Espen Hugaas Andersen

Kirken i Russland er en del av Putins maktapparat. Så, nei.

Kan nevne at å bytte enkelceller er ofte problematisk i slike store batteripakker, fordi det er sterkt ønskelig å ha celler med lik kapasitet, motstand, osv. Aller helst skal alle cellene i en batteripakke være fra samme produksjonsbatch, og da også være et spesifikt utvalg av celler fra batchen slik at cellene er likest mulig. Og på toppen av det bør alle cellene i en batteripakke ha lik slitasje. Det begrenser litt hvor mye man bør tukle med en batteripakke. Det har blitt gjort forsøk på å bytte enkeltceller på Tesla, med lite hell, selv om man tar celler fra en annen Tesla med lignende produksjonsdato og slitasje. Utbedringen varer i beste fall noen måneder. (Det kan fungere fint å bytte moduler, som på en Model S 85 kWh eksempelvis utgjør 1/16-del av batteripakken, men det kommer an på hvordan modulene er designet. Og noen batteripakker går det greit å bytte enkeltceller - det er i så fall batteripakker med et lite antall store celler.) Det er i hvert fall viktig å huske på at det er ikke rett frem å fikse en batteripakke. Hva som er mulig å utbedre varierer med designet på batteripakken. En utfordring er å ha tilsvarende celler å sette inn, men en annen utfordring er at batteripakker er gjerne limt sammen og det er vanskelig å ta de i fra hverandre uten å ødelegge de. Jeg tenker at man må jobbe mot at batteripakken har god nok levetid at den i de fleste tilfeller lever lengre enn resten av bilen. Og man er ikke langt unna at det allerede er tilfelle. Men det vil alltid være de som tar kvelden mye tidligere enn snittet. Da kan man være veldig uheldig om det inntreffer like etter garantiutløp. (Personlig har min Model X 100D gått 238k km på 6,5 år uten antydninger til trøbbel med batteriet. Nå gjenstår det 1,5 år på batterigarantien. Fra midten av 2025 må jeg være forberedt på at bilen kan få en brå slutt.)

Spørsmålet er jo om de fungerer. Lastebiler er kanskje noe av det som er minst følsomt i forhold til funksjonalitet, men fortsatt er det en del ting som kan påvirke om de er passende for formålet. Driftssikkerhet er en åpenbar ting som kan være problematisk på 50-100 år gamle kjøretøy. Og om de går i stykker er tilgang på reservedeler et stort spørsmålstegn. Og så har du det at mekanikere ikke er kjent med kjøretøyene. Og så har du det at de gjerne ikke har like god fremkommelighet og lasteevne. Men lastebiler er i hvert fall noenlunde tilgivelig. Det er verre når Russerne sender T-54 eller BTR-50 til frontlinjene. Det er kanskje bedre enn ingenting, men moderne våpen går jo i hovedsak rett gjennom de som om de var laget av papp.

Tror ikke valget spiller noen rolle. Det er ikke som han kan tape. Og Putin tjener ingenting på å annonsere mobilisering. Han vil nok bare fortsette å mobilisere i det skjulte, utifra hva behovene er.

Salve på 6x ATACMS. Det ble nok brukt minst 11x ATACMS i angrepet.

Det høres kanskje dystopisk ut, men på mange måter er det ikke noe nytt. Alle våpen som har en målsøker velger jo egentlig ut mål selv. Når man avfyrer f.eks et Stinger missil, så er det ikke lengre noe menneske inni loopen. Om et passasjerfly flyr mellom målet man siktet på kan det godt hende at Stinger-missilet velger å gå etter passasjerflyet i stedet. Og til en viss grad er mennesket på samme måte inni loopen med disse dronene - det er et menneske som velger når og hvor dronen sendes ut, og hvilke mål den skal gå etter. Og det er garantert utstyr som benyttes av begge sider i de programmerte målene. Et programmert mål kan være f.eks "radar", og så er alle radarer innenfor et gitt område eller i en gitt retning legitime mål. Peker man dronen i en annen retning vil den like gjerne treffe Ukrainske radarer. Det at det ikke er fundamentalt nytt er også en stor del av grunnen til at det er vanskelig å bli enig om å regulere dette. Utifra hvordan en regulering utformes kan det godt hende at eksisterende våpen blir ulovlige.

Minst 5 stk, totalt.

Minst tre brukt. (Tror kanskje dette var 3x M142 HIMARS som sto for avfyringen.)

Tror ikke det påståtte antallet er helt urealistisk for ATACMS. Hele poenget her har virket som å være overraskelsesmomentet, så det er naturlig at de har fordelt ut ATACMS til alle fyringsposisjoner og åpnet ild samtidig fra samtlige. Ukraina har mottatt 16 stk M270 MLRS/MARS og 20 M142 HIMARS. Da kan de fyre av inntil 52 ATACMS samtidig. (Forutsatt at de ikke har tapt noen ennå, og alle er i drift samtidig.) Jeg ville kanskje anta at å fyre av mer enn 40 stk ATACMS samtidig ville være problematisk, så 40 stk kan være fordelt på begge målene, ikke 40 stk kun mot Berdiansk.

Om de faktisk har brukt 40 stk ATACMS M39 mot området der helikoptrene er oppstilt, så betyr det at de har benyttet 38.000 bomblets mot ca 600.000 kvadratmeter. Det utgjør en bomblet per 15 kvadratmeter. Det tilsier teoretisk at hvert helikopter vil treffes med omkring 5-10 bomblets. Altså skadene kan være veldig store.

Det er nok ganske sikkert at ammunisjonen om bord har detonert. Og så har tårnet blitt kastet noen titalls meter i været før det har kommet ned igjen og begravd seg selv i bakken. Hva som forårsaket dette er vanskelig å si. Det kan være alt fra en FPV drone til artilleri. Selv enkle kommersielle droner som kan slippe en granat inn i en åpen luke kan få til dette. Det er nok ganske sikkert ikke at det er lastet opp med eksplosiver for å sende mot Ukrainske linjer. Til det er T-80 for moderne. Det kunne være aktuelt om det var snakk om T-55, T-62 e.l.

Jeg tror du blander sammen Avdiivka og Andriivka. Andriivka er en liten samling hus som nylig ble frigjort av Ukraina, litt sør for Klishchiivka og Bakhmut. Avdiivka er en litt større by litt nord for Donetsk. Avdiivka har vært befestet av Ukraina fra de frigjorte byen i 2014 fra seperatistene, altså det er få områder som er mer befestet, og det er her Russland har forsøkt en massiv offensiv.

Det virker ganske lett for meg å få det akkurat så sterkt som man ønsker. F.eks kan man sveise en så sterk ramme som man ønsker rundt hullet, for å forsterke åpningen, og montere en luke i den tykkelsen man vil. F.eks kan panseret være f.eks 30 mm, og så er det forsterket med en ramme rundt hullet, som øker det til 50 mm, og så setter man inn en luke på 45 mm. Da vil sannsynligvis luken tåle betraktelig mye mer enn panseret rundt. Dette øker vekten av stridsvognen, men det kan være en grei avveining. Det er greit å huske på at en stridsvogndesigner vil forsøke å unngå å ha svakheter i designet. Det vil være noenlunde ideelt for en designer sørge for at luken er nøyaktig like sterk som panseret rundt. Om luken er sterkere så kan man heller gjøre luken svakere og heller øke tykkelsen på panseret, mens om luken er svakere kan man heller redusere tykkelsen på panseret og forsterke luken. Dette tar riktignok ikke hensyn til at trusselbildet varierer kontinuerlig over hele stridsvognens ytre. Om hele undersiden av en stridsvogn har 30 mm pansring, så vil det være en forenkling av et komplekst trusselbilde. Det kan være at det ville være tilstrekkelig med 15 mm noen steder, og andre steder ville 45 mm være optimalt, men 30 mm over hele undersiden er en gylden middelvei som er enkel å produsere. Om man da setter inn en luke på et sted der det vektmessig optimale hadde vært tynnere panser, så kan det være helt greit at luken er svakere enn panseret rundt. Da sparer man vekt som da heller kan fordeles til andre steder på stridsvognen.

En pansret luke trenger ikke være svakere enn panseret rundt.

Denne har sikkert blitt postet i tråden, men ikke de siste sidene, og er verdt å reposte: Dette er i hovedsak mitt syn på saken. Hamas bør og vil utslettes, men det er ingen løsning på konflikten. I hvert fall ikke så lenge millioner av mennesker fortsetter å bo i elendige forhold. Jeg har ingen sympati for Hamas og lite sympati for Israel, men stor sympati for de sivile på begge sider som lider av konflikten. Jeg bare håper Israel klare å kontrollere sin hevngjerrighet, men forventer at de ikke klarer det.

Det er usannsynlig de benyttet konflikten som dekke på dette området. Men at de benyttet det som dekke for angrepet på rørledningen, det er veldig mulig. De antar nok at NATO er for opptatte til å komme med en reell reaksjon. Og når NATO ikke reagerer på dette angrepet tenker de nok at NATO vil tolerere neste angrep også. Det er derfor det er så viktig å reagere sterkt mot Russland, så snart det er bekreftet at Russland sto bak.

Nei.

Vil anta noe av dette er forsinkede registreringer. Det har vel vært lave tap de siste par dagene.

At Ukraina ikke skulle gå fullt ut å støtte Israel (som er et offer for et brutalt angrep mot sivile) er nok en av fellene som Russland håpet av Ukraina skulle falle i. Israel er en av USAs nærmeste allierte. Om Ukraina ikke støtter USAs nærmeste allierte så stiller det USA og Biden i en vanskelig posisjon. Hvorfor skulle USA støtte Ukraina når det bare går en vei? Det kan være at det ville bli politisk vanskelig å fortsette bistanden til Ukraina.

Jeg syns det høres helt logisk ut at Russland skulle støtte Hamas med ressurser og penger, med en slags avtale om at de skal angripe. Russland ønsker at USA og verden skal bli distrahert og glemme Ukraina. Israel er en historisk alliert av USA, og hvis de bruker energien sin på å håndtere situasjonen i Israel så bruker de ikke energien sin på Ukraina. Det spiller ingen rolle om det går bra eller dårlig med Hamas. Planen krever ingen slags seier. For meg virker det egentlig som en ganske god plan. Det er sterke religiøse krefter i USA som er nesten sykelig opptatt av Israel. Det er ikke stort som kunne distrahere USA mer effektivt, sett bort i fra enorme hendelser som en krig med Kina. Men jeg tror ikke det er tilstrekkelig. Israel krever egentlig ingen støtte fra USA, utover det de alllerede får. De kan fint håndtere det selv.

Ville egentlig anta mer at det tyder på at Ukraina ikke rykker frem for øyeblikket, og Russland forsøker gjenta noe av de tapte områdene. Mitt inntrykk på årsakskjedene: Ukrainsk fremrykking -> mange mål for russisk artilleri -> stor bruk av russisk artilleri -> mye kontrabeskytning -> mye tapt russisk artilleri Og: Russisk fremrykking -> mange mål for ukrainsk artilleri/panservernvåpen -> mye tapte russiske stridsvogner o.l.

Han har rett i at det er viktig å forberede seg på en lang krig. Man håper så klart at Ukraina kan vinne raskt - det har i hvert fall jeg gjort siden krigen startet, men det kan også ta en del år. Det er viktig å sørge for at Ukraina vil fortsette å få forsyninger av det de trenger, og gjerne fortsette å gi fortløpende bedre og mer avansert utstyr. Det vil bli lettere og lettere for Ukraina å gjøre fremskritt ettersom Russlands stridsmakt svekkes. Russland fortsetter å tape utstyr i en takt som langt overstiger det de klarer å produsere og utbedre av gammelt utstyr, samtidig som de fortsetter å tømme reservene av missiler og ammunisjon. Men de har fortsatt store lagre, og de er ikke tomme.

Hvis du foreslår å flytte alle Russlands fabrikker inn i fjellhaller i Ural-fjellene, så er det noen utfordringer rundt det at du da har store fabrikker langt unna råvarer, arbeidskraft, og de som har behov for produktene og f.eks det at det ville være et prosjekt som ville ta mange tiår og koste trillioner av dollar. Lavfrekvensradarer er gode nok til å se at det er mål i området, men ikke gode nok til å faktisk klare å låse på målet. Men jeg er enig i at det er ingen teknologi som er uovervinnelig. NATO ville måtte forvente å ha meningsfulle tap i en konvensjonell krig med Russland. Men det er vanskelig å se at de ville hindre NATOs seier.

Og mottiltaket til luftvern er stealth. Luftvernet til Russland er uansett ikke i tilstrekkelig kvantum til å beskytte hele landet. Til det er landet alt for stort. De klarer ikke beskytte Moskva eller Sevastopol tilstrekkelig, engang. Og elektronisk krigføring spiller liten rolle over lang avstand. Det fantes en tid der det var mulig å beskytte sin marine ved å holde den i havn. Men det er bare å glemme i dag. Rostov-on-Don er ett eksempel, og Russland måtte flytte mye av flåten sin vekk fra Sevastopol for å hindre gjentakelse. I en krig med NATO finnes det ingen havn langt nok unna. Ukraina har ikke engang fått moderne sjømålsmissiler. Angrepet på Sevastopol ble gjennomført med relativt dumme GPS-styrte missiler. Ting har endret seg. Med satellitter har man nærmest full kontroll på eksakte koordinater til alt av verdi, med en viss størrelse. Og med dagens langtrekkende presisjonsmissiler behøver man ikke hundrevis av bombefly med tusenvis av dumme bomber for å ta ut et mål. (Ett eksempel fra krigen - Vemork. 16 november 1943 ble det benyttet hele 173 bombefly for å oppnå totalt seks treff, men uten å utrette det som egentlig var formålet med angrepet. I dag ville det tatt ett missil. En enkelt F-35 hadde holdt.) 3 millioner. Du kan så klart dele det på tre, om du ønsker, men ikke glem å også dele Russlands styrker på tre da. Mot hva? Etter den russiske marinen er tatt ut flytter man skipene nærmere Russland. Ja, politikere ønsker penger til fabrikkene i sine distrikter. Det betyr ikke at det er den faktiske virkeligheten.

OM det skulle bli en utmattelseskrig, så er det ikke på Russlands premisser. NATO har en befolkning på omkring 1 mrd, Russland omkring 140 millioner. Fabrikkene til NATO ville i hovedsak være urørt av en konvensjonell krig med Russland, ettersom Russland ikke har våpnene til å ta de ut, mens ca ingen Russiske fabrikker er utenfor rekkevidde av NATO. NATO har de økonomiske musklene og befolkningen til å takle en langvarig konflikt med Russland svært godt.