BRis00

Jeg er ikke typen uansett til å godta noe utroskap, og det vet hun godt selv. Likevel så vet jeg ikke om hun har vært det, eller planlegger å være det. Men ut fra svarene her og andre plasser, så tyder mye på det. Det siste du skrev er jeg enig i. Har som nevnt snakket med henne før jul, og da var bagen pakket. Jeg valgte å tro på henne. Men så har jeg tenkt og tenkt og så oppdaget jeg flere løgner som nevnt i åpningsinnlegget. Løgnene i seg selv er ikke så "ille". Problemet er at løgnene fortsatt handler om den personen hun driver å snakke med, og at hun oppsøkte han bare noen dager senere på den festen.

Ja, intensjon er ikke noe å si på. Det sa jeg til sambo. Men hun sa bare "at hun ikke tenkte over det" En annen ting er at jeg oppdaget det ved at hun screenshottet det. Så at han la henne til fikk hun til å reagere. Er mange screenshot fra mange ulike sosiale medier. Så hun driver å går på profilene hans på sosiale medier ofte.

Tipper at den andre ser på hun som kun et potensiell ligg. Jeg kommer til å bli ganske ressurssterk. Nei hun får heller aldri siste ordet. Jeg står på mitt om det må til. Men jeg har endret meg mye for henne. Jeg var på måte en hun måtte "temme". Jeg endret meg fordi jeg alltid vil det beste for de jeg er glad i. Jeg har alltid tenkt på henne når jeg har tatt avgjørelser som kan påvirke henne. Uansett det hun har gjort blir å føre til noe jeg er sikker på hun vil angre på etterhvert. En ting her som ikke er nevnt er at jeg har pakket bagen to ganger tidligere. Hun har lovt på tro og ære at hun skal forandre seg, og at det aldri har vært noe med noen andre. Jeg har gitt henne sjanser. Det jeg har sagt har ikke blitt respektert. Uansett nå har jeg brukt ekstra tid på denne avgjørelsen. Det jeg har gjort før, er at jeg bestemt meg "for fort", for så å bli overtalt. Nå er jeg lei

Hehe nei det er ikke grunn. Alltids greit med innspill fra andre før man tar store avgjørelser i livet. Ser ikke på det som en svakhet.

En tanke jeg har hatt, er om folk flest er mest lykkelige som singel eller i et forhold. Jeg husker før jeg ble sammen med min partner (som jeg fortsatt har) så leste jeg en del om at det tar ca. 8 år før damen i forholdet begynner å gå lei. Jeg husker også samtale med en kollega som sa at han måtte spørre konen om morgen om han kunne få sex om kvelden hos sin kone, slik at han fikk seg noe, så hun ikke skulle få dårlig samvittighet. Han sa det litt på tull, men det var samtidig en ærlig sak fra hans side. Husker jeg nevnte det til min daværende partner, noe som ble tullet bort. Nå sitter jeg her 8 år senere, og ting har forandret seg for å si det sånn. Nå er hun tydeligvis lei av forholdet. Det er ingen hemmlighet at i starten av en relasjon er det mye mer spenning, sex (og mye bedre sex) enn etter mange år sammen. Etter mange år sammen tar man ting for gitt har jeg merket. Om en gjør noe i starten for den andre, blir det ansett som fantastisk gjort av den andre parten, og om en gjør samme tingen i et langvarig forhold er det på en måte bare forventet. Jeg som mann merker ikke noe til mindre tiltrekning osv. til samboer. Mine tanker er hvertfall at kvinner kanskje etterhvert naturlig "blir lei" ? Nå er ikke jeg i det beste forholdet akkurat, derfor jeg lurer litt på hvordan ting er hos andre. Er det best å bare fokusere på seg selv og nyte kortvarige relasjoner med kvinner, eller er det en større verdi i å ha et langvarig forhold? Hva er deres tanker?

Takk igjen for gode innspill :)

Enig i det du skriver. Takk for tips 🙂

Jeg har prøvd å få alt på bordet, i den samtalen vi hadde før jul. Da sa jeg at jeg flyttet ut, men hun overtalte meg til å bli, og garanterte at det ikke var noe. Så lyver hun på nytt en uke etterpå. Blir nok å gå for det sistnevnte. Takk for innspill uansett setter pris på det.

Ja, skal ta det rolig takk.

Fatter ikke at det er mulig å være så uærlig. Det er nok de tankene jeg har hatt nå i det siste. Er det virkelig mulig å lyge på den måten? å være så svikaktig? Det er jo nesten så man ikke tror det selv. Uansett, ingen fortjener å bli behandlet på en slik måte. Håper det går fint med deg nå.

Jeg gjorde faktisk det. Hadde vel egentlig rådet person til å komme seg til H bort fra henne... Det er fornuften. Så har man følelsene, og barn involvert. Å et lite håp om at det kanskje er tilfeldig / noe uskyldig alt som har skjedd. Men igjen det er veldig lite sannsynlig. Tenker at om jeg blir, så kommer jeg til å få servert noe verre med tiden..

Flere innspill? kjenner jeg må ta en avgjørelse veldig snart. Uansett takk for støtten så langt, av de som som har støttet meg oppi dette.

Ikke for å rippe opp i gamle sår. Men sa hun selv at hun var utro, eller fant du det ut selv?

Må innrømme at dette her tapper meg for mye energi. Det jeg må tenke er at jeg vil være den beste versjon av meg selv for barna mine. Å da må jeg ha det bra selv også

Det er sant. Uansett om hun ikke føler at hun har noe relasjon til meg, så kan hun bare slå opp. Det er ikke verre enn det er. Det som er problemet er om hun skal ta den "feige veien ut". Å at man ikke vet hva som skjer.