iMarius

At vi nå har oversteget 2000 vil forhåpentligvis gi Ukraina en boost i moral

Ukraine’s energy system under attack – Ukraine's Energy Security and the Coming Winter – Analysis - IEA Litt dybdeinformasjon om status på strømforsyningen i Ukraina og hva som er planene fremover. Artikkelen er allerede "foreldet", men det gir uansett et bilde over hvordan ting er. For de som ikke har tid/ikke orker å lese hele artikkelen, så har jeg lagt ved en oppsummering laget av ChatGPT:

Et stort fall i dag 🥳 https://cepa.org/article/kremlin-options-narrow-as-ruble-slumps/

Du er så lett å fyre opp, Sindre . Ble jo litt underholdende dette.

Elon Musk er kjent for sitt engasjement i teknologisk innovasjon og ambisiøse prosjekter som Tesla og SpaceX. Samtidig har han kommet med uttalelser og handlinger som har skapt debatt om hans menneskesyn. Her er noen eksempler: Uttalelser om transpersoner: I et intervju med psykologen Jordan Peterson i juli 2024 uttalte Musk at han hadde "mistet sin sønn" på grunn av det han kalte "woke-viruset", med henvisning til datterens kjønnsbekreftende behandling. Dette ble oppfattet som en kritikk av transpersoner og "woke"-kulturen. TV 2 Kritikk av jødiske organisasjoner: I november 2023 svarte Musk på en tweet som hevdet at jødiske samfunn fremmer hat mot hvite mennesker, med kommentaren: "Du har sagt den faktiske sannheten." Dette førte til sterk kritikk og anklager om antisemittisme. Sol Fagforeninger: Hans holdning til fagforeninger har vært kritisert, spesielt i forbindelse med Tesla-streiken i Sverige. Dette tyder på en manglende respekt for arbeideres rettigheter. Aftenposten

Om Elon Musk hører på autoritære regimer Det har vært bekymringer rundt Elon Musks håndtering av forespørsler om innholdsbegrensning på X (tidligere Twitter) fra ulike regjeringer, inkludert autoritære regimer. Et eksempel er Brasil, hvor en domstol i august 2024 suspenderte X etter at selskapet nektet å fjerne innhold som ble ansett som desinformasjon og trusler mot demokratiet. Etter trussel om nasjonal forbud og økende bøter, etterkom Musk til slutt rettens krav. Al Jazeera Flere eksempler: Elon Musk har, som leder av X (tidligere Twitter), stått overfor flere situasjoner der plattformen har etterkommet krav fra autoritære regimer. Her er noen eksempler: Tyrkia: Under det tyrkiske presidentvalget i 2023 begrenset X tilgangen til visse kontoer i Tyrkia etter forespørsler fra myndighetene. Disse kontoene var kritiske til president Recep Tayyip Erdoğan. Musk forsvarte beslutningen ved å si at alternativet ville vært å blokkere hele plattformen i landet. Ars Technica India: X har flere ganger etterkommet krav fra den indiske regjeringen om å fjerne innhold og blokkere kontoer som er kritiske til statsminister Narendra Modi og hans parti. Musk har uttalt at plattformen må følge lokale lover i landene de opererer i. Vice Kina: Selv om X er blokkert i Kina, har Musk hatt et nært forhold til kinesiske myndigheter gjennom sitt eierskap av Tesla, som har en stor fabrikk i Shanghai. Musk har rost Kinas økonomiske politikk og skrevet en artikkel for et kinesisk statlig tidsskrift, noe som har blitt sett på som en tilnærming til kinesiske myndigheter. Wikipedia Det er imidlertid ingen offentlig tilgjengelige data som bekrefter at Musk har godkjent nesten 100 % av sensurforespørslene fra autoritære regimer. Uten konkrete tall eller offisielle rapporter er det vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange forespørsler som er blitt godkjent. Det er viktig å merke seg at X, som andre sosiale medieplattformer, er underlagt lokale lover og kan være forpliktet til å etterkomme juridiske krav fra myndigheter i ulike land. Donald Trump og trusler mot selskaper: Det er dokumentert at Donald Trump har truet med å innføre høye tollsatser mot selskaper som flytter produksjon ut av USA. For eksempel truet han traktorprodusenten John Deere med 200 prosent toll dersom de flyttet produksjon til Mexico. Børsen Flere trusler: Donald Trump har ved flere anledninger kommet med trusler mot selskaper for å påvirke deres beslutninger. Her er noen eksempler: Tolltrusler mot Kina: Trump har truet med å innføre høye tollsatser på kinesiske varer for å beskytte amerikansk industri. Han har foreslått tollsatser på opptil 60 prosent på varer fra Kina. Børsen Tolltrusler mot Mexico: I valgkampen truet Trump med å innføre 200 prosent toll på biler importert fra Mexico. Dette var en dobling fra hans tidligere trusler om 100 prosent toll, og kom samtidig som flere bilprodusenter planla produksjon i Mexico for salg i USA. Finansavisen Trusler mot selskaper som flytter produksjon: Trump har truet med å innføre 100 prosent toll på varer fra land som slutter å bruke dollaren, med mål om å beskytte amerikanske arbeidsplasser. Børsen Slike trusler er ment å presse selskaper til å beholde produksjonen innenlands, men det er ingen kjente tilfeller der Trump har forsøkt å legge ned selskaper som ikke følger hans ønsker. Elon Musk og utestengelse av journalister på X (tidligere Twitter): I desember 2022 ble flere journalister fra medier som New York Times, Washington Post og CNN midlertidig utestengt fra Twitter. Disse journalistene hadde dekket Elon Musk og selskapet kritisk. Journalisten Musk hevdet at suspensjonene skyldtes brudd på retningslinjer knyttet til deling av sanntids lokasjonsdata, men dette ble møtt med kritikk fra flere hold, inkludert EU, som advarte Musk om at slike handlinger kunne bryte med europeiske lover om pressefrihet. Journalisten I januar 2024 ble det rapportert at X igjen suspenderte kontoer til flere journalister og venstreorienterte kritikere uten klar begrunnelse. Mashable Disse hendelsene har ført til bekymringer om ytringsfrihet og pressefrihet på plattformen. Oppsummert er det belegg for at Trump har truet selskaper med økonomiske sanksjoner for å påvirke deres beslutninger, og at Musk har utestengt journalister som har kritisert ham på X. Disse handlingene er godt dokumentert og kan ikke avfeies som rykter eller konspirasjonsteorier. PS: Jeg brukte ChatGPT til å granske påstandene, så jeg har ikke gjort egen research. Kildene er fortsatt der, så er vel egentlig bare å se igjennom dem og prøve å finne tilsvarende på nett om man er usikker på svarene.

AGM-158B JASSM: En introduksjon AGM-158B JASSM-ER (Joint Air-to-Surface Standoff Missile - Extended Range) er en langdistanse presisjonsstyrt krysserrakett utviklet av Lockheed Martin for det amerikanske militæret. Den er en videreutvikling av AGM-158A JASSM, med følgende nøkkelfunksjoner: Rekkevidde: AGM-158B har en rekkevidde på omtrent 925 km, mer enn tre ganger så langt som den opprinnelige JASSM (370 km). Denne rekkevidden gjør det mulig å ramme mål langt bak fiendens linjer uten å utsette bærerflyene for luftforsvarsrisiko. Presisjon: Utstyrt med avanserte GPS-navigasjonssystemer og et infrarødt søkehode, er JASSM-ER ekstremt presis, med evnen til å ramme høyt prioriterte mål som infrastruktur, kommandosentraler og ammunisjonslagre. Stealth-egenskaper: Raketten er designet for å være vanskelig å oppdage med radar. Dette inkluderer lav signatur i radar- og infrarød spekteret, noe som gjør det utfordrende for fiendtlige luftforsvar å avskjære den. Sprengkraft: Utstyrt med et konvensjonelt sprenghode som kan trenge gjennom forsterkede mål før det eksploderer, er raketten svært effektiv mot både hardt befestede mål og mer tradisjonelle strukturer. Plattform: Kan avfyres fra en rekke flytyper, inkludert strategiske bombefly som B-1B Lancer og kampfly som F-16. Prøvde å få ChatGPT til å verifisere at disse missilene har blitt godkjente. Fikk dette til svar: Per 24. november 2024 er det ingen offisiell bekreftelse på at USA har godkjent eller planlegger å levere AGM-158B JASSM-missiler til Ukraina. Flere medier har rapportert at USA vurderer å overføre disse missilene til Ukraina, men det er ikke tatt noen endelig beslutning. Defense Ukraine Det er også rapportert at en slik overføring kan ta flere måneder på grunn av tekniske utfordringer knyttet til integrasjon og operasjonell kompatibilitet. Reuters

https://www.aftenposten.no/shared/verden/i/LMa1zq/hvem-er-putins-angivere?pwsig2=7621055d05b554535d9e9a9a68ba225c40f6afffb700962077312d7fe8d3b68d_1732563266_TWFyaXVzIE9tYQ== Historien gjentar seg. Kort oppsummering: Angiveri i Russland har økt dramatisk, spesielt mot krigsmotstandere, noe som minner om Stalin-periodens angiverkultur. Jurister som Violetta Fitsner mener den autoritære utviklingen etter invasjonen av Ukraina har forverret situasjonen, med strenge lover som straffer kritikk. Figurer som Anna Korobkova og Vjatsjeslav Tunik bidrar til overvåking og forfølgelse av krigskritikere.

Oppsummering av ChatGPT: "Hva alle tar feil om Russlands økonomi" Sammendrag 💰 Russlands økonomiske kamp: Videoen forklarer hvordan Russland går tom for penger på grunn av sanksjoner, langvarig konflikt og dårlig økonomistyring. 📉 Økonomiske illusjoner: Mange russere tror økonomien blomstrer på grunn av militære bonuser og kunstige velstandstiltak, men disse er ikke bærekraftige. 📊 Høye renter: Russlands rente på 21 % er et tydelig tegn på økonomiske problemer, der inflasjonen drastisk reduserer kjøpekraften. 🏦 Oligark-taktikker: Historiske og pågående taktikker inkluderer å forsinke utbetalinger for å dra fordel av inflasjon, noe som ytterligere forverrer situasjonen for vanlige russere. 🛑 Begrensede alternativer: Med reserver som tømmes og internasjonale midler fryst, tyr Russland til å trykke penger, noe som forverrer inflasjonen. Innsikter basert på tall $640 milliarder: Putins "krigskiste," tilsvarende en tredjedel av Russlands BNP, ble bygget for å opprettholde krigen, men er nå kraftig redusert. 21 % rente: Et skarpt signal på Russlands økonomiske problemer, sammenlignbart med ekstreme inflasjonsperioder i andre land. 50 % fryste midler: Tidlig i krigen ble halvparten av Russlands utenlandsreserver frosset, tilsvarende 15 % av BNP, noe som lammet deres finansielle strategier.

Fra ChatGPT: Forskjeller mellom ATACMS, Storm Shadow og SCALP-missiler: Egenskap ATACMS Storm Shadow SCALP Opprinnelse USA Storbritannia/Frankrike Frankrike Type Bakkelansert taktisk ballistisk missil Luftlansert kryssermissil Luftlansert kryssermissil Rekkevidde Opptil 300 km (avhengig av variant) Omtrent 250–560 km (eksportversjoner kortere) Omtrent 250–560 km (ligner på Storm Shadow) Stridshode Unitary eller klaseammunisjon 450 kg BROACH penetrerende stridshode 450 kg BROACH penetrerende stridshode Utskytningsplattform MLRS og HIMARS bakkesystemer Kampfly (f.eks. Tornado, Rafale) Kampfly (f.eks. Rafale, Mirage 2000) Styringssystem Inertial med GPS GPS, inertial, terrengmatching, IR-søker GPS, inertial, terrengmatching, IR-søker Bruk i operasjoner Brukt av USA og allierte Brukt av Storbritannia og allierte Brukt av Frankrike og allierte Analyse av hvordan SCALP vil bli nyttiggjort av Ukraina: SCALP-missilet, som er den franske versjonen av Storm Shadow, gir Ukraina en betydelig økning i langdistanse presisjonsangrepsevne. Med en rekkevidde på opp til 560 km (selv om eksportversjoner kan ha kortere rekkevidde), kan Ukraina nå mål dypt inne i russisk territorium. Potensielle fordeler: Strategiske Mål: Evnen til å treffe høyt prioriterte mål som kommandosentre, ammunisjonslagre og logistikkknutepunkter langt bak frontlinjene. Avskrekking: Økt rekkevidde kan fungere som en avskrekkende faktor mot ytterligere russisk aggresjon, ved å demonstrere Ukrainas evne til å svare på angrep. Presisjon: SCALP-missilens avanserte styringssystemer tillater høy presisjon, noe som reduserer risikoen for sivile tap og kollaterale skader. Operasjonelle utfordringer: Integrasjon med Ukrainske Plattform: Ukraina må sikre at deres fly kan bære og avfyre SCALP-missiler, noe som kan kreve teknisk tilpasning og trening. Russisk Luftforsvar: Russland har avanserte luftforsvarssystemer som kan utfordre effektiviteten til slike missilangrep. Politiske Impliksasjoner: Angrep dypt inne i Russland kan eskalere konflikten og føre til internasjonale reaksjoner. Konklusjon: Tillatelsen til å bruke SCALP-missiler mot mål i Russland gir Ukraina en betydelig strategisk fordel. Det øker deres evne til å gjennomføre presisjonsangrep mot kritiske mål, noe som kan påvirke Russlands militære operasjoner negativt. Likevel må Ukraina balansere denne kapasiteten med potensielle risikoer, inkludert eskalering av konflikten og reaksjoner fra det internasjonale samfunnet.

Ukraina sier Russland har avfyrt interkontinental missil – første gang i Ukraina-krigen - TV 2 Hva slags betydning har dette da? Er disse missilene kraftigere, eller er det bare rekkevidden som er greia. Må jo være temmelig dyre missiler å bruke. Svaret fra ChatGPT: Hei, Marius! Russlands bruk av interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) mot Ukraina representerer en betydelig eskalering i konflikten. ICBM-er er designet for å levere atomstridshoder over store avstander, typisk over 5500 kilometer Store norske leksikon . Deres bruk i denne sammenhengen kan indikere en intensivering av Russlands militære strategi. Når det gjelder kraft, er ICBM-er blant de mest ødeleggende våpnene i Russlands arsenal, med evne til å bære flere stridshoder med høy sprengkraft Wikipedia . Dette gjør dem potensielt mer destruktive enn kortere rekkevidde missiler som tidligere er brukt i konflikten. Rekkevidden til ICBM-er gir Russland muligheten til å ramme mål langt unna, noe som kan være en taktisk fordel. Imidlertid er det viktig å merke seg at bruk av slike våpen mot nærliggende mål som Ukraina kan være ineffektivt og kostbart, gitt at de er designet for interkontinentale avstander. Denne utviklingen kan også påvirke Ukrainas forsvarsstrategi, ettersom ICBM-er er vanskeligere å avskjære enn kortdistansemissiler. Det kan føre til økt press på Ukrainas luftforsvarssystemer og kreve ytterligere støtte fra internasjonale partnere for å håndtere denne trusselen. Samlet sett signaliserer bruken av ICBM-er en alvorlig opptrapping i konflikten og kan ha vidtrekkende konsekvenser for både militær taktikk og diplomatiske forhandlinger fremover.

US allows Ukraine to fire deeper into Russia ahead of Kursk battle "Ukraine has not yet used ATACMS to fire deep into Russia, an American defense official said. For now, the revised policy will focus only on the Kursk region, though Ukraine has asked for permission to fire anywhere the missiles can reach. The U.S. may grant such authority if Russia continues to escalate." Betyr det at bruk av ATACMS fremdeles har restriksjoner?

17.11.2024 (12:00) Nedskutt: 1 hypersonisk rakett 3M22 "Tsirkon" 7 luftbårne raketter X-47M2 "Kinzhal" 85 krysserraketter X-101, "Kalibr" 4 krysser-/anti-radar-raketter X-22/X-31P 5 styrte luftfartsraketter X-59/69 42 fiendtlige droner (UAV-er)

Hva er grunnen til at Tyskland har 0? Driver de med intens mothandel igjen, slik at alle tyskere får gratis strøm, mens resten av Europa må blø?

Dette synes jeg var en skikkelig kjip nyhet å våkne til. At amerikanerne velger inn en senil bølle, lover ikke godt for fremtiden.