Fustasjeopphengsforkobling

Nei, for mye makt konsentrert rundt en organisasjon høres ikke bra ut. WHO gjør en del rare ting. Siste jeg leste: - Outrage over WHO advice on sexuality for infants The World Health Organisation (WHO) is under pressure to withdraw guidance for schools recommending that toddlers “ask questions about sexuality” and “explore gender identities” Husker også Kristian Gundersen berette om lav tillit til WHO. For mye politikk innblandet. Som minner om rolleinnblanding og byråkrater i Helsedirektoratet vs fagfolk (FHI). https://www.minerva.no/fhi-helsedepartementet-helsedirektoratet/nar-byrakrater-blir-aktivister/364392 https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Moqm0E/kan-vi-la-oslo-kommune-ha-sitt-eget-medisinske-tilbud-for-hormonbehandling-av-barn

Jeg er helt sikker på at woke-brigaden her inne gjentatte ganger har fnyst over påstander som at "dette tyder på avvikling/motarbeidelse av kjernefamilien". Bør kjernefamilien dø? – Mitt prosjekt er å vise galskapen i konseptet familie, sier samfunnsgeograf Sophie Lewis. Hun er en av flere forskere som mener at den tradisjonelle kjernefamilien bør avvikles. Bør den erstattes av «medforeldre», «støtteforeldre» og mer flokkmentalitet? Det spør Morgenbladet seg om. Idêene er (igjen) velkjente fra Marxistisk tankegang. Men husk: Ta det rolig. Bare snakk om noen få radikale studenter osv...

Jeg har faktisk aldri brukt chatGPT. Har ikke engang bruker. Jeg har pratet med ên AI ên gang for å teste (denne). Da for å finne ut hva AI'en ville svare angående sannhet, postmodernisme, kjønnsidentitet, logikk, vitenskap og skeiv teori. Det endte med at jeg skrev til den at; nå har du begått en selvmotsigelse. Noe den faktisk innrømmet, men etterpå kunne jeg ikke chatte videre uten å opprette bruker. Stusset litt over det, men er sikkert fordi man bare kan prate gratis en liten periode. Jeg har derimot tenkt lenge og nøye på ting som dette. Har studert en del, og skrevet fag-oppgave om "det ondes problem". Lest og hørt på mye forskjellig. Så du finner mange av de samme idêene igjen på websiden jeg har laget. Den ble først opprettet for rundt 10 års tid siden (altså lenge før chatGPT og AI kom på banen), og har ikke forandret seg stort de senere årene (noe du kan sjekke via internet archive om du vil). Enkelte mindre justeringer og utvidelser her og der er gjort underveis. Du finner en god del av de samme idêene igjen på følgende undersider (noe er også bare kopiert direkte): https://meningen-med-livet.com/faq/faq_kristen_tro.php https://meningen-med-livet.com/faq/faq_hvorfor_skapte_gud_satan.php https://meningen-med-livet.com/faq/faq_ondskap.php https://meningen-med-livet.com/undersider/moralske_argument.php Noe er også fra James Lindsay. Som jeg har skrevet om her på diskusjon.no en del ganger tidligere. Som nevnt er det mange ikke-troende som ser tingenes tilstand de også.

Som kristen kan jeg godt forsøke å si noe om dette, men besettelse er sjelden kost (for å si det sånn). Dog er det ikke så lenge siden jeg nevnte at profesjonelle eksorsister advarer om en økning i henvendelser. Jordan Peterson's refleksjoner rundt nevnte Babels tårn slår rett inn i nåtiden med forvirring, tap av mening, postmodernisme, polisk korrekt identitetspolitikk etc hvor det er sååå viktig å opphøye seg selv og sin egen status (eget utseende, egen rasjonalitet, godhetsposering, likes på sosiale medier, whatever floats your boat..) slik at man kan se fin ut for andre. Omtrent som fariseerne på Jesu tid. Det som betydde mest for dem, det de virkelig levde for, det var egentlig ikke Gud, men sin egen selvhøyhet. Den glorien som de kunne plassere over sitt eget hode. Løgneren, bedrageren, anklageren, den gamle slangen som gjerne utgir seg som en lysets engel. Kjent under mange navn. Han som går i høye hæler med nesen i sky presenterer fremdeles agnet og skjuler kroken. Han sier fortsatt; "gjør dette og du vil bli som Gud": "Har Gud virkelig sagt?" "Gud vet at når dere spiser av kunnskapens tre VIL DERE BLI SOM GUD". - Første Mosebok kapittel 3, når Eva fristes av djevelen Keanu Reeves: Better to reign in Hell than serve in Heaven, is that it? Al Pacino (djevelen): Why not? I'm here on the ground with my nose in it since the whole thing began. I've nurtured every sensation man's been inspired to have. I cared about what he wanted and I never judged him. Why? Because I never rejected him, in spite of all his imperfections. I'm a fan of man. I'm a humanist. Maybe the last humanist. Fra filmen Djevelens advokat. "Better to rule in Hell, than to serve in Heaven" ~ Djevelen i John Milton's Paradise Lost I Edens hage snudde mennesket Gud ryggen i en selvisk handling. Et slags forsøk på å bli lik Gud selv for å oppnå kontroll og kunnskap på egenhånd. De brukte gavene som Gud gav dem til personlig vinning uten Guds tillatelse og veiledning. Istedenfor å velge Guds vei måtte de lære hva kunnskap om godt og ondt er i sin fulle grad gjennom erfaring, istedenfor gjennom Guds visdom. Idag benytter enkelte teologer (ofte skeiv teologi, eller på engelsk; queer theology) moderne hermeneutikk (dvs fortolkningsteorier) til å vri og vrenge på innholdet i Bibelen. Har Gud virkelig åpenbart sin vilje? Har Gud virkelig sagt? All tekst må tolkes (vil disse si). Meningen skapes av leseren. Innholdet kan derfor, praktisk talt, egentlig konstrueres på hvilken som helst måte. Hvordan best forstå Bibelen? Eller hvilken som helst tekst? Hva med medisinvitenskap? Hva slags lege ville studenten blitt dersom fag-litteraturen ble lest på en slik måte? Konsekvensen blir at forfatteren fordufter, og erstattes av hva enn leseren måtte tolke det til. Leseren kan da egentlig tolke i det uendelige, og på den måten erstatte innholdets mening med hva enn leseren skulle ønske. Dette henger også sammen med postmodernismen. Slik stiller man seg selv fritt til å lage sin egen gud, i sitt eget bilde, som velsigner og støtter alt man selv mener er riktig. Hvor langt man går er kun opp til en selv. St Augustin mente at ondskap var et fravær av det gode. I utgangspunktet hadde Gud skapt Satan som en engel (Lucifer), som etterhvert gjorde opprør mot Gud. Satan falt fordi han ville ta Guds plass. Augustin mente også at ondskapen kom fra mennesket selv. Gud gav mennesket frihet til å velge mellom det gode og det onde, og mennesket hadde selv valgt det onde. At det onde skyldes menneskets frie vilje finner vi også hos eksempelvis Platon i "Staten". C.S. Lewis beskrev det slik: God created things which had free will. That means creatures which can go either wrong or right. Some people think they can imagine a creature which was free but had no possibility of going wrong; but I can't. If a thing is free to be good it is also free to be bad. And free will is what has made evil possible. Why, then, did God give them free will? Because free will, though it makes evil possible, is also the only thing that makes possible any love or goodness or joy worth having. Bli som Gud. Selve kron-årsaken til Lucifers eget fall hvor han dro flere av englene med seg. Selv Jesus forsøkte han seg på: Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker og sa til ham: "Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt." Men Jesus svarte ham: "Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene." - Lukas 4, 5-9 CS Lewis sier også: According to Christian teachers, the essential vice, the utmost evil, is Pride. Unchastity, anger, greed, drunkenness, and all that, are mere flea bites in comparison: it was through Pride that the devil became the devil: Pride leads to every other vice: it is the complete anti-God state of mind... A man is never so proud as when striking an attitude of humility. Pride is spiritual cancer: it eats up the very possibility of love, contentment, or even common sense. There are two equal and opposite errors into which our race can fall about the devils. One is to disbelieve in their existence. The other is to believe, and to feel an excessive and unhealthy interest in them. They themselves are equally pleased by both errors and hail a materialist or a magician with the same delight. Senior demon Screwtape and his nephew Wormwood discuss how to produce their 'perfect work' - the person closed to belief in God, yet worshiping demons under other names. Senior Demon Screwtape and his nephew Wormwood, discuss how to use one of John Hamilton's academic Christian friends (with an upside-down view of Social Justice), to corrupt John's Christianity also. Fra C.S. Lewis Institute: Pride is your greatest enemy, humility is your greatest friend. So said the late John R.W. Stott, a remarkably humble man of great abilities and accomplishments who is often said to have made the greatest impact for Christ of anyone in the twentieth century. His succinct statement about pride and humility goes straight to the heart of what the Bible teaches about the deadly root of our sins and sorrows. How many recent sermons have you heard on pride or humility? Probably not many. One hears surprisingly little from church or parachurch leaders about either of these subjects. In fact, what throughout history has been recognized as the deadliest of vices is now almost celebrated as a virtue in our culture. Pride and arrogance are conspicuous among the rich, the powerful, the successful, the famous, and celebrities of all sorts, and even some religious leaders. And it is also alive and well in ordinary people, including each of us. Yet few of us realize how dangerous it is to our souls and how greatly it hinders our intimacy with God and love for others. Humility, on the other hand, is often seen as weakness, and few of us know much about it or pursue it. For the good of our souls, then, we need to gain a clearer understanding of pride and humility and of how to forsake the one and embrace the other. Målet, ifølge The Westminster Shorter Catechism, er å lovprise Gud og glede seg ved ham til evig tid. Ikke å selv leke gud, og tro at man kan oppnå et utopisk himmel på jord. Det er stormannsgalskap som har ført til helvete på jord gjentatte ganger. At man har et slags vindu inn til hemmelige gnostiske innsikter om hva de absolutte idêer burde være, og som man kan heve seg over andre på grunnlag av. Troen og åndslivet er en privat relasjon mellom en selv og Gud. Ikke et slags mystisk bitt av frukten fra kunnskapens tre til hemmelig innsikt som kan gi makt og ære. Det er tydelig at også kirken (uavhengig av retning og denominasjon) er preget av tiden. Som i befolkningen ellers danses det rundt diverse "gullkalver" (politikk, pride-flagg, selvhevdelse, se på meg..). I Den Norske Kirke finnes det prester som ikke tror. Inkludert kirkevalgs-nominerte som hverken tror på Gud, Jesus eller djevelen. Mens flere ikke-troende (utrolig nok) likevel følger nøye med på skjermen når Åndenes Makt går av stabelen. De tror gjerne på sjamaner, "medier", klarsynte, eller at en avdød oldemor går å tramper i loftsgulvet for å holde noen våkne om natten. De er gjerne med på Yoga, kanskje også Tarot-kort-lesning eller en Ouija-brett-seanse. Jesus, djevelen, helvete og alt det der er ut. Det viktigste er visst at man inkluderer alt og alle, og følger siste postmoderne skrik. Alltid. Har du ikke de politisk korrekte (les progressive, kritisk teoretiske, skeivt teologiske) brillene på nesen når du leser bibelen så er du et klenodium som bør omvende deg, og du får ikke så lang betenkningstid før språk-sjonglørene finner på noe nytt. Med litt strategisk ekvivokering, motte and baily, gaslighting, guilt by association, rules for thee but not for me, gruppeinndeling av folk hvor gruppeidentitet er alfa og omega, personangrep, stråmenn, sensur og omdefinering av ord og ordbøker, historierevisjon, få meningsmotstandere kansellert/fjernet eller til å virke dumme/sprø/onde, overdrivelser eller konstruksjon av ting uten rot i objektiv sannhet og virkelighet. Hvor er det blitt av selv-innsikten og selv-ransakelsen? "The line separating good and evil passes not through states, nor between classes, nor between political parties either - but right through every human heart.” - Alexander Solzhenitsyn Ikke-kristne får med seg tingenes tilstand de også. Alt fra Jon Hustad til Ole Asbjørn Ness har kritisert Den Norske kirke. Edit: Hørte tilfeldigvis denne idag, som virket passende å lime inn her: Edit 2: Fant idag ut at det nylig er laget en film: Nefarious. Jeg har ikke sett den, men den blir beskrevet som en adult or mature version of C.S. Lewis’ seminal work The Screwtape Letters. Det er ofte for mye "Hollywood" over filmer laget om demoner og eksorsisme. Den gamle "The Exorcist" blir av profesjonelle eksorsister ofte beskrevet som å best representere virkeligheten. "The Rite" med Anthony Hopkins og "The Exorcism of Emily Rose" nevnes også. Eksoristen fr Carlos Martins om Nefarious: “This shows an aspect of the devil that any and every exorcist encounters constantly.” Father Martins: I can say — without hesitation — that it is the best movie portraying demonic possession ever produced. Rather than getting bogged down — like every other movie — in diabolical phenomena and power (levitation, extraordinary strength, and other “same-old” signs), this one brings the viewer into the demonic mind. While the movie trend has focused on displaying demonic rage, Nefarious deftly exhibits the devil’s insatiable craving and formidable intelligence. Far less concerned with ostentation than demonstrating the devil’s thought and intellectual character, the movie accurately depicts how he smothers his victim’s hope. Astute, careful and intelligent thinking went into its script. Cary Solomon and Chuck Konzelman — the film’s writers, directors and producers — have encapsulated the conundrum into which a demon always presses his victim: “Whether you choose option A or B, you’re damned either way, so cooperate on the Enemy’s terms and choose one. Of course, you are always free to end your life.” Therein is another conundrum. … The movie is clean and is not a “horror” movie. It has no blasphemies, sex scenes or even four-letter words. However, it is anything but boring. As an exorcist, I can affirm it is true to life and a must-see for anyone who desires to understand the Enemy. I found it gripping. I showed it at the seminary where I live, and the seminarians and priests raved about it for days.

Dette stemmer dårlig med Jonathan Haidt's nyeste undersøkelser. En klar trend er at jo yngre, jo verre, og verst er det ikke for gutter/menn, men for jenter. The Teen Mental Illness Epidemic is International part 2: For Teens, Scandinavia is No Longer The Happiest Place On Earth. A few weeks ago, Finland was ranked the world’s happiest nation for the sixth year in a row. The other Nordic nations—Denmark, Iceland, Sweden, and Norway—were not far behind, ranking second, third, sixth, and seventh, respectively. A year ago, If I had been asked to predict who the happiest teens on earth would be, I would have placed my bets on them. Wouldn’t you? ..what quickly became clear to me was that across all five countries, just like in the Anglosphere, many young women are suffering, and suffering in much larger proportions than any other age/gender group. The Teen Mental Illness Epidemic is International part 1: The short answer is: Teen mental health plummeted across the Western world in the early 2010s, particularly for girls and particularly in the most individualistic nations. I presentasjonen over starter Haidt med en metafor for vår tid: Babels tårn. Dette pratet også Jordan Peterson om for en del år siden.

Noen gode gamle:

Jeg skjønner heller ikke helt poenget med å la seg krenke av det, men jeg registrerer jo at folk lar seg krenke (selv om ikke du skulle gjøre det). Ja, det er komedie, og poenget er vel ikke at man ønsker å krenke noen, men å avdekke og poengtere ting som er hysteriske/håpløse/tullete/hyklerske etc i så stor grad at det blir komisk.

Det er sitat fra eksmannen til Shabana Rehman. Ikke mitt utsagn, men jeg ser poenget ditt. Det ser ut som det bare er ett bilde som blir tatt, og at det derfor er en overdrivelse å si det du sikter til, samt "Det finnes derfor så vidt meg bekjent ingen dokumentasjon av mullaløftet, bortsett fra de bildene som ble tatt av TV 2s kamera som tilfeldigvis sto og surret bakerst i et hjørne.". Det kan selvsagt ha blitt tatt bilder uten blitz, men det virker heller usannsynlig. Så det er nok mulig at Rehman og eksmannen har overreagert på dette punktet, men hovedpoenget står seg fortsatt like godt: En mulla skal ikke bestemme over hva andre i samfunnet skal ha lov og ikke lov til. Han kan bruke sin demokratiske stemme som alle andre, men han er ikke opphøyet over andre. Han kan ha sin tro såklart, men kan ikke påtvinge den på andre.

Bildet ble visst borte. Fant det igjen et annet sted:

Da bør du sette deg inn i hva dette egentlig handler om.

Hæ?? Så vi samme video? Impliserer du at Mullaen ble så sprengkåt av at en småfeit kvinne tok et "cheer up"-mannegrep rundt livet og løftet ham et par sekunder? Er det derfor Mullaen sier; nei nei, det er ikke bra? Hvis det er slik du forstår situasjonen så må jeg nesten lure på hvor påvirket du er av ekstremt islamistisk tankegods. Lily Bandehy eksemplifiserer her: For mange av oss som har opplevd islam på nært hold er det noe som skurrer. Ramadan minner oss om vold, slag, pisk og løgn. Under ramadan ble alt strengere for vanlige folk, og da spesielt kvinner. Imamer, Hizbollah, moralpolitiet og andre religiøse menn ble mer kontrollerende. En liten feil som å ha en røyk i hånden eller et glass vann, kunne bli straffet med fengsel eller offentlig pisking. Kvinners hår fristet mer enn vanlig og mange kvinner holdt seg innendørs. Et hårstrå, et smil eller et blikk kunne straffes, fordi det vekket begjæret hos en mann. Jeg vil fortelle om noen av mine opplevelser av ramadan, som ung jente i Iran. Jeg var rundt ti år gammel og hadde på meg en lysegrønn, kortarmet kjole som rakk meg til kneet. Jeg lekte og løp opp og ned trappen, da jeg ble avbrutt av en gammel mann som satt ved bassenget og forberedte seg til kveldsbønn. Han kjeftet på meg og løp etter meg for å slå meg med stokken sin. Han hadde fastet hele dagen, og nå hadde han sett meg og blitt fristet. Heldigvis kom mor ut. Hun stoppet opp og sa til ham at han var en gammel mann, som kunne vært min bestefar. Hun sa at det var han som syndet, ikke jeg. Den gamle mannen ble sint på mor. Han mente at jeg ikke hadde kledd meg anstendig, fordi jeg var ti år og gifteklar. Der og da forsto jeg det ikke, men senere har jeg forstått at hvis jeg vekker begjæret hos enn mann går jeg til helvete. Mitt hår og min kropp er en synd. Under ramadan kom imamen med sort turban ridende på sitt hvite esel. En ung gutt leide eselet. Imamen satt rak i ryggen, med begge armene strukket ut på hver side, så folk kunne kysse ham for å få velsignelse. Imamen og eselet ble værende hos oss i en måned under ramadan. Han sov godt hele dagen, og på kvelden skulle han til moskeen og lede bønnen. Mor, som hadde sju barn, løp rundt og laget safranris, lammegryte og «halva» (risgrøt med safran). Noen ganger beordret hun oss barna til å fange høner som hun slaktet til imamens måltider. Hennes ansikt var rødt og svett foran flammene mens hun laget mat. I likhet med resten av oss var hun også fastende. Vi barna måtte være stille og ikke forstyrre imamens søvn. Det var sommer og over 40 grader. Fastedagene var lange. På kvelden hadde mor og far jobbet hele dagen uten pause. Imamen derimot var opplagt og uthvilt. Han dro til moskeen for å snakke om helvete, ilden, og synden. Da de kom hjem fikk ikke mor og døtre lov til å spise med imamen og mennene. Vi måtte vente til etter de hadde spist. Vi fikk spise rester, eller risgrøten til mor. Når mennene dro tilbake til moskeen fikk vi et lite pusterom til å bevege oss fritt. Når ramadan var over, samlet imamen «zakat» (islamsk skatt, eller bot) for de som ikke hadde fastet en dag eller to. Han fikk gaver eller mynter fra folk som ikke hadde mat til neste dag. Allahs imam dro mett og fornøyd med noen ekstra kilo rundt livet på sitt hvite esel. Han hadde et ekstra esel som ble brukt til å frakte gavene fra de som hadde ofret. Det var viktig for landsbygden å få besøk am imamen, uansett hvor mye det kostet. Folket som ble igjen var fattigere enn de hadde vært før han kom, men de var fornøyde fordi de hadde klart å få helvetesilden på avstand – i hvert fall for en stund. Dette er virkeligheten slike kvinner må leve i. Tenke seg til at en kvinne som har levd under slik dritt vil vise at en Mulla ikke lenger får bestemme over henne (eller andre kvinner) på slike måter.

Så mer angrep på budbringer, guilt by association og hvem som sa noe istedenfor hva som ble sagt. Det kom som en bombe. Skal vi se. Ny, norsk befolkningsanalyse: 6 av 10 mener woke har gått for langt. Kun 16 prosent mener det motsatte. Men det er såklart alle andre enn RF & Co som er misinformert og har problemer med fakta. Resten av innlegget er på omtrent samme nivå. Du har vel på en forskrudd måte rett i noe: Noen lærer aldri. Woke-bevegelsen, opprinnelig om det å være våken og oppmerksom på urettferdighet og engasjert i kampen mot rasisme og diskriminering, men som har utviklet seg til å bli en metode for å sverte en person som mener eller har sagt noe som woke-personen mener er upassende. Høres ut som et blinkskudd på hvordan du forholder deg til fakta.

Det beste hadde selvsagt vært å ikke bli utsatt for grooming i første omgang, men slikt skjer, og det å få litt forsiktig info (i tråd med alderstrinnet) i en advarende hensikt kan være greit. Slik har det vel vært omtrent bestandig (ikke gå inn i bilen til en voksen som lokker med godteri..). Foreldre og voksne har alltid forsøkt å skåne barna (først og fremst er vel dette foreldres ansvar/oppgave), men opplæringsmateriellet jeg har sett (nevnt her) er langt ifra bare noen lett advarende greie. Der er fokuset helt annerledes, og det er det desiderte hovedfokuset, strødd utover mange forskjellige fag hvor gjennomgangsmelodien er mer; tut og kjør, har du lysst har du lov etc. Og det knyttes altså til "rettighetene til barnet" som menneskerettigheter. Her er også Pål-Henrik Hagen's artikkel verdt å lese: Har politikerne tenkt over konsekvensene av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?

Dette er jo helt nytt så "hvor ofte" vites ikke, men slikt som dette skjer.

Enig med deg, men er usikker på hvor mange lærere som bedriver det på den måten. Tror mange er like ukomfortable med dette som deg. At de føler seg "bundet på hender og føtter", og ikke ønsker å oppdra andres barn, mener det er uvitenskapelig, ideologisk og privat, og har fått et altfor stort fokus i form av tidsbruk som stjeler tid fra viktigere ting. Jeg tok opp dette, og slik jeg ble svart så var ihvertfall det inntrykket jeg fikk, uten at det ble sagt direkte. Det ble bare vist til de nye læreplanene som en slags; derfor. Så ta gjerne dette opp med lærer/skole, men husk at de du snakker med kan være dønn enig med deg, men er forpliktet. Tror det derimot er viktig å si ifra på en måte som gjør at de skjønner at de ikke står alene, men at man forstår deres situasjon også, mens man heller gir tydeligere beskjed til politikerne, samtidig som man fortsetter å kritisere det med å si hva man mener om det og tar i bruk de demokratiske virkemidler man har. Det sagt så er det også dem som støtter dette fullt ut, sikkert ikke så ulikt som med befolkningen forøvrig. Pluss en del skoler som henter inn "kompetansen" utenfra som har fått opplæring i "den rette lære". Jeg kan selvsagt ta feil, men slik fremstår det for meg.

Er det vanskelig? Burde være åpenbart både utifra hva jeg skrev i posten du siterer, og hva Fokkeslasken har skrevet. Enda mer her om du fremdeles er i villrede.

Postmodernistene som Foucault, Derrida, Sartre (sistnevnte var kanskje ikke postmodernist teknisk sett, men eksistensialist og marxist).. har lenge forsøkt å bli kvitt seksuell lavalder. De signerte en underskriftskampanje på 70-tallet for å bli kvitt samtykke-lovene for mindreårige (som var 15 på tidspunktet). De vil snakke om "rettighetene til barnet" som menneskerettigheter (som i praksis betyr noe sånn som at man ikke kan sette spørsmål ved det). Overlevende etter grooming kan fortelle at som små barn (5-6 åringer) at de alltid samtykker. Fordi den pedofile groomeren sier slikt som; vil du ikke være blablabla.. og så undergraver de grensene stegvis litt etter litt; Vil du ikke tilbringe tid med meg? Hva om vi klemmer litt mens vi ser på filmen? Vil du ligge litt oppå meg? Føles det ikke godt om vi tar på.. vil du ikke ta på? Vil du ikke at jeg skal føle meg bra? osv osv.. Så barnet får inntrykket at det vil blidgjøre den voksne. Så de tror de samtykker til hva som foregår, mens det som skjer er at de blir manipulert og groteskt utnyttet. Denne damen beskriver det slik: As someone who was sexually abused growing up I can tell you that I "gave my consent" but it was STILL such a traumatic experience that I completely blocked out these memories and did not recover them until I was 16 years old. It was horrifying to me that it had happened. I've suffered from it my entire adult life. KIDS ARE NOT MEANT TO BE SEXUAL! PERIOD! Sosial konstruksjonisme er alltid en slippery-slope. Der er ingen begrensende prinsipper i sosial-konstruksjon-verden. Hvis kjønn er sosialt konstruert f.eks. så finnes det ingen steder du kan si at kjønn ikke er det, fordi det er bare en politisk beslutning du eventuelt gjør når du påpeker at biologi reflekterer rundt det. Lignende; er seksualitet sosialt konstruert så er det bare et spørsmål om tid før du vil høre at alder er en sosial konstruksjon, og vi må begynne å snakke om barnets rettigheter og om barnets samtykke. Så slippery-slopen er der alltid når den er sosialt konstruert istedenfor forankret i virkeligheten. Du vil aldri bli en kvinne. Transisjonen vil aldri bli komplett. Det er umulig å skifte kjønn i virkeligheten. Et barn kan ikke gi et meningsfullt samtykke. Man kan høre på hva de sier om de vil bo hos far eller mor f.eks., og ta det til etterretning, men de er for påvirkelige, for sårbare, for uskyldige, de kan ikke gi meningsfullt samtykke. De er ikke utviklet nok, og ingen mengde skeiv teori kan forandre det. Man kan sette en grense for hva som er samtykke-grensen, og den er til en viss grad arbitrær, og vi kan ha debatt om den bør være 15, 16, 17, 18 eller 21 år. Denne grensen blir man enig om, selv om den kan variere litt mellom kulturer og samfunn, men den anerkjenner at før noen grad av psykologisk utvikling er oppnådd, så er man ikke meningsfullt istand til å samtykke til voksen aktivitet som sex. Det er ikke tvetydig, og ikke skadelig for barn, men noen har store problemer med grenser og grensesetting, og at selve virkeligheten påfører dem lenker og fengsler dem. Da hører man slikt som; virkeligheten er slik at barn ikke kan samtykke, og vårt samfunn materialiserer det i sosialt konstruerte lover, slik at jeg ikke kan gå å jage etter min drømmer..

God artikkel av filosofiprofessor ved NTNU Truls Wyller: Respektløst å ta inn kvinner på pensum bare fordi de er kvinner

Relatert til saken så har TV2 skrevet om kanselleringskulturen idag. En lærer hvor skolen har mottatt "bekymringsmelding". – Det er ubehagelig å få svertebrev til arbeidsgiver, bli merket og stempelet som transfob og «TERF» i sosiale medier, for så å bli møtt med dataspill som handler om å drepe «TERFs» på forferdelige måter. I 2015 var Arisland delegat på SV sitt landsmøte og stemte for den lovendringen (lov om juridisk kjønn). I dag har hun endret mening. – Man utredet i for liten grad konsekvensene loven fikk på en rekke samfunnsområder. Høyreekstrem? Vel.. hvis det å være SV'er er å være høyreekstrem så bør kanskje vekkerklokka ringe snart? Alex Iversen skriver om saken: Problemet er at denne debatten er blitt så ekstremt polarisert, og for mange så vanskelig å forstå, langt mindre forholde seg til, at det er en fare at mange handler i panikk og gjør ting uten å tenke seg godt nok om. Noe aktivistene vet å utnytte. Vi må aldri tillate oss å gi etter for denne typen illiberalt og antidemokratisk press. James Lindsay mener disse illiberale kreftene aktivt går inn for å provosere, for deretter å peke på den "hatefulle" reaksjonen som kommer. F.eks først litt lett dansing i pride-toget i dametøy. Får man ikke nok reaksjon så går man kanskje inn på biblioteket å har "drag-time-story-hour" for barn. Så litt mer vulgært språk blant barna. Så også litt sensuell dansing. Så litt flekking av pupper og ræv osv osv.

For det første er jeg helt enig. Kjenner ingen slike, og ikke kjenner jeg meg igjen selv heller. Dvs for vår del delte vi omtrent 50/50 på ansvar med barn og oppdragelse. 50/50 på matlaging, fritidsaktiviteter, innvendig husvask/støvsuging etc. Dvs vi hadde hushjelp som vasket, og støvsuging utenom var det stort sett jeg som gjorde. Når det gjelder innkjøp av gaver og klær så var det noe eksen var interessert i og opptatt av, så hun styrte vel omtrent 99 % av det, akkurat slik hun ønsket det. Gaver i bursdagsselskap ble det derimot fort lite av ettersom det kun ble pengegaver i en konvolutt når barna ble litt eldre. Jeg ser ikke helt at dette nødvendigvis handler om likestilling heller. Likestilling er for meg like muligheter, og så samarbeider man og fordeler fellesoppgaver seg i mellom. F.eks. etter hva man er flinkest til/best forutsetninger for/interesserer seg for, og hva man virkelig ikke liker. Dermed tok jeg meg av alt som handlet om hus og hage utvendig (ikke det morsomste jeg vet, men bedre enn klesvask f.eks), og da er det selvsagt naturlig at damen gjør mer innvendig husarbeid. Likestilling er ikke "equity", slik at hvis ikke alle fellesoppgaver er fordelt 50/50, så er det ikke likestilling. Hvorfor andre legger seg opp i hvordan andre familier fordeler fellesoppgaver forstår jeg meg ikke på. Folk skal ha frihet til å fordele som de vil. Det sagt så vet jeg om enkelte menn som "jobber i hagen", selv om det egentlig ikke trengs. Bare for å slippe å passe barna f.eks. Vel det er ikke samarbeid. Det er utspekulert misbruk av "samarbeid". Selv kunne jeg mange ganger før tenkt meg å vært mer med barna, enn å stått ute i hagen å fiklet. Klesvask delte vi omtrent 50/50 på i starten, men da jeg fikk "høre det" fordi jeg gjorde en feil (slik at noe undertøy ble misfarget/krøllet), så overtok hun hele klesvaskingen. Det var uansett rettferdig ettersom jeg gjorde alt av utvendig hus og hagearbeid. Det var også oftest jeg som handlet matvarer i butikken. Vasket og skiftet dekk på bil. Støvsuget. Alt annet ble fordelt ca 50/50, men selvsagt med "slingringsmonn". Så hvis en må jobbe overtid f.eks., så stiller man opp for hverandre og er fleksibel. Man står ikke på sitt og sier; glem det, din tur nå! Det er ikke sånn et forhold funker. Ikke sutrer man i ettertid heller. Selv om jeg kunne stå i timesvis å beise terrassen så går ikke jeg inn å klager over at damen ikke har jobbet nøyaktig samme antall timer med husarbeid som jeg har stått ute å beiset. Vi delte også omtrent 50/50 på levering i barnehagen, bytting av tøy, formidle og ta imot beskjeder, men etterhvert merket jeg at selv om jeg hadde pratet med barnehagen om noe, så måtte likevel eksen prate med barnehagen om akkurat det samme. Hva var da vitsen? Da bare overlot jeg typ "beskjeder" til henne, for det var jo ingen vits/ikke godt nok at jeg gjorde det uansett. Lignende med foreldremøter. Noen få ganger kunne vi gå begge 2, men oftest måtte en være hjemme å passe barna (jeg jobbet 80 % en stund for å få ting til å gå rundt, og var også sykemeldt en lang periode, og barna var mer hjemme, og barn er også ofte hjemme fordi de ofte er syke - noe vi fordelte nøyaktig 50/50 på å være hjemme med sykt barn). For andre må kanskje en forelder være på jobb.. Uansett - hun var fast bestemt på at hun skulle gå på foreldremøte, så da bare godtok jeg det, og ble hjemme med barna. Det hadde blitt "rabalder" hvis jeg skulle insistert på at det var jeg som skulle gå, og ikke henne. Slikt kan sikkert gi inntrykket at jeg "gav blaffen" og hun gjorde "hele jobben", men det stemmer ikke. At jeg satt hjemme å passet barna, eller jobben jeg gjorde med hus, hage eller timesvis med restaurering/fiksing av naust var derimot ikke like synlig for andre. Ikke klaget jeg ett sekund på noe heller, men når hun begynte å klage på "fordelingen" så fikk hun svar på tiltale.

Jeg kan dessverre ikke svare mer enn det nevnte på det spørsmålet. Jeg bare husker det nevnt i intervjuene. Jeg var egentlig mer interessert i hvordan de diagnostiserer besettelse, og selve fenomenet og ritualet for eksorsisme, men altså; yoga ble også nevnt.

Hva spør du om? Hvorfor du bør være redd for besettelse? Eller hvorfor akkurat yoga? Jeg kan egentlig ingenting om yoga, og har egentlig tatt det som mer uskyldig "mind/body-trening", men jeg visste at det også fantes knytninger til spirituelle øvelser og positurer. Derfor viste jeg heller bare til erfarne og profesjonelle. Det er for lenge siden jeg så disse til at jeg kan plukke ut nøyaktig hvor det nevnes yoga, men video nr 3 gir "mye info på kort tid" mener jeg.

Mye sprøtt for tiden.. Så en del intervju med eksorsister (pluss en psykiater og en journalist) for en stund siden. De advarer om en økning i henvendelser. Det blir også nevnt at yoga kan være inngangsport til kontakt og besettelse. Grusomme beskrivelser, så her er det nok på sin plass med advarsel om sterk kost. CS Lewis' bok The Screwtape Letters er også verdt å nevne.