NCp

Kjenner meg godt igjen Lever livet ditt jeg kompis. For min del går det sånn halveis greit, da jeg i utgangspunktet alltid har hatt trekningen til å være litt alene. Problemet mitt oppstod når alle andre etablerte familier og lignende, så var det ikke lenger noen som hadde tid/eller dro meg med på ting og plutselig er det gått uker, måneder, år og jeg er på samme sted. Finner vel det sånn halveis trist til tider, men kanskje mer pga jeg hadde en del tanker om at jeg kunne være mer enn jeg endte opp med å bli. Men har det for all del ikke gale sånn generelt sett da Eneste rådet jeg kan gi det er om det virkelig plager deg, så er det kun du som kan gjøre noe med det. Ingen andre kommer magisk til å plutselig hive seg rundt. Det krever innsats og da mest fra den som ønsker det. Ønsker deg alt det beste og håper du oppnår alt du vil :)