Espen Hugaas Andersen
Medlemmer-
Innlegg
9 155 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
43
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen
-
Det er helt urealistisk at det skulle være en bevisst provokasjon. Ukraina vet at NATO har AWACS som sirkler over Polen, og de vet at NATO vil analysere restene av missilet for å finne ut hva som faktisk har skjedd før de gjør noe. Altså en bevisst provokasjon med S-300 gir ingen mening, ettersom det ikke har noen sjanse å fungere. Det vil bare skape usikkerhet i noen timer, mens data blir analysert. Beste fall er at det irriterer Ukrainas allierte. Og om det skulle komme ut at det var en bevisst handling, så ville det kraftig erodere støtten til Ukraina. OM Ukraina skulle forsøke gjennomføre en bevisst provokasjon, så ville de valgt et annet våpen, og de ville forsøkt fyre det av fra et sted som er vanskeligere å skille fra Russland, altså nært frontlinjene. (Husk at det er ikke bare AWACS som følger med - USA har også diverse satellitter som følger med på rakettoppskytninger, fly, o.l.) Jeg vet faktisk ikke om Ukraina har noe våpen som ikke ville fastslås at kom fra Ukraina og ikke Russland, men skal ikke utelukke at Ukraina kunne ha fått tak i et Kh-55 eller tilsvarende. Kanskje på svartemarkedet, kanskje har noe falt i hendene deres i de frigjorte områdene. De har vel i hvert fall noen iranske og russiske droner som trolig ville kunne repareres - så det er kanskje det mest sannsynlige de ville brukt.
-
Jeg tror man kan snakke om en mulig felle i forhold til å krysse Dnipro. Ukrainske styrker på den andre siden av elven vil ha mye av de samme problemene som Russerne hadde, i forhold til forsyningslinjer. Men i tillegg har Russerne sprengt broene og sunket fergene. Altså Ukraina vil ha enda større utfordringer med forsyningslinjene. Det er kanskje ikke umulig å ta noen brohoder på andre siden av elven, dekket av langtrekkende artilleri, men de bør være veldig forsiktige med å strekke seg for langt. Å ta noen brohoder er nok også smart, i forhold til å binde ned russiske styrker i sør. Det er ikke ønskelig at Russland får fokusert 100% på frontlinjene lengre nord.
-
SpaceX gjennomførte en tilsynelatende suksessfull static fire test på Super Heavy der 14 Raptor motorer tente. Dette er faktisk en av de kraftigste fyringene av rakettmotorer hittil, i verdenshistorien. Muligens kraftigere enn romfergen, men svakere enn N1, Saturn V og Energia.
-
Skade på ledning til varmtvannsbereder
Espen Hugaas Andersen svarte på muummi sitt emne i Elektronikk og mekanikk
Om jeg skjønner rett er det et hull på isolasjonen til en ledning som hører til varmtvannstanken, som er plugget inn i stikkontakt? Om isolasjonen på lederne er intakt, og lederne virker uskadd når du bøyer og føler litt på de, så ville jeg bare fikset det ved å surre elektrisk tape over hullet i isolasjonen. Det som kan være vanskelig å fastslå er om kobberet inni ledningene er uskadd. Om ledningen er kommet i klem eller har blitt røsket i, så kan kobberet være skadet, mens isolasjonen er tilsynelatende OK. Altså det er litt viktig å bevege litt på ledningene og kjenne litt på de. (Helst plugg ut ledningen først.) Om kobberet er skadet er det nok absolutt lurt å bytte ledningen, selv om det har gått bra hittil. -
Tror ikke det vil skje. For ca en uke siden så man på satellittbilder at basene der utstyret ble oppbevart var ganske tomme. Noe utstyr vil nok tas intakt, men tviler på at det blir veldig store mengder. Tror kanskje heller det vil komme ut mye bilder av ødelagt utstyr som sto oppstilt ved kryssningspunktene, klar til å krysse, og så ble truffet av artilleri.
-
Jeg har litt vanskeligheter med å forstå hvordan Russland mente at tilbaketrekningen fra Kherson skulle kunne fungere. Det var altså store Ukrainske styrker langs hele frontlinjen, som kun ble holdt tilbake av Russiske styrker. Og skulle Ukraina rykke frem selv noen få km, så ville kryssningspunktene ved elven kunne beskytes av 155/152 mm artilleri. Altså Russland ville ikke kunne trekke seg tilbake fra frontlinjene i det hele tatt uten at det ville bli svært vanskelig å krysse elven. Jeg lurer kanskje litt på om de soldatene som blir etterlatt var et kalkulert tap av Russland. Mens soldatene har holdt frontlinjene, har Russland flyttet over mye av utstyret. Det kan være at Russland regner utstyret som ganske uerstattelig, mens soldatene sees på som erstattelige, og blir etterlatt for å dø. Og så bare etterfyller de hæren med mobiliserte soldater utifra behov. De har vel også klart å evakuere offiserene, og sikkert også noen av enhetene med mest trening og erfaring.
-
Det er nok pga beredskapshensyn. Hvis Norge skulle bli involvert i en krig ville vi kunne trenge de selv. Men personlig mener jeg at Norge burde donere mer av beredskapslagrene, selv om det går til en viss grad på bekostning av vår egen sikkerhet. Vi burde bare kjøpe inn for å etterfylle lagrene, og det er ingenting som tyder på at Russland har kapasitet til å starte flere kriger. De har nok med å tape i Ukraina.
-
Svaret man får kommer kanskje også an på hvordan man spør spørsmålet. Skulle man sammenligne en alternativ virkelighet der Ukraina ikke hadde mottatt Starlink, med dagens tilstand, så kan det hende at spørsmålet man ville måtte stilt til en del Ukrainske soldater ville være "Vil du at Ukriana mottar Starlink på en uorganisert måte, eller vil du heller være død?" Starlink var spesielt viktig i de første månedene av krigen, ettersom Viasat var slått ut, russisk jamming var ved full styrke og Ukraina hadde ikke mottatt i nærheten av like mye kommunikasjonsutstyr fra vesten som nå. Det er svært vanskelig å si akkurat hvor stor betydning Starlink har hatt for Ukraina, men det ville ikke overraske meg om det har spilt en betydelig rolle i å organisere et effektivt forsvar, med effektive motangrep. Og i den alternative virkeligheten der Ukraina ikke hadde mottatt Starlink kan det hende at Russland da ville sitte med betydelig større landområder, og betydelig større gjenværende militære styrker. Det kan hende at Ukraina nå syns Starlink er for dyrt i mange militære sammenhenger, men om de faktisk fortsatt mener at det er verdt prisen, så bør det jo ikke være noe spørsmål om å betale for det hvis ingen andre tar regningen. Det er ikke snakk om store summer SpaceX ønsker.
-
De ville så klart ikke hjulpet, i og med at det koster penger. Noe realiteten også viser - de har ikke hjulpet. Men jeg er med på at om slike selskaper med PR-folk og en organisasjon der avgjørelser tas mer kollektivt hadde bestemt seg for å hjelpe Ukraina, så hadde det nok vært en bedre strategi rundt det. Hva er bedre, dårlig organisert hjelp, eller ingen hjelp?
-
Det er ikke noen uavhengige rapporter, men det er ikke særlig grunn til å betvile Musks tall. Det er ingen som har noen bedre tall enn SpaceX, i hvert fall. Det er noen tall der ute som man kan basere argumentasjon på, f.eks de fra den spesifikke donasjonen i regi av USAID. De dekket 1330 terminaler, SpaceX dekket 3670 terminaler, og de dekket frakt, mens SpaceX dekket de abonnementene i tre måneder. Altså rundt regnet dekket USAID 1/3 og SpaceX 2/3. SpaceX sier at det er 25.000 terminaler i Ukraina, så denne enkeltdonasjonen utgjør 20% av terminalene som har kommet til Ukraina, og så vidt jeg vet er det den største enkeltdonasjonen som andre enn SpaceX har vært involvert i. Om det skulle ha blitt gjennomført andre store donasjoner er det stor sannsynlighet for at det ville blitt blåst opp i media, så til en viss grad kan man anta at det resterende er donert i mindre donasjoner, og av SpaceX. Det er vanskelig å konkludere helt spesifikt hvordan donasjonene fordeler seg, men jeg ville gjette på noe slikt: 30% (~7.500) av terminaler inkludert båndbredde er donert av myndigheter, i samarbeid med SpaceX, der fordelingen har vært 40/60. 50% (~12.500) av terminaler inkludert båndbredde er donert av SpaceX alene. 20% (~5.000) av terminaler inkludert båndbredde er donert av privatpersoner, veldedige organisasjoner o.l. Utifra dette vil SpaceX ha dekket 68% av totalkostnadene, og det er før man regner med alle ekstrakostnader relatert til cybersikkerhet, o.l. Det er jo ikke noe bløff. SpaceX fortsetter å finansiere Starlink for Ukraina, i stedet for å slå det av. Samtidig er det helt naturlig at SpaceX fortsetter å se på muligheter for at andre kan ta over kostnadene. (Utsagnet hans betyr så klart ikke at SpaceX vil dekke kostnadene for all fremtid. Da ville han sagt det.) Om du var SpaceX, hva ville du gjort? 1. Fortsette blø millioner av dollar hver måned? 2. Finne noen andre til å ta over kostnadsbyrden? 3. Skru av Starlink på terminalene der abonnement ikke er betalt?
-
SpaceX har fått dekket inn deler av kostnadene med hjelpen fra andre kilder, ja, men utifra de offisielle tallene har det sett ut til å være omkring 33% som er dekket av andre og 66% som er dekket av SpaceX. Og dette er bare på deler av hjelpen, mye av hjelpen står SpaceX for alene. Og man har også (tilsynelatende mindre) deler av hjelpen som er 100% dekket av andre enn SpaceX. Altså, ja, man bør nevne de andre bidragsyterne, men SpaceX kan fortsatt fint ta det meste av æren. Og selv om Pentagon skulle ta over kostnadene med Starlink, så vil jo SpaceX aldri klare å dekke inn alle kostnadene de har hatt ved hjelpen de har sendt til Ukraina. Det har vært et tapsprosjekt fra første stund, og fortsetter å være det. SpaceX håper at Starlink kan begynne å gå i null i løpet av den nærmeste tiden, kanskje 2023, men det er fullt mulig krigen er over innen Starlink begynner å tjene penger. Selv om man ikke liker Musk, så bør man respektere det at han er trolig den privatpersonen i verden som har hjulpet Ukraina mest ut av sine egne (og sine investorers) lommer. PR-verdien kunne så klart ha hjulpet i forhold til å gjøre kostadene verdt det, men i og med at alle kritiserer Musk som et resultat av hjelpen med Starlink, så er PR-verdien heller tvilsom. Det er i så fall bare i et større "all PR er god PR" perspektiv.
-
Utifra tidligere satellittbilder kan man nok anta at de ville vise redusert beholdning av kjøretøy, men fortsatt mange tusen stridsvogner og andre kjøretøy som står oppstilt. Spørsmålet er egentlig ikke hvor mye utstyr de har på lager, spørsmålet er hvor mye av utstyret som kan settes i stand i løpet av noen måneder, og være effektiv i strid. Og det vil ikke noe satellittbilde vise. Utfordringen til Russland er at de skraper til større og større grad bunnen av bøtta. De dytter mer og mer T-62 og lignende til frontlinjene, og før jul vil vi sikkert se T-55.
-
Uholdbar passituasjon - ført bak lyset
Espen Hugaas Andersen svarte på ITtraktor sitt emne i Politikk og samfunn
Systemet slik det er nå er åpenbart ikke optimalt. Det skal ikke være nødvendig for folk å måtte ta timesvis med fri fra jobb for å reise lange veier for å gjøre noe de like gjerne kunne gjort på nærmeste politistasjon. Men samtidig er ikke systemet *ubrukelig*. Og skulle man starte et politisk parti under banneren "Nei til passkø!", så virker det usannsynlig at man ville få med seg veldig mange folk. Det går seg nok til.- 70 svar
-
- 4
-
Uholdbar passituasjon - ført bak lyset
Espen Hugaas Andersen svarte på ITtraktor sitt emne i Politikk og samfunn
Hønefoss fungerte for meg før sommeren. Men det er helt klart en ugunstig situasjon. -
Det er ikke fullt så enkelt om de blir ødelagt, f.eks sprengt i biter eller kolliderer med noe. Hvor raskt noe faller ned kommer an på hvor mye masse det har i forhold til det aerodynamiske tversnittet. Og om man sprenger en satellitt, så separerer man store lette deler fra tunge kompakte deler. De lette delene vil da kunne falle ned raskt, f.eks 6 måneder i stedet for f.eks 2 år som en intakt satellitt, mens de massive delene plutselig kan bruke 10 år i stedet for 2 år. I tillegg vil deler kunne få nok kraft fra hendelsen til å havne i høyere eliptiske baner. Apogee og perigee vil alltid være henholdsvis over og under høyden for hendelsen (kollisjon, eksplosjon, e.l.), men worst case kan perigee være samme høyde som hendelsen, mens apogee er betydelig høyere. I en slik eliptisk bane kan tiden før delene faller ned økes betraktelig. Altså det er veldig vanskelig å si akkurat når alt skrotet fra en hendelse vil ha falt inn i atmosfæren og brent opp. Men det man kan si er at generelt vil det aller meste av skrotet brenne opp innen få måneder/år. Det er bare at noen deler kan ta lengre tid. Snakker man om en intakt satellitt er det mye enklere å fastslå hvor lenge den vil være der oppe. Da er det en gitt bane, en gitt masse og mer eller mindre et gitt aerodynamisk tversnitt. Men selv det har en del usikkerhet. Men da kan det være f.eks 2 år +/-6 måneder, i stedet for å bekymre seg for at noen deler kan bli der oppe i tiår.
-
Det er ikke snakk om å drepe alle som jobber for okkupasjonsmakten. Det er bare verstingene som drepes. Måtte denne fyren dømme soldater til døden, i fullstendig brudd med geneve-konvensjonene og de generelle menneskerettighetene? Nei. Når man velger å gjøre forferdelige ting, så er det fort slik at man kan oppleve forferdelige ting selv.
-
Om tweeten er riktig så er de deaktivert pga manglende penger. Løsningen er så klart enkel. Et vestlig land finner frem noen småpenger og kaster de i retning av SpaceX. Biden eller Støre kan når som helst finne pengene til å finansiere Starlink for resten av krigen. Det er småpenger i forhold til den andre hjelpen Ukraina mottar.