Espen Hugaas Andersen
-
Innlegg
9 122 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
43
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen
-
Trump: jeg kan få slutt på krigen i Ukraina på 24 timer
Espen Hugaas Andersen svarte på Sokr sitt emne i Oppslagstavlen
Det Trump sier er åpenbart fullstendig tull. USA kan slutte å levere våpen til Ukraina, men det ville så klart ikke avslutte krigen. Det ville påvirke Ukrainas evne til å ta tilbake områder, men det ville ikke reduseres Ukrainas ønske om å gjøre det. Altså Ukraina ville måtte gjennomføre de planlagte offensivene med dårligere utstyr og informasjon, noe som ville føre til større tap av Ukrainske soldater. Altså det ville ganske sikkert føre til større tap av liv. Det beste for denne krigen er å få avsluttet den så raskt som mulig med en overveldende seier for Ukraina. Jo raskere Russland innser nederlag, jo raskere slutter de å mobilisere folk og sende de inn i kjøttkverna, så det ville være færre drepte på begge sider.- 221 svar
-
- 22
-
-
-
Vesten kan ikke bestemme hva Ukraina gjør. Om de ønsker innta Moskva, så er det helt legitimt. Men vesten kan bestemme om de ønsker fortsette støtte Ukraina, og om Ukraina starter en invasjon av Russland, så vil nok støtten fordampe ganske raskt.
-
Enig. Jeg kan tenke meg at vesten vil da si til Russland "Start fredsforhandlinger, ellers gir vi klarsignal til Ukraina om å bruke våre våpen mot militære mål i Russland." Det vil ikke være bra for Russland å bruke våpen mot Ukraina i den takt det produseres i Russland, hvis Ukraina gjør det samme med den takten det produseres våpen i vesten. Vestlig produksjon er mye større.
-
Jeg leste gjennom, og jeg syns du overdriver. Jeg har egentlig ikke mye problemer med det som står i kronikken. Det står egentlig ingenting konkret om hva Norge eller vesten burde gjøre, eller om vi gjør noe feil. For å nyansere noen av dine tolkninger: "Vesten har mye av skylden for det som skjer". Vi har jo spilt en rolle. Om Vesten hadde gitt Ukraina våpnene vi nå har gitt for to år siden, så skal man ikke se bort i fra at krigen aldri hadde skjedd. Vestens håndtering av Russland som en trussel har ikke vært god nok. "Norge burde være allianseuavhengig". Hun sier mer at Norge har muligheten til å være allianseuavhengig, og bør gjøre det som er riktig innenfor alliansen. Vel, hva er riktig? Det riktige er ikke å blindt følge de store landene, det riktige er å sette et godt eksempel for de store landene ved å gi støtte som monner. Å gi så mye støtte at andre land har noe å strekke seg etter. Vi burde ikke følge, vi burde lede. Og her mener jeg Norge i stor grad har klart å gjøre det som er riktig - vi gir mer per kapita enn de fleste andre landene. "Norge og Vesten må oppfordre Ukraina til å forhandle". Hun sa forhandlinger "på et gitt tidspunkt". Ca alle er enige om at krigen bør avsluttes med forhandlinger, på et gitt tidspunkt. Det tidspunktet er i mitt syn etter Russland er kjeppjaget så langt som mulig tilbake til Russland.
- 69 533 svar
-
- 11
-
-
-
Ja, det er ikke slik at de egentlig er redde for NATO, men samtidig vil de være litt forsiktige med å ikke tømme grensene helt. Russland har allerede stort sett tømt grensene for folk og utstyr - det som er igjen er nok absolutt minimum av det generalene vil være med på. Og selv om NATO ikke har noe egentlig ønske om å angripe Russland, så kan det ikke utelukkes at det finnes en grense for hvor mye Russland bør friste NATO/vesten. Vesten er ikke en venn av Russland, spesielt ikke etter Russland startet denne krigen.
-
Det er nok en del av begrunnelsen. Det er lett å se hvordan Putin kunne kritiseres hvis det kjøres titalls helt moderne tanks gjennom Moskva, samtidig som soldatene på frontlinjene utraderes av Javelin og artilleri, mens de kjører rundt i T-62 og T-55. Men samtidig er det også slik at Russland har kritisk lave reserver av utstyr. Å bruke utstyr på parader betyr at de må ta utstyr fra operative avdelinger på grensene til NATO, og fra avdelinger som holder på med trening av soldater tiltenkt krigen i Ukraina. Altså, de har utstyr, men det er stort sett ikke utstyr de kan ta uten at det har konsekvenser for militærets operative evne.
-
Jeg er egentlig uenig. Hele strategien med MAD "mutually assured destruction" bygger på å sikte på i hovedsak sivile med atomvåpen. Man kan kanskje si at de sivile er ikke målet, og man ønsker treffe militære mål, industri og infrastruktur, men treffer man Kreml med et atomvåpen så vil det åpenbart også påvirke befolkningen i Moskva, så det utgjør ikke stor forskjell. Det er kjipt at vi lever i en verden der krig kan påføre lidelse blant sivile, men samtidig må man være litt pragmatisk, og se det store bildet. Aksepterer man at Russland og andre terrorstater kan bruke atomvåpen mot sivile, uten at vesten responderer med atomvåpen pga konsekvensene for sivile, så vil det ikke være lenge vesten eksisterer. Selv om bruk av atomvåpen mot i hovedsak sivile er et nødvendig virkemiddel i verktøykassa til vesten, så er det ikke slik at man skal ta lett på det. Det skal sitte veldig langt inne å gå til det skrittet.
-
Det var ikke sånn ment at om Russland angriper byer så må vesten angripe byer. Det er mulig å respondere proposjonalt mot militære mål. Men om situasjonen skulle kreve en respons med atomvåpen så vil sivile åpenbart bli påvirket.
-
Proposjonalitet er viktig. Ingen skal kunne gamble med at responsen på et angrep blir såpass svakt at man kan tjene på et angrep.
-
Responsen vil være proposjonal. Altså jo større Russlands bruk av atomvåpen skulle være, jo større ville responsen være. Om Russland utslettet 3-4 Ukrainske byer ved bruk av atomvåpen er det vanskelig å se for seg at vestens respons ikke ville involvere atomvåpen. Kanskje et par atomvåpen mot f.eks Novorossiysk og Saratov for å understreke at dette er noe Russland ikke ønsker fortsette med. Og i tillegg ville det så klart være en massiv konvensjonell respons, der man kan forvente at Russiske styrker i og rundt Ukraina ville bli utradert.
-
Mobilt aggregat må ha jordspyd?
Espen Hugaas Andersen svarte på Hårek sitt emne i Elektronikk og mekanikk
Jeg vil si at fasiten for om et aggregat trenger jordspyd vil stå i bruksanvisningen. De som har laget aggregatet har diverse muligheter for å gjøre et aggregat trygt, der jordspyd er en mulighet, og hvis de har valgt jordspyd, så må det benyttes. -
Jeg tror det var et partisan-angrep. Dronene kan ha tatt av fra noen få km unna, slik at luftforsvaret ikke har hatt mye tid til å respondere. Jeg tar det som et godt tegn om at kanskje ikke alle russere er håpløse.
-
Egg er overkommelig priset, og svært allsidig. Et par egg per dag i 20 dager er omkring 100 kroner, og noe jeg i hvert fall elsker. Omelett, hardkokt, bløtkokt, eggedosis, osv. Potet er ganske bra. Stek det i panne, lag en bakt potet eller kokte poteter som tilbehør. Frossne pommes frites bør også være innenfor budsjettmessig.
- 120 svar
-
- 1
-
-
Det stemmer jo ikke, i hvert fall ikke for Russland. De har investert ganske nært det maksimale økonomien kan bære i militæret over mange år. Og fortsatt er de *langt* unna å bruke nok penger til å opprettholde de kapabilitetene de arvet fra Sovietunionen. Om de går tilbake til å bruke penger som Sovietunionen så vil landet igjen kollapse.
- 69 533 svar
-
- 10
-
-
Jo sterkere Norges forsvar er, jo større er også Norges evner til å kunne assistere ved brudd på folkeretten, slik som i denne krigen. Om USA ikke hadde hatt store lagre med våpen som de strengt tatt ikke trenger, så hadde situasjonen for Ukraina vært mye verre.
-
Norge er en del av en allianse, og over tid ser det ut til at Norges bakkestyrker vil bli mer integrert med Sverige og Finland. Om alle trekker sin del av lasset så kan Norge/Sverige/Finland ha et svært effektivt forsvar, selv uavhengig av NATO. Å kjøpe inn stridsvogner er greit nok, men jeg mener denne krigen også har vist at Norge bør ha kapabiliteter til å kunne treffe logistikksentre mange hundre kilometer unna Norges grenser. Vi burde kjøpe inn systemer som ATACMS og langtrekkende selvmordsdroner. Gjerne med en kombinasjon av høyeksplosivt og brannstartende stridshoder, for å kunne påføre maksimal skade på myke mål.
-
Nå virker det som problemet med utskytningsrampen ikke påvirket raketten, utifra hva Musk sier. De kunne ikke se noen tegn til at noe av betongen klarte å sprette opp i raketten. (Men man vet så klart ikke 100%.) Nå vet man fortsatt ikke helt spesifikt hva som skjedde, men det virker som hovedårsaken til tap av raketten var tap av styringen på motorene ved T+85 sekunder. Og dette var relatert til motor 19, som eksploderte ved den ene hydrauliske kontrolleren. Det kan f.eks hende at om bare denne motoren var installert et par plasser til siden, så ville de ikke tapt kontroll på raketten, og Starship kunne ha kommet seg til Hawaii. (Uten nyttelast er det nesten slik at Starship kan fungere som en SSTO. Altså så lenge den hadde klart å separere fra boosteren ville sjansen for å komme seg opp i bane ha vært brukbar.)
-
Mye av grunnen til at ingen Saturn V feilet var rett og slett flaks. Det var nære på flere ganger. Det er fullt mulig at første oppskytning av Saturn V hadde samme sannsynlighet for full suksess some denne første oppskytningen av Starship, men det er umulig å vite sannsynligheten uten et visst datagrunnlag. Og *første* oppskytning får man bare ett datapunkt på, uansett hvilken rakett man snakker om. SpaceX skulle så klart helst sett at Starship gjennomførte hele flygningen, men alle var forberedt på at den kunne få en raskt slutt. Dette er nok helt likt som på første oppskytning av Saturn V. De håpet den ville gjennomføre hele flygningen, men var forberedt på at det kunne gå galt.
-
Jeg tror tre måneder til neste oppskytning er mulig. Men det kan alltids skli, som alt annet i romindustrien. SpaceX må lage en rapport der de forklarer akkurat hva som gikk galt, og hva de har gjort for å unngå at det skjer igjen. Det gikk f.eks 4,5 måneder fra AMOS-6 eksplosjonen til neste oppskytning av Falcon 9, akkurat fordi SpaceX måtte skrive denne rapporten, men det var også en litt kompleks sak med frossen oksygen i nærhet til Helium-tankene. Rapporten her bør være relativt grei. Noe ala dette: - Betongdekket var for svakt utifra påkjenningene -> vannkjølt stålplate. - Flere motorer gikk i stykker under flygningen -> til den grad det var skader fra betong så er det en enkel forklaring. Til den grad det var andre momenter så kan de gå gjennom alle forbedringene de har innført siden disse motorene ble produsert. Kanskje må de også innføre andre forbedringer, utifra hva telemetrien viste. Men når de produserer opp mot en motor per dag vil det ikke ta alt for lang tid å innføre eventuelle endringer. - Noe hydraulisk utstyr eksploderte -> de har allerede byttet fra hydraulikk til elektriske kontrollere på de neste prototypene. - Det gikk lang tid fra FTS aktivering til raketten gikk i stykker -> mer eksplosiver. (Ikke helt rart at en normal størrelse FTS gjorde lite med verdens største rakett. Litt som å skyte hval med luftgevær.) Det ser også fortsatt ut som skadene på infrastrukturen var relativt små. De har startet å utbedre skadene.
-
Ja, Italia har også donert en del MG42/59. Men jeg mener dette er MG3.
-
Nesten alt er i form av ladde partikler, hvis man ser bort i fra sekundærpartikler. Det er i hovedsak protoner, elektroner og ioner. Jeg har ingen anelse om det er realistisk med et kraftig nok magnetfelt.
-
Vann er supert. Man ønsker mest mulig lette elementer for å stoppe kosmisk stråling, og vann har mye hydrogen (atomnummer 1), og oksygen (atomnummer 8). Jeg har ikke lest noe spesifikt om metan, men det bør være bedre enn vann. Det har større andel hydrogen, og karbon med atomnummer 6. Men det kreves fortsatt flere meter med vann/metan/lignende til å stoppe strålingen, så det har noen praktiske utfordringer. Dette er definitivt ting jeg vil komme inn på i videoen.
-
Ja, problemstillingen er egentlig todelt. Du har solstråling, som kan skjermes mot relativt greit (og det er ved energetiske hendelser på solen der man da går å gjemmer seg i det beskyttede rommet.) Selv den tynne atmosfæren til Mars fungererer ganske bra for skjerming, der det er i hovedsak de mer ekstreme hendelsene som kan få konsekvenser på bakken. Og så har man kosmisk stråling, som er ekstremt vanskelig å skjerme mot. Fordi disse partiklene er så energetiske vil de skape masse sekundærpartikler når de treffer materie, og jo mer energi partiklene har jo vanskeligere er de å stoppe. Sekundærpartiklene kan faktisk gjøre at det er bedre med mindre skjerming enn med mer skjerming, ettersom sekundærpartiklene kan gjøre mer skade enn primærpartiklene. (Primærpartiklene vil gjerne gå rett gjennom deg i et ikke veldig bredt spor, mens sekundærpartiklene kan treffe deg overalt, og altså gjøre skade overalt.) Her er en simulering av en partikkel med kosmisk stråling som treffer atmosfæren på jorden: Fordi kosmisk stråling er så vanskelig å skjerme mot handler det i stor grad om å redusere tidseksponeringen.
-
Det er dessverre litt vanskelig å sammenligne et virkelig system med teoretiske konsepter. Det er for mange usikkerhetsfaktorer til å kunne gjøre noen slags reell sammenligning. Jeg vet den neste videoen min vil handle om romstråling, spesifikt til hvor gal romstrålingen ville være på en reise til Mars. Der finnes det masse forskning og tall. Jeg har begynt å sette meg inn i tallene, men det vil nok ta noe tid. Jeg får se hva jeg forsøker meg på etter denne.
-
Har laget en video om oppskytningen: Det var noe av det mest sinnsyke jeg har sett. Det skal bli utrolig spennende å se hva veien videre blir.
