Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Fustasjeopphengsforkobling

Medlemmer
  • Innlegg

    3 426
  • Ble med

Alt skrevet av Fustasjeopphengsforkobling

  1. Hvis du ikke mener noe så må du slutte å være så bastant. Til det som "fremdeles fulgte med": Det er ingen som tvinger noen til å leve i et smertehelvete. Å tvinge noen til noe er en aktiv handling. Å ikke ta livet av noen, men bare la naturen gå sin gang, er ikke en aktiv handling. I tillegg kan man gi mye smertelindring på veien mot døden. Hvis du mener du har vært eksemplarisk i argumentasjonen din så mener jeg du har et problem. Slippery-slope er gjerne en feilslutning, men nå har det jo vist seg opptil flere ganger at plutselig var vi der det ble advart imot, og så er det ofte veldig vanskelig å få tannkremen inn i tuben igjen. Samtidig, dersom noe følger logisk som en konsekvens, så er det ingen slippery-slope-feilslutning, men bare helt gyldig argumentasjon. Konsekvensutredninger har det derimot blitt gjort lite av, og om noen har blitt gjort, så kan de alltids omgjøres (ref at strømprisen ikke ville øke for eksempel, for ikke å snakke om kjønn- og kjønnsidentitetsdebatten for N'te gang). Eh... jo, abortdebatten har også tatt helt av. Nå ønsker noen å skjerpe inn abortgrensene, mens andre vil utvide dem. Så abortdebatten er jo et eksempel som viser mye av samme greien. Selv om Norge har hatt en kompromiss-løsning som har stått seg ganske godt i flere ti-år så har også den debatten tatt fyr. Du må gjerne peke på hvor jeg feilaktig har misrepresentert deg. For jeg har sitert deg ordrett. Jeg registrerer derimot at du bare står på ditt samme hva, og ikke vil svare på hvorfor du da gikk så bastant og buldrende ut (hvis det ikke var det du egentlig mente).
  2. Kan det bli tydeligere? Før det skrev du: Det er ikke umulig å lære fra andres feil, jeg kjenner ikke til hva som skjer Canada eller Nederland, men jeg tviler på at det er noen som blir avlivet mot sin vilje, da er vi tilbake til selvråderetten igjen, hvorfor skal ikke ett fritt menneske kunne bestemme selv når det skal dø eller ikke ? Hvorfor skal noen andre tvinge noen til å leve i et fysisk/psykisk smertehelvete ? Dette er jo nøyaktig hva du mener, og det tilsvarende av hva jeg skrev; en inngripen i en persons frihet og selvbestemmelse (altså et overgrep). Som jo er hva tvang er. Og du var helt bastant og buldrende. Så hvorfor skulle jeg plutselig tro at du ikke mener dette om selvråderetten likevel da? Hvorfor svarte du så bastant hvis du egentlig ikke mente det? Og hvorfor slik tone? Jeg regner med du skjønner at det da går utover troverdigheten din. Hvis du mener at det likevel finnes grenser for selvbestemmelse så gir det du sier lite mening. Jeg er sterkt for frihet og selvbestemmelse, men noen ganger vet ikke folk sitt eget beste. Spesielt når de befinner seg i dype og vanskelige situasjoner. Da trenger de hjelp, og ikke en dødsdom. Til dette: ..men jeg tviler på at det er noen som blir avlivet mot sin vilje For det første så vet ingen nøyaktig når noen kommer til å dø (noen ganger skjer det utroligste). For det andre så er problemet med at "eksperter" skal bestemme hva som er et verdig liv at man må definere grensene for hva som utgjør et verdig liv, og de som faller utenfor definisjonen vil da enkelt bli sett på som "verkebyller på samfunnet". Som opptar alt fra helsepersonell til omsorgsboliger, og som antakelig koster veldig mye. Hvorfor skal samfunnet bruke så mye tid og ressurser på noen som likevel lever uverdige liv? Er det ikke bedre, både for dem selv og samfunnet, at de bare blir borte?
  3. Det er klinkende klart hva du mener. Nå ror du bare.
  4. Du har nylig skrevet at dette avgjøres av vedkommende selv, punktum. Om vedkommende ønsker dødshjelp så er det da isåfall kun opp til ham ifølge det du lirte av deg i fresende toner. Hvis vedkommende selv avgjør ene og alene så spiller det ingen rolle hva samfunnet rundt sier. Det gir ikke lenger mening å skulle forsøke å snakke med noen engang da. Personen eier seg selv, avgjør selv, og det finnes ingen sannhet utenfor personen selv. Da forsøker du isåfall å gripe inn i en persons frihet og selvbestemmelse (som blir et overgrep). "Alt er relativt"-samfunnet slår til igjen.
  5. Du fornærmer ingen. Det er folk som lar seg fornærme av at du ikke bukker og neier for alt de sier når de raver av seg eder og galle som en hersketeknikk. De blir ikke fornøyd før du gir etter og legger deg flat. Kane har et poeng, men poenget funker selvsagt begge veier. De utroligste ting skjer, så å ta livet av folk er jeg imot. Vi kan lindre smertene til de dør av seg selv (disse med eksempelvis langtkommen kreft som man ikke kan gjøre mer for). Døden ligger jo uansett ikke langt unna i slike tilfeller. Edit: Leste ikke siste svaret over her, så kudos for at man klarer å se seg i speilet. Det er noe med samfunnsånden som ikke er bra for tiden. Og det er tatt til ordet for at dette avgjøres kun av vedkommende selv. @skaftetryne32 skrev: Så klart, om de har bestemt seg for å ta livet sitt så er det deres avgjørelse, ingen andre sin.. Om noen "eksperter" skal sitte å bestemme hva som utgjør et verdig liv er uansett ingen god idė.
  6. En god dialog som graver i spørsmålene i denne tråden: Dialogen er mellom 2 personer med ulikt livssyn/verdensbilde, og da tenker kanskje enkelte (avhengig av sin egen posisjon) at her er det ên idiot og ên fornuftig person, og så plasserer man seg selv i den ene eller andre heiagjengen. I John Stuart Mill's ånd tenker jeg derfor dette er en interessant og nyttig dialog, for dersom man ikke eksponeres for noen som mener det motsatte av en selv, så kan man ikke engang vite hva man tror man vet (som vist til tidligere i tråden, og som utdypet litt mer om her). Noe av hva de er innom er hvordan man bør betrakte logikkens lover. I så måte er dette en god introduksjonsvideo til å forstå hva de snakker om: En annen relevant analyse jeg nylig hørte og som graver i dybden var denne - hvor Roni Fouks kritiserer Alex O'Connor (som jeg forøvrig gjerne hører på iblant) for hvordan O'Connor kritiserer Jordan Peterson. Jeg tror Roni Fouks treffer godt her, og jeg tror hun har forstått Jordan Peterson godt. Ihvertfall slik jeg også har oppfattet ham.
  7. Et sitat Jordan Peterson har repetert gjentatte ganger iløpet av flere år nå (med referanse til woke-agendaen og dens fanatiske dogmatikk. Det er jo komisk å se det skje om og om igjen. Wokere har få egne idêer. De stjeler andres, vender dem 180 grader, og kaller dem sine egne. Det er nok nærmere poenget til Peterson. Han er like anti høyre-totalitære som anti venstre-totalitære. Noe han han studert hele livet.
  8. Stråmenn eller små og nøye utvalgte utplukk er også en kandidat ser man. Jeg kan jo by på litt allsang i samme slengen 😘
  9. Bare fortsett å vær deg selv. Det vil alltid være noen som er uenig samme hvilken retning du tråkker. Så tro på det du gjør, for jeg vet hvor utrolig viktig det er, og hvilken forskjell ærlig og ekte omsorg kan bety. Ikke la deg knekke av folk som bruker harde ord. Jeg skjønner at de mener godt, men du har sett lidelsen og håpløsheten i hvitøyet, og vet inderlig vel at livet ikke alltid er en dans på roser, og at man kan se helt håpløst på situasjoner. Men at det er spesielt da man trenger en hånd å holde i. Noen som hvisker i øret; get up you son of a bitch, cause I love you, som Mickey sa til Rocky. Løytnant Dan ble også forbannet på Forrest Gump, men jammen viste det seg at også han kunne oppleve gode dager igjen, tross sine utfordringer. Så ikke mist motet ditt. De utroligste ting skjer selv på denne siden av graven, og hva som skjer etterpå.. vel, vi vet jo ikke, og tror forskjellige ting, men om alt håp brenner ut eller om det ikke skulle finnes, hva er da igjen annet enn død, håpløshet, tomhet, meningsløshet og ulykkelighet ? He who has a why to live can bear almost any how. - Nietzsche
  10. Og så hadde vi brutt et viktig prinsipp: Den Hippokratiske ed, slik at legen pålegges å ta liv. Det er en skummel vei å åpne. Jeg kan legge til at jeg har førstehåndserfaring selv rundt dette, lignende hva Morromann skriver, uten at jeg er interessert i å utdype og gå inn på det ytterligere.
  11. Noen bruker det sikkert primært for sosial omgang og prating, men de fleste gutter bruker det som et verktøy for å interagere mens man spiller. Det tjener altså et formål sekundært som følge av det primære (å spille spill i sammen). Mens for kvinner er det ofte annerledes. Det primære eller hele poenget er å treffes bare for å prate. At du forsøker å glatte over eller benekte dette er mindre interessant, og jeg lurer på hvorfor? Hva er vitsen?
  12. Ja, det kommer an på hva man legger i ordene. Jeg forsøkte å være kort og generell. For man kan jo si kraftig ifra (altså lage drama) med god grunn. Så kan man også si kraftig ifra (og lage drama) uten god grunn, og til og med basert på rent oppspinn. Normalt brukes vel uttrykket når det ikke foreligger god grunn.
  13. Kjønn fungerer på samme måte for alle pattedyr, og ganske tilsvarende hos dyr som ikke er pattedyr. Mange hunnkjønnede dyr legger egg, hvor hannkjønnet befrukter eggene (fisk f.eks), mens trær bruker frø (store kjønnsceller) og pollen (små kjønnsceller). Enkelte fisk bytter dog kjønn underveis i livsløpet, men det dreier seg likevel bare om hunn- og hannkjønn. Meitemark er faktisk utstyrt med begge kjønn, men slik fungerer det altså ikke hos mennesker. Så hva som gjør at noen utvikler en selvforståelse/følelse av å være det motsatte av sitt biologiske kjønn er interessant og noe uvisst, men jeg tipper miljø- og sosial påvirkning spiller en viktig rolle. Men da ser du litt hvor lik, utbredt, suksessfullt og viktig kjønnet formering er i biologien, selv om det finnes variasjoner i strategiene mellom arter. Det er egentlig veldig interessant, så jeg kjøpte boken til professor Sætre om temaet. Det du kaller teori er nok mer på forslagsstadiet (hypotese) og ikke det som kalles en vitenskapelig teori ala evolusjonsteorien, men hjernens utvikling påvirkes av hormoner (og en rekke andre ting såklart). Kjønnshormoner produseres hovedsakelig i testikler (menn) og i eggstokkene (kvinner), men begge produserer en liten andel i binyrebarken. Hva som får fosteret til å utvikle testikler/eggstokker avgjøres av kromosomene (som inneholder "oppskriften"). Noen få får utviklingsforstyrrelser, men alle er likevel enten mann eller kvinne selv om de kan ha innvendige testikler for eksempel. Eller ikke-fungerende testikler. Gutter er altså hannkjønn også før de kommer i puberteten, og kvinner fortsetter å være kvinner selv om de slutter å produsere egg eller menstruere, eller opererer bort eggstokkene. Enig i at sinnet og kroppen ikke er fullstendig adskilte, og har påvirkning på hverandre (men kjønnet sitter altså ikke i hjernen). For eksempel kan depresjon få kroppslige utslag, og det at du er trist kan synes bare ved å observere deg, selv om kun du egentlig vet at du er trist. Tilsvarende om du brekker foten så får du opplevelsen av smerte. Ingen andre opplever den, men man kan observere og se at du lider og trekke konklusjonen at det brukkede benet er årsaken til din smerte.
  14. Nå bruker ikke jeg Discord, men guttene mine gjør det, og jeg ser at det de bruker det til tilsvarer hvordan vi møttes for å spille spill sammen i min tid (uten internett). Så Discord brukes først og fremst som et verktøy for å spille, samarbeide og konkurrere med hverandre. Kakling og humor som foregår der er bare den pratingen jeg nevnte som følger naturlig mens man gjør noe aktivt i sammen. Kvinner generelt går ikke i klubb for å spille kort, brett- eller dataspill, men bare for å treffes og kakle. De storkoser seg tydeligvis med det, og det er jo helt greit såklart.
  15. Jeg mener idēen er en farlig slippery-slope, noe som har vist seg i en del land som har innført det.
  16. Nei, ingen fødes i feil kropp, og kjønnet sitter ikke i hjernen, som opptil flere biologer har forsøkt å fortelle i en årrekke nå (Glenn P Sætre, Kristian Gundersen, Colin Wright, Richard Dawkins mm). Det er størrelsen og funksjonen til kjønnscellene som definerer biologisk kjønn (hos mennesker egg- og sædceller). Ikke hjernen, ikke hva man selv-identifiserer som, og heller ikke om man foretrekker rosa, skjørt og dukker fremfor blått, shorts og fotball. Den "forskningen" der er drevet av aktivisme og diverse pseudovitenskap, hypoteser med manglende evidens, og folk som forleser seg på skeiv teori bl.a. Til og med Pirelli Benestad er enig i at "født i feil kropp" er et voldelig uttrykk.
  17. Det tror jeg deg på, men sånn er det nå en gang for en god andel kvinner, noe som er så godt som fraværende blant menn. Ja, noe er nok trender, men det er også noe som ser ut til å falle kvinner (mer enn menn) naturlig. Jeg er heller ikke A4 på alt som typisk tilskrives menn, og er enig i at det er frustrerende å bli tatt for å være sånn og sånn fordi man er mann (eller kvinne). Spesielt det å bli antatt for å være ute etter et ligg. Noen kan faktisk bli sure fordi de antok at det ville jeg helt sikkert bli med på, før det går opp for dem at nei, sånn er jeg ikke.
  18. Ikke nødvendigvis såklart. Jeg skrev jo generelt/typisk, og det mener jeg er rimelig åpenbart. Jeg mener heller ikke at det er noen dårlig egenskap å være sensitiv og følelsesmenneske, men det kommer jo an på, og jeg tenker at det er et gode at vi er forskjellige så lenge vi kan være åpne og ærlige med både oss selv og andre rundt oss om dem. Da kan vi sette pris på forskjellene (det jeg er dårlig på kan du være god på, og vice-versa). Jeg er altså helt enig i @Kassettspillers betraktninger tidligere her i tråden hvor man vurderer sterke og svake sider som utfyllende til å være til hjelp for hverandre som et team. Så jeg setter gjerne pris på kvinners generelt bedre lederegenskaper i form av at de tar seg bedre tid til å se hele deg, hvordan man har det, trives, og er bedre lyttere. Menn kan være flinkere på andre områder, som å se tekniske og praktiske problemer, men kvinner er generelt flinkere med mennesker. Dette gjenspeiles jo også i mange kvinners egne yrkesvalg; typ helse, skole/barnehage, salg, administrasjon, markedsføring. Yrker med mye menneskelig kontakt. Jeg setter også pris på kvinners evner for detaljer innen interiør, pynting og den slags. Uten at det er et interessefelt for meg (eller menn generelt) så setter nok de fleste pris på å ha det fint og koselig rundt seg. Det betyr jo ikke at det ikke finnes menn som har slike evner og interesser, men generelt har menn mer interesse for det praktiske - som bygg og tekniske fag, ting og duppeditter, eller konkuranser. Jeg har spilt spill med noen kvinner som ikke bryr seg døyten om spillet de spiller, men de er bare med fordi det er sosialt. Det har aldri hendt med en mann. Slikt gjenspeiles jo også i private sammenhenger. Jeg og mine kompiser kunne aldri hatt "prateklubb" hvor kaklingen bare går og går og går om alt mellom himmel og jord, men jeg skjønner at kvinner er litt annerledes skrudd sammen, og gleder meg over at de kan få hygge seg sammen. Vi hadde nok ikke hatt så mye mer å prate om etter en 10-15 minutters tid, og deretter bare kjedet oss. For vi må heller finne på noe aktivt i sammen; som å spille et spill (data eller brett), idrett, gå å se en kamp, bygge noe, fiske etc.. Vi kan også prate sammen selvsagt, men det blir mer; "Alt vel? Jepp!" Og så er man ferdig med den saken, og over på å konsentrere oss om det vi driver på med. Når vi da gjør noe i sammen så kan pratingen gå litt mer av seg selv, men det går jo ikke så dypt inn i personlige forhold, relasjoner, følelser. Kjendiser, ukeblader, og hvilken farge på skjorta som er finest til den nye buksa er ikke noe samtaleemne. Ingenting av dette betyr jo at kvinner (eller menn) er mindre ansvarlige enn det motsatte kjønn. Det burde være bra å ta ansvar for en medarbeiders personlige utfordringer. Om det så er snakk om psykiske eller sosiale problemer. Eller bare det at man strever med å få noe til rent teknisk.
  19. Ja, gruppetenkning tar jeg avstand fra, i den forstand å klandre alle i samme gruppe for ett eller annet. Jeg har selv blitt utsatt for diverse både privat og i jobb (fra begge kjønn), og det er veldig enkelt å gå i fellen av å tenke at man aldri skal ha noe med kvinner å gjøre igjen, men den sure bitterheten der er det egentlig en selv som nører og opprettholder. Det kan være fryktelig vanskelig, og man kan ha all god grunn for reaksjonen mot urettferdigheten man opplevde, men den trenger å bearbeides og legges bak seg. Hvis ikke vil den fortsette å fortære - til man til slutt blir stående igjen som en bitter gammel skygge av seg selv, ute av stand til å ta imot en eneste unnskyldning (eller det kan også være motsatt; ute av stand til å kunne si unnskyld). Så jeg vurderer definitivt slikt individuelt. Det sagt så er det også generelle forskjeller mellom menn og kvinner på diverse områder. Som at kvinner generelt er mer sensitive og personlige enn menn, og tilsvarende at menn generelt er mer apatiske ("drit i det, ikke lag noe drama, ta det som en mann" etc..). Eller at kvinner er mer psykiske i måten de krangler på, mens menn er mer fysiske. Men du finner selvsagt en rekke kvinner og menn som ikke er typiske. Slike egenskaper kan jo dessuten være både bakdeler og fordeler, avhengig av situasjon. Det er ikke alltid bra å være for følelsesmessig og sensitiv. Noen ganger er det helt unødvendig å lage noe drama utav noe. Mens andre ganger er det absolutt viktig å lytte til det følelsesmessige, og helt på sin plass å si kraftig ifra. Det er ikke alltid så lett, men jeg synes jo vi skal være ganske så forståelsesfulle og ta vare på hverandre, men også uten å være helt naive og bare svelge unna alt vi får i fleisen.
  20. Interessant. Jeg har vært borti noe lignende, men da fra en prosjektleder (ikke sjefsstilling) som også utførte tekniske løsninger på egenhånd. Flere ganger skapte det mer problemer enn det løste, og det ble ikke godt mottatt om man påpekte det (for å hjelpe såklart, og ikke for å disse noen). Opplevde også at vedkommende tok æren for arbeid, som om det var hun som hadde gjort det, når det ikke var tilfellet. Det sagt har jeg stort sett gode erfaringer med kvinner som ledere.
  21. Jeg reagerte også på det der. Aktiv dødshjelp er skumle saker, som fort blir slippery-slope og skaper press på folk som anses som "byrder for samfunnet".
  22. Ja, jeg er sikkert også "problemet" ditt. Det lever jeg fint med. Nei, du sa ikke at hun ER et problem, men at hun har et problem (hun gjør feil).
  23. Takker for komplimentet 😅. Du beskrev at hun hadde et problem, og jeg spurte deg hva som skulle til for å fikse problemet. Hun har definitivt ikke noe problem i det hele tatt. Problemet sitter mellom ørene dine.
×
×
  • Opprett ny...