Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
  • Innlegg

    9 204
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen

  1. Det er enklere å påføre russland store tap når Russland rykker frem og Ukraina forsvarer, altså vil de nok ganske sikkert prioritere det å gjøre det dyrt for Russland å ta områder over det å gjennomføre offensiver. Ellers ender de opp med å i stedet måtte møte disse styrkene senere, der de er i forsvar og Ukraina rykker frem. Det blir litt som Bakhmut - liten strategisk verdi, men det kostet Russland mange måneder og enormt med soldater og utstyr å ta byen. Edit: Utelukker forresten ikke at Ukraina har nok ressurser til både å forsvare Avdiivka og gjennomføre suksessfulle offensiver. Det er relativt billig å forsvare Avdiivka, ettersom mye av forsvarsverkene har blitt jobbet med siden 2014, og er ganske robuste. Det jeg tror er usannsynlig er at Ukraina skulle overlate Avdiivka til russland uten særlig motstand.
  2. Sannsynligheten er nok ikke null, men det vil være svært vanskelig. Etter et par uker med enorme tap har de kun klart å sikre noen jorder nord for byen. Om de skal rykke lengre frem i dette området de har hatt suksess må de ta kullverket, som er noenlunde tilsvarende Azovstal, med massevis av tunneller og robust infrastruktur som man kan gjemme seg i.
  3. Det er kanskje mer riktig å sammenligne Tu-160 med B-1 Lancer. Men USA har ikke produsert B-1 siden 1988, etter at de fastslo at den var sårbar for russisk luftvern. Det samme vil gjelde for Tu-160 og vestlig luftvern. Tu-160 kan stort sett ikke forlate Russisk luftrom i en eventuell krig, så de er i hovedsak mobile avfyringplattformer, som kan flyttes raskt til der det er behov for de.
  4. Helt klart. Det ville overraske meg om ikke de fleste NATO-land har lagre på mange tusen droner utstyrt med sprengladning om 20 år. Ikke bare når det gjelder små droner ala FPV-droner, men også mer langtrekkende droner ala Shaheed 136. Etter luftvern, EW-anlegg og strategiske mål er tatt ut med mer avanserte missiler og fly vil det kunne være ønskelig å bruke ganske dumme billige droner med større sprengladning til å kunne utradere hvert molekyl av gjenværende militær infrastruktur og utstyr. Det kan gjøre mye av samme nytte som f.eks Tomahawk, men til mye lavere kostnad. (Utifra effekt kan man nok si at 1 stk Tomahawk tilsvarer omkring tre stk Shaheed 136. Men Tomahawk koster ca 20 mill kroner, og 3x Shaheed 136 koster kanskje noe sånt som 1 mill kroner. Hva ville en general helst ha - 1 stk Tomahawk eller 60 stk Shaheed 136? Svaret er ganske åpenbart. Det er en gamechanger.)
  5. Det er viktig å huske på at en konvensjonell krig mellom NATO og Russland vil ikke i det hele tatt se ut som krigen i Ukraina. Det er lett å tenke at fordi noe brukes med god effekt i Ukraina så er det noe NATO også trenger, men det er i beste fall en stor forenkling. Russisk/ukrainsk bruk av massiv artilleriild er noe som ikke er spesielt overførbart til NATO. Russland ville ikke ha mulighet til å delta i slik krigføring, etter at forsyningslinjene er utraderte av langtrekkende missiler, og det betyr også at frontlinjene ville ikke ende opp med å bli like statiske som i Ukraina. NATO har rett og slett virkemidler som reduserer viktigheten av artilleri. Det betyr også at for NATOs interne bruk er det svært mulig at lagrene og produksjonskapasitet for artilleriammunisjon kan være dimensjonert helt riktig. Det som er vanskelig er å støtte Ukraina i den krigen de er i, og som NATO ikke har tatt hensyn til muligheten for. NATO fokuserer på eget forsvar. Noen lærdommer fra krigen er overførbar, da tenker jeg spesielt på viktigheten av droner. Dette er våpen som er ganske effektive og veldig billige. Og man kan nok forvente at det vil være et betydelig satsningområde for NATO over de nærmeste tiårene.
  6. For en måned siden ble det vedtatt $300 millioner i støtte til Ukraine med 311 stemmer mot 117 stemmer. Så lenge det er ganske bred støtte for å støtte Ukraina så vil det nok gå gjennom, men så klart blir det sikkert masse drama. Om kongressen ikke er samarbeidsvillig kan også Biden som commander-in-chief kommandere militæret til å støtte Ukraina utenom kongressen.
  7. Europa er allerede i stand til å forsvare seg uten USA. Spesielt etter Russlands militærmakt har blitt nesten utradert i Ukraina. Og for øvrig er jeg ikke overbevist om at denne fyren vil påvirke støtten til Ukraina fra USA betydelig. Det er ganske bred politisk enighet om å støtte Ukraina. Selv om det er noen republikanere som er i mot. Den store faren er om Trump skulle komme til makten.
  8. Ja, språk endrer seg over tid. Om et ord over tid tas i bruk med en gitt definisjon av nok folk så har det blitt en helt legitim definisjon.
  9. 10 tonn var noenlunde riktig for noen år siden, for en 100 kWh batteripakke (altså 100 kg/kWh), men det er høyt hvis man ser på nyere tall. Her er en studie: https://www.team-bhp.com/forum/attachments/electric-cars/2310712d1653112667-things-consider-when-buying-electric-car-global-lca-passenger-cars-jul2021-0.pdf Et mer rimelig tall er i området 60 kg/kWh med nyere tall, utifra studien over. Om man da heller ser på en elbil med en mer moderat batteripakke på 60 kWh, så er det 3,6 tonn, i stedet for 10 tonn. Fordelt på f.eks 200.000 km utgjør det 18 gram/km.
  10. Når det gjelder avansert utstyr er det greit å huske på at fra man setter i gang nyproduksjon til man ender opp med ferdige produkter kan det fint gå et par år. 1,5 år på innkjøp av materiell er bare å forvente, og 6 måneder på produksjon er også bare å forvente. Ting tar tid. Det betyr ikke at ingenting skjer eller at vi har kvittet oss med kapasiteter. Det bare tar tid. Og det gjorde det også i tidligere kriger. Nå var ting en del enklere før, ettersom det var svært lite elektronikk, men mer maskinerte deler og håndtarbeid, men fortsatt tok det tid før krigsproduksjonen kom i gang. Se f.eks produksjonen av stridsvogner i USA under andre verdenskrig. Den var ikke helt skikkelig i gang før i 1942, etter at Roosevelt i desember 1940 erklærte at USA skulle være "The Arsenal of Democracy" og lend-lease startet opp tidlig 1941: Realiteten er at ca ingenting av avansert utstyr som ble bestilt rett etter krigen startet er produsert ennå. Det som har blitt produsert har vært utstyr som allerede var påstartet til en eller annen grad før krigen startet, som man da kanskje har fremskyndet. Eller så er det enklere utstyr, som ammunisjon. Men man kan forvente at ting begynner å rulle ut av fabrikkene i disse dager. Og med alle bestillingene over de siste 20 månedene så vil det nok fortsette å rulle ut utstyr i ganske mange år.
  11. Det kan man ikke. Det er ikke lengre vekselstrøm om snittspenningen ikke ligger i null. Det kan man. I så fall legger man til 600 MWh på import-statistikken og 600 MWh på eksport-statistikken. Tallene er for total import/eksport, ikke for netto import/eksport. Det er ikke slik at alle har ulikt utslipp. Alle produsentene av vann- og vind-kraft har likt CO2-utslipp. Null. Men det er sikkert et litt komplisert regnestykke for å regne ut restmiks, ettersom det involverer hele EU.
  12. Jeg vet ikke 100% nøyaktig hvor strømmen kommer fra, men jeg vet noenlunde hvor den kommer fra. Sånn grovt sett produseres det 150 TWh per år i Norge, nesten utelukkende vann og vind. Ekporten er omkring 20 TWh og importen omkring 10 TWh. Altså i verste fall, om man antar at det eksporteres kun vann/vind, og importeres kun kullkraft, så er strømmiksen i Norge 10 TWh / (150-20+10) TWh = 7,1% kull. Men i realiteten er det en del bedre enn det. Vi importerer i hovedsak kraft når det er et overskudd av kraft i nabolandene. Det er noe som gjerne inntreffer når det er mye vind i Danmark, eller mye sol i Tyskland, eller at Sveriges atomkraftverk produsererer for fullt samtidig som det er lavt forbruk. Altså vi ender opp med å importere en del sol-, vind- og atomkraft, i tillegg til noe kullkraft. For å komme frem til at Norges strømmiks er 70% kull må man forutsette at det eksporteres omkring 100 TWh vind- og vannkraft, og importeres omkring 90 TWh kullkraft. Det krever at strømmen i kablene til utlandet går i begge retninger samtidig. Men sånn fungerer ikke Ohms lov.
  13. Åpenbart Ohms lov. Jeg vet at når jeg lader i Tyskland er strømmen mer skitten, men i det store bildet vet jeg at det ikke har særlig betydning. Den ene ferieturen per år utgjør ikke store andelen av totalen. Og selv med «skitten» Tysk strøm er det jo fortsatt renere enn fossilbil.
  14. Du kan så klart gjøre det om du vil. Jeg forholder meg heller til Ohms lov.
  15. Det er solgt opprinnelsesgarantier til utlandet, ikke kraft. Du har rett at kraften er kun ren et sted, og det er her. Tyskland får ca halvparten av elektrisiteten sin fra kull og gass.
  16. Norsk kraft er ca 95% vann og vind, uavhengig av om man kjøper opprinnelsesgarantier. Papir-transaksjoner endrer ikke fysikken.
  17. Mener det var noe sånt som 30.000 km for å gå i null, sist gang jeg sjekket tallene. (Forutsatt kraft uten CO2 utslipp.) Men uansett om det skulle være 150.000 km må man tenke litt på det store bildet. Det handler om gjennomsnitt. Om en gjennomsnittlig elbil varer 250.000 km, men du har noen som blir vraket etter 100.000 km, og noen som blir vraket etter 400.000 km, så er det helt greit.
  18. Mener du BMW også burde garantere girkassen varer i 18 år? Det er ganske tilsvarende. Man kan være uheldig, men de fleste er ikke uheldig.
  19. Alt jeg sa var at dine 500k var ikke en spesielt relevant problemstilling. Om man ikke har 350k, så får man f.eks en elektrisk varebil med 5 år/135k km gjenstående batterigaranti til 120k: https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=323876645
  20. Du får en splitter ny elektrisk varebil med 50 kWh batteri til ca 350.000 kroner. Hvorfor finne på problemer?
  21. Med forbehold om at du bare troller (jeg trodde egentlig disse argumentene hadde dødd for en del år siden): - Råstoffene kan og vil i all hovedsak resirkuleres. Spesielt de dyreste råstoffene som f.eks kobolt og nikkel. Som også er de som det er størst mangel på. Det er heller ikke noe spesielt stor mangel på råstoffer. Produksjonen økes i hovedsak i takt med behovet, samtidig som økte priser gjør at bruken av råstoffer reduseres i andre sektorer. Dette gjør at veksten fortsetter i et godt tempo. En sjudobling til så er hele det globale salget elektrisk. Den forrige sjudoblingen tok ca 5 år. (Det vil ganske sikkert dabbe av når man nærmer seg 100%.) - Batteriene varer lenge nok. Personlig passerer jeg Rosenquists "19,2 år med 14.000 km/år" eller 268.800 km til neste år, uten å ha måttet bytte batteri. Det betyr så klart ikke at utviklingen er ferdig. Det kan fortsatt bli bedre. Men batteriene var gode nok for en god del år siden, og blir bare bedre. - Batteribiler er i hovedsak ikke særlig tyngre enn fossilbiler. Det forutsettes riktignok at elbilen er bygget fra bunnen opp som elbil. Det er en del elbiler bygget på fossilbil-plattform som er noe tyngre. - CO2 utslippet er mye lavere enn for fossilt, og faller fortløpende. - Det bygges fortløpende ut mer grønn energi. - Det er ikke relevant å hurtiglade 6 millioner elbiler samtidig. De aller fleste klarer seg med en 16A kurs. Det er de færreste som må oppgradere strømkapasitet inn til husstanden sin. Personlig har jeg bare en 10A kurs for øyeblikket, så med mine 35k km per år må jeg supplere med litt hurtiglading. Men man kan se på det slik: Påkrevd snitteffekt for en elbil som kjører 14.000 km/år med 0,2 kWh/km er 320W. Det er det man må regne med av forbruk *i snitt* 24/7 per elbil. Og så er trikset å få fordelt ladingen utover til tider på døgnet der annet forbruk er lavt. I den hensikt benytter man effekt-tariffer.
  22. Dette er ikke 2013. Påstandene hans var ganske tullete for ti år siden, men nå er de fullstendig virkelighetsfjerne. Elbilene har allerede vunnet. De er ikke bare fremtiden, de er nåtiden. Edit: Jeg kunne ikke skjønne at fyren fortsatt levde, så jeg sjekket - det ser ut som han døde i 2017. Gammel video, så man kan ikke helt dømme den utifra dagens perspektiv.
  23. Dette er en god måte å ende opp med å måtte betale en del tusenlapper for ny drone.
  24. Man kan diskutere om grunneier har anledning til å protestere på droneflyvning, og her kan konklusjonen variere utifra de spesifikke forholdene, men selvtekt i form av å skyte ned droner er uansett ikke lov (normalt sett). Kan hende at det vil vurderes som greit å skyte ned en drone om den f.eks benyttes til å jage sau slik at de blir stresset.
  25. Det er litt brutalt, men sånn er det. Det er litt som om man får totalt motorhavari på en fossilbil rett etter garantiutløp - da kan det også gjerne være at kostnadene ved utbedring ikke svarer seg, og bilen vrakes. Mye av verdien av en elbil ligger i batteripakken. Jeg mener tidligere har kostnaden av batteripakken stått for opp mot 50% av produksjonskostnaden av en elbil. Det er et tall som har falt over tid, men fortsatt ligger mye av verdien av en elbil i batteripakken.
×
×
  • Opprett ny...