Sondre^^
-
Innlegg
1 277 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Sondre^^
-
-
-
Ambient-platene til Brian Eno. Apollo Atmospheres and Soundtracks, Music for Airports, The Plateaux of Mirror, mm.
Edit: Haha, tøff signatur ^^
-
Sko er _kanskje_ den ene sikre tingen du kan trygt bestille på nett. Sko er mer lik i størrelse på tvers av merker enn den klær generelt er. Det finnes tross alt internasjonale standarder (skal ikke påstå at alle merker er like store). Du kan tross alt leve med 1/2 cm opp eller ned stort sett?
Mine erfaringer tilsier det motsatte. Jeg bruker for øyeblikket 5 par sko. De har følgende størrelser; 41, 41.5, 42, 43 og 43.5. Alle 5 sitter tilnærmet perfekt på mine føtter.
-
-
Jeg mener Johnny Cash har laget den beste versjonen av One.
Av duetter liker jeg Nick Cave/Kylie Minogue - Where the Wild Roses Grow, Thom Yorke/Björk - I've Seen it All og ikke minst Placebo - Without You I'm Nothing (med Brian Molko og David Bowie). Jeg tror egentlig jeg liker sistnevnte aller best.
-
-
Noen her som har erfaring med å bestille sko fra nett? Tenker litt på Fila F89 Mid Men fra Zneakers.no (Edit: trykk vis flere merker, og så på første sida om du vil se dem, link funka ikke...) til 799. Noen som vet om de er små eller store i nummrene?
Andre nettbutikker jeg heller bør handle sko fra?
Eller: http://stress.no/Products.aspx?hid=2&cid=86&pid=5016
Formeninger om utseende? Noen som har sett de "laiv?
Sko er veldig risikabelt å bestille på nettet sammenlignet med klær...det skal utrolig lite til for at en sko har feil størrelse, særlig med tanke på at ulike skomerker og -typer ofte er veldig ulike i størrelsene.
Når det gjelder de spesifikke skoene du har plukket ut, synes jeg de var usedvanlig lite tiltalende. De minnet meg om 90-tallets buffalo-sko.
-
Zara selger sorte chelseaboots til 799,-. Er du rask, finner du kanskje et par i riktig størrelse.
-
-
-
How the West Was Won er en knallplate, men mange av låtene strekkes ut i det uendelige (3 av dem er over 20 minutter)...jeg ville nok syntes det var i overkant sært dersom bandet var nytt for meg. Mange ville nok anbefalt deg å høre de nummererte platene (I - IV) i kronologisk rekkefølge, mitt tips er å gå rett på #4.
-
-
Enig. Starten av sangen var ganske fin, dessuten virker konseptet/temaet til albumet litt stilig. Men selvsagt måtte de ødelegge det hele ved å plutselig skifte til standard, whinete emomusikk basert på 3 gitargrep og stemmeskifte-vokal...synd.
-
Alt annet enn et sort/brunt (match med skoene), enkelt belte til dress er i mine øyne helt smakløst. Det er opp til deg å vurdere om et slips er passende...men skjorten er stripete, da blir det lettere å slippe unna med å droppe slips. Dessuten er det ikke så lett å finne slips som matcher sorte skjorter, særlig ikke når du har enda en farge der. Men dersom du har et slips i tankene som du selv mener vil være pent til skjorten din, synes jeg du bør gå for det.
-
Få ting er bedre enn å starte dagen med Ulver. A Quick Fix of Melancholy --> Kveldssanger --> Perdition City.
-
Årets mest populære, mener du? Isåfall ser det ut til å bli noe fra Moncler...eventuelt Kejoen fra i fjor, for de som strammer inn klesbudsjettet =p
Logoflashbelte og oppkneppet, rosa skjorte? Jeg er nok litt konservativ i stilen, men dette høres rett og slett ut som en horribel kombinasjon. Dersom målet er å skille seg ut (les: på en positiv måte) i en forsamling med dresskode, ville jeg anbefale å gjøre dette via. dressens, skjortens og slipsets snitt og passform, ikke via "kule" logoer og fargekombinasjoner. F. eks. ved hjelp av et syltynt sort slips, en formsydd dress og en smal hvit skjorte med noen diskré, pene mansjettknapper.belte: gucci, armani, boss eller noe annet stilfullt.. (siden du er fjorten, vil nok svart lindeberg slater passe bedre inn )skjorte: lyserosa, uten slips og men de 2 øverste knappene åpen, sikker vinner
Uansett, mine meninger om dette er kanskje ikke så veldig aktuelle i denne sammenhengen...det kommer strengt tatt an på hvilket aldersnivå drugis og hans medsammensvorne befinner seg på.
Edit: Drugis er tydeligvis fjorten. Imponerende av meg å ikke oppdage det før nå.
-
-
Nick Drake
Nick Drake er en velkjent britisk singer/songwriter, som ga ut til sammen 3 studioalbum i perioden 1969 til 1972. I 1974 tok han sitt eget liv, sannsynligvis grunnet depresjoner og psykiske problemer. Siden den gang har musikken hans fått mye anerkjennelse og oppmerksomhet, noe som er tydelig i form av blant annet at samtlige av albumene hans var med på Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album, i tillegg til at de alle har 5 stjerner av 5 mulige på allmusic.com.
I denne guiden har jeg forsøkt å fatte meg i korthet, slik av den kan appellere til flest mulig.
Diskografi:
- 1969: “Five Leaves Left” (8.5 / 10)
- 1970: “Bryter Layter” (7.5 / 10)
- 1972: “Pink Moon” (10 / 10)
“Five Leaves Left” (1969)
Dette er Drakes debutalbum. Albumet er preget av en rolig, melankolsk stemning, og domineres av Nick Drakes velkjente akustiske gitarspill og rolige stemme. Det er også innslag av nedtonet pianospill, noe som bygger oppunder den høstlige stemningen som preget Nick Drake både som musiker og person.
Dette albumet er ikke like godt som ”Pink Moon”, men bør allikevel ikke overses.
Sporliste:
1. "Time Has Told Me" – 4:27
2. "River Man" – 4:21
3. "Three Hours" – 6:16
4. "Way to Blue" – 3:11
5. "Day is Done" – 2:29
6. "'Cello Song" – 4:49
7. "The Thoughts of Mary Jane" – 3:22
8. "Man in a Shed" – 3:55
9. "Fruit Tree" – 4:50
10. "Saturday Sun" – 4:03
Sjanger: Akustisk/Singer-songwriter/folk
Høydepunkt: "Time Has Told Me", "The Thoughts of Mary Jane", "River Moon"
Karakter: 8.5 / 10
”Bryter Layter” (1970)
Oppfølgeren til ”Five Leaves Left” har et betydelig rikere og mer pompøst lydbilde. Her finner man både cello og kvinnelig bakgrunnsvokal. Selv synes jeg dette kler Nick Drakes musikk ganske dårlig, og dette er derfor den av platene hans jeg har minst sans for. Det finnes imidlertid høydepunkter, som for eksempel hans kanskje mest populære sang (ifølge last.fm), ”One of These Things First”.
Dette er som nevnt Drakes (etter min mening) svakeste plate, og er et godt stykke unna magien han skapte på ”Pink Moon”.
Sporliste:
1. "Introduction" – 1:33
2. "Hazey Jane II" – 3:46
3. "At the Chime of a City Clock" – 4:47
4. "One of These Things First" – 4:52
5. "Hazey Jane I" – 4:31
6. "Bryter Layter" – 3:24
7. "Fly" – 3:00
8. "Poor Boy" – 6:09
9. "Northern Sky" – 3:47
10. "Sunday" – 3:42
Sjanger: Akustisk/Singer-songwriter/folk
Høydepunkter: "One of These Things First", "At the Chime of a City Clock"
Karakter: 7.5 / 10
”Pink Moon” (1972)
Dette er albumet jeg anser som Nick Drakes største mesterverk. Det er blekt, beskjedent, nedtonet og melankolsk. Lydbildet er satt sammen utelukkende av Drakes gitar og stemme, og sangene lister seg fremover med rolige akustiske rytmer og dempet vokal som nærmest går i ett med hverandre. Albumet er dessuten usedvanlig kort, det er over etter kun en knapp halvtime. Nick Drake kommenterte selv at han rett og slett ikke hadde mer materiale å spille inn – dessverre fikk han altfor rett.
Dette er Drakes siste og beste plate, og et av mine absolutte favorittalbum.
Sporliste:
1. "Pink Moon" – 2:06
2. "Place to Be" – 2:43
3. "Road" – 2:02
4. "Which Will" – 2:58
5. "Horn" – 1:23
6. "Things Behind the Sun" – 3:57
7. "Know" – 2:26
8. "Parasite" – 3:36
9. "Free Ride" – 3:06
10. "Harvest Breed" – 1:37
11. "From the Morning" – 2:30
Sjanger: Akustisk/Singer-songwriter/folk
Høydepunkter: "Pink Moon", "Things Behind the Sun", "Which Will"
Karakter: 10 / 10
- 1969: “Five Leaves Left” (8.5 / 10)
-
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/26/480916.html
Det ser ut til at jeg må legge inn en tur til sørlandet i neste års ferieplaner..
-
...og Bob Dylan. Men det er riktignok en helt annen sang.
-
-
Det sies at plagiat er den dypeste form for beundring. I så fall bør band som Oasis, The Beatles og The Strokes bli smigret når de hører Jets nyeste plate.
-
Det skyldes blant annet at det koster penger å frakte bensinen...det er egentlig ikke så veldig rart.
-
Det høres ut som Paul Smith ja. Her er en oversikt over noen av beltene deres;
http://www.paulsmith.co.uk/shop/mens-belts/
...og her er en oversikt over norske butikker som selger PS:
http://www.paulsmith.co.uk/shop/shop-locator/norway/
Prisen er på de stripete beltene er henholdsvis £60 og £69 ifølge nettsiden, ergo 800-900 i norske kroner...utsalgsprisen i Norge ligger sannsynligvis noe høyere.
John Petrucci Gitar Solo!Hve heter sangen?
i Musikk
Skrevet