Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Alkan

Medlemmer
  • Innlegg

    2 234
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Alkan

  1. ÆSj hadde gledet meg til å ta dere i EL
  2. Enig. Som vanlig er det fansen som blir de store taperne.
  3. Alltid like gøy å høre at vi har strømkrise i Norge, at prisene ikke er styrt av utenlandskablene, og at ACER på ingen måte har noe med situasjonen å gjøre. Allikevel har ikke regjeringen og stortinget myndighet til å regulere eksporten, nettopp på grunn av strømkablene og ACER.
  4. Det stemmer ikke. I høst, ja kanskje, men utover vinteren komme det antakeligvis ikke til å være korrekt. Prisene skal ikke noe særlig mye lenger opp før det lønner seg å fyre med ved. Husk også at veldig mange utenfor de store byene får ganske rabatterte priser spesielt utenom sesongen og at det er ganske mange som har tilgang på gratis ved selv. Kan jo leke litt med denne kalkulatoren: https://www.jotul.no/vedkalkulator
  5. Har lyst til å gi fatteren en litt dyr whisky til Jul. Noen forslag? Han liker mye røyksmak. Budsjett, ca 1500-2k.
  6. Oi, så kult å være historiker da hva annet vil du anbefale for noen som er interessert i historie? Kanskje litt bredt spørsmål
  7. Vet ikke helt hva jeg skal si eller hvorfor jeg sier det jeg sier, men livet er veldig vanskelig akkurat nå. Høst og medfølgende vinter er ikke en spesiell god periode for meg. Det har det vel egentlig aldri vært når jeg tenker meg om. Inne i meg så føles det ut som om jeg har fire årstider, jeg spirer i stille det om våren, blomstrer som en vakker tulipan om sommeren, visner om høsten, og dør fullstending når det nærmer seg vinter Selvmordstankene kommer og går, depresjonens demoner ulmer seg nærmere og nærmere og bare venter på å ta fullstending kontroll over livet mitt som den har gjort så altfor mye. Føler jeg står ved et veiskille nå. Jeg kan forlate perrongen og hoppe på livets tog, og alt det fine og flotte livet har å tilby. Ellers kan jeg bli værende igjen på perrongen og bare vente på at depresjonen skal spre seg som kreft i kroppen min og drepe alt det som er godt ved med meg. Og vet du hva? Det er så mye godt i meg. En bekjent av meg sa nylig; Ikke gi opp. Det er så mye liv i deg. Nettopp der paradokset ligger - hvordan kan jeg være så høyt oppe og fri som fuglen, og i andre perioder føles det ut som noen har trampet, spyttet og revnet hjertet mitt i tusenvis av biter. Det gir ingen mening. Jeg vet ikke om jeg finner så mye mening i noe av det jeg holder på om dagen, kanskje det er netopp det som er problemet; Jeg må ut av mitt egen sinn, og ut i verden. Bruke det jeg kan (som ikke er så mye egentlig...) til noe godt. Vet ikke hva, men noe må det være. Koble meg på livet og fjerne meg fra det som er vondt.
  8. Hva innebærer yrkespsykologisk?
  9. Sykehus. Hva skjer egentlig med VAR?
×
×
  • Opprett ny...