PandaCuteSauroman

Du kan klare ganske nærme millionen som LIS1 om du går en del vakansvakter etc. Svigerinnen min er LIS1 på et sykehus og hun tar mange vakansvakter og jobber til og med ekstra på legevakten i byen når hun har tid/ork. Tror hun tjener ganske fett nå, men jobber jo ganske mye. Jeg har allerede sagt jeg ikke er fornøyd med lønnen. Men når det er sagt er det ganske få yrker hvor du er garantert over en mill før eller siden. Det er ikke sånn at bare topplegene klarer dette, også den "dårligste i klassen" klarer det. Litt forskjellig fra f.eks. økonomi og juss der noen få kan klare mange millioner, men de fleste i snitt har en mye mer nøktern lønn.

De er veldig gammeldagse og har ofte mye mer fokus på små, kanskje ikke så klinisk viktige, detaljer som må pugges. Studenter på de engelske programmene betaler også MYE sammenlignet med de lokale studentene så de har et i incentiv til å stryke flere (mer penger i lomma til universitetene). Derfor mer vanlig å måtte bruke et år ekstra sammenlignet med her i Norge. Har også hørt om tilfeller av trakassering og rasisme fra professorene som underviser. Se denne artikkelen fra VG: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/lE94G7/polsk-professor-i-lydopptak-stryker-utenlandske-studenter

Kult at du vurderer medisin! Jeg gikk selv fra en grei betalt jobb som økonom til medisinstudent i en alder av 27. Jeg ville inn her i Norge så brukte ett år på å ta opp fag. Jeg har en bachelor fra før og halveis master så jeg har et lass med studielån fra før av. Som oftest er jeg veldig fornøyd med valget mitt. Det er utrolig spennende (eksempelvis har jeg fått være med å se på to hjernesvulstoperasjoner) og snart skal jeg i gang med prosjektoppgave. Nå om dagen ser jeg pasienter nesten hver uke og jeg føler virkelig at jeg har valgt riktig. Men det hender jeg savner «voksenlønn» og i eksamensperiodene kan ting bli litt kjipt. Har også satt livet litt på vent da samboer vil kjøpe større leilighet og ha barn noe som er vanskelig med meg som student. En ting jeg også har innsett mer og mer er at legelivet kan være ganske tøft. Tror mange romantiserer yrket og ikke innser hvor hardt arbeid det faktisk er (søk opp leger må leve). Lønnen er god og du vil leve greit med legelønningene i Norge, men den gjenspeiler ikke antall timer man jobber og ansvaret. Det er spesielt ille når man er under spesialisering da disse stillingene som regel er vikariater. Begynner du å skrive overtid eller si nei til ekstra vakter kan arbeidsgiver finne på å ikke fornye vikariatet ditt. Derfor helt vanlig at lis leger finner seg i masse dritt fordi de ikke vil miste jobben. Studiet er relativt hardt i Norge, men jeg har hørt det er mye verre i Øst-Europa. Vet det er flere på mitt universitet som startet i utlandet, men sluttet og tok opp fag for å komme inn i Norge isteden. Kan være ganske jævlige forhold. Ha også i bakhodet at det er overraskende vanskelig å få LIS1 noe man må ha før man spesialiserer seg som allmennlege eller andre spesialiteter. De som studerer i Norge har en fordel ved at de kan opparbeide seg erfaring fra sykehus som pleieassistent og senere medisinstudent med lisens. Spesielt sistnevnte teller mye når man søker LIS1.

Hei! Har en gammel borettslagsleilighet i Oslo fra rundt 1950. Jeg har bodd her siden 2014 og kun pusset opp badet (totalrenovering). Kjøkkenet er ganske OK (Ikea kjøkken fra 2012), men alt av overflater er ikke pent. Tenker derfor det er på tide å prøve seg på litt oppussing, noe jeg aldri har gjort før. Leiligheten er på 49 kvadrat og alt av vegger tak er ren mur. Så lang har jeg tenkt: Bytte gulv i stue, kjøkken, gang og soverom. Er per i dag en sammenhengene stygg laminat. Vurderer fliser i gangen. Male tak eller lekte ned så jeg kan sette inn spotter og kanskje får litt bedre lydisolering mot de over? Male vegger. På stue er det en forferdelig strietapet hvor det er malt med hvitt over. På kjøkken, soverom og gang er det malt direkte på tilsynelatende normal tapet. Aner ikke hvor mange lag tapet det er. Men er hvertfall ikke strie slik som på stue. Nye lister i alle rom. Bytte til penere stikkontakter og bytte lamper (kan trolig få litt rabatt av elektrikkerfirmaet hvor en kompis jobber). Muligens nye dørkarmer. Siden jeg aldri har pusset opp noe særlig har jeg en del spørsmål som jeg vil undersøke. Rekkefølge: Begynner jeg på tak, deretter male vegger, legge gulv og til slutt lister? Kan det evt. være et alternativ å legge gulv først i hele leiligheten og deretter jobbe seg gjennom rom for rom? Tenker det kan være greit å ta soverom først for å teste om jeg har sjangs til å sparkle/male. Tak: Når jeg går i gaten her ser jeg at nesten alle har laget sånn himling i stua og satt inn spotter. Er det vanlig å gjøre dette i alle rom? Alternativet er vel at jeg bare maler direkte på mur i taket, men det vil jo se ganske grovt ut? Ulempen med himling er vel at man mister noen cm takhøyde + at det blir mye dyrere (tror ikke jeg kan gjøre dette selv). Vegger: Har forstått at spesielt strietapeten på stuen kan være et helvette å fjerne. Bør jeg helsparkle alle veggene, også på soverom/gang/kjøkken hvor det er vanlig tapet som det er malt over? Når det gjelder vegger har jeg hørt at det kan være enklere/lurere å lekte ut og så legge gipsplater (?). Da med begrunnelse om at det er enklere å sparkle og male + at man kan skjule det elektriske annlegget. Av en eller annen grunn er annlegget skjult i alle rom bortsett fra kjøkken. Her er det et par stikkkontakter hvor ledning går på overflaten (veldig rart?). Så dette er kanskje ikke et like godt argument for min leilighet. Jeg vil vel også miste litt areal om jeg skal lekte ut alle fire veggene i et rom og leiligheten er allerde liten. Tipper jeg selger og kjøper noe større om rundt 3 år. Så ønsker at oppussingen skal gi litt bangs for det bucks med tanke på kost vs. hvor mye bedre pris jeg kan få ved salg. Uff, dette ble langt og rotete. Setter pris på alle tips og triks.