Bjerknez

Ja, det er jeg selvsagt klar over Har kjørt noen titalls mil på moped i min levetid. Fartsgrensene er i hovedsak 60km/t eller under. Jeg har faktisk tenkt litt på el-scooter også. Yamaha Neo feks. Den er dyrere i innkjøp, men jeg inbiller meg at vedlikeholdskostnadene er mindre og jeg slipper og fylle drivstoff. Men samtidig sitter det innmari langt inne å betale over 30 laken for en el-scooter. Da kan jeg like godt kjøre motorsykkelen. Men motorsykkelen kjører jeg uansett ikke når det er glatt ute eller når det er saltet etc. Med moped kan jeg kjøre nesten året rundt. Hadde Yamaha Neo kostet 10.000 kroner hadde jeg kjøpt den i går. DET hadde vært en god deal! Men 30.000....? Næh... det er den bare ikke verdt for min del...

Jeg vurderer å kjøpe en moped som ene og alene skal brukes til jobbpendling. Jeg har allerede en Triumph Rocket III GT med 2.500cc 167HK'er og 210NM hvis jeg vil ha fart og spenning, så moped kjøpes kun ene og alene for å spare penger sikt. Jeg har ca. 2 mil på jobb hver dag, og jeg må gjennom bom fire ganger i løpet av dagen. Bompenger utgjør rundt 2.000 kroner pr. måned hvis jeg kjører bil. I tillegg koster det ca. 2.000 kr. til pr. mnd. drivstoffutgifter (bensin). Rocket'en har jeg jo allerede så den kan brukes da jeg slipper å betale bom med denne, men den bruker like mye eller faktisk mer suppe enn en bil på småkjøring. Den er også langt dyrere og tyngre enn en moped og i det hele tatt koster vedlikehold langt mer på en slik enn en billig moped. Så hva er kritteriene mine når det gjelder moped? For det første er jeg IKKE ute etter en fancy moped. Det finnes i mitt hode ikke fancy mopeder. Jeg gir blaffen i om den er rosa eller grønn, ser rar ut eller andre ting. Det aller viktigste er at den er uhyre billig i drift og er enkel og skru på og lett og få deler til. Når det er sagt så kjøper jeg ikke moped for å skru. Jeg vil at den skal gå lengst mulig med minst mulig vedlikehold. Jeg er ikke ute etter gamle tempoer etc. Det har jeg hatt. Lukter jo reodor felgen av meg når jeg kommer på jobb etter å kjørt en slik. Så hva er det som gjelder her?

Eller ikke 😅 (Har ikke barn)

Isolert sett så fotjener du en jobb ja, men man kan ikke få en jobb før det er et behov. Det er mange om beinet og når du ikke igjennom, så er det fordi andre har fått jobben før deg. Enten fordi dem var flinkere på skolen enn deg, og eller fordi dem var flinkere til å prate for seg i et intervju. Karakterer er en ting. Personlighet er noe helt annet og ofte er det faktisk personligheten din som bestemmer om du får jobben eller ikke. Jeg snakker her om egen erfaring hvor jeg har sittet på begge sider av intervjubenken mange ganger i løpet av livet.

Vi mennesker har forskjellige egenskaper. Du kan jo være meget dyktig i mye du uten at jeg vet det, men når det gjelder retningen du har tatt rundt utdannelse og formodlig mangel på jobb etc. så mener jeg at du har gjort noen feil. Jeg mener ikke at du er udyktig, men jeg mener kanskje du har tatt noen feil valg. Det gjør vi alle. Men man må ta konsekvensene uten å blande inn staten i form av forskuddsbetaling av oljepenger etc. Vi har et sikkerhetsnett i Norge som skal fungere godt nok til at du overlever og ikke sulter eller fryser ihjel. Jeg kjenner ett par som tar i mot sosiale ytelser og er det noen jeg kjenner som er gode på og utnytte systemet så er det dem. Uten at jeg sier at dette gjelder alle. Når det gjelder penger så tjener vel jeg akkurat det samme som gjenomsnittet i Norge vil jeg tro. Jeg er på ingen måte rik. Men jeg har aldri lånt meg nedenom og hjem for å kjøpe dyrt hus. Jeg har ikke så mye lån og jeg har heler ikke barn. Vi har også to inntekter som dekker alle utgifter. Det gjør at jeg sitter ganske godt i det økonomisk, og har kun ped prioriteringer å gjøre. Jeg kunne levd langt mer farlig hvis jeg lånte 6 mill til et hus og 1 mill til en Tesla. med dagens renteproblematikk hadde kanskje det vært nok til å vippe meg av pinnen. Men jeg har valgt å kjøre safe. Noe som ser ut til å ha funket bra. Jada, jeg kjører dyr motorsykkel og koster gjerne på meg litt her og der med duppeditter, men nå er jeg snart 50 år gammel og har greit å samle sammen en ganske stabil økonomi. Spesielt siden vi er to om utgiftene. Med trygghet og en god dose jordnærhet samt mulighet for å dyrke interesser så har man et godt fundament. men livet mitt har slett ikke alltid vært slik. Jeg har virkelig snudd på krona jeg også. Det er en tid jeg ser mange ikke opplever i dag i like stor grad blandt unge. i dag skal jo folk ha hus til 6 mill og tesla i oppkjørselen før dem har fylt 20 år. Greit nok det, men kom pokker meg ikke å klag når renta stiger og du må selge bilen!

Hvis du har vært "usedvanlig dyktig" og allikevel ikke blitt tilbudt noen stilling så finnes det i hovedsak tre enkle svar på det. 1. Du er ikke så dyktig som du tror du er eller mangler andre evner. 2. Du har valgt en karriereretning som det er vanskelig å få seg jobb innenfor. 3. En blanding av pkt. 1 og 2. I begge tillfellene mener jeg ansvaret er ditt. Det kan som nevnt slå begge veier, men du vil kun staten blander seg inn når det går dritt, og helst ikke i det hele tatt hvis det går bra. Det er en ganske egoistisk tankegang, hvis jeg har forstått deg rett. Grunnen til at noen studerer håper jeg er for å utgjøre en forskjell. Altså å kunne jobbe med noe man brenner for etc. Jeg håper ikke folk kun ser pålønna og velger den retningen som gir mest penger på konto. Veien til lykke har lite med penger å gjøre. vertfall langvarig lykke.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her, men jeg mener at vi alle må ta ansvar for ting man foretar seg. Det være seg studielån, valg av studieretning og en drøss andre ting. Hvis man etter lang og dyr utdannelse ikke får seg jobb, så har man kanskje ikek fulgt med godt nok når man valgte retning fra starten av. Mener du at staten og norske skattebetalere skulle punget ut og betalt ned studielånet ditt hvis alt gikk skeis? Hva hvis det ikke gikk skeis og du fikk fulltreffer med fast godt betalt jobb? Skulle staten da tatt en viss prosent av inntekten din for å ha tatt risken med å låne deg pengene i utgangspunktet?

Man må bare innse at ting man gjør her i livet får konsekvenser den ene eller andre veien. Man kan ikke forvente at alt man invisterer tid og penger på skal ha gevinst. Det er en del av livet og det lærer man av på godt og vondt. Vi har det jevnt over veldig bra i Norge. Også vil man selvsagt komme over enkeltepisoder og folk som har stilt seg i en dårlig posisjon som velger å rette all sin skyts mot staten som et siste krampetak vedrørende fordelig av skyld og håp om økonomisk kompensasjon.

Det at en som deg synes at jeg er dum kan jeg fint leve med. 😅

Hvor står det at du ikke får noe pensjon?

Kan hende du får et litt annet syn når du blir eldre og eller tenker litt grundig gjennom sakene. Forhåpentligvis er du ikke veldig gammel for slike uttalelser ser jeg på som særdeles umodne og lite gjennomtenkte og vitner om langt under middels kunnskap om hvordan ting henger sammen. Skatten du betaler betaler du jo ikke bare for deg selv på den måten at hvis du ikke har motatt noe som helst goder fra statskassa gjennom livet at du kan kreve skatten du har betalt tilbakebetalt. Det blir som om jeg skulle kreve pengene tilbake fra forsikringsselskapet hvis jeg har kjørt skadefritt i alle år.

Er det bare jeg som blir provosert av mennesker som mener at oljepengene burde betales ut til befolkningen? Når jeg leser slike kommentarer så håper jeg inderlig jeg dør lenge før noe slikt skulle skje. korttenkte, egoistiske og barnslige holdninger fra folk jeg håper jeg slipper og omgås med så lenge jeg lever.

Det er forøvrig denne jeg bruker: https://lygte-info.dk/review/USBmeter RD Tech USB Meter UM25C UK.html Denne skal jo fungere...

Takker. Da må det være noe galt med RD UM25C som jeg bruker for å måle...

Jeg prøver og sette meg inn i dette med hurtiglading og selv om dette i utgangspunktet ikke er rocket science så er det faktisk ikke så enkelt som mange tror. Her er problemstillingen min: Jeg har en iPhone 14 Pro Max som skal takle 27W (peak) ladestrøm. Jeg har testet med både orginale USB-C PD (Power delivery) kabler koblet til både 165W Power Adapter og 96W orginal Apple lader. Jeg testet senest i dag hvor gjenstående strøm på telefonen var 32%. Når jeg leser av strømmen som trekkes under lading så får jeg 9V og rundt 2 ampere som maks. Målt over ca. 5 minutter. Det betyr ca. 18W. Den gikk aldri over 18ish watt på de 5 minuttene jeg sjekket. Et annet problem jeg har, er at jeg kan ikke finne noe som helst sted hvor mye Apple sin orginale USB-C til lightning kabel er ratet for med tanke på watt. Det står bare at den kan brukes med alle laderene til apple etc. Merkelig at en kabel laget med Apple sine verifiseringer (MFI) ikke sier noe som helst om noe så vesentlig som mengden watt dem er ratet for. Spesielt siden alle kabler som dette må være ratet med tanke på chip'en som sitter i kabelen som skal fortelle telefon og lader hvor mye strøm den tåler. Men jeg har letet over alt og jeg har til og med sendt mail til Apple support. Apple support har ikke svart meg, men Eplehuset har svart meg og skriver rett og slett at heller ikke dem vet hva disse kablene er ratet for. For hvis denne kabelen ikke er ratet for mer enn maks 20W feks. så forklarer det hvorfor jeg ikke kan lade telefonen fortere. Hvis kabelen faktisk ER ratet for 27W (eller mer) så er det jo noe annet galt. Noen her som vet?

Orker ikke mer. Les det jeg har skrevet (eller ikke) og diskuter videre med andre. Føler jeg har sagt mitt i denne tråden nå.

Du har missforstått alt jeg har skrevet, så jeg gir opp. lykke til videre i tråden

Hvis dem vil være i fred, så er det et veldig merkelig sted og forvente dette på. Bordet nærmest dansegulvet klokken 00:00 og jeg viste at dem ikke kom med noen type for jeg så dem kom alene. Dessuten så fikk jeg som sagt en meget god tone med venninnene hennes. Det er kun ho "pene" som prøvde og styre showet. Hadde dem bedt meg om å gå etc. så hadde jeg gjort det. Men dem ville på en måte ha oppmerksomhet, samtidig som dem ville spille litt kostbare. Man må nesten ha vært der for å forstå situasjonen. Umulig og beskrive den. Dem aller fleste i samme situasjon ville ikke sett min fremgangsmåte som "påtrengende", selv om det virker slik når jeg beskriver situasjonen.

Det var ingen av jentene som ba meg gå. Jeg satt meg ned på samme bord som dem. men med en stol i mellom, så jeg klengte meg ikke på. Det var ikke intensjonen heller. Men DEM trodde sikkert jeg var en gris som var ute etter bare en ting. Er man på et utested klokken 00:00 og drikker alkohol og har kledd seg for fest så må man regne med at noen setter seg ned ved bordet dems. Dette var diskotek på første av 90-tallet. Den gangen var dte langt mer fulle folk inne på utestedene enn i dag. Folk røyket inne også. I dag blir du kastet ut så fort du er rød i øynene...

Helt riktig.

De to venninnene hennes syntes vertfall ikke jeg var creepy. De neneste creepy'e der var jo venninnen dems som ville få meg kastet ut og kom med falske anklagelser. Selv vaktene gjennomskuet dette. Hva andre mener om meg bryr meg svært lite skal sies. jeg er for gammel til å gå på den limpinnen

Den store forskjellen her blir jo at jeg ikke voldtar noen. Har selvsagt heller aldri gjort det og heller ikke fantasert om det. Voldtekt er og blir en forferdelig ting som desverre noen av oss mannfolk bedriver.

Man må bare følge magefølelsen. Noen er bedre på det enn andre. Vi snakker ikke om sminke vs ikke sminke her. vi snakker om oversminket. Et såkalt "botox tryne" som jeg gjerne kaller det. Det er ikke noe galt med litt sminke for å FREMHEVE skjønnheten. Men må man bruke så mye at man ENDRER utseendet så har det gått for langt. De aller fleste jenter gjør dette riktig, men man treffer alltid dem som tydelig overdriver dette til det maksimale. Da blir det ganske tydelig for min del vertfall. Haha, jeg tenker den trioen jeg snakket mente akkurat det samme 😅 Poenget her er at jeg ikke oppførte meg som en drittsekk. Ikke var jeg på sjekkern og jeg fortalte dette ganske tydelig. Ikke var jeg redd for at typen dems skulle komme og jeg var alltid høflig hele veien. Det at jeg kom i prat med venninnene hennes og hadde en veldig god tone kan jeg ikke se problemet med her. Den eneste personen rundt dette bordet som ikke klarte og oppføre seg var den "populære" jenta som tydelig viste hvor avhengig hun var av tilbakemeldinger samt kontrollen over å kunne styre andre (venninnene sine) Selv venninnene hennes ble jo sittende og prate med meg etter at hun ble kastet ut. Det sier jo litt spør du meg.

Jeg har gjort noen eksperimenter tidligere (mange år siden) hvor jenter som oftest er ute sammens med ei eller flere venninner. Dem sitter jo ved et eget bord inne på et diskotek og bare venter på og bli sjekket opp. Man ser tydelig (vertfall JEG da) hvem av jentene som tror mest på sitt eget utseende og i utgangspunktet (med all sminken) er det hun som nok de fleste vil se penest ut. Jeg går bort til bordet og begynner å prate med dem. I førsten spiller dem litt kostbare og sier at de ter opptatt og at dem venter på typen sin etc. En veldig gammel klassiker som var oppbrukt selv for 30 år siden. Jeg svarte bare at jeg sitter der til dem kommer. Jeg sa også at jeg ikke var på noen flørterunde og ville bare bli kjent med andre. Da forsto dem at dem ikke ble kvitt meg så lett og begynte fort og menge seg sammen og på en måte fryse meg litt ut på en ganske gjennomskuelig måte. Dem ville på en måte bare "leke" litt med meg, men dem forsto ikke at jeg ga blaffen i både dem og evt. hva som skjedde etter dette. Jeg begynte så smått og prate litt med ho ene (som ikke var ho "peneste". og vi fikk faktisk en ganske god tone. Det ville ikke ho "peneste" ha noe av og siden det var hun som var mest pågående når det gjaldt og få meg bort i starten så skjønte ho nå at hun enten måtte bite i det sure eplet og bli med på samtalen eller gå sin vei trolig alene, siden jeg hadde fått en ganske god tone med de to andre venninnene hennes. Plutselig etter en halvtimes tid og x antall drinker så begynner hun å flørte meg meg. Hun setter seg ved siden av meg og vil ha all min oppmerksomhet. En siste desperat handling fra en jente som ikke viste helt hva hun skulle gjøre. Jeg fortalte henne at jeg ikke var interresert i noe annet enn vennskap og at jeg bare ville prate litt og jeg ba ho pent om å trekke seg litt tilbake. jeg spanderte til og med en ØL på alle tre. Hun ble så frustrert til slutt at ho begynte å grine. venninnene hennes sa til meg at jeg ikke skulle bry meg så mye med det. Ho ble ofte slik sa dem. Etter noen minutter kommer vakten bort til meg og sa at hun hadde sagt at jeg hadde antastet henne. Venninnene hennes forsvarte meg og sa til vakten at dette ikke var tillfelle og at det faktisk nesten var omvendt. Vaktene skjønte til slutt tegninga og det var til slutt ho som ble kastet ut. Alt dette skjedde i løpet ev ca. 1.5 time! ______________ Dette var heller ikke en enkelthendelse. jeg har gjort dette flere ganger og hver eneste gang så er det den mest "populære" av jentene som er den med minst sosial inteligens. For jeg utforsker dem jo litt før jeg går bort. Jeg ville valgt en av venninnene hennes når som helst etter den opplevelsen jeg hadde rundt det bordet. jeg bør kanskje ikke nevne at typen dems aldri dukket opp. 😅

Selvsagt liker vi kvinner som ser pene ut. Men hva som er pent er jo en smakssak. Dessuten sier personligheten og mye annet minst like mye. Man må på en måte ha hele pakka. Ikke alt av alt for det finnes ikke, men litt av alt er en god start. Sminke er jo bare maling. Jeg vil ha noe mer enn det. Men nå er jo ikke jeg 18 år lenger heller da... Man blir vel kanskje mer nyansert med alderen muligens...?