AnnonymG

1. Ta B12-tabletter reseptfritt på apoteket 2. Mål B12 igjen om 3-6 måneder. Dersom stigning - fortsett på tabletter. Dersom ingen stigning eller fall - må man vurdere sprøyter eller høyere reseptbelagte doser. Nå vet ikke vi hvordan dine blodprøver ser ut. Når man sjekker for B12, må man også sjekke flere andre markører for å se blodprøveverdien i sammenheng. Det er vanlig at man måler Hemoglobin, B12, B9, homocystein, metylmalonylsyre, parietalcelleantistoffer, intrinsisk faktor antistoff og parietalcelleantistoff. Jeg vet ikke om dette er utført hos deg, men ofte når man tar blodprøver, trenger man gjerne flere markører for å forstå bedre det man ser etter og årsakene til avvik.

Dra til legen. Det er ikke sikkert det er en føflekk heller. Dersom man har en såkalt "stilket utvekst", kan man binde en stram tråd rundt stilken. Det er nok like lett å skjære den av. Men - en lege må vurdere den først, man gjør ikke bare slik på føflekker uten videre, hvis det viser seg å være en føflekk, så vil man oftest sende de inn til analyse om man fjerner den.

Akkurat dette er en stor misforståelse. Husk nå på at fosteret er ferdig utviklet og modnet ved gestasjonsuke 37. Et barn som på hvilket som helst tidspunkt før dette, må få tett og nøye oppfølging på sykehus, ofte på barneintensiv. Når du nå snakker om å forløse et foster i gestasjonsuke 24 eller 25, så snakker vi om svært tidligfødte barn, og de kan ved fødsel oppleve utfordringer som pustevansker, infeksjoner, umoden fordøyelse og hjerneblødninger. Senere i livet kan de streve med motoriske vansker, læringsproblemer, syns- og hørselsskader, og økt risiko for psykiske helseutfordringer. Debatten er på vei langt ut av sporet hvis man ikke kan forholde seg til basal medisinskfaglig kunnskap.

Dette var ikke en dag for tidlig. Noen kvinner må bære på foster som er påført ved vold (voldtekt) og noen gjør tidlig fosterdiagnostikk og ser at fosteret er bærer av alvorlig genetisk betinget sykdom som disponerer det kommende barn til et liv med sykdom, belastning, uselvstendighet og lidelse. Med denne informasjonen har man et valg om å gi dette et lidelsesbelastet liv eller ikke. Det er foreldre som vil få mest kjennskap og viten om det fosterets kommende forutsetninger for livet, og således de beste til å ta avgjørelsen om de skal føre et foster frem til barn eller ikke. Man kan diskutere i det uendelige om man "tar et liv" eller ikke, men det er et rent faktum at et foster før uke 18 på ingen måte er levedyktig.

Du kjenner kanskje til Dunning-Kruger-effekten. Når man vet litt, altså veldig lite, så er selvtilliten stor. Innlegget jeg svarer på minner om dette. Jeg kan tilføye at det ikke er "enklere protokoller" som følges av leger. Det er tungt utarbeidet data gjennom mange tiår. Det er ingen andre i hele verden som har et så bredt kunnskapsnivå. Hvem andre kan mer? Faktisk ingen. Du kan sikkert finne personer som har mye å mene, med stor selvtillit, men skuffelsen blir nok stor med tiden når man ser at det man blir presentert ikke holder vann, kanskje tvert imot, gjør vondt mye værre. Og forøvrig - leger pugger ikke, den tiden er forbi. Da man var student så må man huske ekstremt mye, som i alle andre studier. Når studietiden er over, så skal kunnskapen praktiseres, og pugging er blitt et tilbakelagt tema. Nå gjelder videreutdanning, erfaringsbygging og massepraktisering for å bli dyktig. Leger gir også blanke i økonomi, det kan sykehusdirektørene stå for. Hvorfor tror du alle helseforetak går i dundrende minus? Kanskje leger sin feil....?

Dette som TS presenterer er det mange som sliter med. Og man gjør utredning, som angivelig viser at blodprøver er helt fine, undersøkelsen hos legen er helt normal osv. Alt ser fint ut. Og dette er faktisk er bra utgangspunkt for veien videre. Herifra står man på egne bein, som en voksen person. Man må ta tak i livet sitt, det er dessverre ingen andre som gjør det. Man har internett - her finner man ALT man lurer på. Hvordan få bedre søvn. Hvordan få bedre rutiner. Hvordan "komme i gang" osv. Aldri før har informasjon vært så tilgjengelig som nå. Så hva er det egentlig som stopper en av å endre livet sitt? Det ligger nok en totalt mangel på motivasjon og interesse, som er kjernesymptomene til depresjon. Man må derfor bevisstgjøre seg på at man lider av en eller annen grad av depresjon, og tvinge gjennom noen tiltak for å overkomme tilstanden. Antidepressive medisiner kan være til hjelp, men MÅ ikke brukes. Klarer man å se dette, og samtidig forstå at "om jeg bare begynner å skape meg noen gode rutiner, så vil kroppen ha glede av det - uansett". Jeg vil si: gjør noe som DU VET er bra for kroppen. Trene? Spise salat? Møte venner? Gå en tur? Selv om terskelen for dette er høy, og motivasjonen lav, så er dette ting som vil føre en på et bedre spor om man bare GJØR DET. Det er ingen andre enn deg selv som hindrer deg i det - ingen i hele verden.

Dersom gallesten gir gjentagende plager og smerter, er dette grunn til operasjon. Steinen vil sansynligvis ikke løse seg opp, og du kan derfor risikere svært langvarig plager. De som ikke opereres er det som har påvist stein uten plager, eller påvist stein med hvor operasjon er alt for risikabelt - for eksempel eldre mennesker med flere kroniske sykdommer. Dersom du får feber og galleblærebetennelse, så vil man operere dette akutt.

Nei, ingen lederansvar. Og jeg har god tid til familien og det jeg mener er viktig i livet.

Hvis man ikke opplever eller forstår at man er blitt misbrukt, så må man også stille spørsmål til - når er man blitt misbrukt og finnes det noen klar definisjon når man ikke en gang vet det? Jeg ville tenkt at dersom en pasient opplever en gynekologisk undersøkelse som ubehagelig i en emosjonell/mental sammenheng, og stadig får tilbakevendende tanker om undersøkelsen, så ville jeg tenkt at legen kan ha trådd over en grense, og situasjonen er gjenstand for å melde videre. Dersom man gjennomfører en gynekologisk undersøkelse, og man opplever dette profesjonelt, så hvorfor skal man egentlig lure på om man er blitt misbrukt? At èn fastlege nå har vist seg å ha gjort dette, er en sjeldenhet vi ellers aldri ser blant de mange tusen fastleger. Som alle andre profesjoner, må vi velge å stole på den profesjonelle eller ikke. Verden er ikke så perfekt som vi kan ønske, det vil være mennesker som ikke gjør jobben som de skal i alle typer yrker - dessverre. Sånn er det og sånn vil det alltid være. Vi må passe på oss selv i denne verden på alle fronter, men i Norge er det stort sett trygt - heldigvis.

Hvis han har holdt på med dette i 25 år, så kan man bare tenke hvor mange pasientkontakter han har hatt på denne tiden. Det er mange mange tusen. En fastlege ser gjerne 20 pasienter pr dag. Jobber du 4 dager i uka blir det 80/uke, så kan man gange opp for 25 år. Da blir 90 personer veldig få, og kanskje ikke nok for å vekke mistanke? Det er forøvrig helt forferdelig.

Detter er HELT VANLIG. Gjennom natten har vi søvnsykluser - som startet med lett soving (REM-søvn), deretter går man ned i dyp søvn. En syklus varer ca 45-60 min. Når man er i REM-søvn, sover man "lettest", og det er her man får spontane ereksjoner. Når man våkner av seg selv, våkner man i REM-søvn, derfor er det mange som opplever at de våkner med ereksjon. Dette er et helt normalt fysiologisk fenomen.

Fastlegen din gjør det helt riktige her med å følge opp med blodprøver, rådfører avvikende lab-resultater med magetarm-medisiner, og deretter tar stilling til videre gang. Ikke sikkert at økt ALAT/ASAT er relatert til medisinen heller.

Ja der fikk du sagt det. 100% enig. De som har en gammel lokalavis fra 50-tallet, kan kanskje lese om den gangen barn fikk kusma, meslinger og poliomyelitt som var relativt vanlig. Vi vet ikke lenger hva det er.

Det er egentlig veldig merkelig at vi er kommet til en tid der vi er mer skeptiske til vaksiner enn noen gang. Barn som vokser opp i Norge i dag vil aldri se meslinger, kusma, røde hunder, poliomyelitt og koppeviruset, difteri, stivkrampe - pga vaksiner. Tilfeller av livmorhalskreft går stadig ned etter massevaksinering mot HPV-virus. Det er ingen barn i Norge som dør av kikhoste etter vaksinering. Akkurat vaksinene har gjort oss mennesker en helt enorm tjeneste. Det lever fortsatt noen eldre mennesker i dag som fikk poliomyelitt som liten, og fortsatt lever med senskadene. Jeg er sterkt for vaksiner, potensiale for å unngå alvorlige sykdomsforløp er formidabel.

Ja, det er jeg 100% enig i.