Wall Dorf

Normal eller unormal gudeskikkelse? Og jeg som mente det gikk an å se på unormale utsagn om «gudeskikkelsen» - men ingen respons. Kanskje litt tungvint å hente frem stoffet når man som sagt selv må lete frem tekstene selv? Så da prøver jeg meg på nytt. (H = henvisning) H 1: Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. - Leser man noen vers til, ser man hvorfor vanlige mennesker kan få voldsom makt ved å oppdage kraften i den usynlige verden – det er det det handler om. (den såkalte «nøkkelen») v15 -16 (Det er et gjennombrudd i forskning - Luk.11.52: Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.») H 2: ... La meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt. Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, «til din ætt», og det er Kristus. - Her forklares sistnevnte navn i riktig form (flertall / Immanuel – Matt.1.21-23) Et tillegg til dette eksemplet er Gal.4.1-2: La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt. - Stikkord: Testamente og arv /arving. Videre til v3-4 det ble gjort noe med grunnkreftene i verden (andre religiøse trossamfunn som tuftes på vann, luft, ild og himmellegemer) og den usynlige verden gir sitt inntreden ; Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. - Det skjer i tidens fylde... grunnkreftene blir borte... H 3 «Da sa Juda til sin far Israel» – Far og sønn? I 1.Mos.32.21-28 kan man lese om Jakobs kamp en hel natt mot en mann som da morgenen grydde presenterte seg som Gud. Kan det være slik at han hadde denne kampen med seg selv? V27-28: «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Etter hva jeg kan se, er ikke Bibelen direkte en bok om religion, men en utvikling som angår hele menneskeheten. Og far og sønn har tatt lederskikkelser, da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob.

Det er ikke alle som vil svare på slikt noe, men jeg forstår at det ligger mer bak en elles så befestet Bibel som uttrykker seg i lignelser, gåter og bildetale. Ærlig talt handler det litt om hysj hysj, for mye skal være skjult helt inn i endetiden. Dermed kan du selv kanskje sette sammen disse opplysningene: Heb.7.14, Gal.3.15-18, 1.Mos.43.8 - Kommer ikke svaret du spør etter automatisk hvis det kan forstås slik?

Ja, dette er veldig interessant! Jahve og hans Asjera Dette er jo stoff som også står om i Bibelen: Asjera, 2.Kong. 23.4*- 6 (himmelens hær, se 1.Mos.2.1-2 og Apg.7.42-43) Ser nesten ut som det er avguder som blir tilbedt. (*5.Mos.4.19)

Uansett, så er vi verken snublesteiner, hjørnesteiner eller klipper som skal falle... for først må vel dette skje? 1.Pet.2.1-9 – altså ikke medregnet ennå. (Jes.58.12)

Jeg har faktisk hatt Jesus som arbeidskollega, men han hadde et etternavn i tillegg, så dette ordnet seg... 😉 Rart det der med falske og ekte, jeg ville aldri latt meg lure dersom den ekte kom først?

Også her kan jeg bidra litt med egen forskning? Det står hos Job 11.6 at visdommens hemmeligheter gir en dobbel innsikt. Eva er kvinne – det er også Jerusalem/ Sion (hun / Jerusalem, se Esek.16. Det var her jeg plutselig leste i v6: Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i blod. Og jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev.» Jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev!» Eva's betydning av navnet hennes er nettopp «lev» Dette er skjulte opplysninger om byen Sion. Det står i 1.Mos.3.20 at mannen kalte kvinnen for Eva, for hun er mor til alle som lever! - Vet du hva? Det samme finner du om Jerusalem i Salm.87.6... og hos Gal.4.26 (men her er også Hagar og Sara også ment som samme by, men under to forskjellige tider og i en dypere forståelse; Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri. Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. Så, så lett er det å tolke Bibelen!

Ja, det stemmer nok det. Akkurat på hvilken måte forandringen skjer på, er jo ikke gitt noen nyansering på, annet enn at de to skal være en kropp, man finner det på forskjellige steder, som hos Ef.5.31-33 som er litt annerledes formulert? Og enda litt endring i Mark.10.6-9, i 1.Kor.15.52 heter det: brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. Jeg har forresten et gjenopptrykk av originalen av profeten Michel de N. Den er utolket og handler om de bibelske profetier, og her nevner han en avledet hermafrodit. Det er av det samme jeg har vært inne på at begge kjønn i en kropp; hermafrodittisme – biologi – Store norske leksikon Også en forlengelse av levetiden nevner han akkurat som i Bibelen (Salm. 91.16, Job.12.12. Jes.65.20.)

Hmmm... Vil prøve å forklare litt? : Paulus som Saulus forfulgte «Veien», men ble plutselig slått i bakken av et skarpt lys fra himmelen (i Apg.9.1-6) I Apg.13.9 kan man lese at Saulus også het Paulus etter å ha fått DHÅ og er derved i tid havnet i samme kategori som Johannes, dvs i fremtid på en dag som er beskrevet som Herrens dag... (Åp.1. 9-10) og man leser i Gal.1 om Paulus som død, men ble vekket opp, og deretter forstod evangeliet på en ny måte, enn da han forfulgte «Veien», og beskriver seg selv i 1.Kor.5.3 som «fysisk» fraværende, men nærværende i ånden (usynlig altså) som om han selv skulle være til stede. Det er først i sitt neste liv (etter oppvekket fra døden) at man tar del i «forsamlingen» du nevner. (Se Kol.3.1-10 / det nye mennesket) I Mark.12.18 -27 er det en historie om sju brødre som hadde vært gift med samme kvinne etter som de døde hen for å holde ætten oppe, men ingen etterlot seg barn, og spurte om hvem som skulle ha henne som kone etter oppstandelsen; Jesus sa da; «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds makt? For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Tomasevangeliet har gode forklaringer til hvorfor kvinner da skal tie i menigheten – 114: Simon Peter sa til dem. La Maria gå fra oss, kvinner er ikke verdige til livet. Jesus sa: Se, jeg skal lede henne så jeg vil anse henne for mann, for hun skal også være en levende ånd slik som dere menn. For enhver kvinne som anser seg selv som mann, skal gå inn i himmelens rike. Altså skriftstedene i Bibelen mener dette når den forteller at mann og kvinne skal være en (og samme) kropp. Tomasev. har også et utsagn om dette i v 22: Jesus så noen barn som fikk bryst. Han sa til disiplene: Disse små som får bryst, likner dem som går inn i riket. De sa til ham: Hvis vi er små, vil vi da gå inn i riket? Jesus sa til dem: Når dere anser det som er to, for ett, og dere anser det innvendige som likt med det utvendige, og det utvendige likt med det innvendige, og det øvre likt med det nedre, og når dere anser det mannlige og det kvinnelige for å være ett, slik at det mannlige ikke skal være mannlig og det kvinnelige ikke kvinnelig, når dere anser et øye for et øye og en hånd for en hånd, og en fot for en fot, og et bilde for et bilde, da skal dere gå inn i riket. Så derfor er det ikke aktuellt at kvinner ikke er likeverdige når de allikevel er menn de også. (1.Mos.2.23-24: Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød./ kropp ) 1930 utg.

Du bommer litt på forståelsen, denne verden eier ikke rettferdighet – har du ikke lest 2.Pet.3.13? : Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. - Eller Markus 13.31? : Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. - Eller: Denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne... (1.Kor.3.19) Eller Rom.3.10: For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste... osv. Les Fork.3, så ser du litt av poenget med Joh.12 44- 47... Men også 1.Kor.15.34-50, så vil du kanskje se litt annerledes på hele konseptet?

Nei, ingen som løper over fjellet i Rom.12. Jeg tenker du her mener Rom.10.15-21? (Jes.52.7 henviser til Rom.10.15*) *Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Har de ikke hørt, spør jeg så. Jo, sannelig: Deres røst har nådd ut over hele jorden, ordene dit verden ender. Men så spør jeg: Kanskje Israel ikke har forstått det? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse mot dem som ikke er et folk, på et uforstandig folk gjør jeg dere rasende. Og Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg hendene ut mot et ulydig og gjenstridig folk. Tror ikke denne tiden hører til fortiden, men fremtiden. Disse bringer bud, og forkynner fred, et godt budskap, og forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!» ? Her må du nok til 1.Kor.15.26-28 før dette er oppfylt.

Denne tiden med straff og offer er tiden Joel 3.6-26 beretter om. Nådens tid er den Jes.49.8 også nevner som frelsens dag og beskrives nokså godt hos Jes.52.1-7?

Det har du helt rett i at dette er din versjon. Du finner aldri slike opplysninger i Bibelen så det er med andre ord oppspinn, hos Apg.1.7 finner du bare dette : «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.» Men det finnes andre opplysninger når han blir til ved å følge opplysninger gitt i tekstinnhold, som det hos Matt.1.17, eller som opplysningene i Åp.10.5-7: Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes der, og jorden og alt som finnes der, og havet og alt som finnes der: «Tiden er ute. Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.» Løsning på Guds mysterium er lagt ut i Kol.2.2: Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus. Altså i de siste dager og ved den 7. basun (siste) har Kristus utført det han skulle komme for «etter skriften» (Matt.1.21: han skal frelse sitt folk fra deres synder. / Heb.2. Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, (1.Joh.3.8) og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. ) Er du i tvil om dette så les gjerne Mika 5. (Fredsfyrsten fra Betlehem)

Tror ikke meningen ligger der! Grunnen til at Johannes tok navnet Markus som tilnavn (Markus, navnet stammer fra «latin» med opprinnelse fra krigsguden «Mars» og oversettes med «sterk kriger») tror jeg har med Johannes som tilsynelatende bemerkes å ha en kappe av kamelhår, et lærbelte om livet, og at maten hans var gresshopper og villhonning. Alt dette har symbolske verdier som skal vise til at han er en kriger som skulle rydde Herrens vei. (Matt.3.4 /Mark.1-4 Ødemarken er her det samme som det vies til her: Esek.15.6-8/ Jes.5.5-7/ Jes.64.9-11 / Matt.10.23. Gresshoppene vises det til flere steder, som i Åp.9.1-11 De så ut som hester rustet til krig.) Det jeg skal frem til her er at det samme skjer med Daniel som hos Nebukadnesar fikk navnet Beltsasar som i Dan.10.1 får betydningen servert: I perserkongen Kyros' tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet. Her legges det vekt på at navnet er et ord som har en betydning for fremtiden. Slik også med tilnavn de utsmykker seg med. Hver eneste ting i Bibelen har meninger som dukker opp andre steder og forklares, så også med beltet, i Jer.13.1-11. Honning tror jeg er et velstandstegn som også er nevnt ved Immanuel: Og den dagen skal en mann kunne holde en kvige og et par sauer, og de skal gi så mye melk at han kan spise rømme. Ja, rømme og honning skal de spise, alle de som er tilbake i landet. (Jes.7.21-22) Matteus er også egentlig tolleren Levi (i Luk.5.27 viser til Matt.9.9 (* Levi : kalles i Matt 9,9 for Matteus. Betyr "Gave") Og sånn smuldrer navn bort til andre navn som har andre betydninger. Så det er nokså kleint å tro at man kan basere sin forståelse på noe men ikke har kontroll over. Markus nevnes dessuten i 1.Pet.5.13: Deres søster i Babylon sender sin hilsen, hun som er utvalgt sammen med dere. Det samme gjør Markus, min sønn. Hils hverandre med kjærlighetens kyss! Babylon eksisterte ikke på den tid kristendommen har plassert Markus, Den er i Åp. Bøkene 17-19 beskrevet som en storby med ufattelig rikdom og makt i endetiden.

Hadde man klart å bevise at Guds ord virkelig har blitt oppfylt i påstått tidsrom gjennom Guds ord, eller i forkant av ditt analysetidsrom, så hadde det nok vært greit å skrive hjem om. Men slik hele skriften er formet og alt skal med, er det ikke noe hold i at man skal kunne drive med forkynnelse av noe som tydeligvis ikke har skjedd enda. Jeg tenker da på Matt.1.17, med hensyn til Dan.9.24-27 og dommen over Babylon i Åp.17 (v5-18) og Åp.18 og 19. Jeg har også vist til Gal.4.4 og Ef.1.10. Alt dette taler mot at kristendommen har noen spesiell grunn for å eksistere ennå, ved kun bare med grunnlag ut fra utplukkede bibeltekster man knapt forstår noe av? Det eneste jeg kan se som blir oppfylt, er ordene fra Paulus i 1.Kor.1.20-23, er at verden forkynner dårskap som visstnok Gud skal akseptere å frelse de som tror ved den dårskapen som blir forkynt (v21) - så slik sett skjer det ingen skade hva en så tror på. Det er i den forstand at snublesteinen blir til når den tid kommer... beskrevet på veldig mange måter som til slutt blir gjenkjennelig gjennom tidens gang. (Åp.5.5)

Det er direkte feil. Han brukte "slangen" som var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget til å sette fiendskap mellom to folkeslag som til dags dato vedvarer. (Inntil Heb.2.14 er oppfylt) Han lot Slangen narre kvinnen til å spise av frukten til treet om godt og ondt, og derved grep anledningen til å forbanne Slangen, og sette fiendskap mellom dens ætt og kvinnens ætt for all fremtid. (1.Mos.3.1-15 -24) 1. Mos 3.15 viser til: Rom 16.20; Hebr. 2.14f; 1.Joh 3.8; Åp 12.4f.15–17