på en bedre måte slik at risikoen for massedetonasjon minimeres.

I og med at Russland ikke har lagt noen begrensinger på sine angrep er det ingen grunn til å forvente at Ukraina gjør det, utover at Ukraina faktisk forsøker unngå brudd på menneskerettigheter og genevakonvensjonen.

Man kan ikke stole på noe Russland sier, så man må bare anta at de har *rimelige* røde linjer. Å levere konvensjonelle våpen til et land i krig er OK i henhold til internasjonal lov, så det er ingen forventing om at dette kan krysse en reell Russisk rød linje. Men fortsatt har vesten vært veldig forsiktig, med å gjøre det gradvis. Om det var snakk om å levere atomvåpen, eller å sette inn vestlige styrker på Russisk jord, da kunne man nok bli betydelig mer bekymret.

Det er vel i hvert fall tre døtre, inkludert Vivian.

Det er også forskjell på oljeproduksjon og rafineringskapasitet. Det er relativt lav kompleksitet i å få olje opp av bakken og inn i tanker. Det er ikke stor forventing om å klare å stoppe dette. Men å rafinere oljen til mer verdifulle produkter som bensin, det blir vanskeligere og vanskeligere for Russland.

Politi er ikke et typisk yrke der styrke er egentlig veldig viktig. (Så klart, et minimumsnivå er påkrevd.) Om jeg var politimann ville jeg hatt med meg en kvinnelig kollega fordi jeg tenker det optimale er en mann og en kvinne, slik at man er bedre rustet til å møte de situasjonene man kommer opp i. Kvinner kan f.eks være bedre til å få andre kvinner snakke om ting de har opplevd.

Det er mulig å lage bomber basert på hydrogen. Helst burde man basere seg på flytende hydrogen og oksygen, for å slippe tunge hydrogentanker. Ideelt sett bør det være mulig å lage en bombe på f.eks 100 kg (inkludert 10 kg hydrogen), som tilsvarer noe sånt som 300 kg med TNT. Det er nok litt tvilsomt om det vil være verdt det. Det vil være en del utfordringer med å få riktig blanding, oppbevaring av kryogene væsker og slikt. Jeg tror vel det ville være enklere å bare utstyre dronen med 100 kg vanlige eksplosiver.

Det motsatte er nok nærmere sannheten. Russland pøser på med pansrede kjøretøy i langt høyere takt enn de klarer produsere nye, og lagrene er i hovedsak tomme. Samtidig har de hittil ikke fått kjøpt inn nevneverdig med pansrede kjøretøy. Stort sett det eneste Kina har bidratt med er offroad golfbiler. Når det gjelder fly har russland store mengder. Nå er det ikke alt som er operativt, men jeg tror det er vanskelig for Ukraina å gjøre et betydelig innhugg i de mange hundre flyene de har. Det holder ikke med et og annet fly med noen dagers mellomrom. Men angrepene mot flyplassene er fortsatt svært viktige, spesielt nært Ukraina. Ukraina har klart å ramme ammunisjonslagrene og drivstoffanleggene, noe som fører til at Russland flytter flyene lengre og lengre vekk fra Ukraina. Og jo lengre vekk flyene er, jo mindre effektive er de. Det gir også bedre effekt å skyte ned flyene mens de er i luften enn når de er på bakken. Jo flere piloter man får drept eller fanget, jo vanskeligere er det for Russland å holde fly i luften.

Det virker som det varierer litt. Musk har vært inne på at Twitter skal tillatte alle meningsytringer som er lovlige. Men da bør de samtidig henstille seg til å sensurere ulovlige ytringer i f.eks Brasil. Det er altså ikke så veldig absolutt, i så fall. Men skal man tillatte alle ytringer uavhengig av lovlighet, så stenges Twitter ned ganske raskt, ref. f.eks overgrepsbilder. "Free speech absolutist" er nok i hovedsak hva Musk føler for til ethvert tidspunkt.

Selve ledningsnettet kostet 10.448 kr. Så er det pluss arbeid (ca 13 timer til 1800 kr/time), litt diverse andre deler og mva.

De siste årene har den vært inne på verksted i snitt tre ganger per år. Jeg gjør ikke mye selv. De dyre tingene er uansett over mitt nivå. Nå skal den inn på verksted i september fordi fremre drivenhet har en uvanlig durelyd. Forhåpentligvis går det på 8 års garantien. Tidligere i år har den vært inne en gang pga ulyd i understellet, som kostet 17.764 kr etter bytte av front stabilizer bar og rear lower control arm assembly pluss litt. Og før det var den inne pga at den satt seg fast i nøytral og ikke ville gå til verken park eller drive. Det viste seg å være korrosjon i ledningsnettet, så de byttet ledningsnettet foran og diverse til 49.044 kr. Og så byttet jeg nettopp nå bakdekkene til 10.500 kr hos Vianor (standarddekkene, Continental, kunne så klart gått for kinadekk eller noe). De dyreste tingene generelt sett har vært bærearmer, bremser og luftfjæring.

I min erfaring vil man ha flaks hvis man klarer å holde seg under 50k i årlige vedlikeholdsutgifter utenfor garanti. Jeg ligger nærmere 100k, riktignok med omkring 35k km per år. Noen ting å sjekke hvis man skal kjøpe en ~2017 model X: - Sprukne baklykter - Rustne bremser. Både hovedbremsene, parkeringsbremsene og skivene. - Korrosjon på spoiler, nede på frontdører og på panseret, fremst på undersiden. - At speilene folder seg inn/ut greit, og det er ikke tegn til korroderte speilbraketter (spor etter hvitt pulver fra speilene) - Gulning i ytterkant på infotainment skjermene (kan fikses med UV behandling relativt enkelt) - Har bilen oppgradering til CCS? Veldig kjekt å ha. - Er bak-kameraet uklart? (de nyere versjonene av kamera løser dette) - Frontrute med ghosting (sjekk helst å kjøre på natten. Om ruten er byttet innenfor de siste 5 årene det trolig greit) - Er det greit med mønster på dekk? (Jeg har måtte bytte dekk ca hver 60k km på 20" sommerdekk. Det er bedre på vinterdekkene. Og det er i min erfaring noe å spare på å bytte bakdekkene og frontdekkene på tur når de blir utslitte. Bakdekkene slites betydelig raskere.)

Hvis de skal dra hjem med Dragon, så blir det slik at neste Dragon drar opp med to ledige seter, tilbringer 6 måneder ved romstasjonen, og så drar hjem. Da får de to astronautene som reiste opp med Starliner 8 måneder på romstasjonen i stedet for noen dager.

De har gått tomme for mye utstyr. Om de hadde utstyr ville vi ikke sett golfbiler og motorsykler på frontlinjene, og alt mulig annet. De har i hovedsak sluttet å bruke f.eks Ka-52. De fant de frem igjen for å slå tilbake invasjonen i Kursk, men før det har de vært ganske inaktive. Det var en periode der Ukraina ble angrepet med massive missilangrep ca annenhver uke. Det gikk over. Nå er det mest droner, sammen med noen få missiler. Svartehavet er stort sett tømt for Russiske skip. Det er ingen områder der Russland har de samme evnene som før de startet krigen. Men å gå tom for utstyr er ikke det samme som å tape krigen. Russland fortsetter å pøse inn dårlig utstyrte dårlig trente soldater, og det kan de desverre fortsette å gjøre i mange år.

De hadde ekstreme mengder utstyr på lager. Mange av lagrene er nå tomme. Andre lagre nærmer seg å bli tomme. Mitt inntrykk er at det meste av utstyret som sendes til frontlinjene er nå nyproduksjon og omfordeling fra aktive enheter ellers i Russland. Dette er ikke nok.

Jeg mener man offisielt blir kalt en "spaceflight participant". Tror ikke vi egentlig har et offisielt ord på norsk.

Om du forklarer det riktig så viser det jo bare at Putin er ute av kontakt med virkeligheten, ettersom USA aldri kalte Irak krigen en spesiell militær operasjon.

USA har da så vidt jeg vet aldri kalt Irak krigen en "spesiell militær operasjon". Nå kan jeg ikke huske ordlyden spesifikt fra den tiden, men når jeg leser meg opp litt virker det som alle var ganske åpne på at det var en krig. USA kom med diverse grunner til at de hadde lov til å gå til krig, men mesteparten av verden var uenig. Du hadde så klart en "coalition of the willing", med 48 nasjoner som stilte seg bak USA i krigen, utav rundt 196 nasjoner i verden. Det inkluderte f.eks UK og Polen, men ikke f.eks Norge, Tyskland eller Frankrike.

Tror ikke du kan konkludere at det er påstanden. Se for deg at det finnes en riktig hastighet å kjøre, der man ikke er en sinke og man ikke er en fartsbølle. Både de som kjører raskere enn dette og de som kjører tregere enn dette vil da være mindre gode sjåfører. Generelt sett, er det optimalt å ligge 10-20 km/t under fartsgrensen? Nei. Da er man en sinke. Man vil forårsake frustrasjon i trafikken, og relativt sannsynligvis også farlige forbikjøringer. Om man skal ligge 10-20 km/t under fartsgrensen er det viktig å svinge ut regelmessig for å gi folk anledning til å kjøre forbi. (Noe man også er lovpålagt å gjøre, utifra vegtrafikkloven paragraf 3.)

Det er nok litt sånn at man har større interesse for de bilene man har råd til. Har man råd til Volvo 240 så interesserer man seg kanskje mer for det enn Tesla. Det går over ettersom man blir eldre og får bedre råd og elbilene blir jo også fortløpende billigere.

Om russland bruker atomvåpen så taper de krigen. Det skyver NATO inn i et hjørne der de ikke har noe annet alternativ enn å gå inn i krigen, og utradere de russiske styrkene. Det er et komplett uakseptabelt alternativ å la russland slippe unna med å bruke atomvåpen. Det betyr bare at de vil gjøre det igjen. NATO vil ha vist seg som så svak at de fint aksepterer russisk bruk av atomvåpen. Putin ønsker ikke tape krigen. Altså er det svært svært usannsynlig at han ville benytte atomvåpen. Så klart, i en situasjon der det er en *faktisk* eksistensiell trussel mot russland eller putin, så ville det nok være et alternativ. Men vi er langt unna det.

Nei, det er en god løsning, i hvert fall for lastebiler. (Anleggsmaskiner er mye rart, så det varierer.) Fossilt drivstoff er dyrere enn strøm, og lastebiler bruker mye energi over levetiden. Ved å bytte fra fossilt til strøm kan man spare betydelige energikostnader, derfor ser vi at elektriske lastebiler fortløpende blir mer populære. Det var oppe i 12,3% av salget i fjor, til tross for ganske spinkelt utvalg. Det er all grunn til at andelen vil være nærmere 100% om 10 år. Lastebiler bruker også energien i hovedsak i veldig forutsigbare mønster, som gjør det relativt enkelt å planlegge lading.