Wall Dorf

Det ble nok ikke så idyllisk, du glemte slangen som kunne kommunisere med menneskene. Siden kalt djevelen og satan. En enklere forståelse om livet utenfor hagen er 1.Kor.15 hvor den første Adam som ble merket som syndig ble til en levende sjel, mens den siste Adam ble til en ånd som gir liv. (1.Kor. 15.45) Altså en menneskelig utvikling vi ikke forstår enda. Det er langt i mellom det å skapes som en etterligning av Gud som er syndig, og bli født på nytt gjennom en oppstandelse hvor det ikke lengre kan synde = 1.Joh.3.9: Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. Så stor forskjell mellom det forgjengelige og uforgjengelige liv. Kol.3.1-10 har betegnet sammenhengen med disse to som det gamle og det nye mennesket.

1 Mos 1,26 5,1.3; 9,6; Sal 8,7ff mennesker : hebr. adam. Lignet betyr ikke at det var kopier av Gud, men Gud kan jo stamme fra menneskene; Heb.7.14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. - Grunnen finner man kanskje i Fork.1.9-11 og 3.15? Forståelsen omkring dette med Gud kontra mennesker opplever man f.eks. i Markus 12.20ff: Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en kone, men døde uten å etterlate seg barn. Den nest eldste giftet seg da med henne, men også han døde barnløs, og på samme vis gikk det med den tredje. Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av dem alle døde kvinnen. Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem av dem skal da ha henne som kone? Alle sju har jo vært gift med henne.» Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds makt? For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Men at de døde reises opp – har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.» Gud er ikke her Gud for andre enn de han reiser opp fra de døde, levende her betyr uforgjengelig. (De døde (de forgjengelige) kan begrave sine døde, Luk.9.60 / født av Gud betyr "levende" som er reist opp fra døden [og forvandlet ] se 1.Joh.3.9 / Mark.12.26-27/ 1.Kor.15.51-52)

Typisk kirsebærplukking! Har du ikke lest Rom.8? v2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. (udødelighet/ uforgjengelighet) 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn – i samme skikkelse som syndig kjøtt og på grunn av synden – og holdt dom over synden i kjøttet. (forgjengeligheten) Det er bare det at denne dommen er ikke avholdt enda, den skjer på Herrens dag! (1.Kor.5.4-5) Rom.8.5-8: De som lever etter kjøttet, lar kjøttet styre tankene. Men de som lever etter Ånden, lar Ånden styre tankene. For når kjøttet styrer tankene, fører det til død, men når Ånden styrer tankene, fører det til liv og fred. Derfor er kjøttets tanker fiendtlige mot Gud, for de bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som lever i kjøttet, kan ikke være til glede for Gud. Gud skapte ikke mennesket i sitt bilde men i Adams bilde. (Rom.5.12-18/ 1.Kor.15.22 + v48) Rom.8.20 - 21: Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Gud skapte mennesker til slaveri. Det finnes ikke mennesker som er skapt i Guds bilde fordi det er en umulighet så lenge Gud er Ånd og mennesker er kjøtt. (Forgjengelighet er ikke uforgjengelighet) Har du ikke skjønt dette ennå?

Vel, starten på Mark.1 begynner jo med at dette er evangeliet om Jesus Kristus Gud Sønn – så profeteres det fra Jes.40.3: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Dette var forutsetningene for at Herren skulle komme i sin sønns skikkelse, ble dette utført? Jeg bryr meg ikke om hvem som eventuelt så eller hørte noe, og som ikke er gode nok bevis. Hvis du undersøker hva som står skrevet om Johannes, så vil du finne ut at hans dager kommer etter profetenes og lovens dager (Matt.11.12-15 - For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes. Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme. / Elia: I følge Mal 4.5 skulle Elia åpenbare seg ved verdens siste tid for å gi menneskene en mulighet til omvendelse. Døperen Johannes gikk kledd på samme måte som profeten Elia. Jf. Matt 3,4; 2 Kong 1,8.) Noen av de siste som profeterte finner man i Åp.11.1-7 (v3: Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profetere i 1260 dager.» [ mine to vitner : Skikkelsene har trekk fra beskrivelser av Moses og Elia. Det var ventet at de skulle komme tilbake i de siste tider. Jf. 5 Mos 18,15; Mal 4,5: Se, jeg sender profeten Elia til dere. før Herrens dag kommer, den store og skremmende.] Noe av det prof. Daniel profeterer om skal jo også ha sin plass i historien om disse 4 verdensrikene som skal oppstå i Dan.7? Jeg regner heller ikke med at dette, fra Matt.11.12 er skjedd ennå: Fra døperen Johannes' dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg.

Har du noen beviser for at Markus forkynte under det Romerike vi har lagt bak oss? For der hvor Markus skriver i Mark.1.3: En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! - Der fortsetter Luk.3.5-6 med: Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse. Hva tror du dette tyder på? Er det noe alle mennesker har gått glipp av?

Tror du at bare innholdet til Markusevangeliet til disse kristne var nok til at de fikk en fullverdig forståelse/ innsikt om hvem dette egentlig var? Har du prøvd å følge henvisningene til Markus? Eller syns du de bare er tøv? Som regel prøver evangelistene alltid å vise til de profetiske kildene. Som i Mark.1.2: Hos profeten Jesaja står det skrevet: (Så viser Mark 1.2: Til: Mal 3.1; Matt 11.10 - profeten Jesaja : Sitatet fra Jes 40,3 inneholder også elementer fra 2 Mos 23,20; Mal 3,1. Mal.3.1 sier ikke noe ut over det at den lenge avventede kommer, men fortsettelsen, eller tillegget til den videre fortellingen er mer utfordrende. Tror du de romerske kristne fikk undervisning i hva Markus egentlig prøvde å fortelle om? Mal.3.2: Men hvem kan utholde den dagen han kommer, hvem kan bli stående når han viser seg? For han er lik smelterens ild, lik vaskernes lut. - Mal.3.2 viser til Joel 2.11: Herren hever stemmen foran sin hær, for veldig er hæren hans, og mektige er de som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende er Herrens dag, hvem kan holde den ut? Det ser ikke bra ut for at kristendommen her har fått riktige opplysninger, det står jo i Salm.119.160 at summen av ditt ord er sannhet.

Rent sånn styrkemessig lurer jeg på hvor styrken i Gud kan være? Rent informativt heter det jo at da den veldige spredte kongene falt det snø på Salmon fjellet. Og han undres over hvorfor Basan fjellet som er et gudefjell med høye tinder, hvorfor de ser så skjevt på det fjellet hvor Gud vil ha sin bolig for alltid? Mens han skryter over å ha så mange vogner at det nesten ikke er tall på dem? Hvorfor må Gud ha så mange vogner? *Guds vogner er ti tusen ganger tusen, Herren er blant dem, hellig som på Sinai. Du steg opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant mennesker, også opprørere, så du kunne bo der, Herre og Gud. (Salm.68.15-19) Men han trenger hjelp til å hamre ut himmelhvelvingen så fast som et speil av støpt metall - hva i all verden skal han bruke det til? - I vårt mørke får vi ikke fram et ord. Nå ser ikke folk lyset, det er bare en hvit flekk i skylaget; men så kommer vinden og feier skyene bort. Fra nord kommer et gyllent skjær, Guds skremmende lysglans.** Den veldige finner vi ikke; han er opphøyd i makt og rett. Stor er hans rettferd; han undertrykker ingen. Derfor frykter menneskene ham, men han overser dem som tror de er vise. * Verset mener du bør også se 2.Kong.6.17 ** Verset mener vi kan utvide fortellingen om dette her: (Job 37.22 viser til:) 2 Mos 24.16f; Esek. 1.4–28

Normal eller unormal gudeskikkelse? Og jeg som mente det gikk an å se på unormale utsagn om «gudeskikkelsen» - men ingen respons. Kanskje litt tungvint å hente frem stoffet når man som sagt selv må lete frem tekstene selv? Så da prøver jeg meg på nytt. (H = henvisning) H 1: Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. - Leser man noen vers til, ser man hvorfor vanlige mennesker kan få voldsom makt ved å oppdage kraften i den usynlige verden – det er det det handler om. (den såkalte «nøkkelen») v15 -16 (Det er et gjennombrudd i forskning - Luk.11.52: Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.») H 2: ... La meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt. Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, «til din ætt», og det er Kristus. - Her forklares sistnevnte navn i riktig form (flertall / Immanuel – Matt.1.21-23) Et tillegg til dette eksemplet er Gal.4.1-2: La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt. - Stikkord: Testamente og arv /arving. Videre til v3-4 det ble gjort noe med grunnkreftene i verden (andre religiøse trossamfunn som tuftes på vann, luft, ild og himmellegemer) og den usynlige verden gir sitt inntreden ; Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. - Det skjer i tidens fylde... grunnkreftene blir borte... H 3 «Da sa Juda til sin far Israel» – Far og sønn? I 1.Mos.32.21-28 kan man lese om Jakobs kamp en hel natt mot en mann som da morgenen grydde presenterte seg som Gud. Kan det være slik at han hadde denne kampen med seg selv? V27-28: «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Etter hva jeg kan se, er ikke Bibelen direkte en bok om religion, men en utvikling som angår hele menneskeheten. Og far og sønn har tatt lederskikkelser, da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob.

Det er ikke alle som vil svare på slikt noe, men jeg forstår at det ligger mer bak en elles så befestet Bibel som uttrykker seg i lignelser, gåter og bildetale. Ærlig talt handler det litt om hysj hysj, for mye skal være skjult helt inn i endetiden. Dermed kan du selv kanskje sette sammen disse opplysningene: Heb.7.14, Gal.3.15-18, 1.Mos.43.8 - Kommer ikke svaret du spør etter automatisk hvis det kan forstås slik?

Ja, dette er veldig interessant! Jahve og hans Asjera Dette er jo stoff som også står om i Bibelen: Asjera, 2.Kong. 23.4*- 6 (himmelens hær, se 1.Mos.2.1-2 og Apg.7.42-43) Ser nesten ut som det er avguder som blir tilbedt. (*5.Mos.4.19)

Uansett, så er vi verken snublesteiner, hjørnesteiner eller klipper som skal falle... for først må vel dette skje? 1.Pet.2.1-9 – altså ikke medregnet ennå. (Jes.58.12)

Jeg har faktisk hatt Jesus som arbeidskollega, men han hadde et etternavn i tillegg, så dette ordnet seg... 😉 Rart det der med falske og ekte, jeg ville aldri latt meg lure dersom den ekte kom først?

Også her kan jeg bidra litt med egen forskning? Det står hos Job 11.6 at visdommens hemmeligheter gir en dobbel innsikt. Eva er kvinne – det er også Jerusalem/ Sion (hun / Jerusalem, se Esek.16. Det var her jeg plutselig leste i v6: Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i blod. Og jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev.» Jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev!» Eva's betydning av navnet hennes er nettopp «lev» Dette er skjulte opplysninger om byen Sion. Det står i 1.Mos.3.20 at mannen kalte kvinnen for Eva, for hun er mor til alle som lever! - Vet du hva? Det samme finner du om Jerusalem i Salm.87.6... og hos Gal.4.26 (men her er også Hagar og Sara også ment som samme by, men under to forskjellige tider og i en dypere forståelse; Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri. Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. Så, så lett er det å tolke Bibelen!

Ja, det stemmer nok det. Akkurat på hvilken måte forandringen skjer på, er jo ikke gitt noen nyansering på, annet enn at de to skal være en kropp, man finner det på forskjellige steder, som hos Ef.5.31-33 som er litt annerledes formulert? Og enda litt endring i Mark.10.6-9, i 1.Kor.15.52 heter det: brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. Jeg har forresten et gjenopptrykk av originalen av profeten Michel de N. Den er utolket og handler om de bibelske profetier, og her nevner han en avledet hermafrodit. Det er av det samme jeg har vært inne på at begge kjønn i en kropp; hermafrodittisme – biologi – Store norske leksikon Også en forlengelse av levetiden nevner han akkurat som i Bibelen (Salm. 91.16, Job.12.12. Jes.65.20.)

Hmmm... Vil prøve å forklare litt? : Paulus som Saulus forfulgte «Veien», men ble plutselig slått i bakken av et skarpt lys fra himmelen (i Apg.9.1-6) I Apg.13.9 kan man lese at Saulus også het Paulus etter å ha fått DHÅ og er derved i tid havnet i samme kategori som Johannes, dvs i fremtid på en dag som er beskrevet som Herrens dag... (Åp.1. 9-10) og man leser i Gal.1 om Paulus som død, men ble vekket opp, og deretter forstod evangeliet på en ny måte, enn da han forfulgte «Veien», og beskriver seg selv i 1.Kor.5.3 som «fysisk» fraværende, men nærværende i ånden (usynlig altså) som om han selv skulle være til stede. Det er først i sitt neste liv (etter oppvekket fra døden) at man tar del i «forsamlingen» du nevner. (Se Kol.3.1-10 / det nye mennesket) I Mark.12.18 -27 er det en historie om sju brødre som hadde vært gift med samme kvinne etter som de døde hen for å holde ætten oppe, men ingen etterlot seg barn, og spurte om hvem som skulle ha henne som kone etter oppstandelsen; Jesus sa da; «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds makt? For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Tomasevangeliet har gode forklaringer til hvorfor kvinner da skal tie i menigheten – 114: Simon Peter sa til dem. La Maria gå fra oss, kvinner er ikke verdige til livet. Jesus sa: Se, jeg skal lede henne så jeg vil anse henne for mann, for hun skal også være en levende ånd slik som dere menn. For enhver kvinne som anser seg selv som mann, skal gå inn i himmelens rike. Altså skriftstedene i Bibelen mener dette når den forteller at mann og kvinne skal være en (og samme) kropp. Tomasev. har også et utsagn om dette i v 22: Jesus så noen barn som fikk bryst. Han sa til disiplene: Disse små som får bryst, likner dem som går inn i riket. De sa til ham: Hvis vi er små, vil vi da gå inn i riket? Jesus sa til dem: Når dere anser det som er to, for ett, og dere anser det innvendige som likt med det utvendige, og det utvendige likt med det innvendige, og det øvre likt med det nedre, og når dere anser det mannlige og det kvinnelige for å være ett, slik at det mannlige ikke skal være mannlig og det kvinnelige ikke kvinnelig, når dere anser et øye for et øye og en hånd for en hånd, og en fot for en fot, og et bilde for et bilde, da skal dere gå inn i riket. Så derfor er det ikke aktuellt at kvinner ikke er likeverdige når de allikevel er menn de også. (1.Mos.2.23-24: Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød./ kropp ) 1930 utg.

Du bommer litt på forståelsen, denne verden eier ikke rettferdighet – har du ikke lest 2.Pet.3.13? : Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. - Eller Markus 13.31? : Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. - Eller: Denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne... (1.Kor.3.19) Eller Rom.3.10: For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste... osv. Les Fork.3, så ser du litt av poenget med Joh.12 44- 47... Men også 1.Kor.15.34-50, så vil du kanskje se litt annerledes på hele konseptet?

Nei, ingen som løper over fjellet i Rom.12. Jeg tenker du her mener Rom.10.15-21? (Jes.52.7 henviser til Rom.10.15*) *Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Har de ikke hørt, spør jeg så. Jo, sannelig: Deres røst har nådd ut over hele jorden, ordene dit verden ender. Men så spør jeg: Kanskje Israel ikke har forstått det? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse mot dem som ikke er et folk, på et uforstandig folk gjør jeg dere rasende. Og Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg hendene ut mot et ulydig og gjenstridig folk. Tror ikke denne tiden hører til fortiden, men fremtiden. Disse bringer bud, og forkynner fred, et godt budskap, og forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!» ? Her må du nok til 1.Kor.15.26-28 før dette er oppfylt.

Denne tiden med straff og offer er tiden Joel 3.6-26 beretter om. Nådens tid er den Jes.49.8 også nevner som frelsens dag og beskrives nokså godt hos Jes.52.1-7?

Det har du helt rett i at dette er din versjon. Du finner aldri slike opplysninger i Bibelen så det er med andre ord oppspinn, hos Apg.1.7 finner du bare dette : «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.» Men det finnes andre opplysninger når han blir til ved å følge opplysninger gitt i tekstinnhold, som det hos Matt.1.17, eller som opplysningene i Åp.10.5-7: Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes der, og jorden og alt som finnes der, og havet og alt som finnes der: «Tiden er ute. Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.» Løsning på Guds mysterium er lagt ut i Kol.2.2: Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus. Altså i de siste dager og ved den 7. basun (siste) har Kristus utført det han skulle komme for «etter skriften» (Matt.1.21: han skal frelse sitt folk fra deres synder. / Heb.2. Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, (1.Joh.3.8) og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. ) Er du i tvil om dette så les gjerne Mika 5. (Fredsfyrsten fra Betlehem)

Tror ikke meningen ligger der! Grunnen til at Johannes tok navnet Markus som tilnavn (Markus, navnet stammer fra «latin» med opprinnelse fra krigsguden «Mars» og oversettes med «sterk kriger») tror jeg har med Johannes som tilsynelatende bemerkes å ha en kappe av kamelhår, et lærbelte om livet, og at maten hans var gresshopper og villhonning. Alt dette har symbolske verdier som skal vise til at han er en kriger som skulle rydde Herrens vei. (Matt.3.4 /Mark.1-4 Ødemarken er her det samme som det vies til her: Esek.15.6-8/ Jes.5.5-7/ Jes.64.9-11 / Matt.10.23. Gresshoppene vises det til flere steder, som i Åp.9.1-11 De så ut som hester rustet til krig.) Det jeg skal frem til her er at det samme skjer med Daniel som hos Nebukadnesar fikk navnet Beltsasar som i Dan.10.1 får betydningen servert: I perserkongen Kyros' tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet. Her legges det vekt på at navnet er et ord som har en betydning for fremtiden. Slik også med tilnavn de utsmykker seg med. Hver eneste ting i Bibelen har meninger som dukker opp andre steder og forklares, så også med beltet, i Jer.13.1-11. Honning tror jeg er et velstandstegn som også er nevnt ved Immanuel: Og den dagen skal en mann kunne holde en kvige og et par sauer, og de skal gi så mye melk at han kan spise rømme. Ja, rømme og honning skal de spise, alle de som er tilbake i landet. (Jes.7.21-22) Matteus er også egentlig tolleren Levi (i Luk.5.27 viser til Matt.9.9 (* Levi : kalles i Matt 9,9 for Matteus. Betyr "Gave") Og sånn smuldrer navn bort til andre navn som har andre betydninger. Så det er nokså kleint å tro at man kan basere sin forståelse på noe men ikke har kontroll over. Markus nevnes dessuten i 1.Pet.5.13: Deres søster i Babylon sender sin hilsen, hun som er utvalgt sammen med dere. Det samme gjør Markus, min sønn. Hils hverandre med kjærlighetens kyss! Babylon eksisterte ikke på den tid kristendommen har plassert Markus, Den er i Åp. Bøkene 17-19 beskrevet som en storby med ufattelig rikdom og makt i endetiden.

Hadde man klart å bevise at Guds ord virkelig har blitt oppfylt i påstått tidsrom gjennom Guds ord, eller i forkant av ditt analysetidsrom, så hadde det nok vært greit å skrive hjem om. Men slik hele skriften er formet og alt skal med, er det ikke noe hold i at man skal kunne drive med forkynnelse av noe som tydeligvis ikke har skjedd enda. Jeg tenker da på Matt.1.17, med hensyn til Dan.9.24-27 og dommen over Babylon i Åp.17 (v5-18) og Åp.18 og 19. Jeg har også vist til Gal.4.4 og Ef.1.10. Alt dette taler mot at kristendommen har noen spesiell grunn for å eksistere ennå, ved kun bare med grunnlag ut fra utplukkede bibeltekster man knapt forstår noe av? Det eneste jeg kan se som blir oppfylt, er ordene fra Paulus i 1.Kor.1.20-23, er at verden forkynner dårskap som visstnok Gud skal akseptere å frelse de som tror ved den dårskapen som blir forkynt (v21) - så slik sett skjer det ingen skade hva en så tror på. Det er i den forstand at snublesteinen blir til når den tid kommer... beskrevet på veldig mange måter som til slutt blir gjenkjennelig gjennom tidens gang. (Åp.5.5)

Det er direkte feil. Han brukte "slangen" som var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget til å sette fiendskap mellom to folkeslag som til dags dato vedvarer. (Inntil Heb.2.14 er oppfylt) Han lot Slangen narre kvinnen til å spise av frukten til treet om godt og ondt, og derved grep anledningen til å forbanne Slangen, og sette fiendskap mellom dens ætt og kvinnens ætt for all fremtid. (1.Mos.3.1-15 -24) 1. Mos 3.15 viser til: Rom 16.20; Hebr. 2.14f; 1.Joh 3.8; Åp 12.4f.15–17

OBS! Hvor komme djevelen med inn i det bildet du har dannet deg? Jeg syns at du blander en del ny og gammel historie sammen hvis det er slik at vi er etterkommere av Noah? Heb.1.1-4: Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres. Den skapelsen som du nevner ved at Gud skapte dem i sitt bilde - har jeg vist i mitt forrige innlegg til deg, (1.Kor.15.51-52: Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal reises opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet + v50 fordi: Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet. ( Siste basunstøt indikerer Herrens dag, se Åp.1.9-10) Altså: Hvor har du det fra at vi er skapt i Guds bilde, når det i Rom.8.20-21 lokker menneskene med «Guds herlighet» fordi man er slaver under synden? : Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. På hvilken måte er vi da skapt i Guds bilde? Gud består jo ikke av kjøtt og blod! Jeg tror at du må ta deg en ny gjennomgang på hva du mener er fornuftige tanker, og om de er godt nok gjennomtenkt? Les og slå opp teksthenvisningene i mitt forrige innlegg til deg, så vil du i alle fall få et grunnlag som er i overensstemmelse med Forkynneren? (1.2: Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! - 3.1 Alt har sin tid! + 3.19-22) For øvrig 1.Kor.15.19: Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Du finner frem til når den virkelige frie vilje ankommer i Rom.8. 22-23 (under håp om herlighet) : Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. Som man ser er dette et forskuddtert utsagn (en profeti angående endetiden/ høsten – i Matt.13.39) Fri vilje handler også om en forvandling (1.Kor.15.51-52) og så skjer dette, ( i 1.Pet.1.23) og forklares slik ( i 1.Joh.3.9-11) Det nye mennesket står det om i Kol.3. Lykke til!

Fint å få en så pass god respons på dette. Frelsesverket, eller frelsesplanen til Gud oppfylles og fullføres når Jesus blir født, det er stadfestet med ordet «Tidens fylde» som man finner i Gal.4.4 (Jesu fødsel) og i Ef. 1.10: Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham. Det er fint å se hvordan ting faller på plass ved nærmest å bringe spredt informasjon sammen som å løse kryssord. Sånn er det også med evangeliet, hos Matteus syns jeg man får en bedre forklaring enn Markus ved at det mangler en del informasjon der som man får hos Matteus i misjonsbefalingen hvor Jesus der har med seg: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Dette er slike biter som mangler og må legges til for å få fullstendig forståelse. All makt betyr at andre makter må legges ned, det omtales hos 1.Kor.15.22-28. Det var dessuten de 11 disiplene som skulle gå ut i verden og forkynne dette når denne tiden kom (i Matt.28.16-20) En slik oppdagelse vil jo også rive vekk grunnlaget i forståelse av oppnevnte navn, da tid ikke vil stemme overens. I GT er det nesten alltid med en beskrivelse av hva navnet betyr, så hvis man bruker betydningen i stedet for person tror jeg det blir enklere å forstå at de (personene) egentlig bare fungerer som en metafor, mens betydningen av navnet står igjen. (Markus – romersk og betyr krigsguden (Mars), Saul – ettertraktet / Paulus – liten [ i Guds rike er man som små barn] / Johannes – Gud er nådig. Osv.)