-Birger-

Eksporten er tilgjengelig fra Statnetts sider: https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport De enkelte land har sine sider om totalt forbruk, så da kan du sammenligne kapasitet i kabler opp mot forbruket i de land vi har utveksling med. Slik som Danmark har her: https://ens.dk/en/our-services/statistics-data-key-figures-and-energy-maps/annual-and-monthly-statistics Og Sverige her: https://www.scb.se/en/finding-statistics/statistics-by-subject-area/energy/energy-supply-and-use/annual-energy-statistics-electricity-gas-and-district-heating/pong/tables-and-graphs/electricity-supply-and-use-20012021-gwh/ Å si noe detaljert om den prismessige påvirkningen i de enkelte markedene kan ikke jeg konkretisere. Det må komme fra en kraftanalytiker. Det er mange faktorer som påvirker prisene. Hvordan er krafttilgangen i andre tilstøtende områder og hvordan er frekvensstabilitieten. Så må det holdes opp mot prisene de norske områdene for kraftleveranser og reservemarkeder.

Det er flere aspekter med kraft. Menge energi levert er bare en side av det. En annen side er frekvensstabilitet. Statnett har noen gode sider på dette: https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/ Du sammenligner også mot hele den Europeiske Unionens produksjon. Det er ikke relevant ettersom vi ikke kan påvirke alle regionene. Derimot påvirker vi de vi grenser til. Som også er Storbritannia i tillegg til EU. I disse naboregionene får samarbeidet langt større påvirkning.

Takk.

Det sitatet var for kort til at jeg forstod deg. Kan du klargjøre?

Det skal nok gå greit å finne måter å resirkulere vindmølleblader på. Det er gøy å se hvordan folk er opptatt av ugiftig avfall fra vindmølleindustrien, men ikke nevner giftig og radioaktivt avfall som må lagres i mer en hundre tusen år. Problemet med vindmølleblader ser ut ti å løse seg ganske snart. Se feks: https://www.energy.gov/eere/wind/articles/carbon-rivers-makes-wind-turbine-blade-recycling-and-upcycling-reality-support

Styrken er også en svakhet. Kjernekraft er lite egnet til å balansere nettet ettersom de går på en jevn syklus i den nukleære reaksjonen. Får man utfall av store forbrukere så kan ikke atomkraftværket slutte å produsere på kort varsel. Det samme gjelder om et annet verk faller ut og en skal dekke opp for den manglende kraften. Med hydro så kan man relativt hurtig stille om produksjonen. Alle energikilder har problemer i gitte scenarier. Frankrike gikk på en smell når sommeren var veldig varm og kjølevannet til reaktorene fikk utfordringer. I Norge går vi fort på en smell om vi har to tørre år etter hverandre. Energiproduksjonen vår bør planlegges ut fra å være desentralisert og spredt over mange forskjellige kilder. Dersom SMR blir en realitet som er i nærheten av visjonene så bør vi etter min mening også ha noen av de i Norge. MEn det forutsetter at de er ferdig utviklet og at kostnadsbildet inneholder hele kostnaden i livsløpet. Og... de kommunene som vil være værtskap skal også stå for lagringen av avfallet.

Det hadde vært bedre om du heller går inn på artikkelen og forklarer hva som er sprøtt. Er det sprøtt at en tror på SMR reaktorer? Eller er det sprøtt at Aftenposten trykker innlegget? Eller er det sprøtt at det hevdes at sol, vind og vannkraft er de beste alternativene?

Dersom du sjekker litt så vil du se at Høyre vil vurdere små atomkraftverk. https://www.nrk.no/norge/hoyre_-_-kjernekraft-kan-ikke-utelukkes-i-norge-1.16289951 Jeg tenker at det vil være en god realitetsorientering å samtidig si at de kommunen som etablerer atomkraft også må ta hånd om avfallet i samme kommune. Så får vi se hvor villige de er da. Hesthammer er en god selger av atomkraft som ikke eksisterer. Det er per i dag ingen smarte små modulære atomkraftverk (SMR) som gjenbruker avfallet. Norge bør følge godt med på utviklingen og også delta aktivt med resurser/finansiering, men jeg ser ingen good grunn til at vi skal etablere atomkraft i Norge før premissene for avfallshåndtering er klarlagt.

For regulerkraftmarkedet (Reserve markets , mFRR/aFRR) så skjer det i år. første del av det skiftet til CIM formaterte meldinger over ECP skjer i disse dager. OVergang til 15 minutters perioder kommer i Q4 i år. Day ahead/spot er senere.

NBM, Nordic Balancing Model, kan følges på https://nordicbalancingmodel.net/ Implementasjonsguide: https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/ Roadmap: https://nordicbalancingmodel.net/roadmap-and-projects/ Det har vært en rekke utsettelser og endringer etter hvert som prosjektet har gått fremover. Det er mye læring som inngår i disse endringene, men også at leverandørindustrien har trengt mer tid. Alle de Nordiske langene er nå i transisjonsfasen over til den nye modellen. Det er ventet at transisjonsfasen er fullført i slutten av dette året.

Det ser ut til å være en myte. Allerede i 2009 var vi i Norge tredje dyrest på ingeniørers lønn i Europa. https://www.tu.no/artikler/norske-ingeniorer-naer-lonnstoppen/240338 Læreres lønn var ikke så høyt, disse tallene er fra 2016: https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2016/sammenligning-av-larerlonn-mellom-land--om-education-at-a-glance-2016/

Tyskland er og ha vært eksportør av kraft i lange tider. https://www.statista.com/statistics/1331853/electricity-imports-exports-germany/#:~:text=In 2021%2C Germany imported 52.4,an increase compared to 2020.