Espen Hugaas Andersen
-
Innlegg
9 155 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
43
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen
-
Det er ikke alltid at de klarer finne et høyverdi mål. Så da angriper de de målene de finner. Helt rimelig.
-
Jeg har for øvrig sett noen droneangrep som jeg vil si er problematiske. Da mot soldater som ligger på bakken og ikke beveger seg særlig. Men det er vanskelig å fastslå om de bare forsøker leke død for å vente til senere og så unnslippe tilbake til egne rekker, eller om de faktiske er såret/bevisstløse/døende. Det er litt vanskelig å ta fanger med droner. Det har skjedd, men hvis det er i ingenmannsland så krever det egentlig at soldaten må klare å gå til en Ukrainsk stilling. Krigens natur er i endring, og det gjør regler skrevet for over hundre år siden mer uklare. Men jeg ville nok tolke intensjonen til reglene slik at Ukraina har all rett til å fortsette å angripe soldater, så lenge Ukraina kan forvente at soldaten ville kunne returnere til strid innen noen timer/dager/uker. Altså hvis man angriper en soldat som har begge beina sprengt av med FPV drone, så er ikke det greit, men hvis de da har på seg splintvest og hjelm og har presset seg nedi et hull i bakken, etter å ha vært i nærheten av granater som har gått av (og ikke gir tegn til å overgi seg), så er det nok greit å fortsette med angrepet.
-
Det er ganske billig. Om det kostet 15.000 kroner per drepte soldat, så kunne man ta ut 1 million Russiske soldater for 15 mrd kroner. Det er billig. Ukraina har foreløpig fått rundt 2.700 mrd kroner i hjelp, og har ikke rundet 0,5 mill drepte Russiske soldater. Og det viktige er at Ukraina forholder seg til Geneve konvensjonen. Altså de bør ikke benytte FPV droner til å angripe soldater som aktivt forsøker overgi seg, eller er bevisstløse. Ellers er det meste greit.
- 70 385 svar
-
- 12
-
-
Reservene av utstyr er på vei ned. De analysene fra satellitt-bilder jeg har sett antar at depotene vil i hovedsak være tomme i løpet av 12-24 måneder med dagens tapsrate. (Når det gjelder stridsvogner, hovedsaklig.) Da vil Russland være helt avhengig av nyprodusert utstyr, og det klarer bare dekke en brøkdel av behovet. Og å fylle depotene igjen vil trolig ta tiår.
-
Sett bort i fra helt ekstreme tiltak som å benytte atomvåpen kan han ikke stoppe krigen på 24 timer, så det er ikke mye vits i å spekulere i hva resultatet av det ville være.
-
Den beste sjansen de har er å kjøre på med chaff og hva annet de har av motmidler og gjøre kraftige manøvre som å gå inn i et stup. De har bare noen sekunder, så det er ikke mye de har tid til å gjøre.
-
Topphastigheten spiller ganske liten rolle når flyet går i noe sånt som Mach 0.5-0.75 og luftvernmissilet kommer i Mach 3-5.
-
Norge bør være forberedt på å kunne innta Murmansk hvis behovet skulle oppstå. Det kan være behov for Norge å ha en buffersone mot Russland. Å planlegge for et aggressivt forsvar reduserer risikoen for krig.
-
Trist å se at det kom seg på bakken, men fint å se store skader. Jeg ville kanskje anta at denne ikke vil svare seg økonomisk å reparere. Det store spørsmålet er egentlig hvordan det gikk med utstyret om bord. Hvis det er intakt vil de kunne benytte dette som reservedeler til å holde de andre flyene operative, eller ombygge et annet fly. Flyskrog har de.
-
Det virker uklart om de klarte lande eller om de gikk i vannet innen de nådde land. Vi får se hva mer av informasjon som dukker opp.
-
Når de ble skutt ned over Azovhavet tror jeg vi ikke kan håpe på stort mer enn bilder av flytende vrakgods, eller vrakgods som har drevet i land. Det vil nok ta litt tid før det dukker opp.
-
Vi får håpe at det er Ukraina som har klart å skyte ned flyene. Om det stemmer så vil Russerne bli tvunget til å flytte overvåkingsflyene enda lengre unna frontlinjene, og det vil gjøre det tryggere for the Ukrainske luftforsvaret å utføre sine oppgaver. Det vil være til stor nytte når F-16 ankommer og tas i bruk. Og uansett hendelsesforløp for nedskytningen av A-50 så er det et betydelig tap for Russland. De hadde noe sånt som 8 stk, og nå har de noe sånt som 7 stk. Det er nok fortsatt ikke der at det vil påvirke mengden slike fly Russland kan benytte - men over tid kan man kanskje håpe at flere kan skytes ned, treffes med kryssermissiler, eller faller ned pga teknisk feil e.l. Kommer man ned til 4 eller færre vil jeg tro tilgjengeligheten begynner å bli problematisk for Russland.
-
Everyday Astronaut har hatt en prisutdeling for de mest interessante/betydningsfulle hendelsene i rommet i 2023. Jeg syns de klarte å sette opp et bra show. Det er jo noe annet enn å lage en youtube video, så det kunne gått galt. Er også ganske enig med de fleste vurderingene rundt tildelingene.
-
Ser ut som skjebnen til Peregrine landeren er avgjort. Etter en bane ut til månens avstand fra jorden vil den entre jordens atmosfære og brenne opp. Den har overlevd mye lengre enn forventet, og man må si at de har klart å redde mye av stumpene! https://www.astrobotic.com/update-17-for-peregrine-mission-one/
-
USA har mange militærsatellitter, i tillegg til overvåkingsfly og droner. Noen av de største militærsatellittene har enorme antenner som kan følge med på alt av radiosendere i regioner. Nå er det ikke kjent nøyaktig hvor gode disse satellittene er, men det ville ikke overraske meg om de f.eks klarer å overvåke signalene fra individuelle mobiltelefoner, med sanntidsinformasjon om bruk og posisjon. Altså USA har ganske god kontroll på hva som skjer på bakken og i luften over Ukraina. Og noe av informasjonen deler de med Ukraina. Å hacke seg inn i styresystemet på overvåkingsfly er derimot i hovedsak ikke mulig. Hvis det var snakk om fly som kunne fjernstyres (som f.eks en Reaper drone) så kunne man tenke seg at det var mulig, men de russiske overvåkingsflyene er i hovedsak ganske gamle og manuelt styrte.
-
I oversikten over er Frankrike rangert 13. totalt og 23. i forhold til GDP.
-
De ligger ikke veldig godt an i forhold til folketall eller GDP, men de har hjulpet Ukraina en del. Spesielt med SCALP missiler (Storm Shadow), AMX-10 pansrede kjøretøy og Caesar artilleri.
-
Det er i hovedsak ikke en begrensing at enkelte aktører ikke investerer i eller finansierer våpenindustri. Det betyr bare at man går til andre aktører. Mitt inntrykk er at det er et sted over 90% av aktørene som ikke har særlig med begrensninger når det gjelder våpen.
-
Moskva var forresten utstyrt med 6x CIWS.
-
Jeg fant motstridende informasjon om de har 8 eller 16 celler. Etter litt nærmere undersøkelser ser jeg at det er kun Thor Heyerdahl F314 som har 16. De andre har 8. Altså om man sender Thor Heyerdahl kan den utstyres med 64 stk ESSM. Ikke at forskjellen har stor praktisk betydning. Når det gjelder sjømålsmissiler, torpedoer og kanoner vil oppdraget kunne forventes å kun kreve en kanon for å benyttes mot småbåter. Om det mot formodning skulle bli behov for missiler så er det nok mot landmål, og da er NSM overlegen. Harpoon er ganske primitiv. Den mest betydningsfulle forskjellen er at Huitfeldt klassen har SM2. Thor Heyerdahl har til motsetning flere ESSM.
-
CIWS er et nødmiddel, når alt annet har gått galt. Det er ikke noe man bør legge for mye vekt på. Og ESSM er et svært kapabelt luftvernmissil. Det har tilsvarende rekkevidde som NASAMS, med dobbelt så stort stridshode som AMRAAM. Den største mangelen til Nansen er i mitt syn at det ikke har luftvern med lengre rekkevidde enn 50 km, som SM-2 (150 km). Det gjør at den effektive beskyttelsessonen til fartøyet ikke er den største. Altså om man skulle sende Nansen så ville det lønne seg å benytte de til næreskorte av aktuelle sivile fartøy som kunne bli utsatt for angrep.
-
Kan se ut som det ikke blir noe landingsforsøk. Vi får håpe de klarer å redde stumpene.
-
Elbiler er med å overbelaste strømnettet, vintertid.
Espen Hugaas Andersen svarte på plankeby sitt emne i Politikk og samfunn
Vaner endrer seg sakte. Om man ser at belastningen gradvis omfordeles for mye til natten må man igjen justere virkemidlene. Det er ikke sikkert det er mulig å unngå at man må justere prisstrukturen med noen års mellomrom. -
Elbiler er med å overbelaste strømnettet, vintertid.
Espen Hugaas Andersen svarte på plankeby sitt emne i Politikk og samfunn
Vurderte å kommentere dette. Alt som trekker strøm bidrar til å overbelaste strømnettet. Det er litt varierende grad hva som bidrar mest til å overbelaste strømnettet, men man kan nok anta at panelovner og varmtvannstanker rangerer høyt. Trådens overskrift er dermed ganske innholdsløs.- 166 svar
-
- 2
-
-
-
- strøm
- overbelastning
- (og 2 andre)
