inside_446486

Jeg lurer også på dette med Telia.
 
 
Hva M1 er verdt for deg kommer vel helt an på hvilket problem du skal løse? Igjen er det vel neppe noe poeng med utstyr som gir bedre ytelse hvis du ikke vil bruke penger på datapakker? 
 
M2/MR2100 overtar vel gradvis fremover - fysisk er den helt lik ut som M1/MR1100 men LTE-delen er litt oppgradert.  Etter min mening er den litt høyt priset ift hva man kanskje kan forvente å få ut av den: 
https://www.prisjakt.no/product.php?p=5154697
 
Skjønte ikke helt kommentaren om at man "må ha Telia" for å bruke MR1100? 

Det er det som er debatten egentlig:
 
Hvordan skal slike tjenester kunne tilbys i Norge og beholde fri konkurranse, siden det i praksis kun kan være 1 tilbyder tilknyttet kobberet? Skal man ha konkurranse om regioner, områder, fordelingsnøkler? Myndighetene håper operatørene kan bli enige seg i mellom og vil ikke komme med pålegg om hvordan de skal løse det - Telenor kjører sitt spill, og bruker nå også media for å få sympati.
 
Homenets G.Fast-installasjon på Grønland er meg bekjent en teknisk pilot på spredenettet internt i huset der det er en mikro-DSLAM i kjelleren. Jeg tror ikke de bruker noe av kobbernettet utenfor tomta. Så G.Fast er der en erstatning for å strekke lokal fiber eller TP-kabel i bygget, intet annet. Men det funker tydeligvis relativt greit.
 
Kommersiellt leverer Broadnet (gjennom Homenet) enten ADSL2+, VDSL eller fiber til privatmarkedet ikke noe annet.
Broadnet vil også ha sin del av G.Fast-kaka, også som leverandør av transportkapasitet til de som eier skapene, men hvis det blir Telenor som får eksklusiv rett på å levere dette, kjører de alt i egen regi slik de allltid gjør. Det sitter langt inne for Telenor å bruke andre operatører til å levere samband til en lokal DSLAM f.eks. selv om fiberen går rett ved siden av.
 
En gang monopolist, alltid monopolist?

Ja. De fleste moderne 802.11 AC-rutere kan gjøre nettopp dette for å oppnå høyere hastigheter.
Ja, det brukes lignende teknikker innenfor optisk overføring.
Ny hastighetsrekord for optisk overføring ble nettopp satt grunnet dette.
 
Jo, det er vel enklere å unngå carrier aggregation.
Men "1 sender om gangen" gir jo kun den hastigheten som er tilgjengelig i den allokerte frekvensblokka. Litt av poenget med å kombinere bærere er jo å utnytte variasjoner i kapasitet på de enkelte båndene.
Men nå får hver tilbyder bare en liten bit av frekvensblokka til rådighet, og alle innenfor samme dekningsområde deler den kapasiteten. Så skal man øke kapasiteten må man ta i bruk flere bærere.
 
Modemet ditt bruker Channel Bonding av lignende årsaker, 1 EuroDOCSIS-kanal gir ikke nok båndbredde, derfor må flere kombineres.

Jeg vil si dere begge har rett. 
 
Kanskje LMH1 mener tidsdelt multipleksing (TDMA), som vel faktisk brukes på returkanalene i (Euro)DOCSIS.
  Vil også hevde at dagens begresninger også delvis skyldes hva koaksnettet opprinnelig var ment for. Asymmetrien er jo ikke ønskelig for noen, er ikke der "by design" og er ikke basert på hva man ønsker å bruke, men hva som er mulig gitt at mediumet deles med andre tjenester. Hverken ADSL eller DOCSIS har luksusen av å være designet fra grunnen som en symmetrisk datakommunikasjonsløsning som f.eks. Ethernet. 
 
Jeg vil hevde at årsaken til den begrensede oppstrøms hastigheten i DOCSIS er behovet for sameksistens med andre tjenester, samt regulatoriske krav. Opprinnelig ble koaksnettene bygget som fellesantenneanlegg for distribusjon radio og TV - en vei - behovet for retursignaler fra forbruker var noe som dukket opp langt senere. Og alle skal dele plassen. Selv om det begynner jo å bli vel 20 år siden "returkanaler" dukket opp som et tema, er det jo faktisk de samme begrensningene vi har i dag som i 1995. Ja vi har mer effektiv modulasjon osv osv men likevel er det kun "kjipe" deler av spektrumet som kan brukes oppstrøms.
 
Man kan jo ikke bruke overlappende frekvensbånd ned- og oppstrøms. Og tilgjengelig spektrum er jo gitt hvis man også skal tilby f.eks. FM-radio (87,5-108 MHz) og analog TV i VHF/UHF-bånd. Kun 5-65 MHz er jo tilgjengelig frem til 3.1 utvider potensialet til 5-206 Mhz - med påfølgende utvidelse av nedstrøms spektrum til 1200/1500 MHz - aner meg at f.eks. FM-radiokanalene (og evt. analog TV) i kabelnettene etter hvert fjernes til fordel for annet bruk.
 
Når det gjelder valg av "asymmetri" (høyere overbooking opp kontra ned) i moderne løsninger (f.eks. valg av PON fremfor aktiv fibertilknytning) er det først og fremst kostnadseffektivitet og som er årsaken, ikke teknologiske begrensninger.

Dagens HFC-nett bygger på denne modellen, ja. Den fysiske virkeligheten ut til forbruker de siste hundre meterene har faktisk forandret seg relativt lite siden 80-tallet.
 
Internett-tilgangen distribueres som et modulert signal som opptar en eller flere TV-kanaler nedstrøms, og benytter et modulert signal i returbåndet oppstrøms.
 
Den delen som går ut til forbruker har litt moderniserte forsterkere, og man har erstattet tidligere lange koaks-strekk fra Headend med fiberoptikk.  Fiberen bærer et optisk konvertert RF-signal. Det brukes en fiber hver vei (ned/opp).
 
HFC er bedre illustrert her:
 
https://en.wikipedia.org/wiki/Hybrid_fibre-coaxial

Hvilket APN bruker Djuice? "telenor"?
 
Testet for moro skyld hos meg igjen - med Xperia V som hotspot og Telenor-SIM fikk jeg faktisk ikke brukt PPTP mot egen ruter!
 
Jeg måtte endre APN på telefonen fra "telenor" til "internet.public" (et gammelt triks som gir offentlig IP-adresse på telefonens "WAN"-interface) - med dette så fungerer PPTP mot Asus-ruteren min igjen via Androiden.