Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    9 324

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen

  1. Espen Hugaas Andersen
    Tror nok dette hadde blitt oppdaget for lenge siden om det var noe i det. Det er mange som bruker kjørebok, registrerer avstand for Uber, osv.
  2. Espen Hugaas Andersen
    Kan prøve noe slikt? https://www.lanekontoret.no/
  3. Espen Hugaas Andersen
    Det er kanskje ikke den rivende utviklingen man hadde for et par-tre tiår siden, men samtidig syns jeg man har et bredere spenn av spill med i hovedsak bedre kvalitet. Nå kan jeg ikke huske sist gang jeg spilte et AAA spill, men det er lenge lenge siden jeg slet med å finne et godt spill å holde meg underholdt. Jeg vil si at kvaliteten på et spill er ikke definert av hvor revolusjonerende det er, hvor mye penger som er brukt i utviklingen eller hvor god grafikken er. Ikke en gang hvor få bugs det har. Kvalitet er definert av hvor gripende et spill er. Og det lages mye gripende spill i alle formater. Det er heller ikke slik at alt var gull i gamle dager. Jeg husker fortsatt hvordan det var å dra på spillbutikken og velge ut et spill til flere hundre kroner, ta det med seg hjem og installere det og etter fem minutter innse at spillet var ræva. Det var masse dritt som ble dyttet ut i butikkene, bare for å fylle hyllene. I mitt syn er det enklere for gode spill å flyte til toppen i nettbutikker som Steam, selv om spillet er f.eks laget av en eller to personer.
  4. Espen Hugaas Andersen
    Investeringen var allerede tapt ved at Russland startet krigen i Ukraina. Det var ingen utsikter til at rørledningen ville tas i bruk igjen, og det er fortsatt tilfellet. Selv om det skulle bli fred så er det ingen som er interessert i å gjøre seg avhengig av Russland igjen.
  5. Espen Hugaas Andersen
    Nordstream var allerede stengt ned, med ingen utsikter til gjenåpning. USA hadde ingenting å tjene, men mye å tape. At en Ukrainsk gruppering gjorde det uten å avklare det med den Ukrainske ledelsen kan gi mening. At Russland gjorde det som en trussel om hybride angrep kan også gi mening.
  6. Espen Hugaas Andersen
    Som en generell regel ville jeg ikke prøvd meg på noen som er på jobb og får betalt for å være hyggelig. Nesten alltid vil de ikke være interessert i noe romantisk med noen de møter på jobben. Aldersforskjellen gjør det ikke bedre. Altså jeg ville droppet dette.
  7. Espen Hugaas Andersen
    Blir du påkjørt bakfra i 80 km/t har du trolig større problemer enn hengerfestet. Men uansett stemmer det ikke at hengerfestet vil kunne oppnå 80 km/t relativ hastighet. Det vil alltid være mindre, og som regel betydelig mindre. I ditt scenario, om bilene har samme masse og det er en perfekt inelastisk kollisjon, der ingen energi frigis i kollisjonen, så vil hengerfestet kunne oppnå ca 56 km/t relativ hastighet. I tillegg ville det uansett treffe torpedoveggen *før* det har oppnådd maks hastighet. Hvis vi antar kollisjonen ville trykke sammen bilene med 1 meter, så må frunken være 1 meter dyp, og hengerfestet ville måtte ligge helt fremst for å ha nok plass til å akselereres opp til 56 km/t relativ hastighet før det traff torpedoveggen. Og i tillegg kjenner jeg ikke til noen bil som kun har torpedovegg mellom frunk og kupe. Det vil gjerne også være klimaanlegg, 12V batteri, servosystem, styringskomponenter, osv. Ville hengerfestet komme seg gjennom torpedovegg mm? Neppe.
  8. Espen Hugaas Andersen
    Det blir nok garantert noe småriper. Men på min bil er det absolutt ingenting i forhold til alle steinsprutskadene. Kan sikkert foliere om det er en bekymring.
  9. Espen Hugaas Andersen
    Hva er det du bekymrer deg for når det gjelder lagring i frunk? At hengerfestet skulle fyke fremover, gjennom støtfanger o.l. på begge bilene, potensielt gjennom en motorblokk for så å treffe sjåføren i den møtende bilen i ansiktet? Det med kollisjonssikkerhet og lagring av ting i frunk er slik jeg ser det i hovedsak uproblematisk. Man bør kanskje ikke lagre ting der helt ukritisk, men det skal mye til for at kollisjonssikkerheten ville påvirkes. I forhold til den kinetiske trusselen vil det i hovedsak vil være farligere å lagre ting i bagasjerom (der bagasjerom er del av kupeen). Da kan disse tingene fyke fremover og treffe passasjerer i bakhodet i en ulykke. Og i forhold til å redusere virkningen av kollisjonssonene så må man nesten vurdere komprimert volum av det man lagrer i frunk. Hengerfeste og slikt er ganske uproblematisk fordi det har lite volum. Jeg kan tenke med at en felg er noe av det verre man kan lagre i frunk, ettersom det er veldig solid, og kan i teorien presses inn i kupeen, f.eks slik at man får beina i klem. Det meste annet vil nok i hovedsak deformere uten noen skade. Jeg vet f.eks at jeg lagrer mye forskjellig i frunk, men om man ser på volumet om man utsatte innholdet i frunk med noen tonns trykk, så er volumet som ville opptas i en ulykke trolig under 10% av tilgjengelig volum.
  10. Espen Hugaas Andersen
    Min frunk er mer enn stor nok i mitt syn, men jeg kan ikke si jeg er ofte inni den. Slik jeg bruker den så er det for alt som kanskje ellers ville vært i bagasjerommet, så bagasjerommet får mer utnyttbar plass av å ha en frunk. I frunken har jeg jekk, nødladekabel/adaptere, vindusspylevæske, slepetau, varseltrekant, avtagbart hengerfeste, arbeidshansker, tørkepapir, ekstra solskjerming til vinduene, momentnøkkel, dekkreperasjonskit, førstehjelpstaske, osv.
  11. Espen Hugaas Andersen
    Ja, tanken er at om det er noe mindre alvorlig som skjer så kan man fikse det selv og fortsette turen, og hvis det er noe mer alvorlig så må man vente på redningsbil. Tanken er at noe alvorlig skjer så sjeldent at det er en OK avveining i forhold til å måtte ha med seg et reservehjul. Et reservehjul tar masse plass og er ekstra vekt som påvirker forbruk og rekkevidde. Eventuelt om det er noe man er veldig bekymret for så kjøper man seg runflat dekk så kommer man seg som regel hjem. (Hvis det er snakk om et veldig solid smell så er det heller ingen garanti for at reservehjul er godt nok heller. Da er det fint mulig at understellet er skadet.)
  12. Espen Hugaas Andersen
    Jeg har personlig ikke noe i mot romturisme. Det viktige er at det fokuseres på romfart, og alt hjelper til å redusere kostnadene over hele linjen. Det at romturister kjøper turer opp i rommet hjelper til å dele kostnadene, slik at de turene som går på ren forskning kan bli billigere, og gi mer forskning for pengene. Det gjør det også mer attraktivt å investere i nye prosjekter. Jeg vil mye heller at rikingene bruker pengene sine på romfart enn en enorm båt eller en massiv villa.
  13. Espen Hugaas Andersen
    https://www.vol.no/nyheter/i/QM02xQ/vi-sender-live-fra-nordmela For meg ser det ut som paden unnslapp de verste konsekvensene. Jeg tror den falt ned litt nord for paden, mellom de som filmet/observerte oppsktyningen og paden.
  14. Espen Hugaas Andersen
    Det gikk ikke bra, men det var et hederlig første forsøk! Ser ut som de hadde kontrollproblemer. Minner meg litt om Proton raketten som hadde et akslerometer montert feil vei. De må altså jobbe med kontrollsystemet. Det positive er at det så ut til at alle motorene fungerte fint.
  15. Espen Hugaas Andersen
    Isar Aerospace vil snart forsøke å skyte opp sin første rakett fra Andøya:
  16. Espen Hugaas Andersen
    Tror han lurer på i hvilken sammenheng du har trent opp Ukrainere. Jeg ville gjette: https://www.forsvaret.no/heimevernet/interflex-gungne
  17. Espen Hugaas Andersen
    Idiotisk argument. Det er mer tyngde bak å gjøre ting i fellesskap. Det er litt som å spørre noen som ønsker ny motorvei om hvorfor de ikke bare henter spaden og setter i gang, og går foran som et godt eksempel. Svaret er enkelt - det monner ikke med ett individ, man må ha felleskapet i ryggen.
  18. Espen Hugaas Andersen
    Oppskytningstillatelse er på plass for Isar Aerospace. https://www.isaraerospace.com/press/isar-aerospace-receives-ncaa-permit-for-launch-and-is-ready-for-first-test-flight Fortsatt ikke helt avklart hvilken dato de vil forsøke å gjennomføre oppskytningen.
  19. Espen Hugaas Andersen
    Ser ut som det nærmer seg første satellittoppskytning fra norsk jord! https://andoyaspace.no/info-messages/informasjon-om-oppskytningsperiode/ Kan skje så tidlig som om en uke. Ser ikke ut som oppskytningstillatelsen er på plass ennå, men utifra varselet bør den nærme seg.
  20. Espen Hugaas Andersen
    Jeg hopper ikke bukk over Oneweb. De er et av alternativene til Starlink som jeg sammenligner med, jeg bare nevnte de ikke ved navn. Oneweb kan ikke konkurrere på kapasitet, pris eller latency. Det er en konstellasjon på 634 satellitter, der hver satellitt er omkring 150 kg. Starlink er en konstellasjon på ca 5500 satellitter, der hver satellitt har en snittvekt på ca 470 kg. Altså om alt annet er likt så vil Starlink konstellasjonen ha en kapasitet som er ~27 ganger større i dag, og øker fortløpende. De har også betydelig lavere kostnad (større produksjon, eier egen oppskytningskapasitet) og lavere latency (lavere bane). Oneweb kan ikke konkurrere med Starlink på ren kommersiell basis. De trenger subsidier enten direkte eller via lukrative offentlige kontrakter. De har også fått noe hjelp via en konkurs som fjernet mye av gjelden.
  21. Espen Hugaas Andersen
    Satellittene brenner som sagt opp høyere i atmosfæren enn ozonlaget. Det som regner ned gjennom ozonlaget er i hovedsak aluminiumoksid, ikke ren aluminium. Altså, aluminiumet vil i hovedsak reagere med O2 før det får sjansen til å reagere med O3. En liten usikkerhet er så klart akkurat til hvilken grad satellittene brenner opp. Forbrenningen vil nok ikke være helt komplett, altså det kan være noe ren aluminium som faktisk får sjansen til reagere med O3. Men man bør kunne anta at de klumpene av aluminium som fortsatt er uforbrent vil være dekket at et belegg av aluminiumoksid. (Oksidbelegg på aluminium er ganske effektivt til å stoppe videre korrosjon.) Denne usikkerheten er i hovedsak hvorfor det kan være interessant å studere om det er noen målbar effekt over tid. Tidsaspektet er nok i hovedsak bare å se bort i fra. Ting tar alltid lengre tid enn planlagt.
  22. Espen Hugaas Andersen
    Realiteten er at det er kun Starlink som kan levere raskt og billig satellittinternett med god latency. For dette formålet finnes det ingen alternativer, og det vil ikke være noen alternativer på mange år. Altså Starlink lever nok noenlunde trygt. (Og de alternativene som er nærmest i tid har lignende utfordringer, Kuiper er amerikansk og Qianfan er kinesisk.) Om Starlink taper noen kontrakter så har de bare mer ledig kapasitet som de kan selge til andre. Men, det som har endret seg er at land utenfor USA innser at Starlink ikke kan stoles på for sikker kommunikasjon, ettersom både Trump og Musk kan finne på å slå det av etter eget forgodtbefinnende. For sikker kommunikasjon finnes det alternativer, fordi man ikke har de samme behovene for kapasitet, pris og/eller latency. Kanskje spesielt pris er noe som er en sekundær bekymring når det gjelder militær infrastruktur. Betalingsviljen for realtime dronevideo er betydelig høyere enn for kattevideoer. Starlink så ut til å kunne mer eller mindre drepe de alternativene som på mange måter er dårligere, men det vil nok ikke skje. Man vil fortsatt ha en rekke alternativer, som vil subsidieres for å holdes i drift, slik at alle landene i vesten kan føle seg sikker på å ha de kommunikasjonsløsningene de trenger. Det kan være at man fortsatt vil benytte SpaceX for å skyte opp kommunikasjonssatellittene, men eierskapet av satellittene må ligge i Europa. Når det gjelder Starship så er utfordringene overdrevet. Jeg forventer at Starship er operativt omkring juni. SpaceX er selvfinansierende så de kan fortsette å skyte opp så mange raketter som trengs til å oppnå suksess.
  23. Espen Hugaas Andersen
    Noen konkurrenter gjør det. Stort sett old space. Altså, Vulcan, SLS, Ariane 6, osv. Aluminiumoksid, jernoksid, silisiumoksider, osv. Mye av samme greia. Det er ikke målbar effekt av mengden aluminium som entrer atmosfæren. Skaden er rent hypotetisk. Hvorfor ikke alt sammen samtidig? Her er det ikke snakk om enten eller. SpaceX foreslår ikke å sende 100 000 personer på første tur. Det vil kanskje være 10-20 personer på første rakett, og om man ser at det går bra så er det kanskje 100 personer på neste sett med raketter og så vil det skalere opp derifra. Det vil heller ikke være enveisbilletter. Er du uenig om at metan har 28 ganger klimaeffekten til karbondioksid? Det er alt jeg påstår.
  24. Espen Hugaas Andersen
    100% suksess på første oppskytning er ekstremt sjeldent. Normalen er at første oppskytning feiler, og gjerne også andre og tredje. Da spesielt for nye raketter som ikke er basert på tidligere raketter. Og spesielt raketter som forsøker gjøre ting på en utradisjonell måte. Jeg skulle så klart helst sett at Starship hadde suksessfulle oppskytninger, men det er greit å huske på at dette er noe helt nytt. Starship er med god margin den største og kraftisgste raketten noensinne. Raptor er den første FFSC rakettmotoren som flyr. Starship er den første raketten som forsøker seg på fullt gjenbruk. Realiteten er at det er mye enklere å oppnå suksess når man følger i fotsporene til noen som har gått foran, og med Starship er det SpaceX som går foran. Man kan håpe på at det går bra, men det er samtidig ikke overraskende at ting går galt.
  25. Espen Hugaas Andersen
    SpaceX benytter jo ikke fast brennstoff. Når det gjelder støv som holder seg i atmosfæren - jorden er estimert å motta omkring 50 tonn med romstøv hver dag. En Starlink konstellasjon på 10000 satelliter, der hver satellitt veier 2 tonn og byttes ut hvert 5. år, ville øke denne mengden til omkring 60 tonn per dag. Det er så klart noe å følge med på om er på noen måte merkbart, men det er i utgangspunktet ingen grunn til panikk. En av hovedgrunnene vil være nettopp ressurser. Menneskeheten vil stå sterkere med alle ressursene til to planeter i stedet for en planet. Dette er ved vektløshet. Igjen, det finnes ca ingen forskning på om det vil være beintap eller lignende ved 2/5 G. Det er så klart mulig at dette er veldig problematisk, men det er samtidig mulig at det er helt uproblematisk. Det må gjøres mer forskning for å finne ut om det er en utfordring. 4000 Starship oppskytninger per år ville fortsatt bare være en økning på 0,16% globalt. Og dette er forbruk som ikke kan elektrifiseres. Om man skal prioritere å kutte naturgassforbruket i rekkefølgen av vanskelighet, så er rakettdrivstoff det siste formålet man kutter. Og uforbrent metan vil være bare en liten del av totalen. Om man sier 1% av forbruket slippes ut uforbrent, så vil CO2 fortsatt stå for 93% av klimaeffekten fra rakettdrivstoffet.
×
×
  • Opprett ny...