Markedsfundamentalisten

Hvorfor skal ikke anarkistiske barn få lov til å gå på skolen den 17. mai? Er ikke skolegang viktig?

Ønsker anarkistiske barn å gå på en skole som følger den statlige læreplanen? Jeg skulle ønske jeg aldri hadde gått på offentlig skole. 99% av alt jeg har lært av nyttige ting, har jeg lært på egenhånd.

ingen bør tvinges til verken det ene eller andre.

17.mai feiringen er jo høyst frivillig for alle så vidt jeg vet.

Husker fra barneskolen at vi ble tvunget til å gå i 17.maitoget. Angrer på at jeg ikke skulket (angrer forøvrig på at jeg ikke skulket hele skolegangen).

 

 

Skatteflyktning er ikke så glad i fellesskap.

Hvilket fellesskap? En nasjon er ikke noe annet enn et imaginært eller tenkt fellesskap.

 

WTF!!

 

I am not alone. We are now 2 against 4 999 998, but the referee is on my team.

 

Jeg er også med. Fuck nasjonalismen!

Hvorfor skapte Gud forhuden hvis den ikke skal være der?

 

Bør omskjæring av guttebarn være lovlig, eller er det i strid med retten til å bestemme over egen kropp?

 

Hvis det skal være i strid med retten til å bestemme over egen kropp så må personen som inngrepet blir utført på bestemme over egen kropp. Slik jeg forstår det så er det foreldrene som bestemmer over guttebarnas kropp...

 

Nei, foreldrene har ikke noen rett til å mishandle barna sine.

Alle politiske ideologier har noe til felles med sosialnasjonalismen, den ble ikke påtenkt i ett vakum. Uansett så skjønner jeg ikke all grininga med en fridag for folket, dere liberalister får dere jo tross alt en free-ride her igjen

Hva har liberalismen til felles med nazismen?

 

 

 

 

Statistisk sett vet vi hvem som gir mest. Det er ikke de som ville tjent mest på en avvikling av staten.

Hvem er det som gir mest?

 

Andelsmessig, middelklassen og ned.

 

Ifølge hvilken statistikk? Kilde?

 

Tja, hva med amerikanske skattemyndigheters gavefradragsstatistikk?

 

Denne undersøkelsen var "among taxpayers who itemize deductions on their tax forms". Det betyr vel at den ikke inkluderer daue folk som har testamentert til veldedighet? Mange rike folk gir først når de dauer.

 

 

Statistisk sett vet vi hvem som gir mest. Det er ikke de som ville tjent mest på en avvikling av staten.

Hvem er det som gir mest?

 

Andelsmessig, middelklassen og ned.

 

Ifølge hvilken statistikk? Kilde?

Sosialisme handler om at alle skal ha mulighet til å leve et respektabelt, men nøkternt, liv.

Drit i hva sosialisme "handler om". Det er det resultatet som betyr noe.

Ypperlig, nå kan man bare håpe at nasjonalist-festen avlyses i resten av landet.

Håper jeg også. Verste dagen i året! Bare kø, stygg musikk og dress-/bunadstvang.

Dette spør jeg noen ganger sosialister om: Hvis Staten må ta seg av helse fordi det er "for viktig til at markedskreftene tar seg av det", hvorfor skal ikke da Staten også ta seg av matproduksjon? Det er jo enda viktigere enn helsetjenester. Man kan gå mange år uten å bruke helsevesenet, men et par dager uten mat så dør man.

Onar Åm skrev om dette: http://onarki.no/blogg/2013/10/den-glemte-velferdsgoden/

"Det enkle svaret er at mat er altfor viktig til å overlate til en byråkratisk, ineffektiv og sløsende stat. Dette har nemlig blitt prøvd. Alle land som har prøvd seg på statlig sentralstyrt planøkonomisk matproduksjon har endt opp med sultekatastrofer, mens i alle land hvor det er privat matproduksjon er det overflod."

 

Så kan jo du utvikle et bedre system og tilby det på markedet. Nei, det kan du ikke fordi skole drives som politikere.

Markedet vil jo kutte kostnader for at eierne skal få så mye overskudd som mulig, og kvaliteten vil stupe. Med mindre de er så overpriset at kun noen få rike har råd. Og da er man like langt.

 

Kvaliteten vil stupe like mye som den har stupt i IT-bransjen de siste årene? IT er jo veldig lite kontrollert av staten så der burde jo kvaliteten ha stupt noe helt enormt.

Onar Åm har en bra artikkel om proitt i skolen: http://onarki.no/blogg/2012/06/er-profitt-i-skolen-en-uting/

Så kan jo du utvikle et bedre system og tilby det på markedet. Nei, det kan du ikke fordi skole drives som politikere.

Så alle lærer best av videoforelesninger på mellom 5 og 40 minutter?

Bedre enn av dagens system med tusen lærere som foreleser akkurat det samme i hvert eneste klasserom.

Er nok ikke så mange som er uenig, men hvordan kan en klasse på f.eks 20 stk bli lært det samme på 20 forskjellige, individuellt tilpassede læremåter?

Vanskeligheten er nok hvordan man løser at alle barn lærer forskjellig i praksis uten å mangedoble antall lærere.

Dette løses veldig enkelt: Man går over til å bruke videoforelesninger. Videoene kan deles inn i forskjellige nivåer. De smarteste lærer kanskje pytagoras på 5 minutter, mens de minst smarte trenger 40 minutter. Da kan det lages 3-4 forskjellige videoer etter nivå.

Tusenvis av lærere rundt om i landet står og forklarer akkurat det samme... Hvorfor ikke la de beste lærerne utvikle videoer og distribuere disse til hver skole? Da kan resten av lærerne bruke tid på oppfølging av hver enkelt elev. Dermed blir lærertettheten høyere samtidig som undervisningen blir tilpasset forskjellige nivåer.

Ganske mye penger som kastes ut av vinduet hvert år fordi skole drives av politikere...

Du forutsetter også at "Per" i sin pris i et samfunn uten skatter (og også uten velferdsgoder) ikke vil regne kostnaden med å betale for dette inn i prisen. I det samfunnet med minimumsstat som du tenker på vil "Per" trolig ha sykeforsikring, egen pensjonssparing osv. Så kanskje ikke prisen blir så forskjellig.

Et fredelig samfunn har også velferdsgoder. De leveres bare ikke av Staten. Per ville kjøpt en sykeforsikring, men da ville han likevel ikke hatt noen høyere utgift for hver time han jobber. Forsikringsselskapet vil ikke blande seg inn i hver time han jobber og kreve en andel av lønna. Selve handelen vil være helt fri, og nettopp derfor finner denne handelen sted i et fredelig samfunn, men ikke i dagens skattesamfunn.

Du har også misset et begrep som heter alternativkostnad. Hva de to timene med "snekring" er verdt for "Knut" trenger ikke å være 200 kr. Det avhenger av hva han kan bruke de 2 timene til alternativt. Kan han arbeide for 200 kr timen er alternativkostnaden 400 kr totalt. Har han ikke noe annet å gjøre, ja da er kanskje alternativkostnaden nær 0. Men kan han drive med yndlingshobbien kan alternativkostnaden være svært høy - fort flere tusen kroner.

Jeg har ikke misset et begrep som heter alternativkostnad. Kostnaden til Knut per time er 200 kr. Det er det han tjener i jobben sin som kokk. Hadde han elsker å snekre hadde saken vært en annen, men tro meg: Han hater å snekre! Han kunne i et fritt marked gått og kokkelert disse to timene og tjent 400 kr. Dermed ville han vært 200 kr rikere.

1%'erne er en ting og hvis den nåværende stat forsvant så ville det oppstått noe annet. Ikke vet jeg hva som ville skjedd, men jeg har ikke troen på at rikingene ville gjort ting bedre enn den norske stat.

 

Edit; Var svar til @Markedsfundamentalisten fra nederst på forrige side.

Jeg mener ikke at "rikingene" skal bestemme. Alle skal bestemme over seg selv.

 

Det beste er å fjerne all skatt. Skatt er et alvorlig problem, og fører til et kaldere samfunn...

 

Dette utsagnet (påstanden) synes jeg det vil være interessant at du begrunner. Gjerne at du viser til forskning som tar opp dette.

 

Også hvordan oppgaver som i dag primært finansieres med skatt skal kunne finansieres/løses dersom skatt fjernes - og hvordan det vil påvirke samfunnet.

 

La oss ta et eksempel med Per og Knut:

Per er snekker og Knut er kokk (vil tro det er ca like verdifull arbeidskraft, altså samme lønn). Knut har ei hytte. Knut kan snekre, men han liker det ikke og han bruker 2 timer på noe Per bruker 1 time på. Hvis Knut skal kjøpe en snekkertjeneste av Per må de betale flere typer skatt: Moms, arbeidsgiveravgift, selskapsskatt, inntektsskatt. I tillegg kommer utgifter som er påkrevd av Staten pga skatt: Regnskapsføring, revisjon og diverse HR-oppgaver, som f.eks. pensjon. På regningen fra Per til Knut vil det kanskje stå ca 700 kr timen, selv om Per selv kun ender opp med en brøkdel av dette, kanskje 200.

Dermed skjer ikke handelen mellom Per og Knut. Det lønner seg mer for Knut å jobbe de 2 timene med snekring istedenfor å søke profesjonell hjelp. De to timene koster han 400 kroner (2 arbeidstimer), mens å kjøpe èn arbeidstime av Per ville koste 700.

I et fritt marked, derimot, ville Per og Knut bare kunne veksle en arbeidstime seg imellom. Prisen ville vært 200 kr. I sum ville man fått samme arbeidet gjort, men på 1 time istedenfor 2. I tillegg elsker Per å snekre, mens Knut hater det... Begge parter tjente. Denne handelen ville ikke funnet sted under dagens regime fordi Staten skal blande seg i alle handler.

Dette eksempelet viser hvordan skatt fører til mindre velstand. Samfunnet blir kaldere når folk handler mindre med hverandre. Når man handler sammen, hjelper man hverandre. Dette fører til økt tillit mellom mennesker, på tvers av religioner, folkegrupper, aldre, sosiale lag etc.

I en helt ideell verden hadde vi ikke trengt noen stat i det hele tatt, men fordi noen av oss er ondskapsfulle, må vi ha en minimumstat som tar seg av politi, rettsvesen og militær. Denne kan finansieres gjennom Oljefondet til evig tid.

 

Jeg mener heller at hele det idiotiske skattesystemet skal fjernes!

 

Jepp. Null skatt og null gratis til innbyggerne. Blir bra med bussbiletter til 150,- og sykehusregning på 50.000,- hvis man brekker beinet.

 

Eller flybiletter Oslo - London til ca 100 kr når avgiftene er trukket fra. Hva får deg til å tro at en busstur med førerløs buss vil koste mer enn fly? Og hvorfor kan du ikke kjøpe en forsikring? Tror du det blir mer penger fordi pengene går rundt supermenneskene? Det er faktisk det motsatte som skjer: Det blir mindre penger når de går rundt politierne: 20% effektivitetstap, ifølge Finansdepartementet. Mange penger som kastes ut av vinduet hvert år...

 

 

[...]

Dette er hverken nytt eller revolusjonerende. Dette var det opprinnelige systemet før forskjellige politikere begynte å gnåle om forskjellige typer fradrag for forskjellige "svake" grupper:

 

 

Å skrive svake med gåsetegn vitner om uvitenhet om samfunnets tilstand. Alle i Norge har ikke en inntekt som er mulig å leve på. Det er en grunn til at man får fradrag basert på SIFO's referansebudsjett. Det finnes faktisk fattige i Norge som har orden på økonomien og alikevel ikke nok penger til å gi barna sine det de trenger.

 

Det handler om utgifter til bolig + mat + klær + fritidsaktiviteter og annet som et barn i Norge trenger og har krav på. Hvis man bor et sted der leiepriser er veldig høye så får man mindre til alt annet og det er ikke rettferdig eller riktig at man skal kreve at folk flytter til et billigere sted. Det er heller ikke sikkert at man får mer penger til overs hvis man flytter et billigere sted og må bruke penger på pendling og andre ting.

 

Selvsagt finnes det svake og fattige i samfunnet. Jeg skrev "svake" fordi de fleste av disse gruppene faktisk ikke er svake.

For å hjelpe de fattige kan man f.eks. fjerne skatt på inntekter opp til 100k.

Det finnes ikke noe rettslig eller skattemessig skille mellom foretak og person i enkeltpersonforetakssituasjonen. Hvorfor vil du komplisere situasjonen til selvstendig næringsdrivende ved å innføre ett? Var det ikke forenkling som var poenget her? Hvilke konsekvenser vil en forskjellsbehandling av lønns- og næringsinntekt få for (særlig) tjenestemarkedet, når næringsinntekt beskattes mer gunstig enn lønnsinntekt?

 

Hvorfor ønsker du å bruke skatteevneprinsipper for næringsdrivende, men ikke for lønnstakere?

Okay, så la oss si at utgifter til inntekts ervervelse alltid kan trekkes ifra, men ikke andre fradrag :-)

Det beste er å fjerne all skatt. Skatt er et alvorlig problem, og fører til et kaldere samfunn...

Var ikke tittelen på denne tråden "Fjerne alle skattefradrag"? Du gir her foretaket et skattefradrag (teknisk sett gir du et inntektsfradrag, men disse brukes ofte om hverandre).

 

Så er det slik at ikke alle skattefradrag skal fjernes likevel, eller er det slik at du ikke har forstått konseptet skattefradrag?

Foretaket skatter av resultatet (inntekter minus utgifter). Personen skatter bare av sin inntekt, altså overskuddet til foretaket.

Så flott at du ønsker å øke skattebelastningen for selvstendig næringsdrivende. Kan du forklare hvorfor det blir resultatet av ditt forslag?

Med dagens system blir det resultatet av forslaget, men man kan velge å se på enkeltmannsforetaket eksplisitt. Har f.eks. foretaket en inntekt på 100k og utgift på 30k, blir resultatet 70k, dvs eieren får en inntekt på 70k.

 

 

Og til ditt spørsmål i første post. En lang rekke fradrag kan nok "fjernes" eller forenkles, men svært mange fradrag er faktisk nødvendige for at "skattesystemet" skal oppfattes som rettferdig. Og realiteten er at vi i Norge har et forholdsvis enkelt "fradragssystem", og det brukes ikke så mange byråkrater til dette. Det meste er automatisert.

Hvilke fradrag mener du er nødvendige for å gjøre skattesystemet "rettferdig"?

 

 

Fradrag hvor hensikten er å utjevne forskjeller som ellers ikke kan utjevnes, og som er en del av "utgift til inntekts erværvelse". I skattesystemet har vi et standardfradrag som skal dekke dette, men for visse skatteytere har man innsett at dette ikke dekker merkostnaden - f.eks for personer som må pendle. Dvs det ligger en forståelse av at personer med samme inntekt kan ha forskjellige utgifter knyttet til å skaffe seg den inntekten.

 

Andre fradrag kan ha andre grunner, både skattepolitisk og andre.

 

Men uten å forstå og kjenne, som krikkert skriver, det norske skattesystemet - og hvordan og hvorfor det er slik det er - ja så blir bare diskusjonen tåpelig. Man må også forstå hvilke samfunnsøkonomiske effekter endringer har.

 

Ellers har f.eks både USA, Storbritannia med flere langt mer komplekse fradragsregler enn vi har i Norge.

 

Hvilken verdi skaper man ved å pendle? Hvis det er rettferdig at noen skal få fradrag for å pendle må det vel bety at det har noen verdi at de pendler? Jeg mener det er urettferdig at man skal ta fra ikke-pendlere (som ofte også bor i dyrere områder) og gi til pendlere.

Jeg kjenner det norske skattesystemet bedre enn de fleste. Prøver jo å spare mest mulig skatt... Det er kanskje ikke mulig å kjenne til det norske skattesystemet og samtidig gå inn for en forenkling?

Forslaget ditt bærer preg av manglende kjennskap til det norske skattesystemet.

 

Skal dette revolusjonerende nye skattesystemet ditt (bruttoskatt i stedet for nettoskatt) gjelde alle, både fysiske og juridiske personer, eller bare fysiske personer? Og i så fall hvem - bare lønnstakere og pensjonister eller også selvstendig næringsdrivende? Skal det gjelde alle inntektsarter eller bare noen? Bruttobeskatning vil bli en kjærkommen inntekt for staten når man ikke lenger får fradragsføre tap på aksjer, kun inntektsføre gevinst.

 

Utfordringen med denne typen innlegg er at man tror skattesystemet kun regulerer beskatningen av privatpersoner. Det gjør det ikke. Vi har et artsbasert skattesystem hvor det primært er inntektsstrømmens art som avgjør hvordan den skal beskattes/er fradragsberettiget, ikke hvem som oppebærer den.

 

For øvrig: Skatteetaten har et driftsbudsjett på 5,7 mrd kroner og litt over 6000 ansatte (begge tall per 2016). Av disse jobber under én av fem med personbeskatning. Personbeskatning er nærmest helautomatisert basert på tredjepartsopplysninger. Det er næringsbeskatning som tar de store ressursene i etaten.

Dette er hverken nytt eller revolusjonerende. Dette var det opprinnelige systemet før forskjellige politikere begynte å gnåle om forskjellige typer fradrag for forskjellige "svake" grupper:

- "Vi trenger jo ei sterk fagbevegelse så derfor må fagforeningskontigenta trekkes ifra"

- "Det er så vanskelig å kjøpe bolig, men nå skal vi i <sett inn parti> gjøre det lettere å spare til bolig ved at du kan spare på en egen konto og få 20% av beløpet i skattefradrag

Det bør gjelde for både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Både skatt og fradrag på kapitalinntekter/-utgifter bør fjernes.