Taurean

Se på totalen. Vil du med høy sannsynlighet bli mer happy i den nye jobben, så burde du nok gjøre det, selv om lønna er mer uforutsigbar. Den éne ulempen jeg tenker er at det er en usikker jobbsituasjon, nyoppstartet, mye kan skje som senker skipet. Men igjen, mye kan skje i verden til enhver tid. Man må ta noen sjanser i livet for å bli mer happy.
 
Og skulle det gå galt, så finnes det vel andre jobber.
 
Men ingenting er verre enn å gå og være ulykkelig på jobb. Det unner jeg ingen.

Hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag da jeg var ungdom, så hadde jeg begynt å studere markedsføring, økonomi, ledelse og psykologi.
 
Målet er å vite hva du må gjøre hvis du hadde hatt 100 mill. Da er du i prinsippet alleréde rik, du må bare lære deg kunsten. Og jeg er dessverre tilbøyelig til å tenke at utdannelse er nesten den eneste måten å få det til på, i hvert fall på en mye lettere måte.
 
Noen innfallsvinkler hvis du skal gjøre det selv:
 
1) Begynne som ansatt, vise ekstrem ansvarsfølelse, bli kjent med eierne/lederne og be om lederansvar hele tiden. Du må også være respektfull og ikke tråkke på folk, selv om det sikkert er lett for mange. Du skal ha folk til å jobbe for deg etterpå, så da må folk respektere deg, og det gjør de ikke hvis du behandler dem som dritt.
 
2) Ha store ideer og hele tiden tenke stort. En som tenker smått, tenker "jeg skal investere i én fast food-restaurant", en som tenker stort, tenker "jeg skal bygge fast food-restaurant over hele landet/verden".  Sånn må du tenke hele tiden. Så må man knytte kontakt med distributører og investorer og begynne å lære kunsten.
 
3) Virker nok litt urealistisk og urettferdig, men å være født inn i en familie med rikdom og slik suksess. Det er fremdeles opp til en selv, 50/50, men da har man jo muligheten rett foran seg.
 
4) Finne din stil, din personlighet. Er du kreativ, stabil, solid, entusiastisk, emosjonell, inspirerende? Hva er dine styrker og svakheter? Alle slags personligheter har blitt rike. Men jeg føler at hvis man vet hvem man er, så slipper man å bruke energi på å tvile på seg selv hele tiden. Hvis man skal lede andre, så må man vite hvem man er selv og kunne litt om psykologi.
 
 
Sikkert mange flere punkter jeg ikke kommer på nå. Å se på Dragon's Den-episodene fra UK kan være morsomt, dog det er nok skuespill mye av det, så er det noen av idéene som har gjort noen av de gründerne rike. Og nok en gang, mye av det er nok skuespill, men man kan lære litt om sjargong og personligheter.
 
 
 
 
 
5) Ja, som et femte punkt så er jo dette også en innfallsvinkel for mange. Å betale ned egen bolig, for dermed å kjøpe bolig nr 2, og begynne med ansvarlig utleie, er en måte å gjøre det på. Kanskje den letteste for folk flest.
 
6) Hvis man har en konkret plan, og trenger å bygge seg opp kapital, så er det som nevnt under en idé å jakte jobber som betaler godt over kort tid. Fisker på båt er noe, og man har jo artiklene om torsketungeskjærer på NRK som nettopp har vært, hvor ungdom tjener opp mot 1200 kr i timen. Da kan man bygge seg opp en temmelig god kapital over et par/noen år.
 
7) Men om målet er å leve på renter, så må du ha omtrent 100 millioner for å sitte igjen med ca 500 000 i året, etter formueskatt.

Å be om en time fra entreprenør kan også være lurt, før du snakker med naboen. Få profesjonell råd. Vél verdt en timepris. Spør hvor mye konsultasjon koster først.
 
Det går jo garantert an å fikse! Hadde man bygd på 20 cm på gulvet over, og 20 cm på taket ditt, så hadde det vel blitt omtrent lydtett.
 
Det finnes lydisolerende materialer i dag som ikke bygger så mye også.
 
Husker jeg hjalp min gamle læremester å bygge ned tak i leiligheten hans med lydbøyler og gips. Det hjalp litt, men ikke så mye som vi trodde. Det må gjøres tiltak på begge områder.
 
Det er jo noe som heter byggteknisk lovverk. Der står det sikkert noe om lyddempingskrav eller lignende. Dette kan profesjonelle sikkert bedre enn noen her. Kan hende naboene dine er tvunget via lov til å gjøre tiltak.
 
Kan hende du i samråd med profesjonell kan måle lydstøy og basert på dette kreve utbedringer, samtidig som du gjør ditt.
 
Og ja, selv om jeg får kjeft for å foreslå det og aldri noen andre: Hvis naboene ikke bryr seg noe som helst, så kan du begynne å spille Motörhead på full guffe av og til.

Hvorfor skal sjakk være så populært og Magnus Carlsen bli så hyllet, når data-spillere ikke skal få den samme anerkjennelsen? Mange spill har mange flere variabler i sjakk, ofte tidspress (som i sjakk), og i tillegg er det ofte lagarbeid i dataspill, som krever ytterligere koordinering.
 
Så ja, jeg er enig i at det er ekstremt mye dobbeltmoralisme i samfunnet rundt det her.
 
Foreldre klager på at barna spiller, så ser de på hjernedøde tv-serier om kvelden selv.
 
For min del har jeg nylig tenkt at jeg har alltid vært mer interessert i selve oppbyggingen, fascinasjonen av hvordan et spill er laget. Hadde jeg visst det tidligere i livet, ville jeg nok valgt studier i mer den retningen.
 
Man må se barn og ungdoms hobby som en ressurs og en målestokk på hva de er kapabel til.

Gulesider.no. Skriv "Murer" eller "Flislegger bad" og dermed byen du bor i.

Finnes ingen triks. Beste er å ikke kaste bort kundens tid. "Hei, jeg selger abonnement på Jakt og fiske! Interessert?" Ved nei: "Greit, ha en fin dag!" Ved ja forklarer du detaljert om tilbud og pris.

Hvis alle telefonselgere hadde vært sånn mot meg så hadde jeg faktisk giddi å svart dem. Problemet er når de enten begynner å bønnfalle deg. "Kan vi ikke ringe tilbake om en måned da??" Eller verre, nesten truer deg med å kjøpe. "Men vil du ikke spare penger da????"

Det verste var når en spurte hva navnet mitt var og deretter begynte prosessen med å registrere meg som ny telefonabonnent uten at jeg hadde fått noen opplysninger. Da sa jeg bare at jeg kjørte inn i en tunell og la på.

Ikke prøv å vær smart, bare vær vennlig og rask. Da vil du nå flere potensielle kunder også, og øke ryktet til selgere generelt, noe som vil øke salget generelt.

Blir litt unødvendig av meg å skrive det her, men jeg gjør det likevel. Det er en bruker her på forumet som heter "Krikkert", som har utdannelse i juss og gir svært solide og profesjonelle svar. Gleder meg til å lese hva h*n skriver rundt det her. Det må være fullstendig galskap om du ikke har en svært solid sak her, mot hvilke instanser vet jeg ikke, men ikke minst mot skolen du gikk på.
 
Uansett kan jeg bare empatisère til en viss grad, har opplevd fysisk og psykisk vold selv på skole, men ikke i den graden du har. Det gleder meg virkelig å lese at du har til syvende og sist fått et visst stabilt økonomisk fundament å leve på i livet, du fortjener det. Jeg håper virkelig du får rettferdighet mot det du har opplevd. Det beste du kan gjøre i livet er å fortsette å rekke ut, nå ut, og be om støtte og hjelp, i alle instanser mulig, sånn som du gjør her på forumet! Du vet aldri når du treffer den ène personen med makt, ressurser og intelligens til å gi deg den støtten du trenger.

Har mye erfaring med NAV og rigide regler. Min anbefaling blir å skrive på en gul lapp og sette den på søknaden når du sender den inn, med mindre det er et felt hvor du kan skrive "generell informasjon" eller lignende. Da skriver du det akkurat som det er, at bedriften er oppløst, at det ikke lenger finnes noen dokumentasjon. Så må du skrive informasjonen de vil ha ut fra eget minne, om du ikke har noen andre holdepunkter.
 
Det ser ut som at du mangler dokumentasjon for -hele- arbeidsperioden hos siste arbeidsgiver? Og ikke midlertidige kontrakter som gjelder for korte perioder? Forderdelig pirkete av NAV å tulle med slikt!
 
Et annet tips jeg har, er å loggføre alt du har av korrespondanse med NAV. Hvis du må sende inn et skjema, ta kopi av dét skjemaet først. Hold orden i papirene.
 
Hvis du får avslag, tolk svaret på avslaget så godt du kan, send inn ny søkndag -dagen etter-! Du kommer til å bli god på det etter hvert. Hvis de skal tyne deg, så gi de tyn tilbake, helt til du får gjennomslag.
 
Nå mener jeg ikke å sy puter under armene på folk, men hvis det er relevant, sykemeld deg. Da har du bedre rettigheter, mens du søker jobb. Under Dagpenger og AAP kan de tyne deg akkurat som de vil, men er du sykemeldt, så har du litt mer frihet til å styre ting selv. Virker som du har ærlige intensjoner, så ville ikke hatt noe kval ved å gi deg Dagpenger til du fant noe bedre, enten jobb eller noe annet.
 
Og for bare å ha tatt den harde linja litt, uten at jeg har lyst til det; Har du overskudd til, og har du sveipet markedet for ledige jobber? Jeg antar at det er litt av strategien til NAV, og jeg hater å gi dem lillefingeren, men sannheten er at det ofte er -mindre- jobb å finne en vanlig jobb, enn det er å forholde seg til NAV og papirmølla deres, og lære seg hele den runddansen. Det tar lang tid og er psykisk stressende. Jeg aner at dette er en strategi de bruker for å teste folk, hvor enn sykt det er.
 
Livet blir kjipt iblant, men aldri gi opp, så lenge du fortsetter å være "på" dem, så får du gjennomslag til slutt, selv om det kan ta litt tid. Det kan hende du har rett til tilbakebetaling også, derfor vil jeg du skal ta vare på -alle- skjemaer og historikk. Legg det kronologisk i en egen haug.
 
Sende inn, tolke svar, endre strategi --> Fortsett rutine helt til du får gjennomslag.

Prøv å hold deg vekk fra slåssing. Det fordrer ingenting positivt i livet. Bli en diplomat, la andre steke i sitt eget sinne til de blir utbrent og kommer på bedre tanker. Be the bigger man, vær et forbilde for barna du en vakker dag skal ha, vis dem at det går an å bygge broer med de mest utenkelige individer på måter ingen trodde.
 
Forhold deg passiv. Ikke vis han mer oppmerksomhet, fokusér på arbeidet. Du har ikke "gitt deg" på noen måte, men du tar heller ikke opp tråden til ny konflikt. Du mistet hodet, dét kan alle gjøre. Men hvis du mister hodet og skader fyren for livet - hva ville du tenkt da? Kanskje barnevern og verre tull. Hold deg unna bråk. La han finne noen andre å bråke med, la han fortsette den drittlivsstilen, mens du velger å leve med klasse og stil.
 
Hvis det virkelig blir slik at du blir trengt opp i et hjørne, at det ikke finnes noen utvei, så anbefaler jeg at du finner et jernstang for å even out the odds. Hvis begge har et jernstang, så spiller det ikke så mye rolle hvor stor eller sterk man er. Da spørs det bare hvem som treffer først. Så kan du heller gjøre det på den måten. Hvis han virkelig vil spille dirty, så vis han hva dirty er. Du er ikke den som ber om bråk, men hvis han virkelig vil ha bråk, så vis han at du er villig til å spille høyt for å forsvare gode verdier. Ikke kødd rundt med grep og hold, men dra frem jernstanga fra sekken og se om han nærmer seg da.
 
Men først og fremst, ikke vis han oppmerksomhet, vær avvisende, hold deg for deg selv, gjør dine vanlige gjøremål. Ikke la deg provosére. Det kommer tider i livet der du slipper å ha med sånne bajaser å gjøre. De havner i andre miljøer, ikke la deg dra ned i dritten, uansett hvor vanskelig det er.

Så lenge du ikke har tenkt å brenne av hundretusener av kroner, så er det ikke det store problemet. Dette er det beste argumentet du kan legge frem for dem. Penger. Si at du vil more deg litt noen år ved å bli kjent med biler, mekke litt, være en del av miljø, ha en lidenskap, uten at du har tenkt å bruke ekstreme mengder penger på det. Det er vel bedre enn å ikke gjøre -noe-? Å lære litt mekanisk kunnskap er gull verdt som voksen. Hva sier faren din? Han burde jo oppmuntre deg, være med å vise deg å mekke litt. Dette er jo en positiv ferdighet.
 
Til sist kan du bare si at "det er mine penger, mitt liv, jeg bestemmer, beklager hvis det gjør dere forbanna, men sånn er det." Og du må mene det. Du bør også prøve å tenke at du bør flytte ut om ikke for lang tid, kanskje slå deg sammen med et par kamerater og bo i en leilighet. Da må dere planlegge godt. Kanskje heller planlegge å kjøpe hus om noen år så dere får bestemme selv, som en måte å komme inn i boligmarkedet på, og betale ned til noe eget.
 
De mener bare godt, men det er slitsomt når foreldre ikke gidder å bry seg overhodet om barnas lidenskap. Du vet sikkert forskjell på rett og galt, og du kjøper ikke en gammel skrothaug til 50 000 overpris.
 
Spør foreldrene dine om ikke -de- har noen hobbyer de kaster bort penger på. "Men vi har råd til det, for vi jobber". "Ja, men dere er 25 år eldre enn meg, så det skulle bare mangle. Jeg er vel ikke satt til verden for å leve etter deres pipe? Da kunne dere like gjerne latt være."

1) Ta det opp med dem på en positiv måte, si at et utleieforhold som det her ikke er normalt. Du vil ha ditt sted i fred, ha dine ting i fred, be de holde barna sine på deres side av huset. Si at heretter hvis de skal inn og sjekke ting i din leilighet, som du jo betaler for å bo i, så skal du ha minst 2 dagers varsel på melding, som jeg -tror- er lovfestet regel. På en positiv måte.
 
2) Flytte til fredeligere trakter. Ingen vil finne seg i å bo i slike kår, så ved å flytte, så vil de fortsette å få problemer med nye leieboere helt til de skjerper seg. Helt til det kommer noen som ikke finner seg i dritten deres.