Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
  • Innlegg

    9 204
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen

  1. Jeg ville også tro at produksjon er prioritert høyere enn økonomi. Og mest sannsynlig tar kontrakten hensyn til dette også, slik at de kan virkelig kjøre på uten å ende opp med å tape penger på kontrakten. Men at de taper penger på kontrakten er ikke mulig å utelukke. Da er det viktig å huske på at omsetning ikke er lønnsomhet. Dette er noe jeg egentlig ser ofte, der selskaper kritiseres for å få offentlige kontrakter, og "beriker seg på fellesskapets midler". Men ofte er det middelmådig eller dårlig lønnsomhet på kontraktene. Da er det ingenting å kritisere. Om noe så er det da fellesskapet som bruker sin monopolist-aktige posisjon til å berike seg på å utnytte selskapene.
  2. Omsetning er ikke det samme som lønnsomhet. Om NAMMO vil tjene penger på disse kontraktene gjenstår å se. Mest sannsynlig vil de nok det, men det kommer helt an på at de klarer å møte forpliktelsene i kontrakten samtidig som de har kontroll på kostnadene.
  3. Det er ikke nødvendigvis slik at Ukraina har ødelagt flere stridsvogner enn man tror. En stor ukjent faktor her er andre tap av materiell utover de som inntreffer i strid. Man vet at stridsvogner går i stykker (og da spesielt eldre stridsvogner), slik at de må tilbake til Russland for utbedring, eller bare noenlunde permanent parkeres under et tre langt unna frontlinjene. Dette vil ikke dukke opp på noen statistikk. Man kan forvente at reservedeler er en utfordring (spesielt på eldre materiell som T-62, som gikk ut av produksjon for nesten 50 år siden), og det kan gjerne løses ved å kannibalisere annet utstyr. Slitasje kan ha satt flere stridsvogner ut av spill enn det Ukraina har gjort.
  4. Jeg sier at hvis det er et kraftunderskudd i en region så må man utbedre infrastrukturen. At TikTok har kinesiske eiere har ikke spesielt stor betydning. Det viktige er at norsk industri (inkludert datasentre) har kraften de trenger.
  5. Jeg syns dette blir å sette ting opp mot hverandre på en rar måte. Det handler bare om å utbedre infrastrukturen. Hvis NAMMO dekker taket i solceller og monterer noen MWh med batterier, så klarer de seg nok helt sikkert.
  6. Desperat er nok ikke riktig ord. Man kan vel si at ingenting Russland gjør i Ukraina kan være desperat. De kan når som helst trekke styrkene ut av Ukraina og gå inn i fredsforhandlinger. Men det viser jo at Russlands militærmakt blir gradvis utradert. Prosentmessig må man forvente at det er mindre og minde andel av totalen utstyr som lar seg sette i stand, jo eldre det er. Altså når de har tømt lagrene for de T-90/T-80/T-72/T-64/T-62 som er enkle å sette i stand, så må man forvente at det det ikke stort igjen. Som jeg sa tidligere, jeg tror ikke Russland vil sette inn eldre stridsvogner enn T-54/T-55, så hva gjør de når de ikke har flere T-54/T-55 som enkelt lar seg sette i stand? Jeg tror det da blir slutt på storstilte forsyninger av stridsvogner. Da blir det en mye lavere flyt av stridsvogner som har vært innom fabrikker for store utbedringer, og nyproduksjon. Og flyten vil kanskje fortsette å falle, ettersom det gjenstående materiellet de sitter igjen med trenger mer og mer jobb for å få klart til strid. Dette vil trolig resultere i kritisk mangel på stridsvogner. Og vil kunne tvinge frem at Russland går for alternativet med å trekke seg ut og gå inn i fredsforhandlinger.
  7. Det ser egentlig mest ut som dette er T-62. Men den andre videoen er definitivt av T-54/T-55:
  8. Ja, jeg ville tro at vi ikke vil se noe eldre enn T54/T-55 i Ukraina. Man kan spøke med at de vil finne frem T-34 snart, men tror ikke det er sannsynlig.
  9. Egentlig litt bak skjema, i mitt syn. Jeg forventet T55 i Ukraina før jul, for 6 måneder siden...
  10. Dette gir ikke mye mening. Det eneste jeg kunne tenke meg at ville gi mening å bruke dette er at Glonass er jammet, slik at de sliter med å rette inn artilleriet. Altså det tyder mer på at Ukrainerne har effektiv elektronisk krigføring. Eventuelt at Russerne er så uorganiserte i sin elektroniske krigføring at de stopper sitt eget artilleri fra å være effektivt. Det er uansett et godt tegn, men er nok ikke direkte relatert til ressurs-situasjonen.
  11. Det gir jo mening at ettersom mengden våpenhjelp økes så er det en del som som går fra å mene man bør gi mer til å mene hjelpen er passende. Og samtidig kan man forvente at det er flere som mener det gis for mye. Ser ut som tyskerne har fått justert seg inn på et nivå med ganske passende støtte, utifra folkets mening. Kan kanskje anta at det var det å levere stridsvogner som tilfredsstilte befolkningen. Fallet passer greit med når dette ble offentliggjort.
  12. Det kan godt være at det inkluderer noe oppgraderinger av produksjonsanlegg o.l. Men jeg har skjønt det slik at 20.000 kroner per granat er heller ikke uhørt. Det kommer an på hvilke type granater det er snakk om. (Og det kan også være betydelig dyrere også - Excalibur er på nærmere 1 million kroner per stk.) Hvis det er snakk om en miks av forskjellige granater med variert rekkevidde og ytelse, så kan 20.000 kroner per stk være et helt OK snitt.
  13. Nå har de militær erfaring, så kan vel ikke utelukke at de nå blir kalt inn til tjeneste av den ordinære hæren, samme som andre med militær erfaring. Ville tro Wagner ikke har noen autoritet til å frita disse fangene for tjeneste i hæren.
  14. Planen var nok ikke å forårsake en ulykke. Det var bare litt inkompetente piloter. Sannsynligvis er de beste pilotene allerede drept i Ukraina.
  15. Ja, Russland kan bare pøse på med penger for å få folk til å melde seg frivillig. Og det beste er jo at de slipper betale de når de dør i Ukraina.
  16. Sier Russland at de tok ned dronen med vilje? Det er jo galskap å innrømme at de har angrepet et NATO-land.
  17. En passende respons kunne f.eks være å levere Reaper droner til Ukraina.
  18. "Liten" er å ta i. Den er 4,8 tonn maksvekt. Til sammenligning er f.eks Bayraktar TB2 på 700 kg maksvekt. Global Hawk er riktignok på ca 12 tonn, altså mye større enn begge de to. Men jeg tenker selv TB2 er i grenseland for å kalles "liten".
  19. På min 2017 Model X har jeg de siste 36 månedene betalt verkstedregninger på 37122 kr, 40698 kr, 7648 kr, 19342 kr og 76877 kr. Det utgjør 60563 kr/år, og det inkluderer ikke dekk. (Det er ca hele perioden etter at garantien gikk ut.) Model S er nok noe bedre, men jeg tror ikke det er noe jeg har byttet som ikke Model S av samme årgang også har. Riktignok kjører jeg en del. Bilen har nå gått ca 217k km. (Mener ikke å avspore tråden - ville bare minne om at en billig bruktbil kan være dyrt. Model S/X er premiumbiler, og har verkstedregninger deretter.)
  20. I tillegg til bremser og dekk som du nevner så er det f.eks dørhåndtak, luftfjæring, diverse stag og styreknuter, osv. Det er ikke en billig bil i drift. Model 3 er en del bedre på det området.
  21. Nå er nok ikke Model S utenfor garanti det billigste man kan eie, bare for å nevne det. Man bør nok regne omkring 50.000 kr per år i vedlikehold. Det kan hende det blir billigere, men jeg ville ikke regne med det.
  22. Bare for ordens skyld - "samtlige" er synonymt med "alle". Heldigvis tok ikke alle helsepersonell i Italia livet sitt.
  23. Raketten er svært viktig, ettersom det er sånn SpaceX planlegger å dra til Mars. Og den nærmer seg. Har man kapabiliteten til å sende store mengder utstyr til Mars, så er en Mars-ferd relativt overkommelig. Da tar man bare med seg alt man trenger av vann, mat, oksygen, nitrogen, drivstoff, osv til de årene ferden tar. Og det som er oppbrukt eller vanskelig å resirkulere dumper man overbord. For luft og slikt for <7 personer kan man ta klima-systemet til Dragon rett inn i Starship, og bare koble til større tanker. Man trenger ikke en gang ISRU om man har med seg det man trenger av drivstoff for returferden. Det er altså mulig å bare kjøre på med brute force for å gjennomføre en bemanned romferd. Men over tid er det ikke slik man ønsker å gjøre ting. Det er en høy kostnad per ferd ved å bruke brute force, men lave utviklingskostnader. Altså dette kan man gjøre for et lavt antall ferder, men man bør så snart som mulig bevege seg bort fra det, og til større og større grad bruke ISRU, resirkulering av oksygen/nitrogen/vann/osv. På sikt bør man til og med dyrke mat. Alle slike systemer krever mye utvikling og utprøving, men de er ikke strengt tatt påkrevd for de første ferdene. Det gjenstår å se akkurat hvor SpaceX ender opp med å legge listen i forhold til teknologisk nivå på de første ferdene. Det er en svært viktig detalj. Men jeg sier ikke at SpaceX er i mål. Det er derfor jeg ikke tror at SpaceX vil sende folk til Mars helt med en gang. De trenger noen år på å perfeksjonere EDL med Starship, og f.eks gjennomføre tester av overføring av drivstoff i rommet. Og selv når raketten er helt klar, så er det fortsatt mange andre ting som må bli klar, f.eks romdrakter for Mars. De vil nok basere seg tungt på IVA-draktene sine, men det er mye som må endres, og alt skal gjøres. Frem til 2017 planla SpaceX å sende Red Dragon til Mars i 2020, altså en Mars-tilpasset Dragon 2 skutt opp med Falcon Heavy. Det ville fint ha vært mulig å gjennomføre en slik landing på Mars, ca rundt 2021 i mitt syn, men SpaceX valgte heller å droppe den planen og satse 100% på Starship. Det hjalp ikke at Commercial Crew programmet beveget seg i en annen retning, som gjorde Red Dragon vanskeligere. NASA ville ikke ha propulsiv landing av Crew Dragon, og da gikk man samtidig bort fra landing på land, til en tradisjonell splashdown. Da røk landingsbeina. Dette var altså ikke en forsinkelse en gang - det var en ren strategi-endring. SpaceX valgte bort mer PR-aktige landinger på Mars til fordel for å kunne gjennomføre reelle landinger med meningsfull last og mannskap raskere. Og det er ikke særlig tvil om at Falcon Heavy er et feilspor i forhold til å kolonisere Mars. Til det er raketten for dyr, for liten, og for lite gjenbrukbar.
  24. Dette fenomenet har jo til og med forårsaket flyulykker pga overlast.
×
×
  • Opprett ny...