Espen Hugaas Andersen
Medlemmer-
Innlegg
9 218 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
43
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Det er nok mulig for behandlingene av dataene fra gasspedalen å føre til at feil signal går til motorkontrolleren. Det er uungåelig at dataene fra sensorene må kombineres og behandles, for å gi ut et signal til motorkontrolleren, og da vil det ikke være mulig med full redundans. Men jeg ville anta at loggingen av sensorene på gasspedalen ville vise at pedalen ikke er trykket inn, ettersom dette er uavhengige kretser. Altså det ville være en ganske åpenbar feil i loggedataene - man ville se at gasspedalen ikke er trykket inn direkte fra sensorene, mens motorkontrolleren mottar signal om at gasspedalen er trykket inn.- 230 svar
-
- 1
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Jo, disse sensorene blir logget. Skal ikke si at det er på alle biler, men i hvert fall på en del biler. -
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Man kan kun logge data fra sensorer, ikke den fysiske virkeligheten. Dette gjelder alt. Nå vil det være litt variasjon i hvordan dette er implementert på forskjellige biler, men for Tesla som jeg er mest kjent med er det to uavhengige sensorer som må samsvare for å gi gassrespons. Disse to sensorene har også motsatt funksjon, slik at en starter på 0% og går til 100% ved fullt gasspådrag, mens den andre starter på 100% og går til 0% ved fullt gasspådrag. Er disse sensorene ikke i samsvar med hverandre kveles effekten. Man kan få ut logger på begge gasspedalsensorene, og se at sensordataene henger på greip for hele kjøreturen.- 230 svar
-
- 2
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Man får ut nøyaktige grafer på hvor mye gasspedalen og bremsepedalen var trykket inn over tid. Ved behov vil disse grafene presenteres i retten. Standarden er ikke "trust me, bro"! Når man tar slike grafer og sammenligner de med video fra bilen så er det døden i en rettsak. Man ser hvordan bremsepedalen er en flat strek, gasspedalen trykkes inn akkurat når bilen begynner akselerere, osv. Det er alltid slik i disse situasjonene.- 230 svar
-
- 1
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Jeg er litt usikker på om det er riktig å egentlig sikte noen for pedalforvirring. Det kan egentlig skje hvem som helst. Det handler ikke om uaktsomhet.- 230 svar
-
- 2
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Ganske åpenbar pedalforvirring. Det skjer veldig ofte ved parkering. Og så er det ikke uforståelig at man blir forfjamset når man kolliderer og fortsetter gjøre samme feil. Bremselysene fikk trolig en feil i den første kollisjonen. F.eks en klemt 12V ledning.- 230 svar
-
- 1
-
Jeg ville ikke bli overrasket om Trump ikke kjenner til at JWST eksisterer. Min forventing er at JWST og lignende består.
-
Jeg har stor respekt for Eric Berger, men jeg tror han er i overkant pessimistisk på SLS sine vegne. For det første har SLS fortsatt betydelig støtte i Kongressen. Selv om Trump skulle ønske å kansellere SLS er det ikke rett frem. Obama kansellerte Ares V, men det endte bare opp med at Kongressen presset på for å få Ares V omdøpt til SLS og ambisjonsnivået for raketten skalert ned. SLS bidrar med mange jobber i mange delstater, og Kongressen ønsker ikke se disse jobbene forsvinne. For det andre er det urealistisk å få gjennomført månelandingen til Artemis 3 uten SLS/Orion i løpet av de neste fire årene. Det er mulig å finne andre måter å få Orion til en bane rundt månen, eller å kvitte seg med Orion, men det vil ta ekstra tid. En slik forsinkelse vil potensielt dytte ut første månelanding ut av Trumps presidentperiode, og potensielt til etter Kina får gjennomført en månelanding. Prestisjemessig er dette ganske uakseptabelt for Trump, for Kongressen og for det amerikanske folket. Hvis jeg skal gjette vil SLS kanselleres fra og med SLS Block 1B, men at det produseres ytterligere 2 stk SLS Block 1, som da vil være tilstrekkelig til å kunne gjennomføre Artemis programmet frem til og med Artemis 5 og ca 2030. Dette bruker opp det meste av hardware som er bestilt/produsert og i hovedsak betalt, inkludert to Starship månelandere og en Blue Moon månelander. Det vil også gi en ganske rask slutt på utviklingsarbeidet relatert til SLS/Orion. Det som er utviklet hittil vil i hovedsak være det som vil kunne benyttes for Artemis 2-5. Men samtidig gir det også NASA litt tid til å ha en myk overgang til ett annet stort prosjekt for å videreføre NASA jobbene. Hvis vi forutsetter at NASA går over til å benytte Starship som sin SHLLV og månelander, og permanent avvikler sitt rakettprogram, så kunne et passende prosjekt eksempelvis være en månebase. Du vil også kunne se fornyet fokus på Mars. En ting som er høyt på ønskelisten for SpaceX sine Mars ambisjoner er atomreaktorer for å produsere strøm på Mars. Det kreves enorme mengder strøm for å produsere drivstoff til Starship. Dette er også noe som er problematisk for SpaceX å gjøre selv lovmessig. NASA har egentlig masse penger til å gjøre spennende ting i rommet, men de siste 20 årene har alle pengene gått til ISS og Ares/SLS/Orion. Det er i endring.
-
Ja, det er kanskje det ene lyspunktet med Trump - jeg tror romfarten vil bli ivaretatt på en god måte. Issacman tror jeg kan bli en veldig god NASA administrator, hvis han holder seg motivert og engasjert. Dette er kanskje det stor spørsmålet - hvordan vil denne rollen balanseres opp mot de andre rollene han har. Antar han vil tre av som CEO i Shift4 Payments, men hva med Draken? Og hva med Polaris 2 og Polaris 3? Vil disse utsettes eller vil han ta fri fra NASA for å gjennomføre romferdene? Det blir spennende å se hvordan dette går. Det er også et stort spørsmål hva som skjer med SLS, Orion og mye annet. Det er ikke Isaacman som vil bestemme hva som skjer, i hovedsak er det Kongressen som legger føringene, men noe påvirkningskraft har NASA administratoren. I og med at Isaacman er ment å delta på den første bemannede flygningen av Starship (Polaris 3) kan man forvente at Starship vil få økt fokus innad i NASA.
-
Jeg tror nok det handler til stor grad om hvordan man har strukturert økonomien. Om man f.eks har satt det opp slik at det kommer inn 100k til lønnskontoen hver måned, så går 50k rett til sparing, 30k går til regningskontoen og 20k går til brukskontoen, så vil man kunne oppleve å ha dårlig råd når det nærmer seg å bli tomt på brukskontoen. Og det er ikke så vanskelig å bruke opp 20k på en måned. Så klart, man har fortsatt penger, men de står på sparekontoen, og hvis man er veldig nøktern med penger så kan det være en betydelig terskel for å røre sparekontoen. Det er da kanskje psykologisk enklere å spinke og spare på de 20k inn mot neste lønning. Jeg har strukturert ting litt som over - ikke med i nærheten av så mye sparing, men det er fortsatt strukturert slik at det er bare en liten andel av min inntekt som reelt sett er disponibel uten å gjøre noen ekstra overføringer eller f.eks selge aksjer. Jeg kan ikke si at jeg er fattig, eller at jeg klager på lite penger - jeg har jo oppsparte midler, men samtidig ønsker man jo at økonomien skal gå rundt uten å måtte ta av oppsparte midler. Kan jeg bli frustrert når det kommer inn ting fra sidelinjen som velter lasset? Ja.
- 26 svar
-
- 1
-
Kommer litt an på hva du legger i "menneskeheten". Om du f.eks spør om det kommer til å leve minst en million mennesker på jorden i 2100, så er det nesten vanskelig å se for seg hvordan det kunne unngås.
- 38 svar
-
- 3
-
Det verste jeg har sett i nyere tid var for et par uker siden i en 90 sone med to felt i samme retning, der en buss kjørte forbi en lastebil. Lastebilen lå kanskje i 80 og bussen i 95. Det som trigget situasjonen var at bussen la seg ut for å kjøre forbi et godt stykke foran en BMW som kom i kanskje 120. Det syns de i BMWen ikke var greit, da de måtte bremse ned til 95 når de kom frem til bussen. Så de la seg helt oppi bussen mens bussen gjennomførte forbikjøringen, og med en gang bussen la seg inn foran lastebilen så kjørte de forbi bussen, la seg inn foran bussen, og brake checket de. De bremset vel ned til kanskje 50 km/t. Det er sjeldent jeg har sett noen med så stor forakt for en busslast med menneskeliv, og som så tydelig ikke verdsatte sitt eget førerkort. I dag er det så mye dashcam at om man blir trigget av en så udramatisk hendelse så er det ikke lenge man vil beholde førerkortet. Det er mye dårlig kjøring der ute - men jeg ser ikke mye dårlig kjøring som er spesielt *farlig*. Det at folk kjører sakte eller ikke blinker skaper dårlig flyt og kan lage farlige situasjoner, men det det går som regel helt fint.
- 93 svar
-
- 3
-
Feil politikk å sende penger til Ukraina
Espen Hugaas Andersen svarte på stamkunde sitt emne i Politikk og samfunn
Krigen spiller ca ingen rolle for de store våpenprodusentene. USAs forsvarsbudsjett var $806 mrd i 2021 og var $824 mrd i 2024. På toppen kommer ~$64 mrd i militær støtte til Ukraina, som over tre år blir ca $22 mrd per år. En økning fra $806 mrd til $846 mrd utgjør bare en stigning på 5% over tre år, eller ca 1,5% årlig. Det er godt under inflasjonen på omkring 5%, som betyr at det har vært en reell nedgang i forsvarsutgiftene i USA. Du kan kanskje argumentere for at det ville ha vært en større nedgang uten krigen, men forsvarsbudsjettet har vært vært på ca dette nivået som en del av GDP siden ca 2015. Det steg en periode når USA holdt på i Irak, frem til ca 2011, så falt det litt over noen år og har siden holdt seg stabilt. I tillegg er det et faktum at mye av de $64 mrd i militær støtte har bestått av utrangert utstyr som enten ville sitte og støve ned i lagerhaller eller uti ørkenen, eller USA ville måtte betale for å destruere. De store våpenprodusentene tjener ingenting på at Ukraina mottar gammelt utstyr.- 106 svar
-
- 3
-
Musk sier de mistet kommunikasjon med tårnet. Ikke usannsynlig at det var forbundet med skadene.
-
Det var stort sett en suksess! Eneste var at de ikke fanget Super Heavy, men boosteren så ut til å fungere helt fint, så usikker på hvorfor de valgte å lande i havet. Det kan ha vært et system på tårnet som ikke var helt friskt.
-
Det blir for øvrig også spennende å se om de får til landingen av Super Heavy denne gangen også. Sist gang tenkte jeg det var 25% sjanse for at det gikk bra. Nå tenker jeg sannsynligheten kanskje er mer i området 75%. Men det er fortsatt ganske stor risiko!
-
I kveld er det sjette oppskytning av Starship! (Forhåpentligvis.) Det er ikke store forskjeller fra forrige oppskytning, men to forskjeller er at de skal gjennomføre en fyring av Raptor i rommet, og Starship skal lande i dagslys denne gangen, altså blir det nok mer å se. Det betyr også at det skjer senere enn de andre oppskytningene. 23:00, om jeg ikke tar feil. Andre forskjeller er at de skal teste varmeskjoldet litt hardere, og de har også fjernet deler av varmeskjoldet. Hvis fyringen i rommet er suksessful er det mulig dette er siste suborbital flygning av Starship. Men det er også mulig at syvende flygning også vil unngå å gå opp i bane. Syvende flygning blir første gang versjon 2 av Starship skal fly, altså kan det hende ønsker være forsiktige. Her er SpaceX sin stream: https://x.com/i/broadcasts/1RDGlydZAeOJL Og NASA Spaceflight: Og Everyday Astronaut:
-
Satellitt-bredbånd som Starlink og Oneweb er et godt supplement til fibernett, og det er godt for beredskapen å ha dette parat. Dette alternativet gjør at det skal mye til å være helt av nett. Hovedutfordringen er at det er begrenset kapasitet. Satellittbredbånd kan egentlig bare stå for en brødel av den trafikken som fibernettet kan. Men, hvis man prioriterer trafikken, f.eks at ting som Netflix tas av nett ved behov, så kan man opprettholde viktige offentlige tjenester og medier. Bredbåndskonstellasjoner som Starlink i lav jordbane er både vanskelig å avlytte og jamme. Det er veldig mange satellitter, og de bruker veldig direksjonelle antenner. Er man mer enn 24 km unna den man ønsker avlytte, så vil man være utenfor området som antennen på satellitten peker mot, og man vil ikke se trafikken eller kunne jamme den. Selv innenfor 24 km så vil det kunne være flere forskjellige satellitter som den man ønsker avlytte faktisk kommuniserer med. Altså man må tracke flere forskjellige satellitter med kommunikasjon mot hundrevis eller tusenvis av brukere. Å avlytte sendingene fra den man ønsker avlytte er enda vanskeligere. Brukeren benytter en direksjonell antenne pekende mer eller mindre rett opp. Det vil være mulig å avlytte støyen fra antennen hvis man kommer veldig nært (100 meter? 1000 meter?) eller så må man klare å posisjonere seg slik at man er der antennen peker, i himmelen. Altså gjerne i et overvåkingsfly. Men fordi det er mange forskjellige satellitter som det kommuniseres mot og disse satellittene suser raskt over himmelen så blir det veldig vanskelig å holde seg i riktig posisjon. Realistisk sett kunne man gjøre det med f.eks ett nettverk av hundrevis av overvåkingsdroner som plasserer seg i et mønster over den man ønsker avlytte.
-
Elon musk - idiot eller geni?
Espen Hugaas Andersen svarte på obygda sitt emne i Politikk og samfunn
Det har alltid vært ganske åpenbart at Hyperloop var en andresortering Musk-ide. Musk syns nok det kunne være noe som kunne fungere, og han støttet jo noe forskning rundt det via en testbane som SpaceX bygde. Men om Musk hadde hatt full tro på Hyperloop, så ville han åpenbart investert i det. -
Elon musk - idiot eller geni?
Espen Hugaas Andersen svarte på obygda sitt emne i Politikk og samfunn
SpaceX ble grunnlagt av Musk. Det var hans selskap fra bunnen av, altså tanken din om at Musk kun kjøper seg opp i selskap som andre har startet stemmer rett og slett ikke. I andre selskaper har Musk vært med fra veldig tidlig i selskapets historie. Selskapene har kanskje ikke nødvendigvis vært hans ide, eller i hvert fall ikke hans ide alene, men han har vært med på å bygge flere selskaper opp fra nesten ingenting. Hvis man ikke klarer å akseptere dette faktumet klarer man ikke forholde seg til virkeligheten. Hyperloop var for øvrig ikke en scam, i og med at Musk aldri investerte i det og ikke hadde noe å tjene på det. Kan hende det var en dårlig ide, men det er vanskelig å si. Det er også mulig at de som forsøkte gjennomføre ideen ikke var flinke nok. Hyperloop er en scam på samme måte som tanken om en space elevator er en scam. Dette er konsepter som fungerer på papiret, og det har blitt gjort en del forsøk på å lage teknologi, men det er også konsepter som er ekstremt vanskelig å gjennomføre i praksis.- 264 svar
-
- 5
-
Elon musk - idiot eller geni?
Espen Hugaas Andersen svarte på obygda sitt emne i Politikk og samfunn
Ja, det har vært mange elbilselskaper som var tidligere ute og hadde bedre finansiering. F.eks Th!nk, her i Norge. Men å gjøre en god ide om til et faktisk profitabelt selskap, det er noe helt annet. Musk er den mest suksessfulle kapitalisten i verdenshistorien, og det var sikkert en del flaks inni bildet, men også mye riktig styring.- 264 svar
-
- 4
-
Elon musk - idiot eller geni?
Espen Hugaas Andersen svarte på obygda sitt emne i Politikk og samfunn
Det er helt fair å kritisere Musk/Tesla for ikke å ha innfridd på de datoene og funksjonene de har lansert.- 264 svar
-
- 4
-
Elon musk - idiot eller geni?
Espen Hugaas Andersen svarte på obygda sitt emne i Politikk og samfunn
Jeg har samme syn som jeg alltid har hatt. Jeg vil tro på det når jeg ser det. (Jeg kunne kjøpe FSD til min Model X ganske rabattert rundt 2018. Men jeg er fortsatt glad jeg ikke gjorde det.)- 264 svar
-
- 1