Jeg forvirres litt av det spørsmålet, for iflg det opprindelige innlegget er målet angivelig å bli flink.. i så fall er det bedre med et vanskeligere studie som utfordrer deg, enn et studie man kan kose seg igjennom.
Iøvrig blir man ikke flink programmerer bare ved å gå i skole. Det er litt som å tro man blir god til å stå på ski ved å lese en bok om det. Teorien bør du selvsagt få på plass, men deretter er det bare trening, trening og mer trening som kan gjøre deg god. Interesse og programmering på fritiden mener jeg er et must hvis du vil bli flink. Jeg har fungert som privatlærer for en elev på UiO i programmeringsrelaterte fag og nivået for hva eleverne må forstå for å bestå er sjokkerende lavt.
En solidt teoretisk grunnlag fra skolen og lang praktisk erfaring fra programmering på fritiden gir deg et svært godt utgangspunkt.
På den andre siden, de aller beste programmerer jeg har jobbet med er selvlærte, flere helt uten ingeniørutdanning. Hvis du er godt over snittet oppegående, kan du utmerket lære alt på egenhånd, men for langt de fleste lønner det seg å ta formell utdanning og det hjelper også med å få en fot innenfor etterpå. Selv tok jeg ingeniørutdanning mest for å få papir på at det formelle er på plass; jeg hadde programmert i assembler og C siden jeg var 13, så utenom enkelte datastrukturer og relaterte algoritmer, var der strengt ikke noe de kunne lære meg som jeg ikke allerede viste.
