AnnonymG

Jeg mister ikke poenget, dette er fakta. Les siste innlegg på ny.

Jeg kan sitere legemiddelhåndboka: "Generelt anbefales ikke å bruke opioider til behandling av langvarige, ikke-maligne smerter.". Relis har publisert et kunnskapsbasert oppdateringsvisitt med bl.a. følgende innlegg: Forskrivning av opioider ved langvarige ikke-maligne smerter er én av årsakene til opioidepidemien i USA Over 90 % av opioidmisbrukerne i USA bruker kun reseptbelagte opioider og ikke heroin I USA er spesielt oksykodon en kilde til avhengighetssyndrom og rusmisbruk I det norske tidsskriftet ble det i fjor publisert en artikkel vedr forskrivning av opioider mot kroniske smerter og siteres: "Nesten halvparten av pasientene som får opioider mot kroniske smerter i Norge, står på det over flere år. Det er dermed all grunn til å være årvåken om forskrivningspraksisen blant norske leger". Nå har jeg ihvertfall referert mine påstander til vitenskapelig kunnskapsbasert kilde, som forøvrig er veiledninger som ligger øverst på "kunnskapspyramiden". Det er viktig å poengtere at smerter er vanskelig, krever tverrfaglig tilnærming, og tro at fastlegen bare kan skrive dette ut hvorpå problemet blir løst finnes ikke i virkeligheten, ergo derfor fastleger faktisk ikke gjør det. Det jeg sier i praksis er akkurat det jeg har skrevet, ikke din fortolkning. Verden er ikke svart/hvit og personer med kroniske smerter må bli tatt på alvorlig, få en tverrfaglig tilnærming og god behandling, som ikke alene innebærer frisk forskrivning av morfin. At man heller skal avslutte livet sitt er et sitat du må ta på din egen kappe. Kilder: Legemiddelhåndboka. https://www.legemiddelhandboka.no/T20.5.1/Om_langvarige_smerter Relis. https://relis.no/wp-content/uploads/2023/03/KUPP-opioider-sidedelt-med-innstikk.pdf Tidsskrift for den norske legeforeningen. https://tidsskriftet.no/2024/01/invitert-kommentar/bekymringsfull-forskrivning-av-opioider

Dette er dessverre veldig naivt, hadde det vært så lett. Det er mange som er blitt kjørt inn i misbruk og avhengighet fra leger i den gode tro om at pasienten skal få det bedre, men tvert imot. Du har forventninger om at det finnes gode løsninger for personer med kroniske uholdbare smerter, og de løsningene du skisserer er dessverre ikke holdbart for noen.

Fastleger er ikke "gjerrige" på resepter. Husk at mange kroniske smerter ikke lindres av morfin-preparater, faktisk er det lite som lindrer i det hele tatt på denne type smerter. Å forskrive smertestillende som er vanedannende kan føre pasienten inn i et omfattende rusproblem - uten at smertene er løst. Det må også få komme frem at det er ikke alt leger kan behandle. For mange med kroniske smerter finnes det dessverre ingen god behandling - så langt har ikke medisinen kommet. Sterke morfin-preparater av ulike typer er sjelden noen god løsning, og disse preparatene tar også mange menneskelig verden over - se på oxycodon-pandemien. For mennesker som er rammet av invaliderende sykdom eller smerter, så er livet helt forferdelig å leve. Kunne det vært løst med smertestillende, hadde det vært gjort det.

Vaksiner ville aldri fantes om det ikke fantes virus som førte til alvorlig sykdom hos mennesker, og trenden med forekomst av f eks poliovirus er nærmest utryddet etter vaksinasjon, og mennesket lever i beste velgående som vaksinert. Forventet levealder øker stadig, og Norge er faktisk ett av landene hvor forventet levealder fortsetter å stige mens man ser stagnasjon i andre land. Jeg forundrer meg egentlig hvorfor vaksiner skal hyperfokuseres på. Hva med matindustrien, tobakkindustrien, tekstilindustrien hvor det brukes enorme mengder stoffer som har åpenbart vist seg skadelig for mennesker; flammehemmere, fluorkarboner, tidligere asbest, plast/mikroplast og diverse tilsetningsstoffer i mat, ultraprosessert mat. Dette er stoffer vi eksponeres for HVER DAG, og kanskje ligger mye av sykdommene i dette og ikke fra vaksiner. Jeg bare tenker høyt.

Sånn skal det ikke være, og kontoret er dårlig organisert om det er slik. Men prøv igjen og sitt i tlf-kø så du kommer i mål

Dette vil man ofte gjøre: 1. EKG hos legen (vurdere hjerterytmen) 2. Blodprøver (om det foreligger underliggende sykdom som gir urolig hjerte, f eks høyt stoffskkifte) 3. Langtids-EKG (enten har legen dette på kontoret eller så henvises du til hjerteavdeling på sykehuset eller avtalespesialist)

Dette er et spørsmål med et komplekst svar. Lindrende behandling igangsettes hos pasienter som ikke har utsikter til bedring av en alvorlig sykdom, og oftest med døden nært forestående. Det betyr ikke at man ikke skal symptombehandles dersom man har plager, men fortsatt lang restlevetid eller fortsatt utsikter til bedring av sykdommen man er rammet av. Man er nok for dårlig på lindrende behandling, men det er vanskelig å sette grensen hvor man skal "gi opp" sykdommen og sikte mot en lindring inn mot døden. Det er svært vanskelig å stadfeste dette tidspunktet, med mindre det er åpenbart og bred enighet.

Ring kontoret. Legevakten er kun ment for akutte tilfeller av sykdom som ikke kan vente til neste dag.

Nervesmerter (nevralgi) stammer ved roten av en nerve og forplanter seg utover. Motsatt er svært sjelden, og ses i enkelte tilfeller med såkalt hyperestesi (overfølsomhet), men dette rammer stort sett større områder enn dette, og da er det oftest begrenset til et lite område.

Du må gjerne beklage, og du er tilgitt.

Det er ikke alt leger gjør som bunner i legemiddelindustri, og det er viktig å presisere at leger i Norge på ingen måte profiterer på legemiddelindustrien. Jeg lenker ved et eksempel på hvor viktig selv helt basal forskning og anbefalinger er - spedbarn skal ligge på ryggen, og faktisk har dette reddet tusenvis av menneskelig. Det høres helt banalt ut, men faktisk livreddende, og oppdagelsen måtte begrunnes før praksis med å ligge på rydd kunne innføres på nasjonalt og internasjonalt plan som en anbefaling. https://www.nrk.no/vestland/xl/lege-trond-markestad-pa-haukeland-fann-svaret-pa-krybbedod-_-snudde-spedbarn-fra-mage-til-rygg-1.17144593

Det som fremlegges her er ingen virkelighet. Leger følger ikke ordre, de følger god evidens og etablert kunnskap. Dette er blant de høyest utdannede i samfunnet, med påfølgende lang videreutdanning. Om man påstår man både er smartere, klokere og mer kunnskapsrik enn leger og dets spesialister, så hvorfor ikke åpne en praksis og kurere alle? Alle er tjent med god medisin?

Hvis bevisgrunnlaget for Ivermektin er veldig bra for å brukes i behandling eller forebygging av covid, så hadde det stått øverst på anbefalingen om å bruke dette. Linken du referer til er ingen fagfellevurdering av studien, men en nyhetsartikkel. Man får aldri en lege til å drive praksis basert på såpass tynt evidensgrunnlag, da skal man legge frem studier, fagfellevurderinger av relevant fagkyndige, og deretter implementeres i veiledninger/retningslinjer som er øverste kunnskapsnivå i kunnskapspyramiden. Det er slik man må operere for å ikke gå vill i all informasjon og mening ute i verden. På den måten driver man medisinfaget fremover og stadig jobber for å tilby den beste dokumenterte behandlingen til de sårbare og syke.

Jeg snakker om medisinske råd, ikke hva man spiser. Ernæring har jeg utelatt i min tråd da dette feltet er fylt opp av alt for mange meninger, og absolutt ingen entydighet. "Fra 2020 til ett stykke ut i 2022 så var det generelt ikke lov på sosiale medier å snakke om medisinske inngrep, og deres virkninger på kroppen." - nei var da på ingen måte ulovlig, ytringsfriheten står sterkt og man kan mene absolutt hva man vil. Men la nå for all del ikke grunnløse påstander om medisinske inngrep gå ut over uvitne mennesker som kan koste dem livet, helsa eller verdigheten. All forskning kommer fra det medisinske miljøet, og dersom man skulle mene noe annet enn råd/anbefalinger fra helsevesenet, er man hjertelig velkommen til å vise til egne resultater fra studier av god kvalitet, enn å trekke opp en personlig mening fra en personlig erfaring og generalisere dette for en hel befolkning. Statin-debatten lever i beste velgående, og folk som ikke har noen kunnskap eller relevant bakgrunn kommer stadig til ordet med sterke motforestillinger mot medisinen, selv om store internasjonale medisinske foreninger uten interessekonflikter har en sterk anbefaling om å bruke dette under visse forutsetninger. Hvem har rett? Som du sier - man er voksen og kan ta en valg selv, men for all del ikke sjans med helsa.

Jeg personlig tenker: hvor er kildereferansen? Når det kommer til ernæring, så er dette et felt uten noen som helst klar fasit. Det er heller ikke et medisinsk råd, men i så fall et prevantivt råd om rådet er ment for å forebygge sykdom/fremme helse. Hvis en influenser sier "fød hjemme, det er helt naturlig og er det klart beste for barnet". Da tenker jeg: stakkars de som følger dette rådet, og blir sittende hjemme i stua med en baby som potensielt sitter fast i fødekanalen og ikke kommer seg ut i tide før det pådrar seg oksygenmangel og livslang hjerneskade som enkelt kunne vært unngått ved fødsel på en fødeavdeling, alvorlig blødning som følge av at livmoren ikke klarer å trekke seg sammen, eller i værste fall en dødfødsel pga et komplisert fødselsforløp.

Ja her er du inne på noe svært vesentlig. El-sykkel, El-sparkesykkel, hjem-kjøring av mat, stadig flere kontorjobber, snøskuffing overlates til snøfreser, leie av tjenester istede for å gjøre selv enkle ting selv osv., bare for å kaste ut noen syndere for dagens inaktivitet. Hadde trening 45min/dag kunne erstattes med èn tablett - ville ALLE tatt den tabletten, for det ville vært en vidunderkur. Og den finnes - men du må trene. Folk vil ha enkle løsninger mens de sitter i sofaen og spiser til magen sprekker. Jeg kjenner mange leger, og inntrykket mitt er at legene ikke nødvendigvis lar seg styre av legemiddelindustrien, men de lar seg styre av folks forventninger om å bli friske men minimal egeninnsats tross anbefaling om å avvente medisiner. Skjer det noe galt med det enorme blodtrykket eller svært høye kolesterolet, så står legen ansvarlig. Leger vil aldri ha 100% kunnskap om et felt, men det vil ingen andre heller, og hvem er bedre kvalifisert enn leger, især spesialister når man har et medisinsk problem? Selvfølgelig kan leger ta feil, det kan du også, det kan jeg også, og vi har alle et egen ansvar for oss selv. Jeg er evig takknemlig for internett selv og bruker det flittig når det er snakk om sykdom, det hjelper å navigere rundt hva som er riktig å gjøre. Det jeg snakker om er spredning av misinformasjon det ikke er grunnlag for. Jeg er på sosiale medier fordi det er en plattform som dekker mange andre felt enn medisinsk - hobby, familie, kommunikasjon, nyheter etc., og det er uunngåelig å komme forbi artikler som jeg har nevnt. Må også huske at ingen er perfekte, verden er ikke perfekt, men sjansen for at din fastlege kommer med et godt råd, er enormt mye større enn en nykommen influenser på TikTok.

Jeg opplever en forferdelig kultur på sosiale medier hvor det rådes og menes fra enhver person med sterke meninger uten noen som helst tyngde i sitt grunnlag eller egen bakgrunn. Alt fra å holde seg unna Statiner (medisiner mot høyt kolesterol), hjemmefødsel, vaksiner fører til økt dødelighet, medisiner du får fra legen er livsfarlig osv., og det kan oppfattes at folk virkelig biter på. Man kan si mye om legemiddelindustrien, men det er et faktum at gjennomsnittsalderen stadig øker, flere sykdommer kureres eller stabiliseres og vi ser faktisk en nedgang i alvorlige sykdommer som f eks hjerteinfarkt de siste årene, tross at overvekten stadig går oppover. Bruk av Statiner er gjennomforsket i flere omganger av ulike og uavhengige instanser som stadig kommer med de samme resultater, og ekspertene (eks kardiologer) er fortsatt sterke tilhengere av dette. Allikevel kommer influensere og lekfolk med høy røst på Instagram med klart budskap om at leger ikke har noen som helst kunnskap, og at statiner er livsfarlig (for å komme med et eksempel), uten noen som helst innsikt i at en selv verken har utdanning, relevant bakgrunn eller dybdeforståelse for tematikken de tar opp. Jeg er bekymret for mennesker som ikke klarer å sortere i rådene som gis, og mange kan potensielt ta et valg som kan koste dem livet. Skremt av utviklingen. Har du eller dere blitt påvirket eller endret syn på skolemedisin basert på utsagns om nevnt over?

Jeg tør å påstå at det værste faktisk er akrylamid, et stoff som dannes når poteten passerer 120 grader. Stoffer er potensielt farligere enn salt og fett, men man vet ikke sikkert hvor grenseverdiene går. Jeg ville derfor valgt Pringles som er chipsen med desidert minst akrylamid.

Det er vanlig at man bruker 2 typer platehemmere første året etter infarkt, for deretter å fortsette på èn (Acetylsalicylsyre). Disse medisinene gir ikke grunnlag for å ikke gi trombolyse dersom lang transportvei til sykehus. I siste utgave av legetidsskriftet kan du lese mer om geografiske forskjeller i slik behandling: https://tidsskriftet.no/2024/12/originalartikkel/geografiske-forskjeller-i-trombolysebehandling-ved-akutt-hjerneinfarkt

Ved lang transporttid har ambulansen rutine på å gi trombolyse for å bedre utsiktene til hjerteinfarkt. En pasient med hjerteinfarkt har høy risiko for hjertestans, og trombolyse er eneste akutte behandlingen foruten blokking (stenting) som må gjøres så fort det lar seg gjøre for å faktisk åpne opp trange blodkar. Trombolyse er som ordets rette forstand: trombo = trombocytter (blodplater), lyse = løse opp: altså løse opp blodplater. Dette vil føre til høy risiko for blødning, og således er dette veldig kjent at kan skje. Alternativet til å ikke få trombolyse er oftest mer fatalt. Så når tenker man at det har skjedd en feil? Dersom pasienten bruke blodfortynnende (antikoagulasjonsbehandling), så vil blødningsfaren være svært høy, og da BØR man ikke go trombolyse. Det samme gjelder ved nylig kirurgi, tidligere hjerneblødning, kjent blødersykdom samt noen andre tilstander. Man skal alltid vurdere dette før man gi trombolyse. Dersom disse overveielsene er gjort, og man har funnet det for godt å gi trombolyse, så er dette gjort 100% etter boka, og uheldigvis bivirkning kommet.

Det kortet svarer er: JA, dette kan gjøres noe med. Først må man etablere en diagnose, og deretter handler det om å finne riktig behandling - som oftest vil være i spesialisthelsetjenesten. Først og fremst må dette gjøres frivillig, og det er derfor helt nødvendig at den det gjelder oppsøker legehjelp. Det hjelper ikke å melde inn noen bekymringsmelding noe sted for å kunne gjøre en utredning - dette kun hvis det er snakk om selvmordsfare eller psykoselidelse.

1. Ta B12-tabletter reseptfritt på apoteket 2. Mål B12 igjen om 3-6 måneder. Dersom stigning - fortsett på tabletter. Dersom ingen stigning eller fall - må man vurdere sprøyter eller høyere reseptbelagte doser. Nå vet ikke vi hvordan dine blodprøver ser ut. Når man sjekker for B12, må man også sjekke flere andre markører for å se blodprøveverdien i sammenheng. Det er vanlig at man måler Hemoglobin, B12, B9, homocystein, metylmalonylsyre, parietalcelleantistoffer, intrinsisk faktor antistoff og parietalcelleantistoff. Jeg vet ikke om dette er utført hos deg, men ofte når man tar blodprøver, trenger man gjerne flere markører for å forstå bedre det man ser etter og årsakene til avvik.

Dra til legen. Det er ikke sikkert det er en føflekk heller. Dersom man har en såkalt "stilket utvekst", kan man binde en stram tråd rundt stilken. Det er nok like lett å skjære den av. Men - en lege må vurdere den først, man gjør ikke bare slik på føflekker uten videre, hvis det viser seg å være en føflekk, så vil man oftest sende de inn til analyse om man fjerner den.

Akkurat dette er en stor misforståelse. Husk nå på at fosteret er ferdig utviklet og modnet ved gestasjonsuke 37. Et barn som på hvilket som helst tidspunkt før dette, må få tett og nøye oppfølging på sykehus, ofte på barneintensiv. Når du nå snakker om å forløse et foster i gestasjonsuke 24 eller 25, så snakker vi om svært tidligfødte barn, og de kan ved fødsel oppleve utfordringer som pustevansker, infeksjoner, umoden fordøyelse og hjerneblødninger. Senere i livet kan de streve med motoriske vansker, læringsproblemer, syns- og hørselsskader, og økt risiko for psykiske helseutfordringer. Debatten er på vei langt ut av sporet hvis man ikke kan forholde seg til basal medisinskfaglig kunnskap.