Espen Hugaas Andersen
Medlemmer-
Innlegg
9 204 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
43
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen
-
Det er ikke en så stor sak som du skal ha det til. Slik det ser ut nå så er grunnen til at månelandingen feilet at manøveren som skulle plassere landeren i optimal bane før landing ikke var riktig. Det kan være en mekanisk feil på motorene, det kan være en software-feil, det kan være treghetsnavigasjonen som feilet, mm. Mest sannsynlig ville landeren ha krasjet i månen selv om det var full kommunikasjonsdekning. Etter manøveren ble gjennomført feil var det kanskje bare noen minutter til den krasjet, og det er veldig lite tid for å finne utav en kompleks feil på landeren og finne ut hvordan oppdraget kunne reddes og sende nye kommandoer til landeren. (Det er tilnærmet umulig.) Jeg er ikke helt sikker på om de ikke hadde full dekning heller, i det relevante tidsrommet. Roskosmos sier de mistet kontakten, men det er mulig at øyeblikket de mistet kontakten var øyeblikket månelanderen ble atomisert. Hvis det f.eks var noe galt med treghetsnavigasjonen ville det ikke nødvendigvis være helt klart for ekspertene at manøveren ble gjennomført feil før de mistet kommunikasjonen.
-
Det er så klart bra å ha dekning under hele ferden, men det er ikke egentlig nødvendig. Landingen gjennomføres uansett med forhåndsprogrammerte sekvenser uten menneskelig input. Dekning er derimot kjekt for å kontinuerlig motta telemetri, slik at om noe går galt har man dataene som viser hva som gikk galt. Og det gir også muligheten til å potensielt rette feil som oppstår.
-
Definitivt bedre enn ingenting. Forrige Starship kunne trolig ha kommet seg opp i bane om de hadde hatt denne kapabiliteten. Og når/om Starship oppgraderes til 9 stk Raptor 3 vil den også ha mer enn nok skyvekraft til å komme seg unna selv på oppskytningsrampen. Det er også en relativt smal sak å konstruere en eller flere nødlandingsfasiliteter, slik at det er flere forskjellige muligheter for å lande Starship hvis det var nødvendig med en abort. Ved oppskytninger fra Boca Chica ville det gi mening å ha i hvert fall en nødlandingsfasilitet der, slik at om noe skjedde rett før oppskytning eller like etter oppskytning ville det være mulig med RTLS nødlanding. Og den planlagte fasiliteten i Florida ville også kunne benyttes hvis det skjedde noe senere i flygningen, uten å måtte gå opp i bane.
-
Bare for å nevne det så er jeg klar over at Ukraina har mottatt JDAM-ER og at Russland har hatt noe suksess med å jamme disse. Tre relevante faktum: 1. ER-varianten benyttes på mye lengre hold enn standard JDAM. Altså om man kun har treghetsnavigasjon tilgjengelig, så vil treffet bli betraktelig mindre nøyaktig. Sammenligner man bruk på 60 km vs 15 km, så er det fort 4+ ganger dårligere nøyaktighet. 2. Så vidt jeg har kunnet fastslå er varianten Ukraina har mottatt med Mk-82 bomber. Altså ~225 kg i stedet for ~900 kg. Med den mye mindre bomben må altså treffet være betydelig mer nøyaktig for å faktisk ødelegge målet. 3. Treghetsnavigasjon er svært avhengig av god input av data før dropp. Systemet må vite nøyaktig posisjon/orientering/fart i alle tre aksene for å vite hvor målet er. Det er ekstremt sannsynlig at F-35 kan gi JDAM betydelig bedre startdata enn MiG-29. Fortsatt er ikke JDAM-ER levert med MiG-29 ubrukelig med kun treghetsnavigasjon, men man vil kanskje trenge flere bomber for å ødelegge et mål.
-
Det er så vidt vi vet ikke noe problem. Jamming er ikke noe nytt, og det er noe som tas hensyn til ved design av militært utstyr. F-35 har ikke operert i Ukraina, så man har ingen forutsetninger til å påstå at det er noe problem i det hele tatt. Med stealth er det ikke spesielt problematisk å bevege seg ganske nært frontlinjene og oppholde seg der uten at det medfører stor fare. Hvorfor skulle ikke det fungere i nærheten av et S-300 batteri? Det bør også nevnes at svært mange våpen med GPS styring har også flere andre kontrollmetoder i tilfelle det ikke er GPS dekning. Kanskje spesielt treghetsnavigasjonssystemer. Bortfall av GPS dekning vil som regel påvirke nøyaktighet på langt hold, men det betyr ikke at våpnene blir ubrukelige. Det er ikke helt sant. Bruker man ekstern våpenlast øker man synligheten, men den vil fortsatt være lavere enn fly uten stealth. Og man veier jo selv opp ulempene i forhold til fordelene med mer våpen vs bedre stealth. Om man fyller bomberommene med to store bomber bør det heller ikke undervurderes virkningen av disse to store bombene. To stk GBU-31 JDAM på ca 950 kg hver gir god virkning i ethvert mål. Og slike bomber finnes titusenvis av. De er vanskeligere å erstatte. Men NATO har allerede mange flere enn de ville trenge for å utradere det Russiske militæret i sin helhet. Rundt 1000 stk produsert hittil.
-
Denne krigen har jo egentlig til en grad vist at kvalitet slår kvantitet. Ukraina har ikke vært i nærheten av å avfyre like mange artillerigranater som Russland, men fordi Ukraina har fått mer presise systemer så klarer de å gjøre mye større skade med de granatene de leverer på målet enn Russland. Det er tilnærmet ingen militær verdi i å gjøre enger om til krater-landskap ala månen, eller å jevne sivil bebyggelse med jorden. Det man ønsker er å treffe militært utstyr.
- 71 282 svar
-
- 10
-
Jeg tror det hadde vært mulig for USA. Hvis man ser på hvor mye penger de har brukt på forsvaret fra de første månelandingene, så kunne de nok ha hatt råd til en kompakt månebase. Men det hadde åpenbart tatt av pengene brukt til forsvar, noe de bare ville gjort hvis sovietunionen også brukte pengene på romfart i stedet for våpen. Det er egentlig der serien er urealistisk - i forhold til sovietunionens evne til å opprettholde romkappløpet.
-
Missiler er stort sett ikke billigere enn smartbomber eller dumme bomber. Og missiler levert fra fly kan være mer kapable i forhold til kostnad enn missiler fyrt fra bakken. Spesielt over veldig lange avstander. Droner vil kunne endre ting, men samtidig er det relativt lett å skyte ned droner som Shahed 136 og mindre kommersielle droner. For å gjøre det økonomisk er jeg ganske sikker på at droneforsvarssystemer som Cortex Typhon vil bli mer vanlig. Da kan man bruke billig ammunisjon i nærforsvar mot mindre/trege droner. Mulig at f.eks hvert tiende kjøretøy må få et system som kan skyte ned droner, men da gjerne i en multirolle-applikasjon, der det kan benyttes mot kjøretøy og infanteri i tillegg. Sånt sett er 40 mm granatkaster en svært godt alternativ. Jeg ser ikke hvordan F-35 og tilsvarende vil bli skjøvet ut av rollen å banke fiendtlige styrker ned i gjørma.
-
Det som er litt interessant er at Russland er underdog-en i forhold til disse månelandingene. I nyere tid har India mer erfaring med å forsøke å lande på månen. Det mest sannsynlige utfallet er nok at India klarer å lande, mens Russland ikke klarer det. Men det er åpenbart stor usikkerhet.
-
Siden jeg skrev denne posten har antallet på Oryx økt til 40 stk, og det inkluderer ikke dagens 2 stk. Altså gjentar vi utregningen som over så er Russland nå nede i ca 25 Ka-52 operative til enhver tid. I denne takten vil Ka-52 ganske sikkert være ute av bildet til neste sommer. Edit: Når det gjelder nyproduksjon, så har Russland klart å produsere ca 10 stk per år, før sanksjonene ble innført. Om de skulle klare å opprettholde denne takten, så utgjør det ikke en enorm forskjell. Med takten de har tapt Ka-52 hittil vil de være helt tomme for Ka-52 ca august 2024. Men tar man hensyn til nyproduksjon går det helt til februar 2025. Det er riktignok ganske tvilsomt at produksjonen ikke skulle påvirkes av sanksjonene.
-
Russland har på ingen måte vist at de kan slå NATO. Da måtte de først vært i en konflikt med NATO. Eller hvor mange hundre F-35 opererer for øyeblikket i Ukraina?
- 71 282 svar
-
- 13
-
Ser ut som SpaceX jobber mot neste oppskytning 31. august. Blir nok fort senere enn det igjen, men september ser veldig lovende ut!
-
Det er en legitim bekymring at ringen kan hekte seg fast og rive av fingeren. Kanskje spesielt for noen som jobber med maskiner. Jeg kjenner en som opplevde det og mistet fingeren. Klokke tror jeg ikke utgjør samme risiko, ettersom reimen stort sett vil ryke før håndleddet. Men det er ikke noe i veien å f.eks ta av ringen når man er på jobb.
- 13 svar
-
- 3
-
Det ville overraske meg enormt om ikke Russland er involvert til en eller annen grad. Tidspunktet er for mistenkelig. Plutselig når Sverige skulle bli med i NATO ble dette en stor sak, når det er noe som har pågått i åresvis i mange europeiske land. Det er jo stort sett en ikke-sak at individer i vesten har ytringsfrihet. Å skape eller hausse opp denne saken er noe Russland har motiv og anledning for, og de har tidligere stått bak masse lignende.
- 71 282 svar
-
- 20
-
Det er mye informasjon som er tilgjengelig på eksempelvis wikipedia og diverse nettsider. Personlig gir innleggene meg sjeldent noenting, verken når det gjelder nyttig informasjon eller underholdning, så for min del blir de i beste fall skumlest. Men her er det jo veldig lov å ha forskjellige meninger.
-
Mitt inntrykk er at JK22 har stor interesse for temaet, og er noen som som leser mye på twitter, telegram, o.l. Men at det er noen uten spesielt dyp kompetanse. Jeg ville være forsiktig med å legge for mye vekt på det han/hun skriver. Personlig ser jeg sjeldent særlig verdi i det, og har stort sett begynt å hoppe over disse veggene med tekst.
- 71 282 svar
-
- 11
-
Jeg ser ingenting som tyder på at Putin ønsker å få avsluttet krigen. Dette er nok ikke krigen Putin ønsket, han ønsket nok bare en spesiell militæroperasjon, men alt som har skjedd siden den tid tyder på at han er villig til å fortsette krigen til siste russer.
- 71 282 svar
-
- 12
-
Russland vil fortsatt ikke akseptere at Ukraina blir med i NATO. Altså en fred vil bare vare helt til Russland får bygget opp militæret igjen. Slik jeg ser det vil det kun bli varig fred når Russland er svekket tilstrekkelig til å akseptere at Ukraina blir med i NATO. Vi er ikke der ennå.
- 71 282 svar
-
- 10
-
Russland vil aldri akseptere en avtale der Ukraina blir med i NATO, så lenge de har militær makt til å hindre det. Kanskje de kunne funnet på å signere på det, men da ville de umiddelbart måtte starte en ny konflikt ala den i Donbas, for å diskvalifisere Ukraina fra å bli med i NATO. Det er så klart *mulig* at det går med flere liv ved å fortsette å kjempe, men det vet man jo ikke. Men det mest aktuelle alternativet til å kjempe med vestlig hjelp var ikke å ikke kjempe. Alternativet var å kjempe uten vestlig hjelp. Da hadde frontlinjene ganske sikkert vært betraktelig lengre inn i Ukraina, og store byer som Kharkiv vil ha kunne lidt samme skjebne som Mariupol. Det er ikke slik at Ukrainas frihetskamp kun handler om å spare liv. Det handler også om å fortsette å kunne leve i et demokratisk land med ting som ytringsfrihet og sterke bånd til Europa. Livskvalitet er ikke uten betydning, og dette er noe som ville sterkt påvirkes av Russisk okkupasjon.