AnnonymG

Man kan aldri ha 100% kontroll på sin partner. Men, du må ta et valg. Stole eller ikke stole på henne. Hvis du har tillit til hun, stoler på hun, så bør ikke sjalusitankene komme før du er berettighet til dette, dvs at du har en sterk begrunnet mistanke om at hun er utro. Dere har felles barn og vært sammen i mange år, du vil nok ha en fornemmelse av hvordan hun ville reagert hvis det kom en mann bort til henne med intime hensikter. Hvis du oppriktig tenker at hun kunne gått med på intimitet, og du har grunn til å tro det, så bør du fortelle om din opplevelse av at hun fester med mannfolk. Hvis ikke, vel, jeg ville lært meg en mestringsstrategi for å slippe å gruble meg i hjelp.

Hvis det er tilskudd av vitaminer, kan du godt slutte med det noen dager før. Tas det for nære blodprøvetaking, kan blodprøvene måle på tabletter og gi falskt forhøyede værdier.

Ja det er trist og en forferdelig følelse, spesielt når andre venner eller kolleger får barn, og ikke en selv. Vondt på mange måter. Det kan føles som at "alle" får barn, eller får det til, men slik er det ikke. Det er mange som strever, flere som ikke får barn, dette er sjeldent synlig.

Gastrokolisk refleks, den blir mer prominent når det går lang tid. Det er forskjell på diarè og løs avføring, antar du menter siste? Ved diarè har man løs avføring minst 4-5 ganger daglig, har man færre tømminger enn dette, har man kun løs avføring og ikke diarè.

Enhver helsefaglig utdanning vil være relevant her. Spørsmålet er innenfor hvilket felt du vil hjelpe andre; kreftsyke, kronisk syke, mentalt syke, rehabilitering, akutt sykdom, trening - fysioterapi, demente osv.

Ensomhet er dessverre ingen sosial magnet, og skal man møte behovet med menneskelig kontakt, må man selv ut å søke dette. Ofte er det meningsfullt å være en del av et miljø, hvilket kan være hva som helst; frivillig organisasjon, idrett, gruppetimer på gymmen, turistforening etc. Det finnes mye. Det krever at man er sosialt delaktig. Jeg tenker slik selv: om ingen venner tar kontakt med dem, så har jeg gitt veldig lite tilbake. For meg er det en påminner om at jeg er blitt alt for annonym og uengasjert i mine relasjoner, og da må jeg ta grep. Ring en venn, det hjelper mye å starte der.

Man kan ikke finne opp en ny behandling og si "ja hvis dere mener det ikke virker, så bevis det".

Erfaring med at dette på ingen måte har noen som helst effekt annet enn litt behagelig massasje. Det er ingen evidensbasert kunnskap som viser effekt av dette, det finnes noen studier, men her er resultatene på ingen måte overbevisende. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18489444/ .

Fastlege gjør dette, absolutt billigst. Ellers privat. Er nok ingen avtalespesialister som gjør denne jobben, da dette ikker sykdom eller mistanke om.

Behov for intravenøs væske må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er svært sjelden man gir dette på legevakt, men mindre du enten er i distriktet hvor det er langt til sykehus eller på en legevakt med observasjonspost/senger. Hvis man er såpass dårlig at man ikke får i seg noe vått, så blir man ofte innlagt sykehus eller KAD for slik behandling og oppfølging.

I psykiatrien er man helt prisgitt at pasienten har et genuint ønske om å samarbeid og ha et åpent sinn for at leger og psykologer skal få rom til å gjøre seg opp en vurdering og iverksette tiltak de mener er riktige. Alle pasienter har lov å si nei eller være uenige, men det vil også kunne komplisere pasientforløpet. Det høres ut som du har et anstrengt forhold og kanskje forventninger som ikke kan oppfylles. I somatikken har vi et utall av sykdommer som ikke kan helbredes. Noen er dødelige, noen er kroniske, noen blir man friske av. Det samme gjelder i psykiatrien, alt kan ikke fikses dessverre. Når man er kommet dithen at tilstanden ikke har noen spesielt god eller effektiv behandling, må man spille på lag så godt man kan med behandler for å gjøre det beste ut av situasjonen. Hvis man utelukkende klager og ytrer tydelig misnøye, så kan man nok ikke forvente å bli bedre.

Hadde det ikke vært penger i medisin og forskning, hadde vel ingen drevet med det. Men, slik er vel absolutt alt annet - hva vi spiser, hva vi har på oss, møbler, bolig osv., alt tjener noen penger på. Det bør uansett være en profitt til dem som bevilger all sin tid til dette. Nyttesløs medisin blir ikke anbefalt. En rekke medisiner er tatt av markedet, og mange kommer aldri ut på markedet heller. Fagmiljøene har liten økonomisk interesse overfor legemidler, og de må utarbeide kliniske retningslinjer som øvrige leger må følge. Det er en sammen setning av enorme mengder kompetanse som står bak disse retningslinjene. De er uavhengige ift legemiddelselskaper. Den Europeiske Foreningen for Kardiologi har utarbeidet veileder for håndtering av kolesterolverdier, da dette er direkte korrelert til risiko for hjerte- og karsykdom. Bakgrunn for anbefalingene fremgår selvfølgelig i veiledningen. Hvis man påstår at statiner "bare er tull", så må man komme med et tilsvarende evidensbasert motsvar for at det skal bli en reell debatt. https://academic.oup.com/eurheartj/article/41/1/111/5556353?login=false#207091390

Forskning MÅ drives av legemiddelselskapene, dette er noe de er forpliktet til. Først skal forskere bruke mange år på å først finne en medisin de TROR fungere. Dersom det er holdepunkter for at dette kan fungere, skal det ut i kliniske studier gjennom flere faser. Når alle fasene er gjennomført, sitter man igjen med resultater som skal fagfellevurderes, og vurderes av innkjøpere. Ikke tro at dette er kjøpt og betalt. Se til beslutningsforum som stadig avviser en rekke medisiner til pasientenes store fortvilelse. Det er et nåløye å komme gjennom med ny terapi. Medisiner vi har tilgjengelig i dag har potensiale for å gjøre oss friske, leve bedre med kronisk sykdom, leve lengre og leve bedre - alt ettersom hva man feiler. Og det blir stadig bedre. Noe forskning har sikkert bias, men det er vanskeligere og vanskeligere å kamuflere effektløs behandling eller medisin. Det gjøres i tillegg ny forskning for allerede eksisterende medisiner, eks statiner har vært gjennom mange runder, og resultatene er reproduserbare - de hjelper. Alle som får disse anbefalt kan også la være å ta dem, det er bare en anbefaling. Du kan fravelge enhver behandling hvis du vil, men folk tør sjeldent dette. Det er ikke lenge siden det ble funnet evidens for at et av de mest forskrevne legemidler mot blant annet diabetes, hjertesvikt og kronisk nyresvikt ikke viser bedre overlevelse for spesifikt hjertesvikt etter hjerteinfarkt. https://www.dagensmedisin.no/forskning-hjertesvikt-legemidler/studie-empagliflozin-etter-hjerteinfarkt-ga-ikke-redusert-risiko-for-hjertesvikt-og-dod/628385

Mange svakheter. Han er spesialist i arbeidsmedisin som overhode ikke er relevant for hans uttalelser. Han viser ikke til noen forskning, artikler, kun egne opplevelser. Observasjonsgrunnlaget er altså èn person - han selv, og dette gir ingen troverdighet fra et forskningsmessig ståsted. Og hvor får han tallet 30% har alvorlige bivirkninger? Når man skriver ut statiner, så gjøres det alltid en risikokartlegging. Det er flere hjelpemidler, eks NORRISK2. Dersom man har etablert karsykdom ved for eks hjerteinfarkt, hjerneslag eller "røykeben", så har man høy risiko for blodpropp. Har man diabetes, høyt blodtrykk, nær slektsmedlem med hjertarsykdom, så har man noe økt risiko. Det er ikke slik at alle bare får statiner, det igangsettes av en grunn. Studier viser også at jo større risikoprofil man har, jo flere vil ha effekt av behandlingen. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6532821/

Hvis du har et komplisert brudd, så må legge forholdene tilrette for god tilheling. Du må nok regne med minimum 5 uker med betydelig forsiktighet, dvs minimal belastning av den opererte hånda. Du kan i prinsippet gjøre hva du vil, så lenge hånda får fred.

Når man er verdenskjent sanger eller popstjerne, og midt i rampelyset, så er det totalt uungåelig å ikke bli kommentert på utseende. Supermodeller blir også kommentert, faktisk har de enda større fallhøyde fordi de på et eller annet tidspunkt ikke vil være like unge lenger, og med alderen kommer også naturlige aldersforandringer. Man må på en måte bare velge å forholde seg til den man er og den man er blitt. Noen strever med sykdom. Noen strever med økonomi. Noen strever med kriminalitet. Noen opplever store tap av nære relasjoner. Noen opplever krig. Det er så mange opplevelser i livet som er vanskelig, men oppi all elendighet finnes også noe meningsfullt, og jeg har en ideologi om at det meningsfulle i livet må få næring. Gresset er ikke grønnere på andre siden, men der det vannes.

Først og fremst - ja vi er opptatt av utseende og forfengelighet. Mennesker har brukt sminke siden 6000 år FØR kristus. Dra på gamle museum, og du vil alltid finne klær og remedier som skal gjøre oss pene. Men, selv om utseende er på plass, så vil personen du ER være totalt avgjørende for hvordan du vil integreres blant mennesker og skape relasjoner. En hyggelig og empatisk person vil alltid etablere gode relasjoner. Er man en "likanes" person, så kan du se ut som du vil. Hvor pent eller formelt man kler eller ikke kler, handler i liten grad om hvor pen man skal være, men hvilken tyngde du vil få i sosiale settinger, og ikke minst hvilken respekt du viser overfor andre mennesker eller en forsamling. Når du kommer i et møte med joggebukse og hettegenser, så vil dette oppfattes som hendelsen eller menneskene er useriøse for deg. Møter du i bukse med press og nystrøken shorte, så vil man bli anerkjent på en helt annen måte. Og til sist - dette klippet taler for seg. Husker dere audition til Kurt Nilsen? Husker dere Kurt Nilsen i World Idol - "you look like a hobbit but sing like an angel"? Utseende gir en flott fasade, men det hjelper ikke når grunnmuren og fundamentet brister.

Hvis ingen gidder å ta kontakt, så er de nok lite interessert. Du synes å ha store forventninger til at andre skal holde kontakten med deg, men her handler det om å finne venner som har en god "match". Man kan ikke velge hvem som helst og tenke at de skal være entusiastiske overfor deres relasjon, noen mennesker vil du komme betydelig bedre overens med enn andre, og kanskje har dere ikke noen god match. Jeg har også kjent på akkurat dette her. For min del startet det med å forstå hvordan livet ville bli ut fra hvilke valg jeg tok; hvis jeg ble sittende hjemme i sofa å grine, så var det slik livet skulle bli. Om jeg skapte meg rutiner, tok initiativ til kontakt med venner, ble med på sosiale sammenkomster, ja så kunne livet også bli slik. Det var jeg selv som bestemte dette. Etterhvert valgte jeg sistnevnte, og slik ble det. Treningsrutiner, god kontakt med venner og familie, en god jobb. I tillegg finnes det en rekke foreninger man kan være med i. Speidern, Røde Kors, en musikkforening, jakt og fiske, syklubb osv. Det er endeløst. Initiativet må komme fra deg selv. Om du venter på at andre skal ordne livet for deg og gjøre deg lykkelig, venter du nok forgjeves. Du kan starte allerede i dag.

Å sette en diagnose vil kreve enormt mye mer informasjon og utredning. Dette er også noe av grunnen til at utredning i psykiatrien gjerne er team- eller tverrfaglig basert. Det høres jo ut som det foregår mye tankevirksomhet innad uten at det nødvendigvis gjenspeiler så veldig på utsiden. Det å lære seg å regulere er tidkrevende og krever stor innsats, og det kan være du skal prøve en annen psykolog? Match med behandler er viktig, og har du ikke hatt effekt av forrige behandler, så må man videre.

Ingen grense, men først bør du bli helt eller nesten symptomfri, så fortsetter man en stund (uker, måneder). Kan kan på et tidspunkt da forsøke å slutte, så merker man fort om polyppene kommer tilbake.

Dere så hverandre sist i 2016 og har siden sendt 1-2 melding per år? Jeg tror du legger alt for mye tankevirksomhet i dette. Let it go. Jeg vil tro hun tenker svært lite på dette....

Nei. Innholdsstoffene i energidrikker er viden kjent gjennom flere tiår, og disse stoffene har vært tilstede i tradisjonsrike drikker (kaffe, te) over hele verden i lang tid.

I denne verden så har vi oss selv å passe på. Det finnes ikke et overhode som sørger for at vi har det vi trenger, våre relasjoner, våres behov osv. Alt er opp til oss selv. Det er tungt å ha det slik, og samtidig bor vi i et land i fred, rettigheter, trygdeytelser osv., det er lagt opp til at vi skal ha det ganske godt. I alle lokalsamfunn finnes det mennesker, og hvis behovet er sosial kontakt, så er det ikke mangel på dette. Det er for eksempel en rekke frivillige foreninger å være deltagende i. Jeg personlig har vært med i Røde Kors i lang tid, fantastisk givende. Hvilke forventninger har du til vennene dine? Gjør du det samme overfor dine venner som det du forventer av dem? Vi ønsker alle at vennene våre skal bry seg når vi har det tungt. Når de ikke gjør det, så kan det hende vennskapet ikke går dypt nok, eller at en selv ikke har gitt vennskapet den næring vi ønsker at det hadde. Det kan være til læring for oss selv. Jeg har også hatt det tungt i deler av livet mitt, kjent på ensomhet, livskrise etc. Det jeg fant ut av, var at livet mitt ble akkurat slik jeg valgte det skulle være. Om jeg ble sittende hjemme i sofaen uten å se et menneske, så var det akkurat slik livet ble. Da jeg tok på meg treningsklær, trente, reiste ut å traff en kamerat, langde meg en god middag - så var det slik livet også ble. Vi har mange valg, du må velge.

Man kan bruke en kortisonspray, fåes også reseptfritt (Nasonex, Dymista) som brukes i overgangsfasen. Ellers er det å slutte "cold turkey" som du sier. Ja det er dritt, men det er helt ufarlig.

Det viktigste er om du anser seg selv som syk eller om du har et godt og fungerende liv. Hvis du har et godt liv, gode relasjoner, lever i harmoni - så vet jeg ikke hvilke konsekvenser det vil ha for deg å få en sykdomsdiagnose. Dersom du strever, livet byr stadig på hinder og frustrasjonen bygger seg opp - så kan det hende en diagnose og behandling kan gjøre livet bedre.