Nukleosid

Skulle det bli en nødsituasjon, så har SMS noen åpenbare svakheter. SMS er en en-til-en kommunikasjonsform. Det vil si at for hver mottaker av en SMS, må det sendes ut en melding. Er det 1000 som skal få en melding, må meldingen sendes ut 1000 ganger. Hvis alle telefoner i et større område med tett befolkning, for eksempel Oslo, skal få en SMS melding innenfor et veldig knapt tidsrom, vil det kunne overbelaste mobilnettet i en situasjon der stabilitet i mobilnettet er særdeles viktig. "Tyfon"-meldingen fungerer på en annen måte. Den sendes ut én gang, og snappes opp av alle kompatible telefoner i området. Ikke alle har på lyd på meldinger, eller har lav lyd. Disse vil ikke få beskjeden før neste gang de sjekker telefonen, og da kan det være for sent. Oslo kommune har tidligere sendt ut SMS til alle innbyggere, blant annet har de bedt oss om å spare på vannet, samt info i koronaperioden. Men dette er ikke meldinger som alle må få samtidig. De kan spres ut over en viss tid, slik at ikke mobilnettet overbelastes.

Hvis det blir et problem med at mange får unødvendige varsler, så er det så klart noe man burde se på om man kan forbedre/unngå. Det er et ganske nytt system, så erfaringer over tid til danne et grunnlag for hvilke forbedringer man bør gjøre. Forhåpentligvis blir det et så lite problem til slutt til at det alene ikke blir grunnen til at folk (prøver å) fjerne funksjonen fra sin telefon. Det å nå flere vil nok også forbedres. Under de aller første testene, var det mange som ikke ble varslet. Det har de klart å forbedre kraftig. SMS brukes til forskjellige varslinger og meldinger allerede, men det er et såpass innarbeidet og utprøvd system at de vel ikke ser noen grunn til å teste det. Om det egner seg å bruke i en nødsituasjon, vet jeg ikke. Mulig SMS krever at det sendes ut samme antall SMS som de som skal motta de. Det vil fort føre til overbelastning av nettet (som er mer viktig og sårbart i en nødsituasjon enn ellers), mens nødvarslene vel sendes ut som en felles datastrøm til alle mobiltelefonene som kan motta den.

De eneste varslene jeg har fått, har vært testene. Og jeg bor i Norges største by. Så så mange kan ikke ha blitt rammet av unøvendige varsler så veldig mange ganger. Gamle telefoner byttes ut med tiden, og det er et lite antall som er for gamle til å kunne motta disse varslene. Så de ønsker vel ikke å bruke masse penger på en tredje løsning for varsling, for å nå de som snart bytter ut den gamle telefonen med en nyere uansett.

"Slik blir vi rike", mener de vel egentlig. Må innrømme at jeg er nysgjerrig på hva slags oppgulp de klarer å komme med under den overskriften, men å betale for det, gidder jeg ikke.

Skrot både Sbanken og DNB fullstendig.

Regner med at du ikke "gidder" å se deg for før du går ut i gaten heller da. Er det rødt eller grønt lys? Nei, det "gidder" vi ikke å sjekke, for det er farligere å svømme. For min del er det greit å bli varslet om det man kan bli varslet om. Det reduserer faren for å havne i en farlig situasjon. At man også kan komme opp i andre farlige situasjoner er irrelevant. Testene varsles veldig godt i forkant. Å ikke vite om de, er nesten umulig. Flom eller gass som garantert ikke vil ramme deg, varsles du ikke om. Kun farlige hendelser i ditt nærmiljø.

Utbygging koster, så da ville trådløst fort kostet mye mer.

Synes de har klart å ødelegge overraskende mye på så kort tid.

Dette er jo gjerne personer med litt nedsatt intelligens. Man ser det lett i kommentarfeltene på Facebook, at det er ikke bare de skarpeste knivene i skuffen som poster der 😄

De tenker ikke på at i 95-99% av tilfellene, for de fleste, så bruker man 20 sekunder på å fylle opp bilen med strøm når man lader hjemme eller på jobb (plugge inn, plugge ut). Jeg har kun brukt hurtiglader én gang i løpet av det året jeg har hatt elbil. Og det var mest for å teste hvordan det fungerte (jeg var 90% sikker på at jeg hadde nok strøm til å komme meg helt hjem). Så totalt sett har jeg spart mye tid på å slippe å stå å glane på en lite hyggelig pristeller på en bensinpumpe hver gang bilen trenger påfyll av energi. Man må kjøre inn på bensinstasjonen (er du heldig trenger du ikke å kjøre en omvei), finne en ledig pumpe og parkere der, betale med kortet, velge drivstoff (og for all del, velg RIKTIG drivstoff), vente til tanken er full, og kjøre ut fra bensinstasjonen. Det tar en del minutter hver gang. Selv om man må lade 2-3 ganger så ofte som man ellers fylte drivstoff, så må man lade på hurtiglader relativt ofte før man faktisk "taper" tid på å ha elbil. For ikke å glemme at når man kjører så langt at batteriet trenger å lades, så trenger man litt lading selv også i form av å hvile litt, spise, drikke, strekke på bena... Er vel også bare eiere av fossilbiler som sliter med rekkeviddeangst for tiden. På vegne av oss elbileiere, riktignok.

Og verre skal det bli i årene som kommer. Så jeg kjøpte AC i fjor... denne leiligheten er ganske så ny, og veldig godt isolert, så med store vestvendte stuevinduer, så blir det drivhus om sommeren. Fordelen er at jeg trenger å bruke minimalt med strøm til oppvarming om vinteren, men må "betale" for det om sommeren.

Kontakt styret og be de slå på radiatorene tidligere. Evt. kjøp en varmeovn som du kan bruke i perioden frem til radiatorene slås på. Varmeovn kan være greit å ha uansett, i tilfelle noe skjer med radiatorsystemet i sameiet så dere blir uten varme midt på vinteren.

Jeg har ikke intervjuet "absolutt alle de folkene", og derfor skriver jeg "enkelte". For jeg vet at noen føler det slik. Man behøver ikke nødvendigvis intervjue noen for å få med seg det, Facebook tar seg av den biten. Mange nøler ikke et sekund med å legge ut sine meninger på sosiale plattformer.

Vi trenger Pride. Vi trenger at verdens befolkning får øynene opp for at det er greit å være "annerledes". Vi trenger at folk aksepterer andre legninger enn de biologiske. Vi trenger at alle er stolt av legningen de har, uansett. Men de som arrangerer Pride, har gjort en stor feil. 10 dager av juni er ment å være en Pride-feiring i Oslo. Men i praksis varer det mye lenger. Tar vi med hele Norge, så snakker vi om flere måneder. Hele konseptet blir utvannet, det blir ikke noe høytidelig over det lenger. I 2024 begynte vi med Pride i Lillehammer i februar, og det avsluttes med arctic Pride i Tromsø i november. Hadde det ikke vært bedre om arrangørene av Pride hadde en felles Pride uke/periode for hele Norge samtidig? Det ville blitt mer omtale i media, og noe som hele Norge kunne stått sammen om. Nå blir det stykkevis og delt, og som sagt, utvannet, og dermed ganske lite interessant for det meste. Dette er også grobunnen til at enkelte føler avsky mot Pride, de ser omtale av det i en så lang periode at de til slutt blir så lei av det at det grenser over til avsky. Vil man ha mest mulig aksept for en ting, så er ikke det beste å repetere ting til det kjedsommelige. I praksis, slik Pride er i dag, så virker det mot sin hensikt. Jeg vil at Pride skal lykkes og at de skal oppnå det som er hensikten med Pride. Men slik det er i dag, skaper de bare større avstand mellom de som er for det Pride står for, og de som er mot.

Målet er i hovedsak å unngå mengden plastavfall. Bomull og nylon brytes ned mye raskere enn plast, og plast brytes til slutt ned i mikroplast som etter hvert havner i absolutt alt, og har negative helsekonsekvenser.

Jeg er enig med deg, men jeg tenker på de som stadig vekk ("alltid") glemmer å ta med seg handlenett. Det er de samme som ikke har tenkt på å ha handlenettene på alle mulige steder. Skulle de kjøpt like mange handlenett som plastposer, så hadde en del av de før eller senere havnet i søpla - noe som ikke er miljøvennlig på noen som helst måte.

Ja, det er utrolig irriterende. Blir nesten litt flau når det samme skjer meg, og jeg må krype til korset og si ja på spørsmålet om poser. Føler at den ansatte og de rundt meg tenker "miljøsvin", men jeg ser jo de fleste andre kjøper plastposer også. Jeg gjør det jo kun unntaksvis. De kunne gjerne kostet mer, men 5000? Da kunne man like gjerne forbydd dem. Er jo greit å ha muligheten til å kjøpe en i krisesituasjon, ellers ender enkelte opp med å kjøpe et utall handlenett. Jeg har en mistanke om et ett handlenett er mer miljøskadelig enn én plastpose. Derfor må plastposene være rimeligere enn handlenett i det minste.

Liker Monaco jeg. Men det har noe med at jeg har gode minner fra tidlig ungdom da jeg spilte et av F1-spillene (er så langt tilbake at jeg husker ikke om jeg spilte det på PC eller Amiga). Jeg elsket å kjøre i Monaco, og kan den banen ut og inn. Også var jeg i Monaco for noen år siden, og har gått store deler av banen de kjører på (riktignok ikke løpshelg). Selve løpet er kanskje ikke så spennende, men det har andre kvaliteter.

Bulder har kun app ja. Men valgte likevel å flytte til de fra Sbanken. Jeg trodde jeg skulle savne nettbank, men appen til Bulder er såpass god at jeg ikke gjør det. Mener imidlertid å huske at jeg brukte PC når jeg søkte om å flytte boliglånet, noe som selvsagt kan være en fordel når det gjelder litt mer kompliserte oppgaver. Flytting av avtalegiro var lekende lett. Tidligere har det vært en brysom jobb, og det tok tid før alt var aktivert i den nye banken. I mellomtiden risikerte man å enten bli dobbeltbelastet eller ikke belastet i det hele tatt. Men hos Bulder så "trykket jeg på en knapp", og det hele var automatisk flyttet over på få minutter.

Sbanken var ikke "best" på så mye, men de var jevnt over gode på det meste. Jevnt over var de kanskje de beste, totalt sett, for den normale bankkunde som ikke har spesielle krav. Det var en grunn til at de lå øverst på listen over bankene som kundene var mest fornøyde med. Skal man ha det beste på alt, må man spre tjenestene man ønsker på mange forskjellige aktører, og det er det ikke mange som gidder. Det finnes ikke mange banker som er best på mer enn én ting. I ditt eksempel måtte man kanskje brukt en bank til boliglån, en annen til indeksfond, en tredje på fond og aksjer, en fjerde til sparekonto, en femte til kort med lavt valutapåslag i utlandet, en sjette for innovative løsninger, en syvende for kundeservice og rådgivning.... Da er det bedre å ha én bank som er gode på alt, selv om de ikke nødvendigvis er best på noe. Og derfor var Sbanken en brysom konkurrent for DNB, som ikke nødvendigvis er verst på alt, men som er jevnt over dårlig på det meste.

Én melding holder ikke. Det bare ignorerer de. Send de melding hver eneste gang det skjer. Til slutt gidder de ikke mer mas fra deg, og kjører ut for å prate med folka sånn at de får fred fra deg

Er sommer og sol. Trenger sikkert et nytt par.

Der hvor jeg bor, går det T-bane og buss "hele tiden". Jeg bor få minutters gåtur unna både t-bane og buss. Likevel bruker jeg totalt over en time hver vei til jobb med kollektivt, så lenge alt er i rute, så byttene mellom linjer går raskest mulig. Skulle en av de være forsinket, øker denne tiden en del og potensielt kommer jeg for sent på jobb. Med bil bruker jeg totalt 20 minutter, slipper vanligvis unna rush da jeg kjører mot rushen det meste av veien.

Eco-stor Stena Recycling Fortum Pr i dag er det ikke veldig stor tilgjengelighet på gamle elbilbatterier. Grunnen til det er at de bilene som nå blir klare for "høgger'n" er fra en tid da elbilandelen var mye mindre enn den er i dag. Etter hvert vil dette endres, og om noen år vil det bli større tilgjengelighet (sikkert også rimeligere) og da vil det bli interessant for flere firma å gjøre noe med dette. Så lenge batteriene bruker råstoff som er enten dyre å utvinne, eller hvor utvinningen av andre grunner ikke er ønskelig, vil man ønske å bruke eksisterende materialer fremfor å lage nye. Kommer det batterier som er mer miljøvennlige og rimeligere å lage fra bunnen av, så kan det være at råstoff fra dagens batterier går til spille eller blir brukt til andre ting. Men da har vi uansett oppnådd mer miljøvennlige batterier enten det er gjenbruk fra gamle batterier, eller nye. Det finnes også noen EU-krav i forhold til gjenbruk/gjenvinning av elbilbatterier. Problemet er at det har blitt alt for mye av det til at naturen klarer å bruke alt. Overskuddet går tapt, fører til negative klimaendringer og har ingen positive virkninger på verken klima eller nye energikilder. Lithiumbatterier er i dag betydelig mer effektive enn for bare 4-5 år siden. Ulempene med kulde, treg lading og tyngde er der imidlertid fortsatt. SAIC påstår at de kommer med elbiler med faststoffbatterier i 2025, og flere produsenter forventer at faststoffbatterier blir dominerende innen 2030. Det blir spennende å se hvor mye bedre de er. Ulempen er visstnok at de er veldig dyre å produsere. Det er klart at hjemmelading er viktig. Jeg hadde ikke kjøpt elbil om jeg ikke hadde denne muligheten. Men stadig flere får billig eller gratis lading på jobb, så jeg vet om flere på min arbeidsplass som har elbil, selv om de ikke kan lade hjemme. De lader på jobben i stedet (det gjør vanligvis jeg også da det er gratis). Elbiler står ikke for mye av en gjennomsnittlig husstands strømforbruk, faktisk under 10% i Norge. "– Elbilen bruker forholdsvis lite energi. En person kan bruke like mye strøm på varmtvann som en elbil som kjører 10.000 kilometer, sier Paasche." (i løpet av et år). I varmere land brukes det selvsagt mindre strøm til oppvarming, slik at elbilene går forbi oppvarming på "topplisten" over hva som bruker mest strøm i en bolig. Men der brukes det derimot mer strøm på kjøling, selv om det ikke bruker like mye strøm som oppvarming. I land med dårlig kapasitet på strømnettet, vil også overgangen til elbil gå tregere slik at de har bedre tid på seg til å bygge ut kapasiteten.

Hvor mye olje og gass vi eksporterer er ikke interessant. Jeg snakker om hvor mye strøm det kreves for å utvinne, raffinere, transportere og behandle den dieselen eller bensinen som én bil bruker pr. kilometer, kontra hvor mye strøm en elbil krever for å kjøre en kilometer. Ja, det kreves mye materialer for å lage et elbilbatteri. Men det kan gjenvinnes. Kan diesel og bensin gjenvunnes når det er brukt? Både lithium, kobolt og nikkel kan nemlig gjenbrukes om igjen og om igjen. Så er de råvarene først utvinnet, så eksisterer de. Det er forventet at gjenvinning av elbilbatterier blir "big business" i nær fremtid, og allerede er de veldig godt i gang. Men først kan selve batteriet gjenbrukes til andre formål, da det er mye kapasitet igjen på det når bilen i seg selv ikke er noe særlig å kjøre rundt i lenger, og skrotes. Det kan for eksempel brukes til å lagre strøm både til bolighus eller i større skala. Da kan det lagre strøm når man har mulighet til å overprodusere strøm fra fornybare energikilder, og til å lagre strøm når den er billig. Selvsagt kreves det strøm også for å gjenvinne materialene i et batteri, men det bedrives storstilt forskning på området for å gjøre dette så effektivt som mulig. Og det vil uansett være langt mindre energikrevende enn å grave ut materialene fra jord og gruver.