zorry

Ingenting av dette forandrer vel det faktum at det tok politikerne våre 2 år å komme fram til flere konklusjoner som burde ha vært åpenbare allerede i 2022, eller egentlig lenge før dette om man ikke hadde vært for opptatt med å innbille seg at russerne var blitt snille. Forøvrig foreslår jeg at du kontakter Forsvarets forum og oppdaterer dem angående de 1000 ekstra milliardene du vet om: https://www.forsvaretsforum.no/bjorn-arild-gram-forsvaret-jonas-gahr-store/langtidsplanen-styrker-forsvaret-med-600-milliarder/372077 Og du bør vel også gi regjeringen et hint slik at de kan oppdatere hjemmesidene sine: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrker-forsvarsevnen-med-600-milliarder/id3032880/ Opsjonen på K9 var på 24 stk. Så vi kunne ha hatt 48 stk. Hva vi skal med de 28 som er anskaffet er jo også et spørsmål så lenge det skumles om at vi ikke har tilstrekkelig med granater til dem. Flott om vi får HIMARS og gjerne også ATACMS, men uten klaseammunisjon er de kanskje ikke like optimale. Og vi bør også legge vantene på Napalm når vi først er inne på utviklingen. De fire første ubåtene var vel allerede bestilt før krigen i Ukraina. Når det nå er bestilt 2 til så er det underlig at ikke forsvarsmateriell vet om bestillingen før deg: https://www.fma.no/anskaffelser/prosjekt-nye-ubater MEN Nei, alt er ikke svart og som jeg også skrev så ser jeg positivt på den nye langtidsplanen for forsvaret. Det ser i grunnen ut til at budsjettene nå er tilpasset behovet og ikke omvendt. Jeg lurer på om en av årsakene til at hjelpen til Ukraina kommer i så små drypp er at oppbyggingen av NATO i Europa går tregt og at Norge skal få tid på seg til å bruke disse 600 milliardene før vi begynner å innbille oss at verden har blitt snill igjen.

Amen. Jeg tror vel egentlig nesten ingen i denne tråden er uenige med JK22 sine beskrivelser av hvordan vestlig politikk har ført oss inn i denne vanskelige situasjonen. Her i Norge mener jeg politikerne selv etter over 2 år med krig fremdeles ikke har kommet skikkelig ut av dvalen og forstått at verden aldeles ikke har blitt "snill" slik de planla for. Når Jonas sent i fjor etter en "grundig" vurdering var kommet fram til at vi må bruke 600 milliarder på forsvaret nå snarest oppfattet jeg det som en veldig positiv utvikling. Men når det i samme melding kom fram at 70 av disse milliardene skulle gå til å få de systemene vi allerede har opp på et fornuftig nivå ble det for meg tydelig at det som i hvert fall var grundig var forsinkelsene Jonas og co har greid å få til. At vi trenger fler en 4 ubåter og 4 fregatter for å passe på vår lange kystlinje og mer enn 100 oljeinstallasjoner burde ha vært glassklart for politikerne helt uten krigen i Ukraina. Og en av de første temaene som kom opp da russerne angrep i 2022 var at våre lagre av ammunisjon var for lave. Hvorfor tok det da så mange måneder å bestille mer? Å si at alle produserte granater måtte gå til Ukraina er tøv, fordi det første som burde skje er at vi overvåker vår egen kapasitet og så sender det vi kan avse til Ukraina fortløpende og så jevnlig legger inn nye bestillinger. Jeg mener at en forsvarsminister som allerede i 2022 stod og stotret på TV og kunne fortelle at bare flypassene på Ørlandet og Evenes hadde missilforsvar, mens hele resten av Norge var uten, må være helt og fullstendig inkompetent når han bruker 2 år på å bestille mer. Egentlig burde f.eks. Patriot ha vært på plass allerede nå. Jeg er ganske sikker på at det hadde vært mulig ved å låne/leie systemer av amerikanerne. Politikerne har i det hele tatt innbilt seg at landet styres best slik en bedrift styres utfra rene økonomiske betraktninger. At bedriftsøkonomer hater lagerhold (les: beredskapslagre), at de har en strategisk tidshorisont som i stor grad strekker seg til neste kvartalsrapport og at de har en grunnleggende mangel på forståelse for hva erfaring og kunnskap betyr, ser det ut til at de har glemt. I Jonas sitt tilfelle er det også skremmende å se hvor lite forståelse han fremviste da Nammo ba om 600 millioner sommeren 2022. For det første burde han forstå at når Nammo har blitt et AS så må det bestilles fra dem fortløpende om man vil øke produksjonen. For det andre så sa Nammo at de 600 millionene ville bety at de 18 milliardene de på det tidspunktet hadde i ordrebøkene ville kunne bli ferdiglevert 1,5 år tidligere. Da skal det egentlig ikke så mye hoderegning til for å forstå at 600 millioner er en ganske liten investering i forhold til renteintekter fra 1,8 milliarder over 1,5 år. Men missforstå meg ikke. Jeg er helt på det rene med at man ikke kan pøse inn 600 milliarder i et prosjekt og så få god valuta for pengene helt uten videre. Problemet mitt er bare at de åpenbare mulighetene som det lå til rette for ikke ble utnyttet umiddelbart. Vi hadde f.eks. opsjon på flere K9 skyts fra Korea. Hvorfor ble ikke denne opsjonen utnyttet? Vi er allerede i gang med å oppgradere våre ubåter. Å bestille flere burde vært en grei vei å gå allerede i 2022. Å forlenge tjenestetiden til de ubåtene vi har er kanskje også fornuftig slik at vi ikke ender opp som da F16 ble tatt ut av tjeneste i 2022 uten at F35 kommer skikkelig på plass før tidligst 2025.

Utstyret som USA vil levere er vel allerede produsert og klart. Dermed skulle man tro at Pentagon er ansvarlig for hvor det til en hver tid er lagret. Forhåpentligvis er tiden det tar fra kongressen bevilger til USA leverer mer styrt av hvordan USAs militære ledelse har tenkt og gjort enn av hva politikerne har syslet med. Og forhåpentligvis er USAs generaler mer på plass en Johnson og Co.? Ukrainerne sliter jo med en ganske prekær mangel på ammunisjon og nå kan selv relativt små tidlige leveranser ha stor nytte. Når du snakker om en ukrainsk sommer-offensiv så er jeg usikker på om det er det rette alternativet for Ukraina. Slik krigen er nå handler det om hvem som slipper opp for ressurser først. Og slik kan det komme til å fortsette. Om det skjer er det viktig at Ukraina ikke mister uforholdsmessig mange og har nok utstyr til fortsettelsen. Jeg er i grunnen kommet til at å minimere tap uansett er nødvendig for ukrainerne. For selv om de skulle greie å kaste ut russerne og gjenopprette grensene fra 2014 så er neppe russerproblemet borte. Både de og alle vi andre I Europa må i all overskuelig fremtid ha den nødvendige militære kapasiteten. Men, drømmescenariet mitt er at ukrainerne greier å ødelegge Kerch-broen og komme så nær Azovhavet at russerne må trekke seg ut av Kherson oblat og sitte i en presset situasjon Krym. Jeg krysser fingrene.

Må vi jamme GPS selv også da? 😀 Det var i hvert fall noen bilder tidlig under krigen som viste at russiske flygere improviserte sin navigasjon ved å feste smarttelefoner i cockpiten...

For å holde et diktatur gående må man passe på to ting: Å rekruttere mange nok tilhengere til at de kan kontrollere resten av befolkningen. Det neste man må passe på er å holde befolkningen fast i en lammende frykt. De som er tilhengere påfører resten av folket frykt. Dette skjer ved regelmessige påminnelser i voldelige ofringer. Navalnjy er det perfekte offer fordi alle får høre om drapet samtidig som at det er et tydelig signal om at ingen er trygge. Men tilhengerne må heller ikke føle seg trygge. Deres frykt er at de når som helst kan bli forvist ut av "trygg" gruppe og da fort vekk brukes som neste eksempel for fryktbygging. Navalnjys død er nok bare en del av forberedelsene før "valget". Kanskje blir Girkin neste? Uansett ser det ut til at russerne velger den drapsmetoden de tror vil gi best effekt. Gift kan jo være ekstremt smertefullt...

Jeg tror også endel som drev gårdsbruk hadde 3 måneder rekruttskole og så ble overført direkte til HV.

For de som blir kalt inn i januar, april og oktober ødelegger dagens ordning ofte 2 studieår? Tidligere var rekruttskolen for infanteriet 3 måneder. Jeg tror at man fremdeles kommer langt med det så lenge de månedene benyttes effektivt nok. En kamerat av meg ble innkalt som jeger med en god del mer intens rekruttskole enn vanlige infanterister og han hadde heller ikke mer enn 3 måneder før han ble sendt til indre Troms til en krevende tjeneste med drøyt 150 døgn i telt med forsvarets gamle feltrasjoner å leve av. Et av formålene med å kalle inn alle (nesten) er vel også å dele byrden og å få tilbake en generell forståelse for at et forsvar er nødvendig. Så kall gjerne inn som tidligere vil jeg si.

Hva tøver du med her da? Allmenn verneplikt har aldri blitt fjernet i Norge. Tvert om har den blitt utvidet til at også kvinner kan bli stridende. Det som må endres er at folk faktisk kalles inn i tilstrekkelige antall. For min del tenker jeg at man kan differensiere lengden på førstegangstjenesten mer. 6 måneder bør være nok til å oppnå en betydelig kompetanse samtidig som man ikke "stjeler" så mye tid fra unge gutter og jenter. At noen typer oppgaver krever lengre opplæring og tjeneste er selvfølgelig, men da bør det også kompenseres bedre gjerne i form av studiepoeng eller sivilt anvendelig kompetanse. Det er også helt nødvendig å bygge opp en større gruppe med profesjonelle soldater og et offiserskorps som er stort nok. Telemark bataljon er grei å ha, men vi bør nok ha kanskje 10 slike til? Jevnlige oppfriskninger er som du påpeker helt nødvendige. Jeg tror vi har endel å lære av Finland på dette området. De har etter sigende flere hundre tusen frivillige som trener jevnlig. Forsvaret har aldri tenkt særlig mye på hvordan tjenesten belaster den enkelte. Det må endre seg slik at man organiserer seg bedre og oppnår det som er nødvendig uten at folkene føler at de kaster bort tiden.

Det som er viktigst når det kommer til stykket er hvilken militær kapasitet disse pengene kjøper og om denne kapasiteten er tilstrekkelig. Og da er det vel lite som tyder på at Norge har gjort sin del av jobben i det siste. Resultatet av nedskjæringene er at vi nå i noen år kan regne med å måtte bruke vesentlig mer enn 2% for å komme tilbake der vi skal være. Og det gjelder ikke bare forsvaret, men også i forhold til sivil beredskap.

Jeg er dessverre ganske pessimistisk angående dette valget, jeg tror ikke stemmer i urnene vil samsvare med stemmene som blir talt opp hvis det faktiske resultatet ikke "passer" putin. Om det skal skje noen endring i Russland så må det nok skje et eller annet stort slik at veldig mange borgere reagerer samtidig. Slik det er nå er det bare løsrevne episoder som er enkle å slå ned. Opprøret til Prigo i fjor kunne kanskje ha vært en slik gnist om tidspunktet hadde vært riktig. Et annet scenario som kanskje er mer realistisk er at noen av russlands landområder kan løsrive seg og at den gamle unionen dermed forvitrer videre. Kalingrad ligger jo isolert til om det skulle oppstå en folkebevegelse der. Tsjetsjenia har jo tidligere forsøkt og kan kanskje igjen reise seg om den russiske millitærmakten blir tilstrekkelig svekket. Kina kan jo blande seg inn borte i østen uten at det nødvendigvis er noen fordel annet enn at russerne da i større grad må vende oppmerksomheten dit. Et Kina med direkte tilgang til de naturressursene russerne nå har er neppe noen ønskesituasjon for vesten.

Jo, A/S Norge har blitt drevet etter nesten utelukkende bedriftsøkonomiske prinsipper de seneste årene og sendrektigheten nå og vår manglende beredskap er et direkte resultat av denne skakkjøringen. Vi har brukt for lite på forsvar og nå kommer regningen og den blir ikke liten. Ikke rart de vegrer seg politikerne. For en forholdsmessig reaksjon på russernes aggresjon er den de har satt i gang i Polen. Der er kanskje til og med viljen større enn evnen. Her på berget har vi forsåvidt råd, men at dette kan svi på økonomien vår er det ingen tvil om slik det ofte er når noe skal gjøres på alfor kort tid. Hva amerikanerne gjorde under 2. verdenskrig og hva regjeringen kan gjøre nå er igrunnen helt uintressant opp mot det regjeringen faktisk gjør. Å skylde på Nammo for at regjeringen er tilsynelatende handlingslammet er ikke rett.

Hele problemet bunner i en altfor stor tillit til at bedriftsøkonomiske betraktninger er det beste/eneste verktøy for å styre samfunnet. Økonomiske vurderinger er selvsagt ok til sitt bruk, men som eneste styringsverktøy så gir de ingen rom for beredskap. De gir heller ingen rom for strategiske valg; bare rent kortsiktige økonomiske valg opp mot neste års utbetaling av aksjeutbytte. Det er derfor vi har blitt så altfor avhengige av Kinas produksjonskapasitet og har bygget opp deres kompetanse samtidig som vi har bygget ned vår egen. Økonomer svever f.eks. i den villfarelsen at man kan gjøre design i Vesten og så få tingene produsert i Kina. I det kortsiktige perspektivet går det ganske bra fordi vi fremdeles har konstruktører som kjenner fremstillingsprosessene. Når disse konstruktørene pensjonerer seg vil dette ikke lenger fungere, siden en konstruktør må ha nitidig kjennskap til fabrikasjon for å kunne gjøre jobben. Kombinert med en forståelse av verden der man tenker at vi er "venner" over hele kloden er dette livsfarlig. De personene som vi samhandler med direkte kan nok bli våre venner på ekte, men systemet i f.eks. Kina eller russland er slik at man ikke er venner med noen bortsett fra nær familie og kanskje noen få til. Og på regjeringsplanet er de overhodet ikke venner med hverandre innad i et land en gang. Hvis Nammo som du sier skal investere noen milliarder kroner så vil antagelig det gå direkte ut over neste aksjeutbytte, Nammos aksjekurs og både statens inntjening og Nammoledernes lønn. Skal dette problemet løses må staten faktisk ta det ansvaret det er å opprette nødvendig beredskap på egen kappe. Nammo er pålagt å jobbe etter bedriftsøkonomiske prinsipper og kan ikke som du tenker bare kjøre på uten videre. Markedet akkurat nå tilsier jo kanskje at Nammo burde gunne på, men nå som vi har fått coronapandemien litt på avstand så vet vi jo også hvor fort politikerne våre glemte lærdommen derfra da de kuttet i stillinger på Folkehelseinstituttet. At Nammo vil ha sterke, bindende garantier fra disse vinglepetterne skjønner jeg godt. Produksjon og salg av ammunisjon er jo også en spesiell bransje. Akkurat nå som krigen pågår får jo alle solgt så mye de kan greie å produsere. Når krigen slutter er derimot situasjonen nok en helt annen. Da vil kjøp og opprettholdelse av produksjonskapasitet sikkert bli styrt av politiske sikkerhetsvurderinger i tillegg til rent økonomiske. Muligens vil da Nammo ende opp i en vanskeligere situasjon enn før krigen. Hvis f.eks. Rheinmetall har oppabeidet stor kapasitet kan dette gå ut over mulighetene til Nammo. Da vil konkurransen mellom de to kunne medføre at Nammo som er ganske mye mindre går dukken om de ikke har tatt de rette forholdsreglene og ikke overinvestert. Løsningen er uansett at staten finner en modell der beredskapen opprettholdes parallelt med at Nammo driver sin butikk videre. Eventuelt at Nammo kjøpes tilbake og blir nasjonalisert igjen. Når det gjelder beredskap er det kanskje mest fornuftig om den opprettholdes under full statlig kontroll. Politiet, millitæret og helsevesenet må nok få tildelt nye midler som er forbeholdt beredskap. Helst på en slik måte at det i tillegg kan gavne den daglige driften og gjerne slik at alle disse etatene deler på ressurser der det ewr mulig. Et eksempel kan være flere helikoptere som kan benyttes av alle tre grenene etter behov. Eller personell med kompetanse på tvers av fagene. Regjeringen la vel inn en bestilling på granater på drøyt 2 milliarder i fjor. Hvis man tenker at det skal bygges ny fabrikk, kjøpes inn materialer, læres opp nyansatte og utbetales lønninger så sier det seg selv at det er ganske lite i forhold til en nyinvestering på ca en milliard. Medmindre det altså betales en temmelig drøy overpris. At regjeringen brukte omtrent et år fra det ved krigens start ble klart at våre lagre er for små, til de la inn bestillingen sier mye om hvor inngrodd økonomisk de tenker. Kanskje er krigen over om vi venter litt? Kanskje ordner USA det for oss slik de har gjort tidligere? Dette er nok spørsmål disse tullingene har stilt seg. De er av samme kvalitet som forsvarsministeren som besluttet at mobiliseringen skulle skje pr brev morgenen den 9 april 1940. Og vår nåværende forsvarsminster Hr Gram i hu brukte 2 år fra han stod og forklarte det norske folk at vi ikke har det minste snev av luftværn til noen av våre byer til han faktisk var i stand til å legge inn en egentlig for liten bestilling. Om jeg ikke husker feil presterte til og med noksagten å si noe om at de to NASAM-systemene våre kan flyttes fra Evenes og Ørlandet. Politisk ser det i det hele tatt ikke så bra ut i Norge. Om Sindre og Erna Innside skulle komme tilbake så har jo hun vært minst like økonomisk orientert som AP i sin iver etter stordriftsfordeler og privatisering. Pussig nok er vel togdrift der NSB hadde en perfekt størrelse i forhold til hvor komplekst det er å drive et togselskap, det eneste eksempelet på at hun har ønsket å dele opp. Kanskje ble ønsket om privatisering for stort til at man kunne ta hensyn til det økonomiske? Det beste vi kan håpe på er kanskje at Jensern har fått nok realitetsorientering i sin tid i NATO og at han kommer tilbake og tar et tak for Norges forsvar? Ukraina trenger hjelp nå og det faktum ser det desverre ikke ut til at har trengt inn i regjeringlokalenes sfære. Er det tykke vegger eller bare tykke hoder der?

Ingen ville vel kjøpe disse missilene om ikke russerne kunne dokumentere treffsikkerheten? Så selv om missilene skulle ha noe dårligere treffsikkerhet enn innenfor 2-3m så er det med en treffsikkerhet på 50m fremdeles helt tydelig at missilene i denne omgang nok har blitt siktet inn mot sivile mål. Måten Ukraina har greid å holde sitt flyvåpen operativt på tilsier vel også at russerne sliter med å plukke ut militære mål av betydning og derfor fortsetter med sine meningsløse, militært sett bortkastede og rett og slett ondskapsfulle angrep på sivile.

Hadde du satt pengene i en bank hvis du visste at de kunne bli konfiskert uten videre? Poenget er ikke akkurat russernes penger, men snarere at en slik handling rokker ved hele verdens banksystem. Hvis man ikke kan stole på systemet vil det kunne medføre store konsekvenser for verdenshandelen. Man må ha et juridisk grunnlag for et slikt beslag som kan aksepteres som "riktig" av de som putter verdier inn i systemet, ellers faller systemet fra hverandre.

Store transformatorer for høyspenning utvikler en god del varme under drift og inneholder derfor gjerne store mengder olje som brukes til kjøling. Disse transformatorene plasseres derfor gjerne for seg selv eller i rom med betongvegger/tak på flere sider slik at en eventuell brann styres i ønsket retning. Slik sett er jo transformatorer ideelle mål for sabotasje siden de er helt nødvendige for driften og samtidig inneholder så mye olje at en ganske liten "gnist" kan medføre totalhavari. Men det er sikkert også helt andre ting som kan forårsake en slik brann: lynnedslag, dårlig vedlikehold, uregelmessigheter i innkommende spenning er bare noe jeg gjetter på at kan få slike følger.