Espen Hugaas Andersen

For en måned siden ble det vedtatt $300 millioner i støtte til Ukraine med 311 stemmer mot 117 stemmer. Så lenge det er ganske bred støtte for å støtte Ukraina så vil det nok gå gjennom, men så klart blir det sikkert masse drama. Om kongressen ikke er samarbeidsvillig kan også Biden som commander-in-chief kommandere militæret til å støtte Ukraina utenom kongressen.

Europa er allerede i stand til å forsvare seg uten USA. Spesielt etter Russlands militærmakt har blitt nesten utradert i Ukraina. Og for øvrig er jeg ikke overbevist om at denne fyren vil påvirke støtten til Ukraina fra USA betydelig. Det er ganske bred politisk enighet om å støtte Ukraina. Selv om det er noen republikanere som er i mot. Den store faren er om Trump skulle komme til makten.

Ja, språk endrer seg over tid. Om et ord over tid tas i bruk med en gitt definisjon av nok folk så har det blitt en helt legitim definisjon.

10 tonn var noenlunde riktig for noen år siden, for en 100 kWh batteripakke (altså 100 kg/kWh), men det er høyt hvis man ser på nyere tall. Her er en studie: https://www.team-bhp.com/forum/attachments/electric-cars/2310712d1653112667-things-consider-when-buying-electric-car-global-lca-passenger-cars-jul2021-0.pdf Et mer rimelig tall er i området 60 kg/kWh med nyere tall, utifra studien over. Om man da heller ser på en elbil med en mer moderat batteripakke på 60 kWh, så er det 3,6 tonn, i stedet for 10 tonn. Fordelt på f.eks 200.000 km utgjør det 18 gram/km.

Når det gjelder avansert utstyr er det greit å huske på at fra man setter i gang nyproduksjon til man ender opp med ferdige produkter kan det fint gå et par år. 1,5 år på innkjøp av materiell er bare å forvente, og 6 måneder på produksjon er også bare å forvente. Ting tar tid. Det betyr ikke at ingenting skjer eller at vi har kvittet oss med kapasiteter. Det bare tar tid. Og det gjorde det også i tidligere kriger. Nå var ting en del enklere før, ettersom det var svært lite elektronikk, men mer maskinerte deler og håndtarbeid, men fortsatt tok det tid før krigsproduksjonen kom i gang. Se f.eks produksjonen av stridsvogner i USA under andre verdenskrig. Den var ikke helt skikkelig i gang før i 1942, etter at Roosevelt i desember 1940 erklærte at USA skulle være "The Arsenal of Democracy" og lend-lease startet opp tidlig 1941: Realiteten er at ca ingenting av avansert utstyr som ble bestilt rett etter krigen startet er produsert ennå. Det som har blitt produsert har vært utstyr som allerede var påstartet til en eller annen grad før krigen startet, som man da kanskje har fremskyndet. Eller så er det enklere utstyr, som ammunisjon. Men man kan forvente at ting begynner å rulle ut av fabrikkene i disse dager. Og med alle bestillingene over de siste 20 månedene så vil det nok fortsette å rulle ut utstyr i ganske mange år.

Det kan man ikke. Det er ikke lengre vekselstrøm om snittspenningen ikke ligger i null. Det kan man. I så fall legger man til 600 MWh på import-statistikken og 600 MWh på eksport-statistikken. Tallene er for total import/eksport, ikke for netto import/eksport. Det er ikke slik at alle har ulikt utslipp. Alle produsentene av vann- og vind-kraft har likt CO2-utslipp. Null. Men det er sikkert et litt komplisert regnestykke for å regne ut restmiks, ettersom det involverer hele EU.

Jeg vet ikke 100% nøyaktig hvor strømmen kommer fra, men jeg vet noenlunde hvor den kommer fra. Sånn grovt sett produseres det 150 TWh per år i Norge, nesten utelukkende vann og vind. Ekporten er omkring 20 TWh og importen omkring 10 TWh. Altså i verste fall, om man antar at det eksporteres kun vann/vind, og importeres kun kullkraft, så er strømmiksen i Norge 10 TWh / (150-20+10) TWh = 7,1% kull. Men i realiteten er det en del bedre enn det. Vi importerer i hovedsak kraft når det er et overskudd av kraft i nabolandene. Det er noe som gjerne inntreffer når det er mye vind i Danmark, eller mye sol i Tyskland, eller at Sveriges atomkraftverk produsererer for fullt samtidig som det er lavt forbruk. Altså vi ender opp med å importere en del sol-, vind- og atomkraft, i tillegg til noe kullkraft. For å komme frem til at Norges strømmiks er 70% kull må man forutsette at det eksporteres omkring 100 TWh vind- og vannkraft, og importeres omkring 90 TWh kullkraft. Det krever at strømmen i kablene til utlandet går i begge retninger samtidig. Men sånn fungerer ikke Ohms lov.

Åpenbart Ohms lov. Jeg vet at når jeg lader i Tyskland er strømmen mer skitten, men i det store bildet vet jeg at det ikke har særlig betydning. Den ene ferieturen per år utgjør ikke store andelen av totalen. Og selv med «skitten» Tysk strøm er det jo fortsatt renere enn fossilbil.

Du kan så klart gjøre det om du vil. Jeg forholder meg heller til Ohms lov.

Det er solgt opprinnelsesgarantier til utlandet, ikke kraft. Du har rett at kraften er kun ren et sted, og det er her. Tyskland får ca halvparten av elektrisiteten sin fra kull og gass.

Norsk kraft er ca 95% vann og vind, uavhengig av om man kjøper opprinnelsesgarantier. Papir-transaksjoner endrer ikke fysikken.

Mener det var noe sånt som 30.000 km for å gå i null, sist gang jeg sjekket tallene. (Forutsatt kraft uten CO2 utslipp.) Men uansett om det skulle være 150.000 km må man tenke litt på det store bildet. Det handler om gjennomsnitt. Om en gjennomsnittlig elbil varer 250.000 km, men du har noen som blir vraket etter 100.000 km, og noen som blir vraket etter 400.000 km, så er det helt greit.

Mener du BMW også burde garantere girkassen varer i 18 år? Det er ganske tilsvarende. Man kan være uheldig, men de fleste er ikke uheldig.

Alt jeg sa var at dine 500k var ikke en spesielt relevant problemstilling. Om man ikke har 350k, så får man f.eks en elektrisk varebil med 5 år/135k km gjenstående batterigaranti til 120k: https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=323876645

Du får en splitter ny elektrisk varebil med 50 kWh batteri til ca 350.000 kroner. Hvorfor finne på problemer?

Med forbehold om at du bare troller (jeg trodde egentlig disse argumentene hadde dødd for en del år siden): - Råstoffene kan og vil i all hovedsak resirkuleres. Spesielt de dyreste råstoffene som f.eks kobolt og nikkel. Som også er de som det er størst mangel på. Det er heller ikke noe spesielt stor mangel på råstoffer. Produksjonen økes i hovedsak i takt med behovet, samtidig som økte priser gjør at bruken av råstoffer reduseres i andre sektorer. Dette gjør at veksten fortsetter i et godt tempo. En sjudobling til så er hele det globale salget elektrisk. Den forrige sjudoblingen tok ca 5 år. (Det vil ganske sikkert dabbe av når man nærmer seg 100%.) - Batteriene varer lenge nok. Personlig passerer jeg Rosenquists "19,2 år med 14.000 km/år" eller 268.800 km til neste år, uten å ha måttet bytte batteri. Det betyr så klart ikke at utviklingen er ferdig. Det kan fortsatt bli bedre. Men batteriene var gode nok for en god del år siden, og blir bare bedre. - Batteribiler er i hovedsak ikke særlig tyngre enn fossilbiler. Det forutsettes riktignok at elbilen er bygget fra bunnen opp som elbil. Det er en del elbiler bygget på fossilbil-plattform som er noe tyngre. - CO2 utslippet er mye lavere enn for fossilt, og faller fortløpende. - Det bygges fortløpende ut mer grønn energi. - Det er ikke relevant å hurtiglade 6 millioner elbiler samtidig. De aller fleste klarer seg med en 16A kurs. Det er de færreste som må oppgradere strømkapasitet inn til husstanden sin. Personlig har jeg bare en 10A kurs for øyeblikket, så med mine 35k km per år må jeg supplere med litt hurtiglading. Men man kan se på det slik: Påkrevd snitteffekt for en elbil som kjører 14.000 km/år med 0,2 kWh/km er 320W. Det er det man må regne med av forbruk *i snitt* 24/7 per elbil. Og så er trikset å få fordelt ladingen utover til tider på døgnet der annet forbruk er lavt. I den hensikt benytter man effekt-tariffer.

Dette er ikke 2013. Påstandene hans var ganske tullete for ti år siden, men nå er de fullstendig virkelighetsfjerne. Elbilene har allerede vunnet. De er ikke bare fremtiden, de er nåtiden. Edit: Jeg kunne ikke skjønne at fyren fortsatt levde, så jeg sjekket - det ser ut som han døde i 2017. Gammel video, så man kan ikke helt dømme den utifra dagens perspektiv.

Dette er en god måte å ende opp med å måtte betale en del tusenlapper for ny drone.

Man kan diskutere om grunneier har anledning til å protestere på droneflyvning, og her kan konklusjonen variere utifra de spesifikke forholdene, men selvtekt i form av å skyte ned droner er uansett ikke lov (normalt sett). Kan hende at det vil vurderes som greit å skyte ned en drone om den f.eks benyttes til å jage sau slik at de blir stresset.

Det er litt brutalt, men sånn er det. Det er litt som om man får totalt motorhavari på en fossilbil rett etter garantiutløp - da kan det også gjerne være at kostnadene ved utbedring ikke svarer seg, og bilen vrakes. Mye av verdien av en elbil ligger i batteripakken. Jeg mener tidligere har kostnaden av batteripakken stått for opp mot 50% av produksjonskostnaden av en elbil. Det er et tall som har falt over tid, men fortsatt ligger mye av verdien av en elbil i batteripakken.

Kirken i Russland er en del av Putins maktapparat. Så, nei.

Kan nevne at å bytte enkelceller er ofte problematisk i slike store batteripakker, fordi det er sterkt ønskelig å ha celler med lik kapasitet, motstand, osv. Aller helst skal alle cellene i en batteripakke være fra samme produksjonsbatch, og da også være et spesifikt utvalg av celler fra batchen slik at cellene er likest mulig. Og på toppen av det bør alle cellene i en batteripakke ha lik slitasje. Det begrenser litt hvor mye man bør tukle med en batteripakke. Det har blitt gjort forsøk på å bytte enkeltceller på Tesla, med lite hell, selv om man tar celler fra en annen Tesla med lignende produksjonsdato og slitasje. Utbedringen varer i beste fall noen måneder. (Det kan fungere fint å bytte moduler, som på en Model S 85 kWh eksempelvis utgjør 1/16-del av batteripakken, men det kommer an på hvordan modulene er designet. Og noen batteripakker går det greit å bytte enkeltceller - det er i så fall batteripakker med et lite antall store celler.) Det er i hvert fall viktig å huske på at det er ikke rett frem å fikse en batteripakke. Hva som er mulig å utbedre varierer med designet på batteripakken. En utfordring er å ha tilsvarende celler å sette inn, men en annen utfordring er at batteripakker er gjerne limt sammen og det er vanskelig å ta de i fra hverandre uten å ødelegge de. Jeg tenker at man må jobbe mot at batteripakken har god nok levetid at den i de fleste tilfeller lever lengre enn resten av bilen. Og man er ikke langt unna at det allerede er tilfelle. Men det vil alltid være de som tar kvelden mye tidligere enn snittet. Da kan man være veldig uheldig om det inntreffer like etter garantiutløp. (Personlig har min Model X 100D gått 238k km på 6,5 år uten antydninger til trøbbel med batteriet. Nå gjenstår det 1,5 år på batterigarantien. Fra midten av 2025 må jeg være forberedt på at bilen kan få en brå slutt.)

Spørsmålet er jo om de fungerer. Lastebiler er kanskje noe av det som er minst følsomt i forhold til funksjonalitet, men fortsatt er det en del ting som kan påvirke om de er passende for formålet. Driftssikkerhet er en åpenbar ting som kan være problematisk på 50-100 år gamle kjøretøy. Og om de går i stykker er tilgang på reservedeler et stort spørsmålstegn. Og så har du det at mekanikere ikke er kjent med kjøretøyene. Og så har du det at de gjerne ikke har like god fremkommelighet og lasteevne. Men lastebiler er i hvert fall noenlunde tilgivelig. Det er verre når Russerne sender T-54 eller BTR-50 til frontlinjene. Det er kanskje bedre enn ingenting, men moderne våpen går jo i hovedsak rett gjennom de som om de var laget av papp.

Tror ikke valget spiller noen rolle. Det er ikke som han kan tape. Og Putin tjener ingenting på å annonsere mobilisering. Han vil nok bare fortsette å mobilisere i det skjulte, utifra hva behovene er.

Salve på 6x ATACMS. Det ble nok brukt minst 11x ATACMS i angrepet.