Espen Hugaas Andersen
Medlemmer-
Innlegg
9 232 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
43
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen
-
De er jo godt inne i jobben med finpuss. Forbedringene på Block 2 er ment å rette opp en del svakheter som den tidligere utgaven hadde. Men når man innfører forbedringer er det en risiko for at man innfører nye feil. I denne omgang har de blant annet endret ganske mye på fordelingen av drivstoff, for å kunne gjennomføre lengre oppdrag i rommet. (De la til vakuum-isolert rørforsyning, slik at boiloff reduseres på lengre flygninger). Det er sannsynlig at noe de gjorde på dette området førte til lekkasjene som gjorde slutt på flygningen. Men dette er arbeid som er helt nødvendig for å kunne komme seg til det punktet at de kan gjennomføre månelandingene. De kan ikke gjennomføre månelandinger hvis drivstoffet vil koke bort før astronautene kan returneres til jorden. SpaceX er heller ikke ferdig med å innføre forbedringer. Det vil være flygninger i fremtiden som har en del risiko, ettersom de innfører endringer som er ikke utprøvd tidligere. Men det er slik SpaceX gjør ting, på godt og vondt. Og ser man på Blue Origins metode, som er mer tradisjonell og nærmere NASA, så er ikke den perfekt heller. Blue Origin brukte 25 år på å nå bane, der SpaceX brukte 6 år, og flygningen var ikke perfekt, ettersom de tapte boosteren. SpaceX aksepterer at perfeksjon er ikke mulig på første forsøk, og aksepterer at de vil gjerne bruke flere forsøk på å få til noe. Blue Origin forsøker å oppnå perfeksjon på første forsøk, og lærer at det er ikke mulig.
-
SpaceX klarte det Blue Origin klarte i 2008. Og de klarte det Blue Origin *ikke* klarte (å lande en booster) i 2015. Starship er åpenbart ganske forsinket, men det ser ut som de kan være klare til når NASA trenger at de er klare for Artemis 3, i midten av 2027. Det er også fortsatt fullt mulig at Starship gjør sin første operative flygning før New Glenn gjør sin første operative flygning. Begge deler bør skje i området mars-juni.
-
Men de klarte å lande boosteren i hvert fall. Og den ser ut til å være i mye bedre stand enn den som landet på femte flygning. Jeg tenker det er mulig denne blir gjenbrukt.
-
Gratulerer Blue Origin! De er nå med i klubben av et fåtall selskaper som har nått bane rundt jorden, og en enda mindre klubb av selskaper som har nått bane på første forsøk. Desverre mistet de boosteren, men det ville vært overraskende om alt gikk perfekt på først forsøk.
-
Det ble visst en scrub denne gang. Og det kan se ut som det er noen dager til neste forsøk. Ikke helt uventet, ettersom det var første forsøk.
-
Bare for å friske opp hukommelsen i forhold til New Glenn, for de som ikke følger med veldig mye på det så har Everyday Astronaut fått besøkt fabrikken:
-
Det blir noen spennende dager i forhold til rakettoppskytninger. Vi vil se oppskytningsforsøk på to av verdens største raketter, med landingsforsøk for de to største boosterene som noen gang er forsøkt landet. Først skal New Glenn skytes opp for første gang ca mandag. https://www.flyingmag.com/modern/blue-origins-new-glenn-rocket-set-for-maiden-voyage-on-sunday/ Og så skal sjuende flygning av Starship skje om ca en uke, foreløpig er datoen 10. januar, altså fredag om en uke, men det kan endre seg. https://www.spacex.com/launches/mission/?missionId=starship-flight-7 Det blir veldig spennende med New Glenn, men jeg må innrømme at jeg er enda mer spent på Starship. Om sjuende flygning går bra tror jeg de har alt på plass til for at neste flygning blir første operative flygning, med Starlink-satellitter og landingsforsøk av Starship øvre trinn. Og det er litt mer spennende med å forsøke å lande en booster i armene til et tårn, enn ute på en flåte, som vi allerede er godt vant med. SpaceX kom nettopp også med en oppsummering av sjette flygning av Starship.
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Det er nok mulig for behandlingene av dataene fra gasspedalen å føre til at feil signal går til motorkontrolleren. Det er uungåelig at dataene fra sensorene må kombineres og behandles, for å gi ut et signal til motorkontrolleren, og da vil det ikke være mulig med full redundans. Men jeg ville anta at loggingen av sensorene på gasspedalen ville vise at pedalen ikke er trykket inn, ettersom dette er uavhengige kretser. Altså det ville være en ganske åpenbar feil i loggedataene - man ville se at gasspedalen ikke er trykket inn direkte fra sensorene, mens motorkontrolleren mottar signal om at gasspedalen er trykket inn.- 230 svar
-
- 1
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Jo, disse sensorene blir logget. Skal ikke si at det er på alle biler, men i hvert fall på en del biler. -
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Man kan kun logge data fra sensorer, ikke den fysiske virkeligheten. Dette gjelder alt. Nå vil det være litt variasjon i hvordan dette er implementert på forskjellige biler, men for Tesla som jeg er mest kjent med er det to uavhengige sensorer som må samsvare for å gi gassrespons. Disse to sensorene har også motsatt funksjon, slik at en starter på 0% og går til 100% ved fullt gasspådrag, mens den andre starter på 100% og går til 0% ved fullt gasspådrag. Er disse sensorene ikke i samsvar med hverandre kveles effekten. Man kan få ut logger på begge gasspedalsensorene, og se at sensordataene henger på greip for hele kjøreturen.- 230 svar
-
- 2
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Man får ut nøyaktige grafer på hvor mye gasspedalen og bremsepedalen var trykket inn over tid. Ved behov vil disse grafene presenteres i retten. Standarden er ikke "trust me, bro"! Når man tar slike grafer og sammenligner de med video fra bilen så er det døden i en rettsak. Man ser hvordan bremsepedalen er en flat strek, gasspedalen trykkes inn akkurat når bilen begynner akselerere, osv. Det er alltid slik i disse situasjonene.- 230 svar
-
- 1
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Jeg er litt usikker på om det er riktig å egentlig sikte noen for pedalforvirring. Det kan egentlig skje hvem som helst. Det handler ikke om uaktsomhet.- 230 svar
-
- 2
-
Alvorlig feil på elbil - hvor vanlig er det?
Espen Hugaas Andersen svarte på Mercruiser sitt emne i Elbil
Ganske åpenbar pedalforvirring. Det skjer veldig ofte ved parkering. Og så er det ikke uforståelig at man blir forfjamset når man kolliderer og fortsetter gjøre samme feil. Bremselysene fikk trolig en feil i den første kollisjonen. F.eks en klemt 12V ledning.- 230 svar
-
- 1
-
Jeg ville ikke bli overrasket om Trump ikke kjenner til at JWST eksisterer. Min forventing er at JWST og lignende består.
-
Jeg har stor respekt for Eric Berger, men jeg tror han er i overkant pessimistisk på SLS sine vegne. For det første har SLS fortsatt betydelig støtte i Kongressen. Selv om Trump skulle ønske å kansellere SLS er det ikke rett frem. Obama kansellerte Ares V, men det endte bare opp med at Kongressen presset på for å få Ares V omdøpt til SLS og ambisjonsnivået for raketten skalert ned. SLS bidrar med mange jobber i mange delstater, og Kongressen ønsker ikke se disse jobbene forsvinne. For det andre er det urealistisk å få gjennomført månelandingen til Artemis 3 uten SLS/Orion i løpet av de neste fire årene. Det er mulig å finne andre måter å få Orion til en bane rundt månen, eller å kvitte seg med Orion, men det vil ta ekstra tid. En slik forsinkelse vil potensielt dytte ut første månelanding ut av Trumps presidentperiode, og potensielt til etter Kina får gjennomført en månelanding. Prestisjemessig er dette ganske uakseptabelt for Trump, for Kongressen og for det amerikanske folket. Hvis jeg skal gjette vil SLS kanselleres fra og med SLS Block 1B, men at det produseres ytterligere 2 stk SLS Block 1, som da vil være tilstrekkelig til å kunne gjennomføre Artemis programmet frem til og med Artemis 5 og ca 2030. Dette bruker opp det meste av hardware som er bestilt/produsert og i hovedsak betalt, inkludert to Starship månelandere og en Blue Moon månelander. Det vil også gi en ganske rask slutt på utviklingsarbeidet relatert til SLS/Orion. Det som er utviklet hittil vil i hovedsak være det som vil kunne benyttes for Artemis 2-5. Men samtidig gir det også NASA litt tid til å ha en myk overgang til ett annet stort prosjekt for å videreføre NASA jobbene. Hvis vi forutsetter at NASA går over til å benytte Starship som sin SHLLV og månelander, og permanent avvikler sitt rakettprogram, så kunne et passende prosjekt eksempelvis være en månebase. Du vil også kunne se fornyet fokus på Mars. En ting som er høyt på ønskelisten for SpaceX sine Mars ambisjoner er atomreaktorer for å produsere strøm på Mars. Det kreves enorme mengder strøm for å produsere drivstoff til Starship. Dette er også noe som er problematisk for SpaceX å gjøre selv lovmessig. NASA har egentlig masse penger til å gjøre spennende ting i rommet, men de siste 20 årene har alle pengene gått til ISS og Ares/SLS/Orion. Det er i endring.
-
Ja, det er kanskje det ene lyspunktet med Trump - jeg tror romfarten vil bli ivaretatt på en god måte. Issacman tror jeg kan bli en veldig god NASA administrator, hvis han holder seg motivert og engasjert. Dette er kanskje det stor spørsmålet - hvordan vil denne rollen balanseres opp mot de andre rollene han har. Antar han vil tre av som CEO i Shift4 Payments, men hva med Draken? Og hva med Polaris 2 og Polaris 3? Vil disse utsettes eller vil han ta fri fra NASA for å gjennomføre romferdene? Det blir spennende å se hvordan dette går. Det er også et stort spørsmål hva som skjer med SLS, Orion og mye annet. Det er ikke Isaacman som vil bestemme hva som skjer, i hovedsak er det Kongressen som legger føringene, men noe påvirkningskraft har NASA administratoren. I og med at Isaacman er ment å delta på den første bemannede flygningen av Starship (Polaris 3) kan man forvente at Starship vil få økt fokus innad i NASA.
-
Jeg tror nok det handler til stor grad om hvordan man har strukturert økonomien. Om man f.eks har satt det opp slik at det kommer inn 100k til lønnskontoen hver måned, så går 50k rett til sparing, 30k går til regningskontoen og 20k går til brukskontoen, så vil man kunne oppleve å ha dårlig råd når det nærmer seg å bli tomt på brukskontoen. Og det er ikke så vanskelig å bruke opp 20k på en måned. Så klart, man har fortsatt penger, men de står på sparekontoen, og hvis man er veldig nøktern med penger så kan det være en betydelig terskel for å røre sparekontoen. Det er da kanskje psykologisk enklere å spinke og spare på de 20k inn mot neste lønning. Jeg har strukturert ting litt som over - ikke med i nærheten av så mye sparing, men det er fortsatt strukturert slik at det er bare en liten andel av min inntekt som reelt sett er disponibel uten å gjøre noen ekstra overføringer eller f.eks selge aksjer. Jeg kan ikke si at jeg er fattig, eller at jeg klager på lite penger - jeg har jo oppsparte midler, men samtidig ønsker man jo at økonomien skal gå rundt uten å måtte ta av oppsparte midler. Kan jeg bli frustrert når det kommer inn ting fra sidelinjen som velter lasset? Ja.
- 26 svar
-
- 1