fivebigcities

På en annen side, så er det vel neppe noe jeg kunne ha skrevet (unntatt "Russland er bæsj") som du ikke ville ha avfeid som enten "bullshit" og "whataboutism", sannsynligvis. Men fortell meg gjerne hva du mener jeg skrev som ikke er riktig. Formålet med annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina var å starte en lavintensitetskonflikt som forhåpentligvis skulle holde Ukraina ute av først og fremst NATO.

Ingen som helst tvil om at Russland og Øst-Europa er mye hardere samfunn enn hva f.eks. USA og Vest-Europa kan være, og at det, naturlig nok, er velegnet til å få fram en type råskap som er fremmed for oss, men at de angivelig skal være ute etter å plage ukrainerne for å plage dem, sadisme, uten noen form for hverken mål eller mening, som om blod er det eneste som står i tankene deres, tror jeg at har mer med vårt behov for å omtale "de andre", særlig de vi er i en eller annen konflikt med, på en måte som skiller dem klart og tydelig fra oss å gjøre, for å være ærlig. Gjerne også på en måte som er både demoniserende og dehumaniserende, ofte. "De er ikke som oss. De henger sovende opp ned fra taket om natten og spiser rått kjøtt rett fra beinet over åpne flammer." Russland er Mordor. Vladimir Putin er Sarumann eller Dark Lord Sauron selv og russiske soldater er Uruk-Hai. De drar knoklene etter seg når de går, mens vi forsvarer alt som er godt, har en hellig aura og driter blomster. Utgangspunktet for denne krigen er ikke et ønske russerne har om å skade ukrainerne mest mulig, eller et ønske om å lempe Ukraina tilbake inn i Russland for å forsøke å gjenopprette den gamle Sovjetunionen, selv om russerne helt sikkert hadde vært veldig åpne for å diskutere muligheten, skulle ukrainerne selv på noe tidspunkt ha lekt med tanken fra Orangerevolusjonen og fram til 24. februar, 2022, men at de, russerne, ikke er villig til å ta sjansen på at et USA-ledet NATO ikke vil angripe, skulle de gjennomgå en krig eller en krise, slik man så at de f.eks. gjorde i Serbia (1999), Afghanistan (2001), Irak (2003) og Libya (2012). Russerne kan nok mene at amerikanerne er veldig raske med å ta i bruk militær makt, også når det ikke ligger et FN-mandat til grunn, og ønsker naturlig nok ikke å bli en del av den listen. Da Ron Suskind spurte en navnløs, men høytstående rådgiver i Bush-administrasjonen om ikke politikk burde forholde seg til fakta og virkelighet, fikk han arrogant til svar: "We're an empire now, and when we act, we create our own reality. And while you're studying that reality - judiciously, as you will - we'll act again, creating other new realities, which you can study too, and that's how things will sort out." Klartekst? "Vi bryr oss ikke om reglene, vi lager dem. Makt er rett." For øvrig, tror du at amerikanerne ville ha godtatt russiske soldater og opprettelsen av CTSO-baser (den russiskledede militæralliansen) på grensen sin, dersom Mexico eller Canada skulle funnet på å skifte side og gå en annen vei? USA, som kanskje mer enn noen andre har forsøkt å holde styr i sin egen bakgård, styrtet regimer og startet kriger rundt omkring? Nå vil det naturligvis aldri skje, men tror du at de ville ha godtatt det? Aldri. Angående utveksling av soldater mellom Russland og Ukraina de siste to årene, så har jeg ikke noe oversikt. Jeg vet ikke hvor mange noen av landene tar, hvordan de behandler dem de tar i stedet for å drepe dem eller hvem som oftest setter seg på bakbena (og hvorfor) når det gjelder å få dem utvekslet med sine egne, men jeg har da vitterlig sett mange reportasjer om nettopp utveksling av fanger mellom Russland og Ukraina de siste to årene, så hvor utbredt kan det å nekte å ta imot sine egne egentlig være? Det er en kjensgjerning at Russland ikke bryr seg like mye om tap som det USA og land i Vest-Europa gjør, og de rekrutterer helt sikkert også folk til å bli soldater som de ønsker å bli kvitt, men i det store og det hele så er mitt inntrykk at også russerne vil ha soldatene sine tilbake.

Begge parter har mulighet til å eskalere krigen. Det trenger man ikke å være på Russlands side for å forstå.

Da er det fint at jeg kan berolige deg om at det er Putins forakt for spillereglene, jeg liker, tenker jeg, så slipper du å gå rundt og være bekymret for mitt ve og vel. "Livet er en enkel og grusom ting", ville Putin sikkert ha sagt om det du skriver. Og han tar ikke feil. Direkte, målrettede angrep mot sivilbefolkningen er forferdelig, og ikke minst svært urettferdig overfor dem det går utover, men vi, i det ofte litt selvrettferdige Vesten, har da vitterlig gjort det samme selv, uten at jeg kjenner noen eksempler på det utenfor 2. verdenskrig. Strategisk eller såkalt "moral" bombing har jo gjerne det som formål å knekke kamplysten til motstanderen, og selv om jeg er enig med deg i at voldtekt og tortur av sivile er grufullt og motbydelig, så tror jeg likevel at vi i den vestlige delen av verden er, om ikke de eneste, så i hvert fall blant de svært få som ikke begår slike handlinger som en taktikk for å straffe, fordrive eller for å forsøke å knekke motstanderen når det først har begynt å hardne seg til. Noen vil kanskje hevde at det er fordi vi er så fordømt videreutviklet, hva gjelder å ha gode, humane verdier og en voldsom tro på folkeretten, men jeg ser det mer i sammenheng med vår vestlige, privilegerte livsførsel og våpendominans, for å være ærlig, og jeg vil hevde at det er ingen grunn til å tro at vi ikke ville ha gjort akkurat det samme, dersom rollene var snudd. Og så må jeg til slutt få lov til å si: Det er lov til å ikke ta alt jeg skriver som en slags støtte til livets elendigheter. Jeg bifaller ikke Putins hensynsløse bombing av uskyldig sivile eller bruk av tortur og voldtekt som et redskap for å kue befolkningen. Jeg også kan være en kvalm vesteuropeer som tenker "Det var da meget hvordan de skulle oppføre seg som primitive barbarer, da.", her jeg sitter på min høye hest og med nesa høyt opp i været, men jeg forsøker samtidig å være litt realistisk: Krig er forferdelig, livet er grunnleggende brutalt, folk er selvopptatte, og akkurat nå så er det Ukraina det går ut over. Det er ikke første gang det er krig, og det vil slett ikke bli den siste, heller. Vi kan bare, hvis vi vil, forsøke å hjelpe ukrainerne, og se hva som skjer. Men noen videre eskalering eller kjernefysisk apokalypse tjener ingen.

Det er litt det jeg liker med dem, også. Skal du vinne kriger, så må du være forberedt på å bryte noen regler. "Dere i Vesten tror dere spiller sjakk med oss. Men dere kommer aldri til å vinne, for vi driter i reglene.", skal en russer ha sagt. Det hadde vært rart om Putin, som har glidd inn og ut av rollen som bølle hele livet, førte krigene sine som mor beste barn.

Selv om de forskjellige partiprogrammene naturlig nok er en del av bildet, og de fleste nok vil mene at det aller mest realistiske partiet tilfeldigvis er det samme partiet som man selv stemmer på, så er det neppe de ulike partienes forskjellige partiprogram som først og fremst former partipreferansene våre. Da vil jeg mye heller se på oppvekst og miljø, for eksempel, og tenke at det fortsatt er slik at identitet trumfer ideologi, på mange måter.

Så mye av det som kommer til uttrykk som wokehet i dag, er bare den samme, gamle trangen mange alltid har hatt til å drite på andres livsstil og smak, utkledd som antirasisme og sosial rettferdighet. Det er slik mange dessverre velger å signalisere gruppetilhørighet, uavhengig av om de faktisk hører til i den eller ikke, og iscenesette seg selv som den de ser for seg at de er eller prøver å være. Et viktig nøkkelord her, er Erving Goffmans arbeid, blant annet.

Det er faktisk et veldig godt spørsmål. Ikke at vi som ikke har en avvikende seksualitet eller kjønnsidentitet føler et behov for det, selvsagt, og det er vel nettopp derfor at det aldri kommer til å skje, heller, men jeg har lenge støttet idéen om at man kanskje burde ha vurdert å begynne å arrangere en Straight Pride festival, en feiring som er prikk lik vanlig Gay Pride, og hvor alle er velkomne, men hvor normbekreftende kjærlighet og kjønnsidentitet står sentralt i stedet, ikke bare for å for én gangs skyld kaste glans over oss, i mangel av et bedre ord, vanlige, men fordi det også så tydelig ville ha illustrert at de hardeste tilhengerne av vanlig Pride, gjennom sin kamp mot det heteronormative, ikke bare er blitt anti-hetero, men at de også har mer til felles med de hardeste motstanderne av vanlig Pride enn hva de liker å innrømme. Bare prat om Straight Pride, og de blir sinna. Det er som en rød klut.

Det er litt underkommunisert hvor mye ting som for eksempel sosial bakgrunn, gruppetilhørighet og identitet har å si for utformingen av partipreferansene våre, tror jeg. Når Høyre trekker til seg flere velgere enn det FrP klarer å gjøre, for eksempel, så har nok det like mye med hvem de er og hvordan de presenterer seg selv å gjøre, som hva som eventuelt står i partiprogrammet deres. Om ikke mer, for å være ærlig.

Jeg vil bare legge til at dette som regel skjer ved at butikkene holder salg, slik at de skal selge mer, ikke ved at de plutselig begynner å pushe de dyreste produktene, selv om det også kan være tilfellet. Da jeg kjøpte elsparkesykkelen min på E-wheels i Trondheim, for eksempel, så var det veldig tydelig at selgeren bare var ute etter å selge det dyreste syklene. Jeg tolket det som at det var fordi de var desp etter cash.

Jeg vil tro at det kommer litt an på butikken. Marginene er vel som regel de samme på både de billige og på de dyre produktene, vil jeg tro, men hvis butikken går dårlig, kan det fort bare bli om å gjøre å få mest mulig penger inn, siden regningene (leie, lønn etc.) likevel må betales, uavhengig av om det går bra eller dårlig.

Sånn som når det var en voldsom mobilisering for at homofile skulle få lov til å gifte seg i kirka rundt 2015, mener du, fordi "tida der mørkemenn skulle få nekte homofile å vise sin kjærlighet til hverandre var over", må vite, men ingen helt gadd å reagere på at situasjonen for homofile muslimer i moskeene alltid hadde vært, og fortsatt var, langt verre? Moralen, i hvert fall den gang, var tydeligvis at samfunnet måtte ta et long overdue oppgjør med de som hadde stått i veien for homofil kjærlighet, mørkemennene, men at slikt ikke måtte finne sted dersom de det var snakk om faktisk var mørke menn. Da var det å gå for langt. Noe sier meg at det fortsatt er sånn.

Hva nå enn "det på høyresiden" i det hele tatt er. Å slå de som peker på hvor urimelig mye av det som kommer ut av det å absolutt skulle være woke ofte er i hartkorn med ytre høyre (far right), bare for på en eller annen måte å si at de og ytre venstre (far left) er den samme ulla, blir uansett en total skivebom. Brorparten av de som rister på hodet når de hører krav om canceling eller påstander om white privilege etc., er helt vanlige mennesker, uten særlig helling hverken til høyre eller til venstre. Folk flest er fortsatt, heldigvis, ganske moderate, og stort sett i stand til å se når kravene om ditten og påstandene om datten glir over i det hinsidige og blir latterlige.

Samtidig, hvis vi, hvite europeere, gjennom en tilsvarende migrasjon og høye fødselsrater, hadde vannet ut og erstattet den særegne og unike kulturen i landene vi emigrerte til, slik vi ser at ikke-vestlige innvandrere, hovedsakelig muslimer, gjør rundt om i Europa nå, så hadde de som i dag advarer mot f.eks. Martin Sellner og det nye europeiske høyre, protestert kraftig og kalt det nettopp for kolonialisme i det 21. århundre. Forskjellen ligger bare i hvilken grunn vi har til å flytte på oss. De flytter på seg fordi de må. I hvert fall, så hevder de det. Mens vi flytter på oss fordi vi kan.

Dere har ikke vurdert om det blir riktig å bruke mer tid på han, da? Jeg, i hvert fall, skjønner ikke at dere gidder, når alt han gjør er at han sitter og jamrer seg over hvor vanskelig det er å ha minoritetsbakgrunn i Norge og i Vesten, mens han retter anklagende pekefingre mot samfunn som han mener at favoriserer hvite. Det er jo relativt tydelig at denne tråden handler mer om sinne og agg i hans eget liv enn om eventuelle hindre f.eks. en norsk-somalier måtte møte på bakgrunn av sin etnisitet.

Jeg klarer bare ikke å se for meg at Putin vil gå inn i noen av landene han nevner. Ikke nå, ikke mens han er opptatt i Ukraina. Det jeg tenker er at enten så har Russland tatt noen bevisste grep som de vet at kommer til å gi dette inntrykket, med hensikt å se hvordan NATO-landene reagerer, diplomati og etteretning er tross alt en toveisprosess der begge iakttar og fortolker hverandre og hvor de tilpasser sine roller deretter, eller så må man spørre seg ikke bare hva det er Stróżyk ønsker å oppnå med et slikt utspill, men også hvorfor han finner det naturlig å komme med det akkurat nå. Folk som jobber i de ulike etterretningstjenestene har ikke akkurat et omtrentlig forhold til når de snakker eller hva de sier når de først gjør det.

Beklager at jeg ler, men dette tror du ikke på selv en gang.

Jeg har alltid følt at det har vært et veldig stort skrik etter oppmerksomhet. Tete Lidbom, for eksempel, fra P3morgen, bruker neglelakk, og han har om ikke annet et sykelig behov for nettopp det. Det er tydeligvis veldig viktig for han å få lov til å være spesiell.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, men det er neppe hva noen av oss ønsker.

Er det nå vi skal begynne å diskutere hva slags straff vi ønsker at han, hvis skyldig, skal få? Ønsketenkning er lov.

Nå er det mange som dreper uskyldige mennesker uten at de nødvendigvis blir tiltalt og dømt som en terrorist, da, så da blir jo spørsmålet om du også vil kalle f.eks. Stig Millehaugen for en terrorist?

Det er vel ingen hemmelighet at afganerne sender unge gutter til Europa, ikke fordi de har noe reelt beskyttelsesbehov fra en fare i hjemlandet, men for at de først skal komme seg i arbeid her, og deretter begynne å sende penger tilbake til storfamilien i Afghanistan, som gjerne har gått sammen og lagt store summer i å få dem hit.

Jeg sa forleden dag her at EBU bidrar til å muliggjøre folkemordet på Gaza gjennom ikke å stenge Israel ute fra ESC, og at de bør behandles, ansvarliggjøres og foraktes deretter. Det var vel muligens en sånn type kritikk hun egentlig hadde sett for seg, men så går rullegardinen ned og hun ender opp med å skyte seg selv i foten i stedet.

Det er litt uklart for meg hva det er hun beklager, egentlig. Beklager hun at hun kalte Jonas Gahr Støre for en terrorist eller for at dette medførte at debatten ble sporet av?

Det var jo nettopp det jeg også tenkte.