fivebigcities

Siden annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina skjedde så kort tid etter at Viktor Janukovitsj flyktet fra landet, så vil vi aldri få vite hvilken effekt Verdighetsrevolusjonen ville ha kommet til å ha fått på spørsmålet om medlemskap i NATO i Ukraina, men all den tid det som skjedde vinteren 2014 faktisk var en kraftig vestvending – og nødvendigvis, da, like mye et brudd med øst – så er det naturlig å tenke at arbeidet med en NATO-søknad ville ha kommet i kjølvannet av opprøret, uansett. Russerne vurderte nok – med rette, antagelig – at det var dit ukrainerne var på vei, og derfor fikk vi annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina som to lavintensitetskonflikter med hensikt å forsøke å stoppe dem.

At Ukraina ikke er noen eksistensiell trussel mot Russland, sier seg selv, men det er USA, og russerne er selvsagt like lite fornøyd med å få amerikansk våpenmakt tett inntil sin grense, som det amerikanerne ville ha vært med å få russisk våpenmakt tett inntil sin.

Bekymringen fra russisk side er hva amerikanerne sammen med sine allierte kan finne på å gjøre med en hel masse militærutstyr rett utenfor grensen deres, ikke når de er i stand til å sette i gang tredje verdenskrig, men når landet er inne i en krise eller en krig, annerledes enn den vi ser i Ukraina nå, men la meg likevel spørre: Hvilken grunn mener du at Kreml har til å ikke tro at Washington kan finne på å bruke NATO-alliansen, enten i sin helhet eller sammen med bare noen enkeltstater, til å angripe dem, når de så på måten amerikanerne brukte NATO - som de anser som et russiskfiendtlig og amerikansk maktinstrument - i både Serbia, Afghanistan, Irak og Libya? Jeg vil minne om hva Ron Suskind gjenga en høytstående rådgiver i Bush-administrasjonen i å ha sagt: "We're an empire now, and when we act, we create our own reality. And while you're studying that reality—judiciously, as you will—we'll act again, creating other new realities, which you can study too, and that's how things will sort out." Igjen, klartekst? "Vi bryr oss ikke om reglene, vi lager dem. Makt er rett." Det er klart russerne ikke tar noen sjanser. For øvrig, så du Dagsrevyen den 5. september? På spørsmål fra Åsa Vartdal om hva Stoltenberg tror Putins "endelige mål" er, så svarte han at det er "ingen tvil" om at det er å hindre at Ukraina går vestover, og blir med i NATO og EU.

Prinsipielt, så er jeg helt enig med Jens Stoltenberg i at det er det enkelte land selv som bestemmer hvilke allianser de ønsker å være en del av, men hva jeg tenker er i grunn irrelevant. Det er for så vidt hva du eller noen andre måtte tenke eller mene om Kremls begrunnelse for å gå til krig, også. Personlig, så synes jeg "De kriger. Det er det de gjør." er en litt i overkant enkel forklaring, men kan hende viljen ikke er til stede for noen dypere forståelse?

Det har alltid vært stemmer i Ukraina som ønsker å dra landet i vestlig retning. Kom igjen. Hverken annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina i 2014 eller fullskalainvasjonen i 2022 skjedde i et vakuum. Målet for russerne har hele tiden vært å hindre en utvikling der amerikanske og andre NATO-lands militære styrker kommer stadig nærmere deres grenser. Sett fra Kremls ståsted, så kan Vesten takke seg selv for at det er krig i Ukraina nå. De, Kreml, ville ikke ha krigen, mener de, men da amerikanerne i desember 2021, to måneder før invasjonen, avslo et krav fra russerne om å få juridisk bindende sikkerhetsgarantier for hvordan sikkerhetsarkitekturen i Europa skulle se ut - blant annet, så skulle det viktigste nabolandet for russisk sikkerhet, Ukraina, nektes medlemskap i NATO, som Kreml anser som et russiskfiendtlig og amerikansk maktinstrument, og Ukraina skulle heller ikke få ha offensive våpensystemer som kunne true Russland - så de ikke noe annet valg. I to taler, rett før invasjonen, gjentok Putin kravet, og sa at det måtte settes "en endelig stopper for den gradvise NATO-utvidelsen som hadde utviklet seg i kjølvannet av NATO-toppmøtet i 2008", der alliansen blant annet hadde kompromisset seg fram til at Ukraina (og Georgia, for den saks skyld) kunne få bli medlem "en gang i fremtiden." Den militære infrastrukturen som de antok at ville følge i kjølvannet av et ukrainsk NATO-medlemskap, ville lett kunne sette russiske myndigheter under press i krise og krig. For Russland oppleves derfor, ifølge Putin, den ukrainske alliansetilpasningen mot USA og NATO som en kamp på liv og død. Det dreier seg om en reell trussel mot statens eksistens; en europeisk utvikling som det før eller siden må settes en stopper for. Å tro at amerikanerne ikke har utenrikspolitiske mål som involverer et annet Russland enn det som er i dag, er naivt. Amerikanerne er de eneste som kan true russerne, og med en tanke om at makt har rett og en vilje til å sette folkeretten til side når det passer dem tatt i betraktning, så skjønner jeg svært godt at russerne vil ha visse garantier for deres sikkerhet. Jeg også synes Russland er et drittland, men til og med jeg skjønner dette, og man kan jo bare spørre seg hva en selv ville ha gjort. Ville man passivt sittet og sett på mens amerikanernes våpen sakte, men sikkert samlet seg utenfor døren sin uten å foreta seg noe? Svarer man noe annet enn "Nei" på dette spørsmålet, så er man en løgner. Alle ville naturligvis gjort det de kunne for å unngå å sette seg selv i en sånn situasjon.

Ordskiftet på russisk TV er et velregissert skuespill for å gi inntrykk av demokrati. Jeg vet ikke hvem som sitter bak og trekker i trådene i dag, men tidligere var det i hvert fall Vladislav Surkov. Det kan være en fordel å ikke ta alt man hører der for god fisk.

Hvis det er noen som har styrtet regimer og startet kriger rundt om i verden, så er det amerikanerne. Jeg tror de ville ha gjortalt for å overleve.

Dingdingdingding!

Det går fint an for Ukraina å eskalere denne krigen uten bruk av atomvåpen. Kom igjen. Dessuten, om du går tilbake, så vil du se at jeg ikke bare snakket om Ukraina, men om hva en konsekvens av vestlig innblanding kan være. Man må enten være naiv eller dum, hvis man tror at USA bare hadde sittet og sett på at Mexico eller Canada hadde blitt medlem av CSTO.

Det er ikke viktig for meg akkurat hvilke dehumaniserende ord og uttrykk dere bruker for å skille "dem" fra "oss". Ringenes Herre-universet falt meg bare inn først.

På en annen side, så er det vel neppe noe jeg kunne ha skrevet (unntatt "Russland er bæsj") som du ikke ville ha avfeid som enten "bullshit" og "whataboutism", sannsynligvis. Men fortell meg gjerne hva du mener jeg skrev som ikke er riktig. Formålet med annekteringen av Krim og krigen i Øst-Ukraina var å starte en lavintensitetskonflikt som forhåpentligvis skulle holde Ukraina ute av først og fremst NATO.

Ingen som helst tvil om at Russland og Øst-Europa er mye hardere samfunn enn hva f.eks. USA og Vest-Europa kan være, og at det, naturlig nok, er velegnet til å få fram en type råskap som er fremmed for oss, men at de angivelig skal være ute etter å plage ukrainerne for å plage dem, sadisme, uten noen form for hverken mål eller mening, som om blod er det eneste som står i tankene deres, tror jeg at har mer med vårt behov for å omtale "de andre", særlig de vi er i en eller annen konflikt med, på en måte som skiller dem klart og tydelig fra oss å gjøre, for å være ærlig. Gjerne også på en måte som er både demoniserende og dehumaniserende, ofte. "De er ikke som oss. De henger sovende opp ned fra taket om natten og spiser rått kjøtt rett fra beinet over åpne flammer." Russland er Mordor. Vladimir Putin er Sarumann eller Dark Lord Sauron selv og russiske soldater er Uruk-Hai. De drar knoklene etter seg når de går, mens vi forsvarer alt som er godt, har en hellig aura og driter blomster. Utgangspunktet for denne krigen er ikke et ønske russerne har om å skade ukrainerne mest mulig, eller et ønske om å lempe Ukraina tilbake inn i Russland for å forsøke å gjenopprette den gamle Sovjetunionen, selv om russerne helt sikkert hadde vært veldig åpne for å diskutere muligheten, skulle ukrainerne selv på noe tidspunkt ha lekt med tanken fra Orangerevolusjonen og fram til 24. februar, 2022, men at de, russerne, ikke er villig til å ta sjansen på at et USA-ledet NATO ikke vil angripe, skulle de gjennomgå en krig eller en krise, slik man så at de f.eks. gjorde i Serbia (1999), Afghanistan (2001), Irak (2003) og Libya (2012). Russerne kan nok mene at amerikanerne er veldig raske med å ta i bruk militær makt, også når det ikke ligger et FN-mandat til grunn, og ønsker naturlig nok ikke å bli en del av den listen. Da Ron Suskind spurte en navnløs, men høytstående rådgiver i Bush-administrasjonen om ikke politikk burde forholde seg til fakta og virkelighet, fikk han arrogant til svar: "We're an empire now, and when we act, we create our own reality. And while you're studying that reality - judiciously, as you will - we'll act again, creating other new realities, which you can study too, and that's how things will sort out." Klartekst? "Vi bryr oss ikke om reglene, vi lager dem. Makt er rett." For øvrig, tror du at amerikanerne ville ha godtatt russiske soldater og opprettelsen av CTSO-baser (den russiskledede militæralliansen) på grensen sin, dersom Mexico eller Canada skulle funnet på å skifte side og gå en annen vei? USA, som kanskje mer enn noen andre har forsøkt å holde styr i sin egen bakgård, styrtet regimer og startet kriger rundt omkring? Nå vil det naturligvis aldri skje, men tror du at de ville ha godtatt det? Aldri. Angående utveksling av soldater mellom Russland og Ukraina de siste to årene, så har jeg ikke noe oversikt. Jeg vet ikke hvor mange noen av landene tar, hvordan de behandler dem de tar i stedet for å drepe dem eller hvem som oftest setter seg på bakbena (og hvorfor) når det gjelder å få dem utvekslet med sine egne, men jeg har da vitterlig sett mange reportasjer om nettopp utveksling av fanger mellom Russland og Ukraina de siste to årene, så hvor utbredt kan det å nekte å ta imot sine egne egentlig være? Det er en kjensgjerning at Russland ikke bryr seg like mye om tap som det USA og land i Vest-Europa gjør, og de rekrutterer helt sikkert også folk til å bli soldater som de ønsker å bli kvitt, men i det store og det hele så er mitt inntrykk at også russerne vil ha soldatene sine tilbake.

Begge parter har mulighet til å eskalere krigen. Det trenger man ikke å være på Russlands side for å forstå.

Da er det fint at jeg kan berolige deg om at det er Putins forakt for spillereglene, jeg liker, tenker jeg, så slipper du å gå rundt og være bekymret for mitt ve og vel. "Livet er en enkel og grusom ting", ville Putin sikkert ha sagt om det du skriver. Og han tar ikke feil. Direkte, målrettede angrep mot sivilbefolkningen er forferdelig, og ikke minst svært urettferdig overfor dem det går utover, men vi, i det ofte litt selvrettferdige Vesten, har da vitterlig gjort det samme selv, uten at jeg kjenner noen eksempler på det utenfor 2. verdenskrig. Strategisk eller såkalt "moral" bombing har jo gjerne det som formål å knekke kamplysten til motstanderen, og selv om jeg er enig med deg i at voldtekt og tortur av sivile er grufullt og motbydelig, så tror jeg likevel at vi i den vestlige delen av verden er, om ikke de eneste, så i hvert fall blant de svært få som ikke begår slike handlinger som en taktikk for å straffe, fordrive eller for å forsøke å knekke motstanderen når det først har begynt å hardne seg til. Noen vil kanskje hevde at det er fordi vi er så fordømt videreutviklet, hva gjelder å ha gode, humane verdier og en voldsom tro på folkeretten, men jeg ser det mer i sammenheng med vår vestlige, privilegerte livsførsel og våpendominans, for å være ærlig, og jeg vil hevde at det er ingen grunn til å tro at vi ikke ville ha gjort akkurat det samme, dersom rollene var snudd. Og så må jeg til slutt få lov til å si: Det er lov til å ikke ta alt jeg skriver som en slags støtte til livets elendigheter. Jeg bifaller ikke Putins hensynsløse bombing av uskyldig sivile eller bruk av tortur og voldtekt som et redskap for å kue befolkningen. Jeg også kan være en kvalm vesteuropeer som tenker "Det var da meget hvordan de skulle oppføre seg som primitive barbarer, da.", her jeg sitter på min høye hest og med nesa høyt opp i været, men jeg forsøker samtidig å være litt realistisk: Krig er forferdelig, livet er grunnleggende brutalt, folk er selvopptatte, og akkurat nå så er det Ukraina det går ut over. Det er ikke første gang det er krig, og det vil slett ikke bli den siste, heller. Vi kan bare, hvis vi vil, forsøke å hjelpe ukrainerne, og se hva som skjer. Men noen videre eskalering eller kjernefysisk apokalypse tjener ingen.

Det er litt det jeg liker med dem, også. Skal du vinne kriger, så må du være forberedt på å bryte noen regler. "Dere i Vesten tror dere spiller sjakk med oss. Men dere kommer aldri til å vinne, for vi driter i reglene.", skal en russer ha sagt. Det hadde vært rart om Putin, som har glidd inn og ut av rollen som bølle hele livet, førte krigene sine som mor beste barn.