Espen Hugaas Andersen

Det er kjekt å følge med på slike rykter, men det er rykter.

Påstander fra anonyme kilder har ca null vekt. Det er rykter. Uansett, kanskje sa Musk noe som enkelte i møtet misforsto som at han hadde hatt en samtale med Putin om Starlink. Kanskje forsnakket Musk seg og sa noe som rimelig kunne tolkes som at han hadde snakket med Putin om Starlink. Kanskje løy Musk om at han hadde snakket med Putin om Starlink. Uansett hva som ble sagt eller ikke sagt i det møtet er den offisielle bekreftede informasjonen at Musk har avvist å ha snakket med Putin om Starlink, og det er null bevis for at han skulle ha gjort det.

Bare for ordens skyld, Musk har avkreftet ryktet om at han snakket med Putin.

Et angrep på NATO vil åpenbart endre krigens karakter, ja. Og for øvrig "Hvis fly opererer på en annen stats territorium og angriper våre styrker, betyr det at dette landet er i militær konflikt med oss." betyr altså at Ukraina og Belarus er i en militær konflikt, utifra denne eksperten.

Det er som sagt mulig. Men det krever modifikasjoner på bever-dronene, det krever modifikasjoner på quadkopterene, det krever noe SW-utvikling, mm. Helt autonome drapsdroner er også litt etisk omdiskutert.

Så klart mulig med nok datakraft og riktig software. Men ikke en triviell oppgave.

Det ville neppe fungere veldig bra. Quadkopter styres gjerne med kortrekkevidde radio. Denne planen ville da kreve at Bever dronen hadde satellittlink og radiosender for å styre dronene over satellittlinken. Om den større dronen ble skutt ned ville man tape kommunikasjon. Og disse er relativt enkle å skyte ned. Disse flybasene er også relativt godt beskyttet med luftvern. (Quadkopter er nok små nok til å snike seg gjennom.)

God grunn til å starte så snart som mulig. Selv om krigen skulle avsluttes før F-16 flåten er fullt operativ, så vil det være viktig for Ukraina å ha et sterkt forsvar i årene og tiårene fremover. En eventuell fredsavtale kan kun håndheves med makt, Russland respekterer ikke noe annet.

Tror ikke det er noe de bryr seg om. Ville anta en mer sannsynlig årsak er at myndighetene ønsker vite hva folk mener, og han kan muligens lirke ut slik informasjon fra folk. Svarer folk feil på spørsmålene hans havner de garantert på en liste.

Det er ikke uvanlig at GPS dataene behandles med en viss skepsis, i og med at spoofing kan forekomme. Man kan fortløpende sammenligne treghetsnavigasjonen med GPS, og om avviket blir for stort for raskt, så forkaster man GPS dataene og går over til kun treghetsnavigasjon.

Jeg kan ikke se noe tegn til belysning av målet e.l. Jeg mener spotterdronen bare observerer og melder tilbake hvor målet er, mens to forskjellige våpensystemer benyttes til å ta det ut.

Linket du riktig video? Ser ut som en spotterdrone som observerer et mål, som først blir truffet av en FPV drone, og deretter treffes igjen med trolig Excalibur eller GMLRS.

Og for øvrig kan jeg si at jeg tar litt lett på det fordi dette var et ganske sannsynlig utfall. Som jeg sa for et par dager siden i en annen tråd: Edit: (Videre diskusjon kan godt tas der. Trykk på link i quote.)

Nå er det stor forskjell på bemannet romfart og ubemannet romfart. Man kan akseptere høyere risiko når det ikke står om liv. Og Russland har ikke akseptert unødvendig risiko. Det var en nødvendig og ikke bekymringsverdig økning i risiko at de ikke hadde tilgang til deep space network eller tilsvarende. Denne forståelsen er veldig feil. Den var i en sirkulær bane på noe sånt som 100x100 km, og skulle ned til en elliptisk bane på omkring 18x100 km (18 km høyde på laveste punkt, 100 km på høyeste punkt). Ved å fyre motorene 1.5 ganger lengre enn planlagt havner landeren da i en bane på noe sånt som -20x100 km , altså vil den treffe overflaten i før den når laveste punkt. En 100 km bane vil ha omløpstid på rundt to timer, altså vil landeren da treffe overflaten etter maks 1 time (fyringen skjer ved høyeste punkt i banen, altså er det en halv bane til laveste punkt). Jeg vet ikke helt hvor du har dine tidspunkter fra, men om de stemmer, så kan det stemme med at landeren ble utslettet 47 minutter etter motorfyringen.

Det er ikke en så stor sak som du skal ha det til. Slik det ser ut nå så er grunnen til at månelandingen feilet at manøveren som skulle plassere landeren i optimal bane før landing ikke var riktig. Det kan være en mekanisk feil på motorene, det kan være en software-feil, det kan være treghetsnavigasjonen som feilet, mm. Mest sannsynlig ville landeren ha krasjet i månen selv om det var full kommunikasjonsdekning. Etter manøveren ble gjennomført feil var det kanskje bare noen minutter til den krasjet, og det er veldig lite tid for å finne utav en kompleks feil på landeren og finne ut hvordan oppdraget kunne reddes og sende nye kommandoer til landeren. (Det er tilnærmet umulig.) Jeg er ikke helt sikker på om de ikke hadde full dekning heller, i det relevante tidsrommet. Roskosmos sier de mistet kontakten, men det er mulig at øyeblikket de mistet kontakten var øyeblikket månelanderen ble atomisert. Hvis det f.eks var noe galt med treghetsnavigasjonen ville det ikke nødvendigvis være helt klart for ekspertene at manøveren ble gjennomført feil før de mistet kommunikasjonen.

Det er så klart bra å ha dekning under hele ferden, men det er ikke egentlig nødvendig. Landingen gjennomføres uansett med forhåndsprogrammerte sekvenser uten menneskelig input. Dekning er derimot kjekt for å kontinuerlig motta telemetri, slik at om noe går galt har man dataene som viser hva som gikk galt. Og det gir også muligheten til å potensielt rette feil som oppstår.

Offisielt 30 meter, ukjent akkurat hvor bra i realiteten. Og man trenger ikke en stor bombe om man har litt flaks.

Denne månelanderen var vel nesten klar allerede før krigen startet. Ville kanskje anta at romprogrammet vil prioriteres ned slik at dette muligens var siste forsøk på en månelanding på kanskje flere tiår.

Som forklart tidligere så har JDAM-ER ikke bare GPS styring, men også treghetsnavigasjon. Treghetsnavigasjon er immun mot jamming.

Definitivt bedre enn ingenting. Forrige Starship kunne trolig ha kommet seg opp i bane om de hadde hatt denne kapabiliteten. Og når/om Starship oppgraderes til 9 stk Raptor 3 vil den også ha mer enn nok skyvekraft til å komme seg unna selv på oppskytningsrampen. Det er også en relativt smal sak å konstruere en eller flere nødlandingsfasiliteter, slik at det er flere forskjellige muligheter for å lande Starship hvis det var nødvendig med en abort. Ved oppskytninger fra Boca Chica ville det gi mening å ha i hvert fall en nødlandingsfasilitet der, slik at om noe skjedde rett før oppskytning eller like etter oppskytning ville det være mulig med RTLS nødlanding. Og den planlagte fasiliteten i Florida ville også kunne benyttes hvis det skjedde noe senere i flygningen, uten å måtte gå opp i bane.

Bare for å nevne det så er jeg klar over at Ukraina har mottatt JDAM-ER og at Russland har hatt noe suksess med å jamme disse. Tre relevante faktum: 1. ER-varianten benyttes på mye lengre hold enn standard JDAM. Altså om man kun har treghetsnavigasjon tilgjengelig, så vil treffet bli betraktelig mindre nøyaktig. Sammenligner man bruk på 60 km vs 15 km, så er det fort 4+ ganger dårligere nøyaktighet. 2. Så vidt jeg har kunnet fastslå er varianten Ukraina har mottatt med Mk-82 bomber. Altså ~225 kg i stedet for ~900 kg. Med den mye mindre bomben må altså treffet være betydelig mer nøyaktig for å faktisk ødelegge målet. 3. Treghetsnavigasjon er svært avhengig av god input av data før dropp. Systemet må vite nøyaktig posisjon/orientering/fart i alle tre aksene for å vite hvor målet er. Det er ekstremt sannsynlig at F-35 kan gi JDAM betydelig bedre startdata enn MiG-29. Fortsatt er ikke JDAM-ER levert med MiG-29 ubrukelig med kun treghetsnavigasjon, men man vil kanskje trenge flere bomber for å ødelegge et mål.

Det er så vidt vi vet ikke noe problem. Jamming er ikke noe nytt, og det er noe som tas hensyn til ved design av militært utstyr. F-35 har ikke operert i Ukraina, så man har ingen forutsetninger til å påstå at det er noe problem i det hele tatt. Med stealth er det ikke spesielt problematisk å bevege seg ganske nært frontlinjene og oppholde seg der uten at det medfører stor fare. Hvorfor skulle ikke det fungere i nærheten av et S-300 batteri? Det bør også nevnes at svært mange våpen med GPS styring har også flere andre kontrollmetoder i tilfelle det ikke er GPS dekning. Kanskje spesielt treghetsnavigasjonssystemer. Bortfall av GPS dekning vil som regel påvirke nøyaktighet på langt hold, men det betyr ikke at våpnene blir ubrukelige. Det er ikke helt sant. Bruker man ekstern våpenlast øker man synligheten, men den vil fortsatt være lavere enn fly uten stealth. Og man veier jo selv opp ulempene i forhold til fordelene med mer våpen vs bedre stealth. Om man fyller bomberommene med to store bomber bør det heller ikke undervurderes virkningen av disse to store bombene. To stk GBU-31 JDAM på ca 950 kg hver gir god virkning i ethvert mål. Og slike bomber finnes titusenvis av. De er vanskeligere å erstatte. Men NATO har allerede mange flere enn de ville trenge for å utradere det Russiske militæret i sin helhet. Rundt 1000 stk produsert hittil.

Denne krigen har jo egentlig til en grad vist at kvalitet slår kvantitet. Ukraina har ikke vært i nærheten av å avfyre like mange artillerigranater som Russland, men fordi Ukraina har fått mer presise systemer så klarer de å gjøre mye større skade med de granatene de leverer på målet enn Russland. Det er tilnærmet ingen militær verdi i å gjøre enger om til krater-landskap ala månen, eller å jevne sivil bebyggelse med jorden. Det man ønsker er å treffe militært utstyr.

Jeg tror det hadde vært mulig for USA. Hvis man ser på hvor mye penger de har brukt på forsvaret fra de første månelandingene, så kunne de nok ha hatt råd til en kompakt månebase. Men det hadde åpenbart tatt av pengene brukt til forsvar, noe de bare ville gjort hvis sovietunionen også brukte pengene på romfart i stedet for våpen. Det er egentlig der serien er urealistisk - i forhold til sovietunionens evne til å opprettholde romkappløpet.

Missiler er stort sett ikke billigere enn smartbomber eller dumme bomber. Og missiler levert fra fly kan være mer kapable i forhold til kostnad enn missiler fyrt fra bakken. Spesielt over veldig lange avstander. Droner vil kunne endre ting, men samtidig er det relativt lett å skyte ned droner som Shahed 136 og mindre kommersielle droner. For å gjøre det økonomisk er jeg ganske sikker på at droneforsvarssystemer som Cortex Typhon vil bli mer vanlig. Da kan man bruke billig ammunisjon i nærforsvar mot mindre/trege droner. Mulig at f.eks hvert tiende kjøretøy må få et system som kan skyte ned droner, men da gjerne i en multirolle-applikasjon, der det kan benyttes mot kjøretøy og infanteri i tillegg. Sånt sett er 40 mm granatkaster en svært godt alternativ. Jeg ser ikke hvordan F-35 og tilsvarende vil bli skjøvet ut av rollen å banke fiendtlige styrker ned i gjørma.