Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
  • Innlegg

    9 203
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen

  1. Jeg tror ikke det vil fungere. I slike hastigheter kan du nærmest tenke på missilet som væske. Det er veldig begrenset hvor mye du klarer å endre retningen på et missil ved å forsøke fange det i et nett. Det vil enten gå rett gjennom ved å kutte waierne, eller så vil det gå rett gjennom ved å bli delt opp i biter. Kanskje en kombinasjon.
  2. Distansemessig kunne den nådd Moskva, ja. Jeg ville ikke ta det for gitt at disse flyplassene har luftvern, lengre. Eller at det er luftvern langs ruten. Alt kan være sendt til frontlinjene. Russland kan ha vurdert det slik at disse flyplassene er utenfor rekkevidde av alle ukrainske våpen, slik at luftvern er unødvendig. Men det er i så fall noe de nå vil måtte revurdere. (Om de ender opp med å trekke luftvernsystemer tilbake fra frontlinjene, så er dette en taktisk seier for Ukraina, selv om skadene ikke var veldig store.) Så klart, det er også mulig at de har luftvernsystemer, men at de var inaktive, eller at de antok at det var et vennlig fly eller noe.
  3. Man må også ta hensyn til at omkring 100.000 også er hardt skadde. En god andel kommer seg nok tilbake i jobb og får familie, men mange vil også slite med varige mén. Og så er det vel noe sånt som 700.000 som har flyktet til naboland. Igjen er dette i hovedsak unge folk som skulle ha jobbet og startet familier. Og krigen er jo ikke over. Putin viser ingen tegn til å trekke tilbake styrkene sine. Det ville ikke være overraskende om ytterligere 100.000 russiske soldater dør i 2023, og det er ytterligere 100.000 hard skadde.
  4. Tror ikke den kunne truffet Kremlin. De har garantert luftforsvarssystemer i Moskva. (Og din definisjon på "kloss inntil" er visst ca 170 km.) Ikke en sjanse for at Putin ville risikere sitt eget liv. Det at Ukraina klarte å treffe disse flybasene er en sterk indikasjon på at Russland har kjørt det meste av de operative luftforsvarssystemene til fronten. S-300 har jo blitt brukt som rakettartilleri i ganske stor grad.
  5. Det vil egentlig ikke være snakk om å *stoppe* missilene. Hovedformålet vil være å få de til å detonere prematurt. Eller å redusere de til flyvende vrakgods, der stridshodet ikke detonerer når vrakgodset treffer målet. F.eks ser S-300 missilene ut til å detonere med en gang de treffer noe, og detonerer de 100 meter unna et mål med høy verdi så er det enormt mye bedre enn et direkte treff. Men som forklart så er det fortsatt en relativt urealistisk plan.
  6. Det er mulig å stoppe et missil med nett, men det er en del utfordringer. 1. Det må være et veldig stort nett. Hvis det skal være 100 meter unna et bygg på 50x50 meter, så må det være ca 800 meter langt. Og sier vi missilet flyr i 50 meters høyde før det knekker ned i et 45 graders stup, så må nettet være minst 50 meter høyt. Jeg antar en eller annen form for vevd stålwire kunne fungere til å ødelegge missiler og enten få de til å detonere eller falle til bakken uten å detonere. Hullene mellom wirene kan nok ikke være veldig mye mer enn 15 cm, så det er ca 500 km stålwire for å beskytte ett bygg. Sier vi det er 8 mm stålwire så er det 168 tonn med stål bare i nettet, og så trenger man kanskje ti master på rundt 60 meter høyde som kan holde nettet oppe og stramt, selv når det blir truffet av et missil. Altså at man snakker om 1000 tonn med stål er nok ikke urealistisk. 2. Det ville være relativt lett å unngå nettet. Man kunne bare programmere missilet til å fly i 75 meters høyde i den siste kilometeren før det når målet, og så knekke ned litt hardere. Noe tid ville det ta å innføre endringene, spesielt på de eldre missilene, men vi snakker om uker/måneder, ikke år. Og det ville også ta tid å sette opp slike nett, så dette ville gå i parallell der Ukraina setter opp nett og Russland endrer på missilene, og så ender Ukraina opp med kanskje noen uker der nettene bedrer sikkerheten. 3. Noen missiler vil kunne penetrere nettet før detonasjon. Dette er ikke helt uvanlig på sjømålsmissiler og bunker-bustere, at man ønsker at stridshodet skal bevege seg noen meter inn i målet før detonasjon (rent kinetisk). Her vil det kunne være enkle justeringsmuligheter slik at stridshodet er programmert til å gå gjennom nettet i f.eks 300 m/s, og så 0,33 sekunder eller 100 meter senere detonere. (Det vil i hovedsak være urealistisk å stoppe stridshoder som er beregnet på å gå gjennom stål og betong med et nett. Det er teknisk sett mulig, men det vil være sinnsykt dyrt.)
  7. Akkurat. Ikke definisjonen du introduserte i første post: "noe som går utover vanlige mennesker".
  8. Du kan jo starte med å bruke skruelåsing. https://www.biltema.no/bygg/kjemikalier/ovrige-kjemikalier/skruelasing-2000017176 Om du bytter vingemutter med vanlig mutter kan du også finne litt bredere utvalg av verktøy til å stramme til.
  9. USA har sagt at de ser på dette som en svært alvorlig handling, på lignende måte som atomvåpen. Altså det ville komme en respons. https://www.cnbc.com/2022/03/24/biden-says-us-would-respond-to-russia-if-putin-uses-chemical-or-biological-weapons.html
  10. Ja. De kan pøse på med mer av det samme, altså flere mobiliserte soldater og mer materiell fra reservene tiltenkt en konflikt med NATO, men de har egentlig ingenting å eskalere med utover det, uten å krysse grenser som kan få ganske brutale konsekvenser.
  11. Tror ikke det utgjør særlig forskjell. Russland anser jo Krim som russisk territorium, og angrepene der har ikke utgjort noen forskjell. Jeg tror Russland vet at når de starter kriger så må de forvente motstand. Alle militære mål i hele Russland, fra Moskva til Vladivostok, er gyldige mål for Ukriana. Men som Snikpellik sier, det kommer sikkert en fordømmelse.
  12. Hvis man definerer EU som Kenya så har ikke EU innført terror!
  13. Jeg tror det er sannsynlig at om det er Russland så får vi vite alt, men om det skulle være noen annen statsmakt så er det mer usikkert om man ville få vite alt. Jeg tror ikke Russland pekes på uansett, men om det skulle f.eks ha vært Ukraina, så kunne det hende at de sier "nei, vi klarte ikke å finne utav dette". Jeg tror at om det skulle være en slags terror-gruppe som står bak så ville det også offentliggjøres. Også om det skulle være f.eks USA - da tror jeg Sverige ville droppe NATO-medlemskap, for hvem har vel lyst til å bli med i en allianse der man bomber hverandre?
  14. Jeg er åpen for andre teorier, men det meste tyder på at det var Russland. Altså mest sannsynlig vil konklusjonene til undersøkelsene peke på Russland. Og da ser jeg ikke noen grunn til at de fulle resultatene ikke skulle offentliggjøres.
  15. Ser ingen grunn til at det ikke skal offentliggjøres, forutsatt at det faktisk var Russland. Det er viktig å vise for verden at Russland skyr ingen midler.
  16. Da var de fire første Tesla Semi levert: Det var ingen store overraskelser. Ser ut til å være ca samme egenskaper på lastebilen som de har vist tidligere. Fikk ikke vite helt nøyaktige tall nyttelast på leveringseventen, men den ene videoen der de kjørte med last viste at de kjørte med 11 stk 10 fots K-rail som last, der hver av disse vil veie rundt 1650 kg. Altså det var en reell demonstrert nyttelast på litt over 18 tonn, ikke medregnet materiell for sikring av lasten. Det er ikke særlig mye dårligere enn fossil lastebil.
  17. Tja, noe sannhet er det i det. Men det har ikke fungert sånn i Ukraina, med "limited cost". Og det har heller ikke fungert sånn i Sverige eller Finland.
  18. All økning av etterspørsel øker strømprisen, men i og med at det bare er noe sånt som 0,5% av strømforbruket som går til elbiler, så ville jeg bare gitt elbiler 0,5% av skylden. Og man kan like gjerne si at man har høye strømpriser fordi folk er i mot vindkraft, o.l. Strømprisen styres av både *tilbud* og etterspørsel. Øker man tilbudet så faller prisen, reduserer man etterspørselen så faller prisen. Om folk ikke hadde hindret vindkraftutbygging over de siste årene kunne Norge fint hatt 10% høyere strømproduksjon i dag, altså jeg ville gi vindkraftmotstanderne minst 20 ganger mer skyld enn elbilister.
  19. Akkurat. Regjeringen kan når som helst gi Nammo noen milliarder, og si "kjør på". Dette er innenfor hva de har lov til å gjøre. Akkurat som under korona-krisen kan de ta et hastemøte og vedta hastetiltak for å løse utfordringene landet står ovenfor.
  20. Jeg syns USA har i hovedsak klart å holde en ganske bra linje. De har en reell frykt for at dette kan eskalere til atomkrig, så de forsøker unngå gjøre for brå og store bevegelser. Men de fortsetter gi Ukraina betydelig støtte, og øker og øker. Det har vært mer skuffende å se hva diverse europeiske land har gjort, f.eks Sveits. Denne krigen er først og fremst et europeisk problem, og burde i utgangspunktet håndteres av Europa, ikke USA. Ukraina får hjelp av mange europeiske land, men det er også mange land som kan gjøre mer. Selv Norge kan gjøre mye mer, selv om vi er et av landene som gjør mest. Vi har fortsatt M109 på lager, M113 og masse annet. Og vi kunne kjøre på med nærmest krigsproduksjon hos Nammo og andre bedrifter. Ting kunne skaleres opp raskere.
×
×
  • Opprett ny...