Espen Hugaas Andersen
-
Innlegg
9 309 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
43
3 følgere
Nylige profilbesøk
17 005 profilvisninger
Espen Hugaas Andersen sine prestasjoner
22,7k
Nettsamfunnsomdømme
-
Tror han lurer på i hvilken sammenheng du har trent opp Ukrainere. Jeg ville gjette: https://www.forsvaret.no/heimevernet/interflex-gungne
-
Idiotisk argument. Det er mer tyngde bak å gjøre ting i fellesskap. Det er litt som å spørre noen som ønsker ny motorvei om hvorfor de ikke bare henter spaden og setter i gang, og går foran som et godt eksempel. Svaret er enkelt - det monner ikke med ett individ, man må ha felleskapet i ryggen.
- 76 492 svar
-
- 12
-
-
-
Oppskytningstillatelse er på plass for Isar Aerospace. https://www.isaraerospace.com/press/isar-aerospace-receives-ncaa-permit-for-launch-and-is-ready-for-first-test-flight Fortsatt ikke helt avklart hvilken dato de vil forsøke å gjennomføre oppskytningen.
-
Ser ut som det nærmer seg første satellittoppskytning fra norsk jord! https://andoyaspace.no/info-messages/informasjon-om-oppskytningsperiode/ Kan skje så tidlig som om en uke. Ser ikke ut som oppskytningstillatelsen er på plass ennå, men utifra varselet bør den nærme seg.
-
Jeg hopper ikke bukk over Oneweb. De er et av alternativene til Starlink som jeg sammenligner med, jeg bare nevnte de ikke ved navn. Oneweb kan ikke konkurrere på kapasitet, pris eller latency. Det er en konstellasjon på 634 satellitter, der hver satellitt er omkring 150 kg. Starlink er en konstellasjon på ca 5500 satellitter, der hver satellitt har en snittvekt på ca 470 kg. Altså om alt annet er likt så vil Starlink konstellasjonen ha en kapasitet som er ~27 ganger større i dag, og øker fortløpende. De har også betydelig lavere kostnad (større produksjon, eier egen oppskytningskapasitet) og lavere latency (lavere bane). Oneweb kan ikke konkurrere med Starlink på ren kommersiell basis. De trenger subsidier enten direkte eller via lukrative offentlige kontrakter. De har også fått noe hjelp via en konkurs som fjernet mye av gjelden.
-
Satellittene brenner som sagt opp høyere i atmosfæren enn ozonlaget. Det som regner ned gjennom ozonlaget er i hovedsak aluminiumoksid, ikke ren aluminium. Altså, aluminiumet vil i hovedsak reagere med O2 før det får sjansen til å reagere med O3. En liten usikkerhet er så klart akkurat til hvilken grad satellittene brenner opp. Forbrenningen vil nok ikke være helt komplett, altså det kan være noe ren aluminium som faktisk får sjansen til reagere med O3. Men man bør kunne anta at de klumpene av aluminium som fortsatt er uforbrent vil være dekket at et belegg av aluminiumoksid. (Oksidbelegg på aluminium er ganske effektivt til å stoppe videre korrosjon.) Denne usikkerheten er i hovedsak hvorfor det kan være interessant å studere om det er noen målbar effekt over tid. Tidsaspektet er nok i hovedsak bare å se bort i fra. Ting tar alltid lengre tid enn planlagt.
-
Realiteten er at det er kun Starlink som kan levere raskt og billig satellittinternett med god latency. For dette formålet finnes det ingen alternativer, og det vil ikke være noen alternativer på mange år. Altså Starlink lever nok noenlunde trygt. (Og de alternativene som er nærmest i tid har lignende utfordringer, Kuiper er amerikansk og Qianfan er kinesisk.) Om Starlink taper noen kontrakter så har de bare mer ledig kapasitet som de kan selge til andre. Men, det som har endret seg er at land utenfor USA innser at Starlink ikke kan stoles på for sikker kommunikasjon, ettersom både Trump og Musk kan finne på å slå det av etter eget forgodtbefinnende. For sikker kommunikasjon finnes det alternativer, fordi man ikke har de samme behovene for kapasitet, pris og/eller latency. Kanskje spesielt pris er noe som er en sekundær bekymring når det gjelder militær infrastruktur. Betalingsviljen for realtime dronevideo er betydelig høyere enn for kattevideoer. Starlink så ut til å kunne mer eller mindre drepe de alternativene som på mange måter er dårligere, men det vil nok ikke skje. Man vil fortsatt ha en rekke alternativer, som vil subsidieres for å holdes i drift, slik at alle landene i vesten kan føle seg sikker på å ha de kommunikasjonsløsningene de trenger. Det kan være at man fortsatt vil benytte SpaceX for å skyte opp kommunikasjonssatellittene, men eierskapet av satellittene må ligge i Europa. Når det gjelder Starship så er utfordringene overdrevet. Jeg forventer at Starship er operativt omkring juni. SpaceX er selvfinansierende så de kan fortsette å skyte opp så mange raketter som trengs til å oppnå suksess.
-
Noen konkurrenter gjør det. Stort sett old space. Altså, Vulcan, SLS, Ariane 6, osv. Aluminiumoksid, jernoksid, silisiumoksider, osv. Mye av samme greia. Det er ikke målbar effekt av mengden aluminium som entrer atmosfæren. Skaden er rent hypotetisk. Hvorfor ikke alt sammen samtidig? Her er det ikke snakk om enten eller. SpaceX foreslår ikke å sende 100 000 personer på første tur. Det vil kanskje være 10-20 personer på første rakett, og om man ser at det går bra så er det kanskje 100 personer på neste sett med raketter og så vil det skalere opp derifra. Det vil heller ikke være enveisbilletter. Er du uenig om at metan har 28 ganger klimaeffekten til karbondioksid? Det er alt jeg påstår.
-
100% suksess på første oppskytning er ekstremt sjeldent. Normalen er at første oppskytning feiler, og gjerne også andre og tredje. Da spesielt for nye raketter som ikke er basert på tidligere raketter. Og spesielt raketter som forsøker gjøre ting på en utradisjonell måte. Jeg skulle så klart helst sett at Starship hadde suksessfulle oppskytninger, men det er greit å huske på at dette er noe helt nytt. Starship er med god margin den største og kraftisgste raketten noensinne. Raptor er den første FFSC rakettmotoren som flyr. Starship er den første raketten som forsøker seg på fullt gjenbruk. Realiteten er at det er mye enklere å oppnå suksess når man følger i fotsporene til noen som har gått foran, og med Starship er det SpaceX som går foran. Man kan håpe på at det går bra, men det er samtidig ikke overraskende at ting går galt.
-
SpaceX benytter jo ikke fast brennstoff. Når det gjelder støv som holder seg i atmosfæren - jorden er estimert å motta omkring 50 tonn med romstøv hver dag. En Starlink konstellasjon på 10000 satelliter, der hver satellitt veier 2 tonn og byttes ut hvert 5. år, ville øke denne mengden til omkring 60 tonn per dag. Det er så klart noe å følge med på om er på noen måte merkbart, men det er i utgangspunktet ingen grunn til panikk. En av hovedgrunnene vil være nettopp ressurser. Menneskeheten vil stå sterkere med alle ressursene til to planeter i stedet for en planet. Dette er ved vektløshet. Igjen, det finnes ca ingen forskning på om det vil være beintap eller lignende ved 2/5 G. Det er så klart mulig at dette er veldig problematisk, men det er samtidig mulig at det er helt uproblematisk. Det må gjøres mer forskning for å finne ut om det er en utfordring. 4000 Starship oppskytninger per år ville fortsatt bare være en økning på 0,16% globalt. Og dette er forbruk som ikke kan elektrifiseres. Om man skal prioritere å kutte naturgassforbruket i rekkefølgen av vanskelighet, så er rakettdrivstoff det siste formålet man kutter. Og uforbrent metan vil være bare en liten del av totalen. Om man sier 1% av forbruket slippes ut uforbrent, så vil CO2 fortsatt stå for 93% av klimaeffekten fra rakettdrivstoffet.
-
Starlink satellittene brenner opp høyere i atmosfæren enn ozon-laget, så det du bekymrer deg for er aluminium-oksid som regner ned over ozon-laget. Det er ingenting som tyder på at dette er skadelig for ozon-laget. Men jeg vet at det er forskere som ønsker å monitorere ozon-laget for å se om det er noen effekt over tid. Mars trenger ikke holde på vann eller (tykk) atmosfære for å kunne koloniseres. Og det finnes varmeapparat. Den må du forklare bedre. Hvorfor kan man ikke sende 1000 Starships hver 26. måned? Det er dette som SpaceX ønsker å gjøre på sikt. Lagre opp et stort antall skip, og så sende de alle samtidig når planetene er i riktig posisjon. Vi vet ikke om det vil være nevneverdig tap av muskelmasse eller benvev. Det er gjort tilnærmet ingen forskning på 2/5 tyngdekraft. Det aller meste brenner opp. Og selv det som ikke gjør det er *helt* ubetydelig i forhold til alle utslippene av naturgass fra andre kilder. En Starship oppskytning brenner av ca 1000 tonn metan. Det utgjør ca 0,00004% av verdens forbruk av naturgass på ett år.
-
Punkt 2 var syvende flygningen. Om du så den etter punkt 1 var det trolig en svindel-kanal. Men nå gjentok hendelsene seg for åttende flygning. De hadde tydeligvis ikke klart å eliminere de harmoniske vibrasjonene. Forbedringene gjorde bare at det inntraff senere i flygningen. Så de må se nærmere på ytterligere forbedringer.
-
Nærmer seg oppskytning av Starship, etter at det ble scrub på forrige forsøk. Under en time nå.
-
Starship oppskytning om 2 timer og 20 minutter. https://www.spacex.com/launches/mission/?missionId=starship-flight-8
-
Kan ikke tenke meg det. Det var ikke bidrag *til fondet*.