Wall Dorf

Herren får jeg opp i Salm.83.19 - ( Jesus og Gud kalles også for Herren. Enten er det Herren eller så er det avgudene. (Jes,41.21-29) Hva vil du si om Jes.41.23 -24? 😞 Fortell om fremtidstegnene så vi kan vite at dere er guder! Gjør bare noe, godt eller ondt, så vi sammen kan se det og bli redde! Se, dere er mindre enn intet, og det dere gjør, er mindre enn ingenting. Avskyelig er det å velge dere. (sier Herren) Kan man sammenligne disse fremtidstegnene med Matt.24.23-26? ) : Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus’ eller: ‘Der er han’, så tro det ikke! For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill. Nå har jeg sagt dere det på forhånd! Om de altså sier til dere: ‘Se, han er ute i ødemarken’, så gå ikke dit ut, eller: ‘Se, han er i et rom der inne’, så tro det ikke! ? (1.Mos.31.29: Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud sa til meg i natt: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!’) (Sef.1. Dommen over Jerusalem) 10,11, 13: Den dagen, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskeporten, jammer fra Nybyen og et høyt klagerop fra høydene. Hyl, dere som bor i Nedrebyen, for hele kremmerfolket er tilintetgjort, utryddet er alle som veide opp sølv. På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys og straffe mennene der, de som sitter sløve i sin vinrus og sier i sitt hjerte: « Herren gjør verken godt eller ondt.» Det de eier, skal plyndres, husene bli ødelagt. Bygger de hus, får de ikke bo i dem, planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.) Så hva sier du om slike fremtidstegn?

For en metafor for Jer.4? Visste ikke at melkeveien var kommet ned på jorden...

Og mens man venter på begynnelsen og enden : 2.Kong. 17. 28-29: En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte Herren. Likevel fortsatte hvert folkeslag med å lage seg sine egne guder, og de satte dem i helligdommene som innbyggerne i Samaria hadde reist på offerhaugene. Dette gjorde hvert folkeslag i byene hvor de bodde.

Du sammen med JHW tar nok helt feil om at det gamle Baybylon har noen sammenheng med det Babylon som beskrives hos Jesaia. Han beskriver Babel som får sin straff i hevnens tid og dette utsagnet gjør at ordene i Luk.21.22 og Jes.51.6 kan derfor likestilles med apokalypsen. (Jes.46.10: Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt.) Luk.21.22: For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles. Jes.51.6: Flykt fra Babel, berg dere alle! Gå ikke til grunne når byen får sin straff. For dette er hevnens tid for Herren, han gir dem igjen for det de har gjort. Vers 18 gjentar: I straffens tid går de til grunne. Videre beskrives dette Babel som «du ødeleggerfjell, du som ødelegger hele jorden, Jeg legger hånden på deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et utbrent fjell.» Plasseringen av det gamle Babylon passer heller ikke med det nyes. Opplysninger fra leksikon nevner at bibelske kilder bare spiller en bare en viss rolle. Det nye Babylon er beskrevet som en etterligning av det gamle og det er det mest sannsynlige for å kunne bygge et tårn som rager så høyt at det rekker opp til skyene – hvis det da ikke er kunnskaper som har gått tapt? Det nye Babylon skal ødelegges å bli en ørken for alltid, mens det gamle ligger ved byen Bagdad og er delvis gjennoppbygget så det er lite som stemmer med at profetiene til Jesaias er oppfyllt enda. Men du må gjerne tro på det, men meg overbeviser du nok ikke. Du kan jo bare sammenligne det gamle Babylon med det nye om tekstenes utsagn stemmer med det gamle, jeg siterer et par vers til fra Jes.13:19-20: Med Babel, det herligste kongerike, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra. Aldri mer skal noen slå seg ned der, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen ørkenboer skal slå opp telt der og ingen gjeter la dyrene hvile der.

Jeg forstår ikke hva du egentlig forsøker å antyde, Bibelen er ikke skrevet eller fremlagt på en slik måte at en kan forstå det som omtales for noe som er oppfylt eller skjedd innenfor vår nære fortid. Når du nå viser til Jes.50.5 og siterer innholdet, så det første jeg pleier å gjøre, er å se om verset inneholder flere opplysninger til andre steder i Bibelen som kan vise til en tidsanalyse, og ganske riktig! Jes.50.5 etter første linje henviser til Salm.40.6 – og leser man fra v2: Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Men dette kan en nær sagt lese om fra alle steder i Bibelen, men ikke uten at det er satt en tidsbegrenset tid for det, som eksempel fra Rom.11.2: Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva skriftordet sier i fortellingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud? 3 «Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» 4 Men hva er det guddommelige svaret han får? «Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal.» 5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde. 7 Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet, 8 slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag. 9 Og David sier: La bordet deres bli en snare og en felle, en snublestokk og en straff for dem. 10 La øynene deres bli formørket så de ikke kan se, og bøy deres rygg for alltid. 11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. 12 Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? Jeg sier dette til dere som tilhører ulike folkeslag. Så sant som jeg er folkeslagenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt, 14 i håp om å kunne egge mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem. 15 Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke da føre til at de blir godtatt? Jo, liv av død! Som en kan se ut av dette ligger det an til et fremtidig hendelsesforløp, og ikke en fortalt og hendt historie. Og døden er jo fortalt som en siste fiende som beseires (1.Kor.15.26) Og fortellingen om Gud er fortalt på en slik måte et en må kunne forstå den på en slik måte at han er utenfor rekkevidde i denne verden. At ropet i Salmene ble hørt er fordi det hadde blitt ropt lenge på ham uten å bli hørt da disse gjorde motbydelige ting, da velger Herren å ikke svare (Jes.66 dom over falsk gudsdyrkelse v1-4). Så når man har fått samlet alle fortellingene i Bibelen, så er Jesus først og sist i denne bokrullen, og forundres hver gang du nevner Babylon som et avsluttet kapittel: Du skrev, sitat: Tenk over dette: Da israelittene kom tilbake til sitt land etter fangenskapet i Babylon, skulle de gjenopprette den sanne tilbedelse i dette gudgitte landet. Sitat slutt Her mangler du tydeligvis forståelsen av Åp.17, og v17? Her ser du Babel er et kommende Babel og ikke det historiske Babel som lå i Irak. Men jeg kan saktens forstå at man vegrer seg for å ta den beslutningen å ikke tro at «DYRET» får hele Guds konsmakt helt til Guds ord er oppfylt, hvilket det umulig kan være da en ikke ser slike tegn foreløpig. Når du nevner Pontius Pilatus er dette navnet brukt i metaforen om Jesus, ut fra Matt.1.17 hvis vi skal bruke det historiske Babylon, så skjedde bortføringen i år 586 fvt og Jesu fødsel vil da ha skjedd 490 år senere (14 ættledd) i år 95-96 fvt – Pontius Pilatus var romersk stattholder i Judea fra år 26 til år 36 evt, Jesus ville da være122 år ved Pilatus ankomst, så dette historiske sprøytet duger ikke. Men det er vanlig å fordunkle profetiene en del, gjett hvorfor? Det nye Babylon er nevnt i Apokryfene som tidligere var en del av Bibelen, men tatt ut på grunn av at fortellingene ikke stemte med religiøse oppfatninger, og det er da et dårlig tegn på at kristendommen har noe mer fruktbart å komme med, enn sine egne meninger? Jeg har Apokryfene i bokform, der står det nye Babylon i 4.Esra 15 (Guds hevn over de onde) v46 - (stedsangivelse) 47:Elendig er du fordi du har gjort deg lik Babylon og har kledd dine døtre ut som horer for å behage og glede elskere, de som du alltid begjærte deg. 48: Fordi du har etterlignet den avskyelige horen i alt hun har gjort og tenkt, sier Gud. 49: Jeg vil sende ulykker over deg. Du skal bli en fattig enke. Hunger, sverd og pest skal herje dine hjem og bringe deg ødeleggelse og død. Så Jesu fødsel er 490 åt etter børtføringen til dette Babylon, du ser vel at Jesus er med på ødeleggelsen av nettopp denne byen i Åp,17.12-14: De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time. (ca 83 år og 4 mndr*) De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.» (* En dag = 1000 år/ 12 timer i en dag (Joh.11.9) 1000: 12 = 83 år 4 mndr.) Så kos deg med litt sannhet i hverdagen du også.

Selv ikke rikets barn fikk komme inn i Guds rike første gang, i Matt.8.11-12. Rikets barn forklares i Matt.13.37-38: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn. - Så urettferdig er egentlig denne verden... Men etter som rikets barn ble kastet i mørket hvor de gråter og skjærer tenner er det disse som kommer inn etter alle ting er blitt nye, da hver tåre tørkes bort... Åp.21.4

Vel og bra at du vil gjøre kjent at sannheten er viktig, men du forstår jo bare det du selv mener å forstå... Vi lever ikke i Jesu verden, men i vår egen, og får ikke gjort noe med det: Jes.59.15: Sannheten er borte, den som vender seg fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne, for det fantes ingen rett. Les om løftet om DHÅ i Joh.14 fra v15 hvor Jesus forklarer for disiplene sine om «Sannhetens ånd» som verden ikke kan ta imot, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke, men dere (disiplene) kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. – (se også i Matt.13.10-11, hvor det er formulert slik for disiplene og ikke folket hvor de spør Jesus om hvorfor han taler til dem (folket) i lignelser: Han svarte: «Dere (disiplene) er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem (folket) er det ikke gitt. ) Det er nokså underforstått at det er et skille mellom folke og Jesu disipler om hva de skal ha kjennskap til, for i Matt.19.24-28 blir det kjent at det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en rik å komme inn i Guds rike. Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. Så da vet du med dette, at en gjenskapning av alt er nødvendig for å ha kontakten i orden. (Som i Åp.21.5: Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.») For å behage Gud kan du heller ikke gjøre i denne verden. Les Rom.8.5-6 som viser forskjellen mellom forgjengelighet* (*kjøttet) og uforgjengelighet** (**Ånden): De som lever etter kjøttet, lar kjøttet styre tankene. Men de som lever etter Ånden, lar Ånden styre tankene. 6-8: For når kjøttet styrer tankene, fører det til død, men når Ånden styrer tankene, fører det til liv og fred. Derfor er kjøttets tanker fiendtlige mot Gud, for de bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som lever i kjøttet, kan ikke være til glede for Gud. Bibelen er helt uenig med JHW sine tolkninger, er du ikke enig?

Jeg ser ingen grunn for å kalle jødenes Gud for Jehova eller Jahve (Jahve er en mulig uttale av de fire hebraiske konsonantene yod-heh-vav-heh (JHVH), et av Guds navn i Den hebraiske bibelen -Tanakh). Men hvis far og sønn er adskilte personer, så hvorfor sier da Jesus dette iJoh.5.19: Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. Det virker ikke som disse er adskilte, men heller slik som Jesus sier det i Joh.10.37-38: Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.» ( Jeg er overbevisst om at denne sammenhengen har noe vi enga ikke forstår og er de ordene Gud sier i Åp.17.17: For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha én og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt. Neste problemstillig er når Gud sier om seg selv: «Se! Mennesket er blitt som en av oss - og kjenner godt og ondt. Jeg fant en mulig løsning på gåten i 1.Mos.23.8: Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten med meg! La oss bryte opp og dra av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og barna våre. - Men i 1.Mos.47.27 – 48.1-21 kommer Jakobs siste vilje og Israel dør etter 147 år...

Jepp! Alle forgjengelige er dømt til døden, så dette er vet jo alle? Det er derfor det heter i Luk.9.59-60: Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «[Herre,] la meg først få gå hjem og begrave min far. Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.» Rom.5.18-19: Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.

Som jeg tidligere har nevnt til deg i en annen tråd er det åndelige et resultat av en oppstandelse som skjer på den siste dag og ved det en forvandlig som gjør at man ikke kan synde fordi en er da født/ skapt av Gud. (1.Joh.3.9) Dermed er ikke "anklageren" som er en av gudesønnene hos Job 2 ikke mindre dødelig enn de andre gudesønnene nevnt i Salm.82.6-7, ikke lenge siden dette er vist til: Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle. Men dere skal dø slik et menneske dør, og falle slik en av fyrstene faller.» Satan er altså ingen åndesønn, men gudesønn. Jesus vitner faktisk i Åp.22.16 at han er morgenrødens sønn/ morgenstjernen i Jes.14.12f: Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag. Det var du som sa i ditt hjerte: «Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord.

Uffda! Du lager forbindelser som ikke er synlige, hva betyr "ikke inngått med det kjødelige Israel" ? Mener du at Israel er blitt "Åndelig" ? Du er lengre bak mål enn jeg trodde. Det åndelige oppstår ikke før på "Herrens dag" også kalt for den siste dag. - Jeg tror neppe Israel fikk noen åndelighet over seg FØR Johannes? : Menneskesønnen åpenbarer seg: Åp.1. 9-10: Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Du kan lese om paktene både hos Gal.4.21-31 (Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri. 25 Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. Heb.9.1-10 + Heb.8.10: Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store. For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres og ikke lenger huske syndene deres.

Ja, men her dreier det seg om oversettelsesproblemer, antakelig først fra hebraisk til romersk og derfra til norsk. Om oversettelsene blir bedre eller mer feil kan jeg dessverre ikke svare på. Det er mye som er forskjellig fra en oversettelse til en annen. Men det er et stadig tilbakevendende problem at det gjøres tekstforandringer, som jomfru til ung pike eller jente, hvor tekstene egentlig prøver å fremme formen renhet, eller kyskhet ved å bruke ordet jomfru. Man ser vel at en kan komme i klemme ved å lete etter passende oversettelsesord for samme mening tror jeg. Og så skrev du i forrige innlegg: Absolutt! Jeg har også sett dette og ment det samme. Det hele utspenner seg over tid: skapelsen kan ikke gå fortere frem enn skaperen selv. Altså å lete frem nøkkelen... dette ligner på vitenskap...

Dette er neppe historisk riktig. I følge Matt.1.17 skulle Jesus vært født 490 år (14 ættledd á 35 år ) etter bortførelsen til Babylon som skjedde i 586 fvt. Du har et historisk problem å løse. Dessuten skjedde det motsatte av hva Jesu etter fødsel skulle utføre. Du erverver deg lite kunnskap ved å les Bibelen som historiebok hvilket den ikke er. Jesu fødsel skjer i samme tidsrom som Guds frelsesplan om du sammenholder opplysningene i Gal.4.4 med Ef.1.10 (i tidens fylde som ikke var for 2000 år siden)

Hvorfor er du så opphengt i å bli frelst? Er du i noen slags nød? Bibelen handler ene og nesten alene om israels folk. Se 2.Sam.7.23: Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til og fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere – og for ditt land. Du fridde ut ditt folk fra Egypt, fra andre folk og deres guder. For først når Israel er frelst fra sine gjerninger, kommer den over alle andre folkeslag (Se Joel 3.) Esek.37.28: Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid. (Se Salm.102.19-23) : Dette skal skrives ned for den kommende slekt, et nyskapt folk skal prise Herren. Han ser ned fra sin hellige høyde. Fra himmelen ser Herren mot jorden for å høre sukket fra fangene, løse dem som var dømt til døden. Herrens navn skal forkynnes i Sion, hans lov og pris i Jerusalem når folk og riker samler seg for å tjene Herren. Nei, Gud kan ikke lengre dø, han fant veien til livet: Sønnen og Gud er én og samme; Joh.10.36-38: Hvorfor sier dere da om ham som Far har helliget og sendt til verden: ‘Du spotter Gud’ når han sier: ‘Jeg er Guds Sønn’? 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.» Glemte en viktig sak, ikke se på Bibelen som oppfylt før det kan bevises, grunn for dette er at Gud er i stand til å gjennomføre hendelsene på nytt. (Fork.1.9, 3.15)

I nyere bibler er menneskesønn/ en blitt endret til "menneske" - da er det vanskelig å skille ham ut blant andre som nevnes som menneske. Men gjennom hele Esekiel er han nevnt tidligere som menneskesønn fra Esek.3, i Esek.12.1-7 må han gå i eksil - etterpå er det Israels tur til å gå i eksil: Si, jeg er et varsel for dere. Som jeg har gjort, skal det også gjøres med dem: I eksil, i fangenskap skal de gå.

2.Mos.3.14: Jeg er den jeg er... 1.Mos.38.7: Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren tok livet hans. Heb.7.14: Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. Joh.8 (hvem er du?) v24: Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er*, skal dere dø i deres synder.» (*forhistorien til alfa og omega, den første og siste) 25: «Hvem er du?» spurte de. «Den jeg har sagt dere fra begynnelsen av», sa Jesus. Eller man kan lese Åp.1.17-18: Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.

Dette er faktisk ikke helt riktig ut fra tekstene. Jeg tror ikke at Satan har en ånd som er lik Guds Ånd, og er derfor ikke en åndelig person slik du fremlegger det. Heller en menneskelig person som en kan håndtere fysisk ved å kaste ham ned fra himmelen og ned på jorden (faguttrykk fra bibelen). Satan/ Beelsebul er nevnt i Matt.10. (24)-25: En lærling står ikke over sin mester, og en slave står ikke over sin herre. Det er nok for en lærling at han får det som mesteren, og for en slave at han får det som herren sin. Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe bedre? I fysisk forstand et lands leder... Men i tekstene står det slik som dette i Matt.12.26-28: Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? Og om det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere. Så Satan kan altså ikke gjøre seg selv om til en lysets engel uten å ha drevet djevelen ut av seg selv, så slik sett ser man Gud fra to sider: Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette. (Jes.45.7)

Det mener du, men ekspertutvalget ser helt annerledes på denne saken om krig og kriger i verden. Ta en titt da vel? Bakgrunn for konflikter og krig - Samfunnskunnskap - NDLA

Du har mange forskjellige temaer som du lurer på under samme tråden... Israels Gud, han er sjalu på andre guder som er oppfunnet av mennesker, særlig for sitt folk som han opptrer for, men om sitt folk sier han i Salm. 82.6-7: Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle. Men dere skal dø slik et menneske dør, og falle slik en av fyrstene faller.» Og i Joh.10.33-38: Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.» Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i loven deres: Jeg har sagt: ‘Dere er guder’? De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og skriftordet kan ikke settes ut av kraft. Hvorfor sier dere da om ham som Far har helliget og sendt til verden: ‘Du spotter Gud’ når han sier: ‘Jeg er Guds Sønn’? Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.» Hos Tomasevangeliet står det angående gudespørsmålet i v30: 30) Jesus sa: Der det er tre guder, er det guder. Der det er to eller én, er jeg sammen med ham. Hvis spørsmålet er myntet på svaret om hvem Jesus egentlig er, må du se alle tekstene omkring dette. Vi har temaet om Veien, som er en sektlære... de er nok gudesønner alle sammen... helt til det dødelige er overvunnet (1.Kor.15.26) Apg.14.11-12: Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!» Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet. Men ikke glem at det er tiden som jobber med innsikten til å oppnå Jes.9.6-7 Neste tema kunne jo være "hvilke gjerninger er utført?"

Er du historiker? Eller mener du at Jesaia er det? Han skal gå under det som kalles for "profet" (forutsigelser om hendelser) Jeg tror du kommenterer uten å ha lest henvisningene, det er jeg helt overbevist om. Klønete påstand når det her skrives om de siste tider; Jes.24.21: Den dagen skal Herren straffe den høye hær i det høye og jordens konger på jorden. Det som er beskrevet i Rom.9 v27 og 28: For i hast skal Herren sluttføre sitt regnskap på jorden. - Så bare glem påstanden din, den holder ikke til en konflikt engang. Men om du ikke tror på forutsigelser er en helt annen sak, din.

Nei, jeg skrev da vel ingenting om uro? Kanskje skal du prøve å lese Jes.24? + Rom.9.27-28 ? Mener du da at dette ligner korstogenes tid?

Ja, dette er jo en riktig bemerkning. Rom.8.20-21 nevner slaveriet under forgjengeligheten og frihet under uforgjengeligheten som vil si evigheten. Med dette menes det jo at menneskene ikke lever et liv i frihet, men under forskellige slags styresett, lover og regler man bør forholde seg til. Ellers risikerer man noe. Og her kommer jo ditt argument til forståelse under Jesu diskusjon med disiplene som spør om hvorfor han bare talte i lignelser til folket, hvorpå han svarer; «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Altså blir man gjeldsslaver under långiveren.

Jeg tror man er for tidlig ute med å diskutere religion, man var det for 2000 år siden, for 1000 år siden og nå enda etter 1000 år siden er det enda for tidlig i følge den berømte (?) Forkynneren i Bibelen: Jeg så det vonde strevet som Gud har gitt menneskene. Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt. Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet. For når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud. Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham. Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant. Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket finner glede i sine gjerninger; dette er den lodd det har fått. For hvem lar mennesket se det som siden skal komme? Er dette i grunnen grunnlag for å krangle om?

Hvordan vil du foreslå en vitenskapelig forankring av bibelens profetier? Hva om profetiene egentlig er basert på viten om hva som skjer når menneskene går til krig mot hverandre? Det finnes en enkel metode for å finne ut akkurat det. Siden disse profetene for det meste spår om Israel, er det i grunnen enkelt å følge med på hva de gjør og ikke gjør? Legger man til land som støtter dem og ikke støtter dem, har man vel alt et senario? Se Jes.5. Dommedag skifter drakt

Husk nå på at én stjerne (et idol?) skiller seg fra en annen i glans. Dette er jo som sagt en billedlig religion for Israel...😀